Om en wikipediaartikkel

38 thoughts on “Om en wikipediaartikkel”

  1. Et tankevekkende og vakkert skrevet post Virrvarr. Jeg hadde også en morfar, og kjente meg godt igjen i de varme følelsene.

    På vgs hadde vi en veldig historieinteressert lærer. Han ba de av oss som hadde besteforeldre intervjue dem om krigen. Og han sa at vi alle måtte være forberedt på å få svar vi ikke ville ha. For et sjokk.

  2. I kveld har jeg lest grundig igjennom alle bloggene som er igjen til kvartfinalen i tordenbloggen, og kom frem til at din blogg helt klart er den beste av alle de bloggene. Du har videst spenn, og du har mest substans.

    Og så kommer jeg tilbake til bloggen din og leser denne posten, og det bare stadfester det jeg fra før hedde kommet fram til. 3×3 heia Virrvarr!

    Unge Storalm’s last blog post..43 Degrees, but it’s snowing

  3. Siste setning er så sann. Ikke som å balansere et regnskap, sa Dossie Easton (tror jeg det var).

    Jeg har lurt på om det er noe jeg ikke vil være villig til å fortelle dattera mi etter hvert. Jeg tror ikke noen av mine egne hemmeligheter er sånn, men hva med andres? Og hva med alt jeg sjøl ikke veit?

    Jeg er glad du snakker om det. Jeg er glad noen snakker om det og gjør det godt.

    Syltegeek’s last blog post..Nyttårsløfter

  4. Jeg tror nok mange av våre besteforeldre gjemmer på hemmeligeheter. Min morfar tok med seg de fleste av sine i graven i sommer, men det lille han fortalte om sine opplevelser under krigen (og ikke minst etterpå) etter å ha blitt presset var nok til å skape gåsehud hos meg.

    Jeg tror det for mange kanskje er litt enkelt å sitte her 60 år etterpå og dømme. En ting er hva vi av ideologi og overbevisning «ville ha gjort eller ikke ha gjort», men en annen ting er hva du hypotetisk ville ha valgt å gjøre når valget i praksis er mellom dine barns liv eller noen andres liv. Fy flate, jeg håper jeg aldri behøver å oppleve det mange av våre medmennesker har måttet gjennomleve.

    Anyway – et veldig godt innlegg, VirrVarr! Forstår at det var et sjokk å lese.

    Trips & Tics’s last blog post..Fotogåte

  5. Flott innlegg. Jeg har også en morfar med en lignende fortid som jeg akkurat fant ut av. Den irrasjonelle skamfølelsen er overraskende tilstedeværende, samtidig som det jo er et godt bevis for at smarte mennesker også kan bli lurt. Eller lære av sine feil, alt ettersom. Og det er greit å lære at det kanskje ikke er så opplagt hvilken side som er riktig når «the heat is on».

    alfaCharlie’s last blog post..[enter interesting and catchy phrase]

  6. Jeg oppdaget mens jeg gikk på ungdomsskolen at min fars onkel hadde en rolle i flyktningesmugling over svenskegrensa under 2.verdenkrig. Han hadde i en periode ledet en gruppe som sto for ett større arbeide.
    Jeg ble overrasket og glad og stolt og gikk begeistret hjem for å spørre mor og far om hvorfor jeg ikke hadde hørt noe om dette før. Og fikk et stort strengt hysj tilbake. Det var ikke noe å snakke om.

    Jeg ble temmelig overrasket – hvorfor skulle dette hysjes ned? Onkelen levde fremdeles men det falt meg ikke inn å spørre han noe mer om det for jeg regnet med at det var noe leit forbindet med dette som foreldrene ikke ville la meg rippe opp i, kansje han var tatt til fange eller noe slikt? 10 år senere oppdaget jeg hva det leie var. Min farmor og farfar var registrerte nasister.

    De bodde på stor gård ikke så langt fra Oslo og registrering var slettes ikke uvanlig for på den måten beholde mer kontroll over eiendommen. Men alikevell…. Jeg snakket aldri med besteforeldrene om dette, de døde innen jeg oppdaget det. Men jeg lurer jo. Foreldrene mine vil ikke snakke om det i det hele tatt, de synes nok det er fryktelig pinlig, og far var uansett for liten under krigen til å ha noe særlig førstehånds greie på det.

    Fin post virvarr, og jeg synes vel du skal fokusere på dine opplevelser av bestefaren din. Det var lang tid mellom krigen og når du kjente han, kansje det ikke var den samme mannen engang?

  7. Slik er det med oss alle tror jeg, et menneske er opphav til mange forskjellige fortellinger. Vi også, der vi begeveger oss mellom jobber og forskjellige venner og roller. Selv om de færreste av oss får ekstreme roller å hanskes med.

