Virrvarr batler feministbøygen

Virrvarr:

Gi svar! Hvem er du?

Bøygen:

Meg selv.

Virrvarr:

Definer deg!

Bøygen:

Jeg er for likestilling og kvinners rettigheter, men ikke en sånn kranglevoren rødstrømpe.

Virrvarr:

Og med dét mener du å si at alle som kaller seg feminister er kranglevorne rødstrømper? All my socks are pink, hon.

Bøygen:

Neinei, alle er selvfølgelig ikke sånn. Det er bare det at ordet feminist er så negativt ladet. Feminister er jo gjerne stygge, sure damer…

Virrvarr:

Spiller det noen rolle hvordan representantene for en politisk mening ser ut? Se på Georg Apenes. Der har du en stygg, sur, kranglevoren mann. Hvor er alle høyremennene som sier at de ikke vil bli kalt konservative fordi begrepet putter dem i samme bås med stygge, sure menn som Georg Apenes og Winston Churchill?

Bøygen:

Altså – du forstår ikke. Jeg snakker om feminister som gruppe – ikke enkeltpersoner…

Virrvarr:

Mens eventuelle stygge, sure enkeltpersoner som definerer seg som feminister farver dermed hele merkelappen og gjør at du ikke vil bruke den?

Bøygen:

Vel, jeg har rett til å sminke meg!

Virrvarr:

Det var ikke det vi snakket om i det hele tatt. Vi snakket om at hvordan noen ser ut er helt irrelevant for hva andre som mener det samme som deg ser ut.

Bøygen:

Men mange feminister ser stygge og uflidde ut- det er jo en del av konseptet feminisme.

Virrvarr:

Jøss, at de ikke nevnte det på alle feministmøtene mine. «Virrvarr, gå hjem og ta på deg en styggere topp. Puppene dine er for pene.» Derimot kritiserer feminister det bestående skjønnhetsidealet. Det er forskjell på en generell kritikk og personlig livsstil.

Bøygen:

De kritiserer pene damer fordi de er misunnelige.

Virrvarr:

Att det var? Så du mener at feminister ikke slåss mot kvinnediskrimminering, men stygg-dame-diskrimminering?

Bøygen:

Vel, vi kvinner har jo et behov for å ta vare på oss selv og se bra ut.

Virrvarr:

Og de som ikke er flinke nok til å se bra ut blir feminister fordi de er sjalu? Du mener at det finnes et skjønnhetstyrrani, men at alle som rammes ikke er flinke nok til å slanke og sminke seg?

Bøygen:

Alle kvinner har jo et behov for å se bra ut. Det er ikke et skjønnhetstyrrani, det er bare en del kvinner som tror de må kle seg og te seg som menn for å være bra nok. De har ikke omfavnet kvinneligheten sin.

Virrvarr:

Altså – kvinneligheten og jeg slo opp for lenge siden, så den diskusjonen er over. Manneklær og mannsrolle er en sosial konstruksjon. Det samme er kvinneklær og kvinnerolle. Feminister kritiserer de sosiale konstruksjonene, de er ikke sjalu fordi de ikke passer inn i dem. Det er som å si at alle lesbiske kvinner egentlig vil ha sex med menn, det er bare ingen som har villet ligge med dem ennå.

Bøygen:

Vel, når du sier det så….

Virrvarr:

Jeg sa vi skulle diskutere, ikke slåss. Så den lesbegreia lar vi ligge.

Bøygen:

Vi går utenom, den er grei.

Virrvarr:

Jeg har venninner i Ottar som får beskjed om at de er for pene til å være feminister. I det utsagnet ligger det en «bare stygge damer har grunn til å være feminister»-mening.

Bøygen:

Mjno. Men også at siden feminister er så kritiske til sminke, plastiske operasjoner og slankekurer, så burde de jo leve ut sin egen lære?

Virrvarr:

Hvorfor er usminket og hårete det samme som stygg, forresten?

