Jeg synger julekvad, jeg prøver å være glad

12 kommentarer om “Jeg synger julekvad, jeg prøver å være glad”

  1. Når jeg var liten hadde jeg en dritskummel nisseplakat trykket på gjennomsiktig plast hengende over senga. Jeg snudde meg vekk fra veggen og forsøkte å glemme den skrekkinjagende nissen som kikket ned på meg.

    Men ellers var det artig, og snøkamp mellom Donald & Ole, Dole og Doffen er fortsatt artig, selv om det er produkter fra det hyperkapitalistiske Disney-konsernet. Jeg har vokst opp på en relativt ateistisk del av landet og her heldigvis sluppet unna de mer alvorlige religiøse grubleriene.

    Vi får fylle jula med revolusjonært innhold som best vi kan – gi etter evne og få etter behov i morra!

  2. Jul er bra når man er liten. Det er først når man blir litt større at man ser at glade jul ikker er så glad likevel. Det at en familie er mislykka kommer uunngåelig frem minst en gang i året, og det er rundt jul. Men jeg sparer julefølelsen inni meg, den er der ennå, helt fra jeg var liten, selv om jeg ikke har tatt den frem på noen år. Men det kommer et år..!

  3. Forxtår hvor du kommer fra, Ida, og hvor vanskelig det er å vende tilbake til sitt eget magiske liv når det er blitt så grundig kjørt ut på sidelinja.

    Det finnes ingen annen oppskrift enn aksept, tror jeg. Aksept av julen som noe vi kan bruke til kos og magi. Aksept av det faktum at gudemenneskene rundt et barn er for store til at det kan kjempe mot dem. Aksept av at barnet er blitt stort nå, og kan åpne opp for det som ble gjemt og glemt den gangen. Aksept av at at det magiske barnet fremdeles er meg selv, og verdt å dyrke frem igjen. Aksept av jula som ei magisk høytid, og et sted der virkelige mennesker kan møte hverandre med varme.

    God Jul, Ida! Tenn lyset ditt!

    Tomas’s last blog post..Poden og Lesehesten steller til jul

  4. Veldig bra skrevet det der. Fine beskrivelser av julestemning.

    En ting har jeg lyst til å kommentere, som du kun nevnte i en liten setning men som julen handler om-og livet. Jeg er kristen, men Guds kjærlighet er ikke utenfor meg. Hele poenget er at jeg kjenner at den er på innsiden. Ellers kunne jeg ikke vært kristen.

    Synd du beskrev den som utenfor.

    Det er noe med barnetroen..man kan leve på voksnes tro-foreldrene. Men så må man koble på sin egen tro.

    Anne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s