    I vår familie fins det et drap 4. generasjoner fra meg. Hemmeligholdelsen og reaksjonene i familien har fått meg til å tenke mye over hvor mange generasjoner det tar før man ikke syns skammen smitter lenger.

    fr.martinsen’s last blog post..Akkurat nå 41

  8. En av mine oldemødre kom på psykiatisk sykehus. Ennå vil ikke mine tanter innrømme det. (Min mor ville, men nå har vel glemt det også…) Så mye som er tabu

    Ellers er det veldig viktig det du peker på, at også nazister var mennesker. Verden er ikke svart/hvitt, de som bare er slemme, og er det fordi de vil være slemmer enn alle andre og liker å pine folk, finnes stort sett bare i pulp-litaratur og c-filmer. Selv folk som har begått groteske overgrep, kan ha vært snille fedre, de verste forbrytelser er begått av folk som var snille mot sine nærmeste (jfr Rudolf Höss), og som mente at de gjorde det rette, det gode og riktige. Det er dette som gjør verden så komplisert. Ville vært mye griere hvis det var klare skiller, hvis «skurkene» var bare skurker, liksom… Og det var mange grunner til at folk ble nazister. Å bli nazist var og er etter min mening totalt forkastelig, de kjempet (og kjemper) for ting jeg finner uhyrlig og forkastelig. Og det så man den gangen også, nazismen hold tikke akkurat sine emål hemmeliog. (Alle sånne «Vi kjempet for Norge, vi også» forklaringer de kommer med i dag, er TØV, de kjempet for et nazistisk Norge, og det er noe helt annet! «Vi visste ikke..» er også tøv, man visste hvis man ville vite)) Men det betyr ikke at de alle sammen var monstre. Langt i fra. Kjempebra post Virrvarr. Og vakkert skrevet.

    GSSN var forresten en intteressant parentes i historien om norsk fascisme, godt egnet til å demonstrere at også den siden var mer sammensatt enn mange trodde og tror. Underavdeling av NS, men mer tyskvennelig enn NS, ideologiske rasister, opptatt av den germanske rasens enhet og slike ting, ny-hedninger noen av dem. Forbindelser til Raganrok-kretsen, som var overbeviste nyhedninger, rasister og nasjonalsosialister, som insisterte på at også den siste delen av betegnelsen skulle være reell. Hans S. Jacobsen var bl.a. også redaktør for Germaneren en periode, hvis jeg ikke husker feil her jeg sitter, og han var en rimelig bizarr person, full av motsetninger.. Han var overbevist antisemitt, nazist og fylkesmann for NS (som var et parti han var skeptisk til, fordi de var for «borgerlige og «frimurerinfiltrert) men gikk rundt og rev ned nazistiske plakter rettet mot navngitte jøder, fordi det var «uarisk» å angripe enkeltmennesker på den måten…

  9. Du er så befriende ærlig Ida, selv når du skriver om vanskelige ting. Ting man skulle tro du helst ville begravd levende.

    Fint at du deler med oss 🙂

  10. Noen ganger er det mye lettere å se at ting var feil etter at de har skjedd.

    «I do not consider Hitler to be as bad as he is depicted. He is showing an ability that is amazing and seems to be gaining his victories without much bloodshed.» – Mahatma Gandhi

    Invi’s last blog post..Akkurat nå

  11. Jeg har aldri likt noe særlig denne umenneskliggjøringen av de som identifiserte seg som nazister før og under krigen. Mest behagelig å distansere seg selv mest mulig tenker jeg, men det kan skape problemer.

    Vi lever i et land med en ganske grim fortid når det gjelder behandling av «de andre» generelt og et land der det per i dag fremdeles er stuerent i mange kretser å snakke generaliserende nedsettende om andre folkegrupper. Hverdagsrasismen er vel og levende og frykt for «de andre» lager rom for FRP’s flyktningepolitikk og andres flyktningepolitikk også for så vidt…

    Jeg er redd for at for mye distansering fra det som i bunn og grunn er en del av vår felles nasjonalarv, og ikke enkelte individers skam, kan gjøre det vanskelig å komme de rasistiske strømningene til live i dag.

    Og da tenker jeg fremdeles bare på hvordan vi behandler menneskene.

    Om to generasjoner håper jeg små barnebarn får skrekkfrysinger når de finner ut at besta jobbet på dyretorturfabrikken…

    Martine Votvik’s last blog post..Påstand: Medfølelse uten handling er verdiløs.

