Det beste med julen er at du får mange bøker. Det nest beste med julen er at alle du kjenner også får mange bøker, slik at romjulen kan forvandles til et høytlesningsparadis. En av bøkene som kom inn i huset på julaften var Utrydningstruede ord av Astrid Skår. «Woho!» tenkte jeg. «Nå får jeg lære masse nye ord! Jeg som har vært i så godt humør siden George Apenes kalte Martin Engeset bornert! Jeg har kunnet fornærme folk på nye, spennende måter siden!»
Istedenfor viser det seg at ord jeg bruker hver dag er sjeldne, verneverdige og på vei ut av dagligtalen. Ingen sier at prosjekter går ad undas lenger. Og jeg skjønner at du må ha lest Stompa for å ha «Du store alpakka!» som et av utropsordene dine. Men det er da mange som har en altan? Eller er du slepphendt og kaller den veranda selv om den ikke er det?
I følge boken er også bølle på vei ut av språket. De mener at burugle og burlesk også dør ut, men jeg tipper Frode Øverlie og Caroline Andersens samlede innsats får ordene tilbake i Det Norske Språk (må sies med en viss ironisk snert). En del bloggere har også utrydningstruede ord i bloggnavnet sitt. Både Rabbagast, Omkalfatret, Pike mot samtiden, Floken i nettet og En lang dags ferd mot fnatt tar vare på hvert sitt sjeldne ord i titlene sine.
Noe av det som slår meg når jeg leser boken, er at alle uttrykkene mine er ganske gammelmodige. Jeg skriver om den hersens regjeringen, mener at hva du har på deg er hipp som happ, snur på flisa og fnyser av folk som kaller jenter for lette på tråden. Og hvordan skulle jeg få fornærmet folk skikkelig uten å bruke ord som lømmel, tølper, sjofel, traurig og tafatt? Greit, så har jeg ikke kalt noen en stratenrøver på år og dag, men det skal jeg pinadø finne en anledning til å gjøre.
En del av favorittordene mine er også på vei ut av spåket, sier boken. Jeg synes alle skal vise litt språklig ansvar og begynne å bli bedrøvet, ikke bare triste, å vemmes over alt det fæle som skjer rundt dem, ikke bare bli kvalme, og finne plass til ord som morbid, luguber, kokett, sjarlatan og harselas i tekstene sine først som sist.
Det er forsmedelig at så mange fine ord er på vei ut av språket. Gjør din skribentplikt, og adopter et utrydningstruet ord idag! Ellers blir jeg såra og vonbråten.
Haha! Da er vi to, Virrvarr. 75 % av disse orda bruker jeg. *knegg*
Aftenposten hadde ein test her om dagen: «Hva er din språklige alder?»
…eg er visst 49. Sånn sett er det greitt å vita at mor mi i fylgje same test er over 90.
Personlig liker jeg utrykket «herre min hatt».
viljar’s last blog post..Autonome julebord (og julekalender).
Pøh. Tøyseboken. Jeg bruker da minst 60% av de ordene der når jeg snakker.
Og «pike» er et av yndlingsordene mine.
Maren’s last blog post..Maren vinker basilusker på deg
Jeg reker på dill(fest), kaller folk for snøffel, er morbid og ofte bedrøvet også. Jeg bruker også mange andre fine ord, dog jeg ikke vet hvor gamle de er, som spunk, kleppheslig, og nu istedetfor nå.
Gamle, litt sjeldne ord er gøye:)
Gunn-Kristin’s last blog post..All nightmare long…
Jeg bruker også de fleste av disse ordene, om ikke daglig så i hvert fall innimellom. Trist de er utrydningstruet, men forhåpentligvis kan vi være med på å holde liv i dem i noen år til. 🙂
Så du testen i Aftenposten om språklig alder? Jeg er 60 år ifølge den. Fin-fin test, håper de legger den på nett for der sto det mye interessant.
Lothiane’s last blog post..Dagen derpå
Angående nyere uttrykk så tror jeg at jeg lærte bruken av «eier» av deg, Virrvarr. Morsomt. 🙂 Det finnes bra nye ord også!
Lothiane’s last blog post..Dagen derpå
Du har hørt den gamle, klassiske Kjell Bondevik-uttalelsen? Imponerende.
Bølle går ikke av moten, ikke så lenge det finnes politifolk. Jeg bruker det ordet mye.
Grenseløs’s last blog post..Julenissen på rov
Då Kristiansen skreiv desse linjene for DumDum:
jeg er mitt hjertes trell
svinger pisken selv
lar seg ei riste denne tilstanden …
kor mange brukar order trell lenger ?
Ein verkeleg poet
Bruker da en god del av disse ordene ganske ofte jeg *såra og vonbroten* 😉
Oi.