Bøygen:

Hårete dameben er jo ikke så pent.

Virrvarr:

Men svært naturlig. Kvinneligheten, derimot, er ikke så veldig naturlig.

Bøygen:

Feminister skriker jo ut når det er strippere på konserter, nakne damer i reklamer og skjønnhetskonkurranser overalt. De er jo mot pene damer! Jeg tror det handler mye om misunnelse. Alle vil jo være pene?

Virrvarr:

Det er forskjell på en kritikk av å bruke damer som pene detaljer og å snakke om sitt eget selvbilde. Du psykologiserer en hel politisk bevegelse.

Bøygen:

Jeg gjør da ikke det! Jeg bare forklarer hvorfor feminister blir sett på som stygge!

Virrvarr:

Dette handler ikke om stygg og pen. Det handler om hvorfor noen ting sees på som stygt og noen ting sees på som pent.

Bøygen:

Du kan jo ikke nekte kvinner å leve ut den feminine siden av seg selv?

Virrvarr:

Du kan ikke nekte meg retten til å diskutere premissene for denne såkalte feminine siden av meg selv.

Bøygen:

Vel, jeg er for like rettigheter, men jeg vil ikke begrense meg.

Virrvarr:

Det er ingen som har sagt at du skal begrense deg. Det er du som begrenser hva en feminist kan være. Jeg skjønner godt hvorfor Feminist Majority har løpt rundt med «This is what a feminist looks like» t-skjorter i noen år nå.

Bøygen:

Men du skjønner vel at det er et belastet begrep?

Virrvarr:

Belastet med deg, hverfall.

Feministbrøl:

Der stuper Bøygen! Ta henne! Ta henne!

Bøygen:
(svinner inn til intet og siger i et gisp)

Hun var for sterk. Der stod kvinner bak henne.

Innlegget er ikke ment som et angrep på noen spesielt, men det er inspirert av feministdebatten som har gått i bloggerby de siste dagene. Enhver likhet mellom dialogen min og noe Ibsen har skrevet er en *host* ren tilfeldighet. Takk til Minneapolise, Minneapolise igjen, Saccarina, Saccarina igjen, Mihoe, SerendipityCat, Beates Rasteplass Fr. Martinsen, Anathema og Våre Vilde Dager.


36 kommentarer til “Virrvarr batler feministbøygen”

  1. […] har mange år hvor jeg dykket ned i antikvinnelighet. Jeg er grunnen til at Bøygen eksisterer. Jeg bare måtte se hva jeg fant på andre siden. Stort sett fant jeg bak mitt korte […]

  2. Bare en kjapp kommentar fra meg her; Jeg leste Minneapolise sitt opprinnelige innlegg, og har fulgt noe av debatten på de ulike bloggene med et litt undrende uttrykk, må jeg innrømme. Sånn jeg oppfattet det, så var jo alle enige! Jeg tolket hennes innlegg dithen at hun synes det er dumt om man skulle bli definert som feminist/ikke feminist basert på sitt utseende. Og det vel det alle andre har hevdet hardnakket i etterkant også?

    Astrid’s last blog post..Meet the new Erik Poppe

  3. Heh, kjente deler av dialogen igjen fra egne diskusjoner 🙂

    Apropos de sure damene i Ottar. Du skulle sett oss i dag på galleriet til stortinget da stortingspresidenten gav oss refs for å juble og applaudere. Ikke mange sure miner da i alle fall, om du ikke regner med Liv Jessen og “jentene” hennes… for de så litt mugne ut, selv om de sikkert var godt forberedte på nederlaget.

    Martine Votvik’s last blog post..Hvorfor jeg blogger med fullt navn

  4. Jeg har ikke sagt at feminister er noe annet enn hva du sier feminister er. Jeg sa at jeg synes det er uheldig at man gir folk merkelappen feminister ut fra de tingene jeg nevner i posten, når feminisme egentlig ikke har noe med utseende å gjøre i det hele tatt.