  12. Man er heldigvis ikke ansvarlig for sine forfedres synder.

    Jeg kom nylig over en lokalhistorisk bok som tok for seg okkupasjonstiden der jeg kom fra, og den hadde utførlige lister over hvem som var NS’ere og hvem som var Jøssinger – det er oppsiktsvekkende hvor lite som har blitt snakket om slikt i etterkrigstida, og jeg sjøl ble overrasket over at folk jeg husker som koselige gamle gubber i barndommen hadde vært nazister. Heldigvis stod slekta mi på rett side, så jeg slapp noen sjokk slik sett, men jeg ser for meg at mange ville kunne fått seg et lite støkk.

    Jeg tror nok at den rungende tausheten som har vært om dette rundt omkring i landet i hele etterkrigstiden har bidratt til at sjokket (og skammen) for mange har blitt større enn den har trengt å være.

    Ronny’s last blog post..We are obviousely not the

  13. Pyha, det maa virkelig have vaeret et shock at laere, men som du selv beskriver, saa var din bedstefar en vidunderlig mand. Som hans barnebarn er det det, der betyder noget. Dine minder er gode, virkelige og dine. Jeg synes det er flot at du beskriver det her og tager chancen for at vise en anden side af din kaere bedstefar.

    Jeg fandt din blog via et link fra Heges «Livet leker» og kunne ikke modstaa at laegge en hilsen.

    Tina – omme i London’s last blog post..Aftenstemning

  14. Veldig fin post, virrvarr – og det blir nesten en klisje aa si at den er modig, for det er mye du skriver som er modig.

    Jeg kjenner igjen overraskelsen over aa oppdage at noen kanskje ikke var den man trodde tidligere, om enn ikke med helt samme detaljer som deg, men fortsatt relatert til krigen. I voksen alder har jeg opplevd det flere ganger (senest i aar, i 2008) med venner og kjente fra omraader hvor det er eller nettopp har vaert konflikt. Det er ikke alltid lett aa forholde seg til.

    Men som du selv sa et annet sted ( 😉 ): Mennesker er storslagne greier – det spennet de strekker over, noen ganger i et og samme menneske, er simpelthen ikke fattbart. Heldigvis.

    Alter Ego’s last blog post..Helga

  15. Jeg synes enkelte som har kommentert her bør tenke på at de fleste som var «nazier» under krigen mest sannsynlig bare prøvde å overleve. De var vanlige folk som meg og deg, og det er lett å si i dag at «Jeg hadde aaaaaaaldri blitt nasist under krigen!».
    Dere kan også tenke over at en god del av motstandsfolkene ikke var så veldig greie de heller. Det skjedde mye dritt på begge sider under krigen, for krig er fæle greier, og man gjør det man må for å overleve.

    Det er lett å være etterpåklok.

    (nei, jeg sier ikke dette fordi jeg vil bagatellisere nasismen.)

    Marianne’s last blog post..nå.

  16. Jeg har en bestefar som var motstandsmann. Han ble tystet på, og lå i skjul på ei hytte på fjellet i 2 år, mens han ventet på at krigen skulle ta slutt. Han var yngre enn jeg er nå.

    På den andre siden av familien var en lokal lensmann, registrert nazist.

    Førstnevnte snakkes om både titt og ofte. Sistemann nevnes ikke lenger.

  17. Jeg ville ikke ha gjettet at dette innlegget skulle få sa mange interessante kommentarer.

    Det er 60 år etter krigen og på tide og lufte ut de siste skapene.

    Da jeg ryddet etter min onkel og tante fant jeg et brev med et navn jeg ikke kjenner. Dette er et brev hvor personen vil melde seg ut av SS. Jeg har prøvd å finne personen og/eller etterkommerere, men uten hell. Med ditt innlegg tror jeg at jeg skal prøve litt til. Endel personer var med i starten da de trodde det var riktig valg, for så å gå ut. Slik som i det brevet jeg sitter med.

    Andres besteforeldre ble og det kom til å ligge over familien i generasjoner- slik det nå har blitt. Ha en fin ettermiddag på en fin blogg. 🙂

  18. Kjempefin post, Virrvarr! Og midt inne tanker som roter rundt i loftet mitt for tida:-) Jeg har dumpa borti flere kjempeinteressante bøker om nazismen og WW2 det siste året, bøker som ikke ser ting i sort-hvitt og som gir mange mange gode analyser og beskrivelser.

    Vårt første spørsmål er alltid «Hvordan kunne du? De var jo onde!» Men så fant jeg en engelsk historiker som mente at hvis Hitler hadde dødd i 1937, ville han blitt anerkjent som en av de store statsmenn i det 20. århundre. Og da ser ting plutselig litt annerledes ut, eller hva? Problemet for oss er av vi vet for mye, mye mer enn noen i samtida kunne hatt muligheten til å vite. Vi ser alt i lys av jødeutryddelsene, men jeg vil tro ekstremt få, om noen, valgte nazismen på grunn av dem, valgene hadde andre årsaker.