Er det virkelig sant? Er vi så ute å kjøre?
Hva da med fusentast? Sladrehank, milde måne, du store all verden og gosj?
Solstjerneengel’s last blog post..Ny blogg.
Jeg bruker også mange av disse ordene, men så ble også min språklige alder 61 år, – i følge Aftenposten. Min datter på 24 er tross alt 74 i så måte, og det fordi hun både kjente ordet backfish og kunne forklare når man sier «burned» til noen. Forstå det om du kan.
Hege’s last blog post..Smuler, barnåler og papir
Haha! Traurig og tafatt er to av de ordene jeg bruker flest ganger i løpet av en gjennomsnittdag ^^
Era Vulgaris’s last blog post..Dagens ønskeinnlegg: Hamstersex
Eg føler eigentleg at eg brukar veldig mange ord, gamle som nye. Eg kan uttale både «noob», «patos» og «fy druen», omtrent i same setning.
Det er bra at nokre av oss tek vare på dei gamle uttrykka, men ein må ikkje gløyme å inkorporere dei nye også. I går lærte eg mormor om rickrolling (nei, det er ikkje ein link til ein Astley-video).
tanketom’s last blog post..Surfefunn: links for 2008-12-25
Den boka må jeg kjøpe meg! Jeg er svak for ord som «lømmel» og utrykk som «pinadø». Brillefine er de, rett og slett! 🙂
camilla’s last blog post..Ut eller ikke ut? thats the question
Bedrøvet er et vakkert ord vi må holde på.
Altan høre finere ut enn veranda, men jeg har aldri helt skjønt forskjellen.
Tror boken må anskaffes.
Graylady’s last blog post..Prinsesse eller dronning?
Omkalfatre er et av de morsomme ordene jeg liker å bruke i blant, selv om jeg ikke bruker det mye. Men det har kanskje litt med at jeg er glad i gamle sjøutrykk. Og synes det er fint at vi fremdeles har de tradisjonene i språket.
Mange gamle ord og uttrykk bør gjenopplives. Gamle ordbøker og leksikon er fint for sånt. Mange andre bør dødshjelpes.
The Dimwit’s Dictionary er fin for oss som skriver mye engelsk. Den er streng men nødvendig. Tro om det finnes noe sånt på norsk? En oversikt over trøtte formuleringer som venter på den siste morfinsprøyten?
Jeg for min del klarer ikke å holde styr på hva som er gamle og hva som er nye ord, så jeg liker best å prøve å lage nye. Kom opp med ett på julaften tror jeg. Er det noen her som har hørt om «svorvakt» før?
Geir’s last blog post..Afrika i bilder
Eg brukar òg mange av desse orda. Kven i alle dagar har skrive den boka? For ein døgenikt…
Jeg må nok også føye meg inn i rekkene her av skapninger med gammelmodig vokabular. Kan det ha noe med opphavssted å gjøre, mon tro?
Marit’s last blog post..Kvelden før kvelden
..oppsann. Jeg ble visst ikke riktig ferdig. Hvis disse er gammeldagse ord, hva er så de nye og freshe ordene? Kanskje det er disse vi mangler?
Marit’s last blog post..Kvelden før kvelden
For en ordboks-samlende fysak som meg må ei bok med utrydningstruede ord være gefundenes fressen! Vil ha!
Ida: du kunne godt ha fortalt meg at ei slik bok fantes, din rabbagast!
Tomas’s last blog post..Poden og Lesehesten steller til jul
Svorvakt må jo være den vakta som består i å overvåke ribba i ovnen for å sjekke om svora popper opp og blir sprø.
Ellers er det litt morsomt når jeg er på Youngstorget og kjøper alpakkaskjerf og tenker på lektor Tørrdal.
Ja, for all del, vi må bruke alle disse utrydningstruede ordene! Vi vil ha dem!
arne’s last blog post..Julaften på Verdens Ende / christmas eve at Verdens Ende
Jeg bruker mange av disse ordene, jeg. Om det er er noen trøst, vet jeg ikke. Jeg er sjelden i Norge til å bruke dem på Ordentlig!
Rigmor’s last blog post..Hjemløs jul, del 2
Noen gamle ord er helt klart fine. Men for å banne i kjerka, språket utvikles og det er jo kult. Ikke la oss gråte over det vi forlater men heller hilse velkommen den nye tids ord og grammatik.
jokke’s last blog post..Helvetisk hopphelg
Istedenfor å sørge over at disse ordene er på vei ut, ville jeg heller kastet boken. Tror neppe de fleste av ordene på listen er på vei ut. Boken, som jeg da altså ikke har sett, langt mindre lest, virker som tabloidavisenes lister hvert år over ord som er på vei inn eller ut av språket. Bare litt lenger likssom. 🙂