    Men jeg merker at mange tror jeg har prøvd å si at jeg ikke vil være feminist fordi feminister ser ut på en viss måte. Da anbefaler jeg å lese en gang til.

    Det er litt sært å bli motdebattert fra så mange vinkler før jeg får satt meg inn i ting, og så oppdage at der er en offentlig enighet om at jeg har sagt at feminister ser ut på en viss måte, når jeg har sagt det motsatte.

    Og igjen har jeg hatt helt kort hår og gått rundt uten sminke (da jeg var 18 ca) uten å oppleve noe negativt, så det kommer veldig an på hvor man er og hvem man omgås. Pinnkort var en ivrig frisørs ide, hun var henrykt over å få lov.

    Minneapolise’s last blog post..Feminisme del II

  5. Jeg har alltid ment jeg er en antifeminist fordi jeg er imot kjønnskvotering. De siste dagene har jeg vel innsett at dette er en av grunnene til at jeg nettopp er en stor feminist. 🙂

    En annen ting, jeg regner med at selv feminister seg imellom ikke alltid er nødt å være enige?

  6. Ellers – og dette er en disclaimer til alle:

    Med feministbøygen mener jeg: En ullen sky av fordommer mot feminismen jeg føler jeg må diskutere hver gang jeg vil diskutere feminisme. Det er ikke et angrep på dem som trekker inn disse fordommene i debatten, men på fordommene. Jeg har møtt de samme argumentene når aviser har spurt meg om feminisme, de finnes overalt i mediabildet og reproduserer nesten seg selv mer enn de reproduseres av feminismen som bevegelse. Jupp.

  7. Minneapolise:

    En ting først: Du er ikke bøygen. Bøygen er en slags blanding av alle «jeg er ikke feminist fordi…» diskusjonene jeg har hatt. Hvis du leser på innleggene jeg har valgt ut, er flere av dem enn deg i «ikke feminist»-kategorien, som Våre Vilde Dager.

    Det jeg vil si med dialogen over er: Utseendet til folk som mener politiske ting er irrelevant for hva de faktisk mener. Punktum.

    Det jeg synes er vanskelig med det du sier er at generaliserer alle som kaller seg feminister med utgangspunkt i mine valg av personlig estetikk. På universitetet pleier de å si at feminisme burde hett feminismer fordi det er en stor paraply som rommer alle fra Vampus til meg på den politiske skalaen som har følgende utsagn fra Lindkvist til felles:

    Feminisme er forståelsen av at det finnes strukturell urettferdighet knyttet til kjønn og et ønske om å endre dette. Feminisme betyr at kvinner og menn er like mye verdt og ergo bør de ha samme rettigheter og muligheter. Feminisme er ønsket om å eliminere kjønn som en kategori eller nærmest en egenskap å bli evaluert etter. Feminisme er ønsket om å sprenge alle kjønnskategorier og kjønnsstereotypier sånn at man kan velge fritt det man ønsker, uten at kjønn skal være avgjørende. Feminisme er den radikale ideen at kvinner er mennesker.

    Det vanskeligste for meg er at du sier «feminister er sånn» eller «feminister er slik», fordi feminismen er en for stor og mangfoldig gruppe til at du kan ta et segments utseende eller fordommer mot folk med sminke og holde det opp som en standard du kan kritisere den gruppen med. Jeg har vært på en del Ottarmøter.

    De regnes som de mest ekstreme her til lands – og der har vi alt fra folk som kjører full makeup og babestil, til folk som kunne brydd seg mindre. Jeg har til gode å møte folk innenfor det feministiske miljøet som legger seg opp i folk sine valg på utseendet. Det betyr ikke at de ikke har fordommer – men det er ikke en slags «utseendeaskese» som gjelder for jentene. «Den mest guttete er den flinkeste» er bare en fordom jeg har blitt møtt med utenfra.