    Anne’s last blog post..Krise-konsekvenser

  19. Hvis Hitler hadde blitt anerkjent som en av de store statsmenn i det 20 århundre hvis han hadde dødd i 1937, sier det aller mest om hva slags folk det er som er store statsmenn… På det tidspunktet ville han allerede ha rukket å drepe tusenvis av sosialister, fagforeningsfolk og andre politiske motstandere, ikke så rent få av dem jøder. Og homofile, sjølsagt.. konsentrasjonsleiren Dachau ble åpneet umiddelbart etter maktovertakelsen i ’33, og myrderiene startet øyeeblikkelig. For ikke å snakke om all drepingen før maktovertakelsen. Og anti-semittismen var ikke akkurat noen hemmelighet i nazismen, tvert i mot var den helt sentral i ideologien, et av de bærende elementene. Så en som ble nazist, og så etterpå sier at han eller hun ikke visste noe om det, må ha vært grenseløst naivt. Så kan man si at man ikke trodde at man skulle drepe jødene? Vel, den er også ganske tynn; når man leser f.eks. Mein Kampf, så må man skjønne at det ikke akkurat var noe godt som ventet jødene hvis/når Hitler kom til makta.
    Nei, det er ikke bare i ettertid vi kan si at nazismen var «ond», de som ville se, så det helt utmerket allerede den gangen.
    Men det betyr, som sagt,IKKE at hver eneste nazist personlig var et monster, som likte å spise småbarn..

  20. Var bestefaren din på østfronten også? (Beklager at jeg holder på med dette ennå, men dette er altså ett av mine store interesseområder, både som fag og i mine forsøk på å bedrive fiksjon…)

    Bøkene Rase og religion (Terje Emberland) og Det ariske idol (Terje Emberland og Bernt Rougthvedt), gir forresten begge et interessant og spennende bilde av det ideologiske landskapet vi har snakker om…

  21. tb: De store statsmenn ano 1937 inkluderte jo bl.a Stalin, så, vel…
    Og jeg er klar over at man må glemme eller lukke øynene for en god del. Men jeg tror kanskje det var det mange gjorde. Som mange andre ikke ville se hva Stalin holdt på med.

    I alle fall, i fare for å spamme kommentarfeltet til virrvarr, jeg anbefaler Gitta Serenys bok om Albert Speer, den er bare så utrolig bra! Og diskusjonen om hva Speer og andre visste eller burde vite tar nokså stor plass, kan man si.

    Og hvis virrvarr blir lei av oss: Kom over til meg eller skaff din egen blogg, da! 🙂

    Anne’s last blog post..Krise-konsekvenser

  22. tb: De store statsmenn anno 1937 inkluderte jo bl.a Stalin, så, vel…
    Og jeg er klar over at man må glemme eller lukke øynene for en god del. Men jeg tror kanskje det var det mange gjorde. Som mange andre ikke ville se hva Stalin holdt på med.

    I alle fall, i fare for å spamme kommentarfeltet til virrvarr, jeg anbefaler Gitta Serenys bok om Albert Speer, den er bare så utrolig bra! Og diskusjonen om hva Speer og andre visste eller burde vite tar nokså stor plass, kan man si.

    Og hvis virrvarr blir lei av oss: Kom over til meg eller skaff din egen blogg, da! 🙂

    Anne’s last blog post..Krise-konsekvenser

  23. 🙂
    Nei, vi får ta diskusjonen et annet sted. Har ikke lest den boka, men for meg er det rimelig klart at Speer visste. Han var en alt for intelligent mann til ikk eå vite. Speers egne erindringer er i alle fall interessantlesing, av ange grunner. Også som eksempel på konstruksjon av sjølbilde; angrende, men samtidig visst han ikke.. Perfekt. Men løgn?

    Og hvis «store statsmenn» omfatter massemordere, ja da er det sjølsagt riktig at Hitler ville vært en stor statsmann hvis han døde i ’37. For bl.a. Aftenposten var han jo en stor statsmann på den tiden i alle fall, til tross for at de som skrev om Tyskalnd der også visste. Eller burde visst. Men de bifalt det han gjorde, så lange det rammeet «kommunister» og annet avskum.

    Poenget er at Hitler og nazismen var konsekvent og konsistent, jødeutryddelsen var en naturlig og nødvendig følge av ideologien, og ikke noe tilfeldige avvik. Og forbrytelsen, mot jøder og andre, gikk som en rød tråd gjennom hele bevegelsens historie, før og etter maktovertakelsen. Og de la ikke skjul på det; tvert imot var de stolte av sin «aktivisme» og harde hånd mot folkets og rasens (samme sak i en völkish ideologisk forståelse) fiender. De skrøt av det. Så hvordan noen da kan hevde at de ikke visste, blir så rart for meg.. Men der tok jeg visst litt av den diskusjonen likevel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s