Da jeg var 12 ble jeg kjent med Thomas og Chris. Jeg kjente dem som gutter i et halvt år før Thomas betrodde meg at han hadde pupper og at grunnen til at jeg ikke fikk være med ham hjem var at det var bilder av ham med langt hår og konfirmasjonsbunad på veggen der. Det store problemet var at Thomas var kjæreste med en av venninnene mine. Chris hadde også vært sammen med noen jeg kjente. Du kan være kjæreste lenge uten å ta av deg genseren på slutten av barneskolen. Kyssing er mer enn nok.
Da sannheten som skjulte seg i form av bh’er under store hettegensere kom for en dag, var dommen til venninnene og venninnenes foreldre klar: Thomas og Chris var to lesber som løy. Jeg klarte ikke å bli sinte på dem. På en side var jeg ulykkelig forelsket i en jente selv, og tenkte at hun hadde tatt meg for å være gutt og spurt om vi skulle bli sammen, ville jeg tatt meg et guttenavn på stedet. På den andre siden hadde Thomas og Chris gått i klærne de alltid gikk med til vanlig, med sæggebukser og skatersko, og de hadde kort hår før de begynte å gå under guttenavn. Det var dem, ikke noen rolle de spilte.
Jeg gikk hjem og prøvde ut ulike antrekk foran speilet. Treningsbh og en stor genser kamuflerte puppene mine, og en av fetterne mine sine gamle shorts forandret utseendet mitt drastisk. Jeg puttet håret i en lue, fjernet alle spor av glittersminke fra fjeset og så på meg selv i speilet. Kunne jeg gått ut og introdusert meg med et annet navn og lurt noen? Jeg konkluderte med at jo, selv om jeg ville være en lubben, liten svekling av en gutt.
Jeg lukket øynene og prøvde å forvandle bildet mitt av meg selv. Hvordan ville jeg vært hvis utvekstene mine hadde vært i buksene, ikke i genseren? Jeg tenkte på Thomas som fortalte meg at han fikk ståtiss av å tenke på jentene i Charlies Angels, på hvordan bildet hans – av hvem han var fysisk først og fremst ble styrt av hvem han kjente at han var, ikke av det faktum at han ikke hadde noen penis.
Jeg kunne aldri bli sint på Thomas og Chris. Det var kanskje fordi jeg ikke var den som følte meg lurt, fordi hvem de sa de var betydde mer enn hvem de sosialt sett burde sagt at de var. I senere tid blir jeg sørgmodig over at alle rundt dem tenkte i kategoriene «mann-kvinne» «hetero-homo» og at det hverken var plass til menn i kvinnekropper eller hunkjønn som ikke var damer. Thomas var en lesbe som løy.
Det er ingen som lærer deg om alle variantene av å være seg selv når du er liten. Guttene jeg sminket meg sammen med på ungdomskolen var «freaks, homser» – selv de som bare ble enda kåtere på damer når de tok på seg lebestift selv. Søsteren min og jeg har alltid vært varme forkjempere for kampsaken «damers rett til å ha bart» – ikke stikkende småhår på overleppa, men store, sorte, krøllete snurrebarter. Du kan lime dem på. Poenget er estetikk, ikke realisme.
Egentlig kan mitt personlige syn på kjønn og kjønnsidentitet oppsummeres med det en venninne av meg sa en gang: «Det er ikke så farlig for Ida.» Jeg føler meg like mye drag når jeg tar på meg nylonstrømper, høyhælte sko og kjole som jeg gjør når jeg kler meg i tradisjonelle herreklær. Begge deler er en form jeg ikke putter annet innhold i enn «så moro!» Samtidig har jeg kjent mange som har opplevd at formen «damete» eller «mannete» har mye mer innhold enn det ordene har for meg. Som Thomas. Som guttene som tok på kjolen and it felt just right. Som alle de jeg har kjent som har vært hverken eller.
Jeg prater lite om sex med psykologene mine. Og likevel – de gangene jeg gjør det, hender det at jeg blir paff over hva de definerer som sykt og friskt. Som det alvorlige spørsmålet om ikke Mr.Jackson følte seg trist og truet av Jenter som kommer. Jeg hadde aldri tenkt tanken før psykologen tok det opp, og heldigvis lo Mr. Jackson mer enn meg. Som dem som vil vite om jeg er undertrykt lesbisk eller ei. For dem som snakker så mye om «morsbinding» og «farsbinding» at du skulle tro at mor og far var evige, ubevegelige målestokker.
Jeg har sittet og lest bloggen til Tarald Stein og tenkt på hvor trangt vi egentlig gjør det for dem som faktisk ikke ber om noe mer enn at det er plass til dem og at de må få lov til å være seg selv, uten angrep eller hindringer. Om hvordan de sprenger verdenssynet til gamle psykoanalytikere og rister litt i en verden inndelt i herre og dametoaletter.
Ida Jackson 
19 svar til “Kjønn, shmønn – om form, identitet og innhold”
Må legge til at jeg alltid ble tatt for å være gutt da jeg var mindre. Ikke for at jeg prøvde å se ut som en gutt, men på grunn av et uheldig frisørbesøk og gode fotballevner. Jeg ble selvfølgelig forbanna, og innså vel ikke i hvilken stor grad jeg faktisk lignet på en gutt.