    Jeg har en venninne jeg vurderer å skrive en ny bok om feministiske spørsmål sammen med. Hun er makeupartist og radikal feminist. Hun kunne sikkert skrevet «sin rett til makeup» – fordi farve til å smøre på leppene og over øyene ikke har en essensiell, kjønnet verdi og sminke er gøy for mange.

    Likevel vil hun argumentere mot enhver «det kvinnelige er røde lepper og lange øyevipper, put the makeup-on»-argumentasjon. Ikke fordi hun blir mindre feminist av å sminke seg. Ikke fordi sminke er bedre enn ikke sminke. Men fordi generelle, «slik skal jenter være»-oppfattninger ikke bare er en trang sko for mange damer – de er ikke korrekte.

    Når jeg skriver om at jeg har kort hår på hodet og langt hår under armene – har det slått deg at jeg gjør det fordi dette er to ting jeg møter mange sosiale sanksjoner på?

    Dette var valg jeg tok jeg håpet skulle være uproblematiske, men som gjør at jeg får kjeft av hver gang jeg går til frisøren, at venninner jeg har hatt lenge skjeller meg ut når jeg er på stranda? Og jeg setter meg ikke i frisørstolen og sier «Jeg har kort hår, det burde alle ha. Du er undertrykt som har langt, fortenk!» Jeg sier «Kort ved ørene». Jeg synes det er påfallende at mine valg av personlig estetikk gir folk i sosiale sammenhenger en slags rett til å slenge dritt til meg. Til å få tanter og kusiner til å se meg i øynene og spørre om «jeg føler meg verdsatt som kvinne i ekteskapet mitt. Det ser jo ikke ut som om jeg har det noe godt med meg selv».

    For meg har ikke stilen min vært et politisk valg, men et estetisk ett. Og ja – jeg mener at estetikk er polistisk i et større plan, men hva slags personlig estetikk folk velger seg har ikke nødvendigvis en sammenheng mellom hva de mener politisk. Og det er ikke en oppfordring til å herme stilen hvis du er enig i meningenene.

    Jeg tror vi skal slutte å diskutere personlige erfaringer her, og få diskusjonen over på det jeg synes det burde handle om: Hva du mener feminisme er, og hva jeg mener feminisme er. Og vil du skrive om din rett til å sminke deg, så gjør det. Jeg tror du vil få mye mindre reaksjoner på det enn å tillegge en stor, mangfoldig gruppe damer meninger.

  8. Morten: Det er ein viss sjanse for det ja 😉 Og talen har eg nok ikkje høyrt, så korleis ho formulerte seg veit eg jo null og ingenting om.

  9. For å si det litt kortere: Jeg går ikke med på at feminister har null fordommer mens resten av verden har tonnevis.

    Jeg har aldri hørt noen si “gå hjem og smink deg”, men jeg bruker ikke det som bevis på at der ikke er et utseendepress der ute. På samme måte kan man ikke si at “ingen har sagt at jeg skal gå hjem og ta på meg en styggere topp på feministmøte, ergo har ingen feminister noe som helst tanker om hvor mye tid andre bruker på utseende eller hvordan de kler seg eller sminker seg.”

    Hvor sterke fordommer man har varierer blant individer, både innenfor og utenfor feminismeboksen.

    Minneapolise’s last blog post..Feminisme del II

  10. Vet ikke om jeg er bøygen her, i så fall har jeg blitt kraftig misforstått. Og det er godt mulig at jeg har formulert meg veldig rotete for jeg stresser som fy om dagen. Men det jeg vil ha frem er at selv om jeg er klar over at det i samfunnet som helhet er et press på at kvinner skal prøve å være så pene og glattbarberte og alt det som mihoe nevner i sin post, så er det ikke sånn i alle grupper.

    For min del så har jeg vokst opp litt med det motsatte, at å bry seg med hvordan man ser ut er litt negativt ladet. Jeg har vært en sånn som ikke sminker meg av prinsipp og som innerst inne irriterte meg litt over jenter som gjorde det. Jeg har vært stolt av egenskapene mine som var regnet som guttete og skjult det som blir regnet som jentete. Det spiller ikke så veldig stor rolle hva samfunnet og kvinnemagasiner og reklamer mener når folk jeg ser opp til mener noe annet, det er dem jeg bryr meg mest om holdningene til. Det er dem jeg helst vil være god nok i øynene til.

