Virrvarr tester: psykofarmaka

42 thoughts on “Virrvarr tester: psykofarmaka”

  1. Du kloke, kloke Ida. Selvsagt har du rett når du skriver: «dette er en diskusjon mellom legen min og meg».

    Og jeg kjenner meg igjen som misjonær og sier herved høyt og tydelig unnskyld! *stor klem*

    Lene’s last blog post..Å koke egg

  2. Takk for innblikk! Jeg står jo på andre siden av disken og selger disse pillene. Det er ikke så ofte jeg får så grundige tilbakemeldinger 🙂

    Ikke at det er så nøye, men jeg tror nok disse midlene helst går under psykofarmaka, og ikke psykofarmatika.

    Synline’s last blog post..Ryddemusikk

  3. Psykiske lidelser er vel fremdeles det største «prøve og feile»-området i den moderne legevitenskapen.

    «Åja, du har det litt opp og ned ja – skal vi se… *bla tilfeldig i den store katalogen, putte fingeren på like tilfeldig medikament* – DETTE ja – det er FLOTT – vi setter deg på en middels dose, så funker det sikkert»

    etc. etc. repeat ad nauseam.

    Ikke egenopplevd, men var sammen med en bipolar i to år, så har vært med på både opp og nedturer så det holder 🙂

    Jeg tror medisinering ofte er en god ting, men som du sier, det passer ikke for alle. At det neppe er spesielt helsefremmende, brukt på lang sikt, er nå relativt klart – dermed ikke sagt at det er noe galt i å ta piller innimellom for å komme unna de værste oppturene og bølgedalene.

    Det handler vel i det store å hele bare å finne det ene (eller kombinasjonen) av medikamenter som fungerer for deg 🙂

    PoPSiCLe’s last blog post..Forrige ukes Tweets – 2008-11-16

  4. Jeg gikk på Seoquel ei stund. Ganske lav dose, bare halvparten av hva de hadde lyst til å gi meg. (De hadde lyst til å ha meg godt over 1000mg i døgnet…) Jeg sov i femten timer, spiste litt hvis jeg orket, sov noen timer, gikk på do, sov noen timer, prøvde å spise igjen. gjenta.
    Prøvde også å gå på skole samtidig. Fikk faktisk ståkarakter i alle fagene, men det er mer på grunn av snille lærere enn min innsats og oppmøte. Skitmedisin.

    Har prøvd mange andre. kunne ha fortalt masse om dem, men det får bli en annen gang, ett annet sted.

    Marianne’s last blog post..Å tilpasse seg

  5. Jeg har også prøvd mange av de du ramser opp her, og her har de virket på en helt annen måte.

    Imovane: Første forsøk ble spolert av en overivrig mamma. «Ta de klokka åtte du, så er du SIKKER på at du får sove klokka ti» Og vel, veloppdragen datter som jeg er, så gjorde jeg det. Det er vel unødvendig å si at jeg slettes ikke fikk sove klokka ti. Men når jeg begynte å ta de 10 minutter før jeg la meg, var de geniale. Tegnet på at jeg kom til å sovne var metallsmak i munnen. Når den kom, var det rett før første tog til drømmeland gikk.

    Sobril: Er de vireklig så sterke? Jeg gikk fast på de lenge. Angsten forsvant. Utrolig deilig. Dog lærte jeg på den harde måten at de kicker inn kjappere enn man tror, og man rekker IKKE en kjapp tur på Mega. Iallefall ikke når man kjører. Jeg måtte sette igjen bilen og gå hjem. (Men da var det 2 år siden sist jeg tok dem, og jeg hadde glemt litt virkningen)

    Truxal: Dette sto jeg også fast på. Helt til jeg tok 100 stykk i slengen. Jeg fikk ikke flere etterpå, gitt. Like greit. Apedop, rett og slett. Men de funket da. Angsten forsvant. Dog prøvde min kjære mor en ei natt hun var utslitt etter å roe ned meg, og fikk en rimelig hard dag på jobb dagen etterpå, for å si det mildt.