Jeg kan vel likesågodt nevne at jeg føler meg litt som om jeg er i drag når jeg tar på meg noe annet enn olabukse og t-skjorte. Alt som teller som «pent» er bare unaturlig for meg.
Psykologer kunne sikkert fått en masse ut av det, men det bekymrer meg ikke så veldig. Jeg er helt skråsikker på at de aller fleste av dem trenger psykologisk hjelp.
Marina’s last blog post..Glug!
Ja. Og de fleste av oss har en eller annen fordom å utfordre.
Syltegeek’s last blog post..Jeg, en legningsanarkist
Som vanlig en veldig bra post, Virrvarr!
Jeg kom til å tenke på at jeg har vært ufrivillig tatt for å være gutt fra jeg ble født til jeg var rundt 16. Det var heller ikke noe gøy.
Isobel’s last blog post..Sjokkrosa hummus
åh, du er så eksotisk virvarr, jeg er helt misunnelig:) alle mine venner (og uvenner) har alltid vært like forbanna [firkantede] som meg…
Jeg føler nesten jeg må si noe viktig nå, noe som gir mening, i frykt for å virke som ei dum bimbo som absolutt ikke har lest teksten. Men jeg får det ikke til. Dermed får det bli med dette: utrolig bra skrevet. Interessant og…ja. Godt.
Kjære bekymrede mennesker: Jeg går i kognitiv terapi. Jeg er ikke helt teit 😀 Jeg har møtt en del psykoanalytikere i min ferd gjennom psykiatrien.
Virrvarr’s last blog post..Kjønn, shmønn – om form, identitet og innhold
Tja… de fleste psyko-mishandlere er vel noe opptatt av «hevdvunne sannheter», så det var vel ikke noen stor overraskelse at de som «faller utenfor» ikke har noen plass.
Selv har jeg ikke så mange outrerte venner av denne typen, eller rettere, de jeg har hatt opp gjennom årene har enten a) «normalisert» seg, eller b) flyttet utenlands – jeg vil tro det siste mye går på det å lettere bli godtatt for hvem de faktisk er.
Men det å kategorisere en person som enten hetero, homo eller «unormal» blir vel bare feil uansett hvordan man snur og vender på det.
PoPSiCLe’s last blog post..Kommentar-problemer ja…
*smile og vinke og klappe* Veldig bra! 😀
I Nepal har dei forresten innført «tredjekjønn», for alle som ikkje føler dei passar som verken mann eller kvinne, las eg her ein dag i Ny tid:) Dei har tre symbol for kjønn du kan ha i passet eller på teite skjema du må fylle ut osv. Kanksje vi kan lære noko av Nepal?
Å gå omkring med den forestillingen at det finnes bare to kjønn, er et relativt håpløst prosjekt…
Morsbinding og farsbinding? Er de opptatt av penismisunnelse også, psykoanlytikerne dine? 😉
Eg trur ikkje ho gjer det, RMBL! Sant ikkje, Virrvarr? :besjymret:
Avil’s last blog post..H*n
Hvorfor går du til psykoanalytikere? Er det ikke meningen at du skal bli bedre?
Rolf Marvin Bøe Lindgren’s last blog post..Lær dobbelt så fort med halve innsatsen: Direct Instruction/Precision Teaching
I femte klasse fant jeg ut at bolleklipp og rottehale var tingen, og det morsomste var all forvirringen det skapte! Jeg het Eivind på alle flybilletter og man måtte introduseres både én og to ganger før det sank inn, stod i mål i friminuttene, og var den eneste som ikke red hest av jentene i klassen.
Det var bare dem som ikke kjente meg som hadde problemer med det, og det var aldri noen stor greie. Idag, helt fornøyd med å være hunkjønn!
Strålende post! 🙂
Eirin’s last blog post..Tenk på de fattige barna i Afrika, du
*stående applaus*
Elin’s last blog post..Selma Lagerlöf – en forunderlig historie.
[…] Ida Jackson (Virrvarr) skriver om identitet og kjønnsuttrykk. […]
Du skriver om så utrolig mye interessant og dette innlegget var intet unntak. Og nå fikk du meg til å tenke på en veldig fin ungdomsbok jeg har lest ved navn «Luna» som handler om noe relatert til det du beskriver her (den er forresten absolutt verdt å lese). Og du har så rett, så rett egentlig, synd at verden er så firkantet som den er.
Håper du fortsetter å blogge kjempelenge sånn at jeg kan få gleden av å lese kjempelenge og…
Karoline’s last blog post..liten takk og hilsen til lesere, litt babbel om at jeg snart skal til Gøteborg en tur og en liten dose julestemning
[…] Virrvarr skriv om gutevenner i jentekroppar. […]
Veldig interessant lesning.
anders’s last blog post..Photography
Pussig. I dag har eg tenkt på ein liknande post. Eg trur eg må skrive den, for den handlar om eit lite menneske som ikkje er vaksen enno.
Avil’s last blog post..Livsvisdom