    Så ble jeg eldre og begynte å bry meg mindre, og bare gjøre hva jeg føler for når jeg føler for det. Og jeg opplever at jeg får mer negativ respons på de dollete dagene enn jeg gjør når jeg ser fullstendig slask ut. Det har med hvem jeg omgås, jeg tror ikke at det er sånn de fleste steder, men det er like fullt min opplevelse. Det må være lov å påpeke det når det går den veien også, men jeg opplever et rungende “nehei sånn er det ikke”

    “Jøss, at de ikke nevnte det på alle feministmøtene mine. «Virrvarr, gå hjem og ta på deg en styggere topp. Puppene dine er for pene.»”

    Neida, men å rulle med øynene og gi uttrykk for hvor teit det er når folk sminker seg er også en måte å vise det på (prøver på ingen måte å si at alle feminister gjør dette, men det er ikke noe jeg har opplevd som enkelttilfelle heller). Og når det snakkes om hvor trist det er med ungjentene som tror at gucci-feminist er det eneste som går an, så er det også en måte å degradere feminister som bryr seg om “overfladiske” ting som en lavere/dårligere grad feminister. De som er unge og naive og ikke vet bedre på en måte. Når man blir fortalt at det er tåpelig å barbere armhulene og at intimbarbering er til fordi alle menn vil at jenter skal se ut som de er 10 år og jentene gir etter for dette presset er det også en litt rask konklusjon, også kalt dømming( hva om man fikk det anbefalt, var ytterst skeptisk, men tenkte at man kunne prøve det en gang, fant ut at man følte ting bedre i området på en positiv måte og i tillegg måtte innrømme at man likte det veldig godt når kjæresten gjorde det samme, og derfor fortsatte? Det er sånn man helst holder for seg selv med mindre man vil folk skal tro at man har har kjæreste som liker barneporno)

    Jeg har forresten aldri opplevd det som sett ned på å være pen, bare at det ikke er helt greit å bruke tid på å prøve å være pen. Og da jeg syntes det var teit å sminke seg var jeg hemmelig småmisunnelig på de som var mer naturlig pene, hadde naturlig glød i huden og mørke øyenvipper, tykt krøllet hår og sånt (jeg ønsket også inderlig å gå opp i vekt fordi jeg syntes det var penere, et ønske jeg fikk oppfylt og angret litt på etter at jeg fikk fibro, anyway ikke alle idealene var typiske sånn skal jenter være i følge reklamen). Uansett, jeg merker at jeg har et mye mer avslappet forhold til eget og andres utseende nå (det hjelper selvfølgelig også å ikke være 14).

    Jeg lurer på hvorfor det ikke er greit når jeg skriver om min “rett til å sminke meg”, når jeg faktisk opplever et press andre veien. Men at det er supert at du skriver en hel post om at du har kort hår på hodet og hår i armhulene til tross for at samfunnet ikke vil at jenter skal det, så høster det applaus.

    http://hjem.snilldesign.no/virrvarr/2008/07/10/har-under-armene-og-andre-provokasjoner/

    Jeg er tullete, du er kul. Og altså, jeg synes du er kul, men jeg er litt overrasket over at min post førte til at rundt 20 feminister følte at det måtte skrive egen post eller lange kommentarer om hvor feil jeg tok. “Uff, jeg er såååå lei av å måtte ta denne diskusjonen igjen, men det hjelper ikke at 19 andre har skrevet motposter allerede mens det er bare en eneste person som har skrevet posten med det feil innholdet (og som ikke har lyst å kalle seg feminist huttetu), jeg er feminist så jeg må ut og forsvare jeg også”.