    Vallergan: Den hadde jeg nesten glemt. Jeg fikk de bare 2-3 ganger. Hos meg virket de ikke. JEg ble bare innmari, innmari rastløs av de, og gikk og trasket hele natta.

  6. Jupp. Mellom legen og deg. Og mellom legen min og meg. Jeg fikk lyst til å rope til alle som mente noe om mitt da meget reelle behov for medisiner.

    Og det med at det virker ulikt hos alle er helt klart. Vallergan fungerer like bra på meg som drops. Forsøkte igjen nå i høst da jeg ikke fikk sove – og det er ekstra frustrerende å ikke få sove med kroppen full av sovepille. Da jeg var innlagt på Ullevål fikk jeg sovemedisin + valium. Skal tydeligvis litt til for å knocke meg ut 🙂 Tviler på at legen synes det er greit å gi meg valium 😉

    Men enig om at sobril er kosedopet. Tok toppen av den seriøse angsten jeg hadde på det verste. Lot meg få sove i stedet for å vibrere og hyle av angst og ha ganske nøyaktig 96 i hvilepuls. Bedre enn valium. Legen ga meg lite i slengen med lange formaninger om avhengighet – og det kan jeg forstå. Alt blir ekstra bra med sobril. Jeg har en pille igjen. Den ligger i skapet mitt og passer på meg tilfelle jeg virkelig trenger den en dag.

    *kosemose Ida*

    Delirium’s last blog post..Å handle trygt på internett

  7. hei Ida!

    Moro å lese første del av innlegget om den offentlige diskusjonen rundt medisinering ja. Jeg er også bipolar, variant 2, og har en del andre helseproblemer som gjør jeg at jeg ikke kan ta noen medisiner. Jeg lever umedisinert.
    Har prøvd flere; SSRI: cipralex, cipramil, seroxat, beroligende: valium, sobril, sovemedisin/allergi: atarax, epilepsimedisin/stemnignsstabiliserende: lamictal. Alt var grusomme tripper av bivirkningshelvete – for meg. Men så er det ikke normalt å være hypersensitiv heller..

    Jeg er så lei av å forklare folk hvorfor jeg ikke tar medisiner, når de reklamerer for lithium og lykkepiller og spesialt vival/valium/sobril. Det funker ikke for meg! Jeg er jo av dem som mener jeg har pådratt meg varige mén av seroxat, så jeg stiller et lite spørsmåltegn til setningen: «Det endrer ikke personligheten din eller ødelegger hjernen din. »
    Det er faktisk bevist og høyaktuelt diskutert at SSRI fører til akutt personlighetsforandring for ganske mange brukere, som igjen gir økte problemer for pasientene. Aggresjon, manglende empati, manglende sosialisering og oppfatning av underliggende koder/beskjeder i kommunikasjon etc. Det er det mest skremmende med SSRI. Jeg er sterkt i mot at SSRI skrives ut i førstelinja i helsevesenet, den burde begrenses til psykiatere etter henvisning og utredning – ikke som halslinser og ibux.

    Takk for at du deler!!!
    Valgerd

    Valgerd’s last blog post..Unnskyld? Har De str 42?

  8. Jeg er fryktelig enig med deg, Virrvarr, medisiner er hver enkelts private greie, det finnes absolutt ingen riktig eller feil strategi, og alle burde legge misjonering eller heksejakt på hylla.

    Jeg er også enig med Valgerd i at man skal være forsiktig med disse medisinene uten å ha god oppfølging. Jeg har opplevd å fått resept på SSRI uten noen som helst form for informasjon eller oppfølgning annet enn beskjed om at jeg skulle øke dosen om en uke….

    Sobril kosedop? Isåfall var sobril en stor skuffelse for meg. Fikk det for ganske alvorlig vertigo (var så svimmel at jeg ikke klarte å stå på beina til tider), legen tenkte sikkert at det var angst eller innbilning eller noe sånt. Uansett, jeg sovnet som en stein. Kunne ta 5 mg og sove i timer etterpå, våkne opp igjen litt ullen i hodet, og det var det. Passet fryktelig dårlig under eksamenslesning.

  9. Flott post! Dette er sobert, balansert og helt sikkert nyttig for mange.

    Ellers er jeg helt enig med deg i at dette er en privatsak, og jeg forstår reaksjonen din etter å ha lest en del sterke meninger i tidligere kommentarfelt.

    Anathema’s last blog post..Skjebnenatt

  10. Isobel: hehe – kanskje sobril fungerer bedre når man faktisk trenger det som beroligende 😀

    Og jeg er enig om at SSRI trenger bedre oppfølging fra helsetjenesten enn mange får, men jeg er ikke enig med Valgerd om at man må til psykiater for å få det utskrevet. Skulle jeg ventet på time hos psykiater for å få antidepressiva hadde jeg sannsynligvis ventet enda… (og jeg startet på mine november i fjor og brukte dem til mai i år. Ca ett tonn bivirkninger, føles verdt dem alle sammen!)

    Delirium’s last blog post..Å handle trygt på internett

  11. Interessant å lese, – og det må det jammen være for helsepersonell også. Du har vel forstått det viktigste: Man kan ikke ta en pille for alt som er ille og forvente at man blir helt frisk. Du sier at dette er en sak mellom legen din og deg, og det er jo sant. Men mange er jo så redde for å prøve at de ikke lar legen få slippe til. Det gjør tydeligvis du, og i min verden er det fornuftig. Lykke til!

    Hege’s last blog post..Jenter som kommer

  12. Jeg blir en smule provosert av alle legfolk som skal mene noe om denne typen medisiner. Det er liksom legitimt å stille spørsmålet ved nødvendigheten av slike piller. Uansett hvorfor folk tar dem. Med tanke på at psykiske lidelser faktisk er noe av det som tar flest liv blant yngre mennesker er det kompelett uforståelig. Hvor mange hjertepasienter er nødt til å argumentere med hvermannsen omkring nødvendigheten av å gå på medisiner mot det?

    (og nå kommer jeg på at dette egentlig er noe jeg har tnekt på å blogge om en stund. Kanskje dette var sparket jeg trengte)

    Mihoe’s last blog post..Jeg har lest: Americana av Don DeLillo

  13. Heisann. Dette var informativt og ryddig ! Jeg er temmelig ny innen psykiatrien, og har aldri hatt tid til å sette meg ned for å finne ut hva alle de merkelige medisinene som florerer på posten min egentlig gjør for pasientene. Som sosionom har man jo ikke noe om medisiner i pensum. Jeg begynner så smått å forstå hvilke medisiner som «hører hjemme» i de forskjellige fasene av en psykose, men der er det også stopp.
    Såh –nyttig post for min del :o)

    Cecilium’s last blog post..livet^14

  14. «dette er en diskusjon mellom legen min og meg»: Veldig bra sagt.

    Når det gjelder diskusjonen rundt psykofarmaka, tror jeg mye av årsaken til de sterke oppfatningene for/imot skyldes at dette er medikamenter som fungerer veldig forskjellig fra person til person. De gjør deg ikke nødvendigvis _frisk_ (som du sier), det finnes medikamentfrie behandlingsalternativer, – i tillegg har de ofte uforholdsmessig mange bivirkninger.

    Og her kommer jeg til det jeg er uenig med deg i: Du skriver at «Det endrer ikke personligheten din eller ødelegger hjernen din.».
    For psykofarmaka endrer jo stemningsbildet og dermed også en del av følelsesregisteret. Det kan være positivt, det kan være negativt, og det kan være begge deler på en gang.

    Det er naturligvis individuelt hva man er villig til å tolerere av bivirkninger, men for å kunne ta et reelt valg om det, må man bli informert om både fordeler og ulemper. Så kanskje er det greit at synet på / informasjonen rundt psykofarmaka er så todelt?

    Rockette’s last blog post..Pwease

  15. Veldig viktig innlegg, Virrvarr! Og det gjelder ikk bare medisiner, men sykdom gnerelt. Hvor mye folk «vet» om lidelsen en har og hvor snurte de blir når man ikke sporenstrkes hiver seg iveggen av glede over forslagene dderes. det er slitsomt og vanskelig åforklakre og fosrsvare seg, og resultatet blir for meg i vhertfall at jeg isolerermeg og fjerner meg fra folk. Aner ikkehvr mange venner jeg har misttet eller faset ut, men det er mange. skulle ønske folk enten lot være å bry seg, eller hadde en littmer ydmyk holdning til andres liv. det jg trenger er en klapp på skuldra og: «fortell mer hvis du vi og orker, men du trenger ikke, jeg er her likevel. Vil du haen kopp te kanskje?».

    Trips & Tics’s last blog post..Den deprimerte elefanten

  16. Aahh… Nå skjønner jeg litt mer av en kommentar jeg fikk da jeg som hjelpekorpser hadde pratet med en suicidal kar i nesten en time: «Åh Mia, du er nesten like god som sobril du!» Det var tydeligvis komplimentet sitt, det.

  17. Jeg har tatt både Imovane og Vallergan mot søvnproblemer, og ble ikke viderebegeistret for noen av dem. Vallergan hjalp meg å holde meg søvne for natten, men gjorde det også forferdelig vanskelig å våkne ordentlig. Jeg ble også fyllesyk av dem, og det er ikke noe som jeg setter så stor pris på 🙂 Imovane ble jeg bare sløv av, og hjalp meg ikke å sove i det hele tatt. Jeg ble liggende å stirre i taket, å prøve å gjøre noe gikk jo ikke siden jeg var såpass sløv. Noe av det siste jeg prøvde var Remeron-S. De hjalp meg å sove, men problemet var at det ikke gikk fort nok ut av kroppen. Noe som resulterte i at jeg blant annet sovnet i en begravelse, og det var en smule pinlig. Jeg synes det er bra du skriver om emnet, spesielt siden mange fortsatt mener at du ikke er syk med mindre du har brukket et bein eller fått kreft.

    Kine’s last blog post..Halloween i Playa del Ingles

  18. Enig med deg (og dere) i at dette er noe mellom deg og legen, men når du først velger å blogge om det vil jeg si:
    Takk for utfyllende post 🙂
    Som sykepleierstudent syns jeg det er spennende å lese om erfaringer. Syns generelt din åpenhet om alt er beundringsverdig (høres litt klissete ut når jeg skriver det; men mener det!). Takk for innblikkene!

  19. Interessant post, Virrvarr! Bra poeng med at folk bør slutte å blande seg… som Trips sier også, det blir slitsomt i lengden med folk som skal mene så himla mye om den sykdommen jeg har.

    Jeg har ikke prøvd så mye, men Vallergan kan jeg bare glemme. Da har jeg hangover mesteparten av neste dag. Bruker av og til en halv sovepille (Zolphidem tror jeg de heter). Da jeg gikk på dem fast en periode måtte jeg øke til 1 hel for å få effekt. (1 hel er normal dose altså), men da fikk jeg skikkelig hallusinasjoner og lå og lallet og skrek en hel natt. Men en halv innimellom går greit. 😉

    Sobril… er og blir min medisin nr. 1. Den hjelper på uroen og adrenalinkjøret som følger ME’en. Av og til tar jeg en for å sovne om kvelden, fordi jeg føler den går fortere ut av kroppen enn sovemedisiner. Og dessuten fjerner den flyskrekken hvis jeg skal reise, slik at jeg kan sitte der og nesten nyte å være i et fly. (Bare nesten.)

    Hvis du skulle føle for å selge Sobrilen din, så ta gjerne kontakt. 😉

    Lothiane’s last blog post..Dorulljuntaen

  20. Kine: Remeron mot søvnproblemer? Hm, ja jeg kan i det minste se at det kan være effektivt. Jeg var zombieperson de første ukene jeg gikk på remeron og var sykemeldt fra jobb i påvente på at de verste bivirkningene skulle gi seg. Første kvelden jeg tok en tablett smeltet den på tungen og 25 minutter senere sov jeg som en stein rett opp og ned i stolen i stua… ;o)

    Og PS. Jeg kan slenge meg på de som mener du bare kan si i fra om du vil selge sobrilen din *fnise*

    Delirium’s last blog post..Sært sært sært –

  21. Håper flere sykepleiere enn meg leser denne posten. Vi deler ut bøttevis av disse greiene årlig (I mitt tilfelle åndssvakt mye sobril og immovane), og får vel så og si aldri høre noe om hvordan det kjennes ut å ta dem.

  22. Veldig bra, Virrvarr. Det er så tabu med psykiske lidelser og medisiner at dette er veldig bra. Artig at Sobril står som forfatterdopet, det visste jeg ikke. Jeg har jo noe liggende selv, så takk for tipset om å selge dem. He-he.

    Lindkvist’s last blog post..Jeg har en pikk

  23. Jeg har fremdeles tilgode å forstå enkeltes oppheng i «personlighetsforandring» som disse medisinene visstnok skal forårsake.

    Den største personlighetsforandringen er det sykdommen som forårsaker. Hvis personlighetsforandring er en bivirkning av at en faktisk klarer å tenke noen konstruktive tanker for første gang på lang tid — ja, så er det så absolutt å foretrekke fremfor å sitte der handicapet, avstumpet og med en personlighet som sykdommen forlengst har ødelagt.

    Medisiner er noe som i svært mange psykiatriske tilfeller faktisk viser seg å virke. Det samme kan ikke sies om psykologisk terapeutisk virksomhet.

    Har du ikke testet flere psykofarmaka? Mere! 🙂

    Goredom’s last blog post..Hallgrim Berg – årets mest cheesy tåpe?

  24. Dette er min daglige godtepose:
    – Orfiril 1200mg (stemningstabiliserende)
    – Imovane 7,5mg (funker bra for meg)
    – Cipralex 30mg (gjoer lite for depresjonene)
    – Sobril 60mg eller etter behov (30-40mg, og alt blir veldig koselig)
    – Zyprexa 10-20mg (naar jeg er manisk ser jeg doede mennesker paa bussen & hoerer stemmer. Zyprexa fikser det).

    Gikk paa litium i 14mnd, men da ble jeg saa emosjonelt avstumpet at jeg verken kunne le eller graate.

    Sobrilen har jeg gaatt fast paa siden -05, og jeg har ikke foelt noe behov for aa oeke dosen. Den dagen det skjer ringer nok varselklokkene mine. Tror ikke oxazepam er saa farlig, jeg. Diazepam (Valium, Vival, Stesolid) derimot, ble jeg nesten hekta paa etter tre uker, og tok stadig flere (kom meg ut av det)

  25. Ja,du snakker om godtepose…..
    Jeg sitter her å leser alle innlegg…finner det ganske interessant og litt skremmende.
    Har selv blitt innlagt på psykiatrisk 3 ganger over en 10-års periode…
    Forskjellige diagnoser fra gang til gang…samme gjelder medisiner.
    Startet med diagnose:angst. etter et par år:angst og depresjon. Til slutt :emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse….
    ja,ja..
    jeg er ikke så jævlig opphengt i diagnoser,men har jo samtykket hver gang,at JA-ENDELIG vet jeg hva som er galt med meg.
    Og det er sikkert noe i det,jeg føler meg ikke helt normal,desverre………
    Jeg har nå vært sykmeldt i over 1 år,jeg tar 100 mg seroquel hver kveld og sover i 10-12 timer i snitt.
    Det er bare deilig.
    Det som IKKE er deilig,og som gjør livet til et HELVETE av angst-er at ALLE mine behandlere(psykiater,psykolog,fastlege,NAV osv.osv) KUN har èn ting til felles: «kom deg i arbeid igjen!!!!»

    JEG-skjønner forsåvidt psykologien i det,MEN-samtidig så vet jeg at det er ren UTOPI.Desverre!
    Jeg er i utgangspunktet IKKE lat. MEN,jeg er desverre LIVREDD for å bli tvunget ut i det igjen…..
    Jeg har verdens beste kjæreste/samboer. Jeg har verdens beste herligste barn! MEN,samtidig:jeg har verdens største ANGST for å bli tvunget til noe som helst lenger!!!
    FAEN I HELVETE !!!!!!!!!!!!!!!!!!
    Er det ingen som skjønner det????
    Min psykolog forteller meg èn gang pr uke at det «er viktig at du kommer deg ut i arbeidslivet så fort som mulig»

    Jeg prøver å forklare at jeg har det bra uten jobb og er «dritredd» for å prøve igjen.

    Jeg tar cipralex,seroquel,og diverse.

    ALT press om «å komme seg i arbeid»-gjør meg kvalm og nervøs! FAEN,jeg er ikke lat!
    Jeg er dritredd!!
    Er det noen som har en god resept????-
    ALKOHOL er det som redder meg…..enn så lenge.

    Hilsen en som vet hva det er snakk om…..(desverre)

  26. Jo, jeg har full forsåelse for det å ha super angst mot ting jeg MÅ gjør… Det kan ver sånne helt daglidagse ting som å gå ut med søppel,poste brev og betaling av regninger.. hehe.. het merkelig ting. Men har også angst for,foreksempel ekamen, kom tidsnok til møter jobb ekstra.. osv, osv..

    Men en ting jeg lurer, det er hvordan medesin, er det som fungerer akkutt på depresive perioder???

    Det er ett, slit… «sitter og venter» på at min medisin skal kom i behandlende dose, men det tar jo hundre år!.. Og nå merker jeg at jeg begynner å bli deprimert IGJEN!!

    Også har jeg lest litt på anti dep medisiner, og de har jo også en virke tid på 1-2uker..

    Så hva virker da??

    Slitsomt, hele pakka..

    Har hatt ett helt utrolig silitsomt ett og ett halvt år, med nesten kun,opp og nedturer..

    (merker det veldig på søvn og at jeg issolerer meg, at jeg virkelig kan havne i en ny deprisiv fase.) sist jeg var deprisiv varte det utrolig lenge, og jeg har også rapid cycling, så det er veldig slitsomt.. Tips???

  27. Jeg har bare et lite spørsmål:
    Ble diagnosert med Bipolar (har hatt det siden jeg var 10år).
    jeg går på Lithsium eller hva enn det heter, og etter jeg starta med det har jeg ikke fått svingninger, men har ikke følt en shit på lenge…
    Bare tom…
    Noen tips?

  28. Så utrolig tullete å si at du blir rusa av Sobril!

    Det går ikke an å ruse seg på Sobril, den bare tak bort den fordømte angsten.
    Ta heller en øl da blir du ruset. Dust!

  29. Med posttraumatisk stress har jeg også prøvd en del av de medisinene du nevner.

    Valergan er vel den verste jeg noen gang har prøvd- jeg var like ute av stand til å sovne, men for dopet til å distrahere meg selv med tv/data/bøker/tegneserier/whatever og derved fanget i mitt eget tankehelvete i 5-6 timer. Nesten like traumatiserende som det opprinnelige traumet.

    Vival/Valium/rohypnol har jeg alle prøvd ved forskjellige anledninger. De fungerer – det er nesten som å være et barn igjen. Jeg får GJORT ting. Synd jeg ikke får mer enn ca. 20 i året. Synes egentlig det er latterlig at jeg skal gå rundt i et angsthelvete på femtende året bare fordi de er redde for at jeg skal bli avhengig. So what, lizm.

    Imovane funger godt til innsovning, men hjelper ikke når du våkner med angstanfall og flashbackdrømmer 3-4 timer senere.

    Truxal er en lifesaver for meg! Når jeg er utkjørt, når jeg faen ikke klarer mer, tar jeg 3-5 små brune og sover i 12 timer. Våkner uthvilt og klar til å kjempe med indre demoner på ny frisk. Håpløst som fast medisin dog.

    Sjekk forøvrig min erfaring med antidepressivaet Tolvon her: http://matshanssen.apeskalikkedrepeape.org/2009/12/tolvon.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s