    Eventuelt føler man at man må løpe rundt i alle kommentarfeltene og si “hei jeg er bare innom for å påpeke at jeg gidder ikke diskutere med minneapolise for hun er sånn idiot som snakker om sminke, det var alt jeg ville ikke si, hadebra”

    Det høres litt travelt ut å skulle være feministblogger. Jeg er fortsatt fornøyd med å ha mål og holdninger uten å måtte definere meg som person på grunn av dem.

    Minneapolise’s last blog post..Feminisme del II

  11. Morten: Eg trur kanskje du overvurderar kor mange me er… :p

    Men for å vera litt seriøs.
    Lindkvist har rett når ho seier at det kan liggje mykje opprør og fridom i å få lov til å vera stygg. Slik som ting er i dag er det ikkje eit reelt val for kvinner å sjå “stygge” (som om ein ikkje bryr seg så mykje om typisk kvinneleg utsjånad) ut om ein til dømes vilo bli teken på alvor som politikar, leiar eller liknande. Det vert i stor grad sett likheitsteikn mellom utsjånad og kompetanse.
    Dessutan er det eit viktig poeng at skjønnheitsidealet i dag på ingen måte speglar korleis kvinner ser ut sånn i utgangspunktet, derimot blir det som er “naturleg” ofte sett på som stygt.
    Difor kan det å kjempa for fleire “stygge” kvinner (les: kvinner som bryt med skjønnheitsidealet) vera eit mål i seg sjølv.

  12. Helt på siden, Virrvarr, men Georg Apenes er da ikke stygg. Det er mye annet han er, det skal gudene vite, men ikke stygg. Har du sett ungdomsbilder av ham, eller?

    Ikke det at det hjelper, altså.

    Flott post!

    Hege’s last blog post..Nevrotisk, jeg?

  13. Lindkvist: Få lov til av kven?

    For meg handlar det om at utsjånaden ikkje skal trekkjast inn i irrelevante samanhengar (jobbsøking er eit godt døme), ikkje om at det å vera stygg og å gå inn for å verta styggare er eit mål i seg sjølv.

  14. Guri: Har ikkje høyrd songen, eg siktar mest til ei 8. mars-tale for nokre år sidan av ein Ottar-medlem eg diverre har gløymd namnet på. Og det var hovudpoenget i tala, så det var anten det ho meinte, eller berre ei uvanleg dårleg tale (ironisering av fordommar mot Ottar til eit publikum som i hovudsak er Ottar-medlemer eller -sympatisørar).

  15. strålende dialog 😀
    Men litt sånn på siden, hva er egentlig forskjell på feminist og kvinnesaksforkjemper? Er det det samme egentlig? Det føles nemlig skrekkelig forskjellig for meg.

    haha, og skjønner jeg jo at dagens post brakt av commentLuv virkelig kommer til å gjøre seg i denne sammenhengen… jaja 😉

    moseplassen’s last blog post..Presentasjon av vinneren av frøken Fugl 2008

  16. Ibsen er digg.

    Men Ibsen har også lånt bøyen annenstedsfra – det er fra sagnet om Per som levde lenge før Ibsen tok tak i den og fikk den ned mellom to permer.

    Det er godt å se den leve videre, kjennskapen til bøygen bør man alltid ha med seg.

    Beate’s last blog post..Guttejente? Nei takk!

  17. Morten: Om det er styggedamer-songen til Bergen Ottar du refererar til så er det altså ein song der me (jadå, eg er med i Ottar ja) tullar med fordommane folk har mot Ottar….

  18. Vel, eg har møtt Ottar-medlemer som i fullt alvor har meint at kvinner må verta styggare. “Me skal vera stygge!”

    Og eg tenkte at det vel eigentleg handlar om sjølv å få definera kva som er pent, og om å sleppa å alltid verta dømt etter utsjånaden.

    …men så feil kunne eg altså ta. Feminist er eg likevel, men det finst mange typar feministar.

Svar på moseplassen Avbryt svar

%d bloggere liker dette: