Dagens anbefaling: Joe Saccos Palestine

Jeg har prøvd å skrive noe mer om Gaza flere ganger og gitt opp. Jeg leser nyheter, jeg leser blogginnlegg, jeg roter rundt i «Heia Israel!» og «Støtt Palestina!» facebookgrupper og twitter-kontoer, jeg blir invitert i flere demoer enn jeg har blitt det siste halve året. Og det er en del, siden jeg tross alt henger på ytterste venstrefløy. Jeg har måttet gi opp flere ganger. Jeg prøver å ikke blogge når jeg er sint, og jeg blir for sint. Derfor blir dette en anbefaling av en tegneserie istedet:

Hvis du er en av dem som nylig har blitt engasjert i det som skjer på Gaza, en av dem som synes konflikten er uoversiktlig og ikke forstår hvordan den begynte, hvis du er skeptisk til media sin dekking av blodbadet, hvis du er Israelvenn, hvis du er Palkom-medlem, hvis du bare vil skjønne litt mer av hva som skjer i verden akkurat nå, vil jeg anbefale at du leser Joe Saccos Palestine.

Forside

Joe Sacco er tegneseriejornalist. Nei, han skriver ikke om de nyeste tegneseriene. Han lager journalistiske reportasjer i tegneserieform. Han reiste i Palestina i 1991 og 1992, med utgangspunktet til en nyutdannet amerikaner som ville skjønne mer av en konflikt han hadde hatt problemer med å sette seg inn i.

Joe Sacco

Han forteller i et intervju at han først hadde tenkt på palestinere som terrorister og israelere som de rettmessige innbyggerne i det hellige land. Da han forsøkte å sette seg inn i konflikten og nyansere bildet sitt, fant han ut at mye av matriellet fra den andre siden også hadde et ganske sterkt propagandapreg.

There are two ways in which Palestinians are portrayed – as terrorist and as victim. sier Sacco i et intervju med Al Jazeera. Tegneseriereportasjen ble til fordi han ville undersøke saken, og fortelle en historie om palestinerene der de fikk være begge deler og hverken eller.

Bilde fra boka

Tegneserien gikk som en serie på ni små hefter blant undergrunnstegneseriene i løpet av nittitallet, men kom ut på nytt i 2001 i en samlet utgave og med et forord av Edward Said.

Boken begynner med en gjennomgang av opprettelsen av staten Israel, en forklaring av det israelske lovverket, som gir enhver jøde rett til å bosette seg og bli statsborger og en oppsummering av hvordan vesten så på de mange hundre tusen palestinerne som bodde i det som skulle bli det hellige land.

For å kunne bygge en jødisk stat der det allerede var en lokalbefolkning, tvangsflyttet man de fastboende, forhindret dem i å ta jobb, forhindret dem i å drive med «konkurrerende industri og landbruk», forhindret dem i å bygge seg nye hus annet enn på anviste steder når deres gamle boliger ble tatt fra dem. Sacco skisserer forhistorien til flyktningeleirene han besøker når han portreterer dem i tegneserien.

Han beskriver folk som bor på tredje og fjerde generasjonen i strengt overvåkede leirer, hvis eneste arbeidsmulighet er lavtlønnede drittjobber i rene, israelske områder. Boken er et kaos av møter med mennesker, med idealister, realister, muslimer, katolikker og jøder. Med gamle menn som tvinges til å kutte ned olivenlunden de har brukt et liv på å gro fordi en gutt kastet stein på soldatene skjult bak noen av trærne, om butikker som går konkurs fordi ingen tør gå ut når gata er full av soldater, om jakten på en jødisk identitet i Jerusalem.

Bilde fra serien

Sacco viser nyansene og enkeltpersonene i kaoset mellom demonstrasjonene, aksjonene og de jevnlige, plutselige arrestasjonene. Han skildrer antisemittismen, ambivalensen, klasseskillene og følelsen av å være fanget. Han skildrer vellykkede demonstrasjoner og god organisering, han skildrer dumme unger som kaster stein.

Han skildrer ekstreme jødiske grupperinger som knuser palestinske nabolag, han skildrer ekstreme palestinske grupperinger som prøver å knuse jødiske nabolag. Forskjellen ligger i hvor hardt angrepene blir slått ned på og hvor fort angrepene blir slått ned. Først og fremst handler boken om følelser og kaos, og en journalist sitt forsøk på å nøste noe mening ut av det.

Hijab

Resultatet er intenst og svært lettlest. Boken er et utmerket kræsjkurs til konflikten, og en sterk menneskeliggjøring av begge sider. Den er oversatt til norsk, også. Det er nyttig lektyre mellom demonstrasjonene og diskusjonene. I tillegg er det en fantastisk tegneserie rent teknisk. Les, les, les.

12 kommentarer om “Dagens anbefaling: Joe Saccos Palestine

  1. Jeg har akkurat fått denne anbefalt av min bedre halvdel, etter at i går kom til å klage litt over at denne konflikten er litt for uoversiktlig for meg. Jeg skulle ønske at jeg forsto litt mer om grunnlaget for det hele- selv om jeg synes jeg forstår nok til å synes at det Israel driver med nå er uakseptabelt. Takk for tipset, både til deg og til Hjorthen.

    Flopsy’s last blog post..Feministisk kokebok- hvordan tilberede en kalkun på den vanskelige måten

  2. Flott presentasjon, fikk lyst å lese denne.
    Men hva mener du Tormod Haugen med din kommentar her? Var det et utspill om denne boken? eller bare en gjentagelse av alt du har sagt før?

    Graylady’s last blog post..Gruedag

  3. Graylady: Det var en gjentagelse; bittelitt i svar til Flopsy, men mest i et håp om å dempe eventuelle motsvar fra «tilfeldige forbipasserende».

    Siden eg fremsto som en som kommer med oppgulp som er totalt «off-topic», vil eg gjerne komme med noe mere relevant:

    Denne boken virker veldig lovende. Selv har eg den kunnskapen eg gravde opp for noen år siden – sist eg reagerte på handlingene der nede, desverre. Dette er absolutt en bok eg kunne tenke meg å lese – uavhengig om den gir meg ny insikt eller ikkje.

    Tormod Haugen’s last blog post..Public Transport

  4. takk for at du minner meg på at jeg må lese noe av det som ligger på nattbordet. Begynte på denne før jul, men den ble liggende når jeg dro på 18 dagers juleferie, og nå har jeg glemt at den er der, men den er selvsagt veldig aktuell ja. På tide å legge seg og lese tegneserie nå skjønner jeg…

    carl christian’s last blog post..Lettere redigering i Wikipedia

  5. Tormod: Jeg skjønte at kommentaren din var et lite «stikk» til meg ja. Og det er helt greit det. Jeg synes som sagt konflikten er vanskelig å få helt tak på, og jeg er ikke så sikker på at uforbeholden støtte til en av partene er veien å gå. Og jeg har ingen problemer med å ta avstand fra mye av det Hamas sysler med. Men Israel er nå en gang den sterkeste parten, vil jeg si, og basert på det lille jeg vet ville jeg tenkt at det fantes andre måter å forholde seg til konflikten enn å bombe Gaza sønder og sammen.

    Personlig synes jeg det er lett å finne info om konflikten, men veldig mye av det som er å lese er sterkt farget av skribentenes politiske ståsted. Det er ikke så rart det, i en sånn konflikt. Men som lett undrende kunne jeg godt tenke meg mer «nøytralt» lesestoff- litt mer fakta og litt mindre propaganda? Jeg er nok for diplomatisk anlagt, tror jeg 😉

    Flopsy’s last blog post..Feministisk kokebok- hvordan tilberede en kalkun på den vanskelige måten

  6. Skal sjekke ut den tegneserien jeg også. takk for tipset. Ja, det er vanskelig å skrive noe rasjonellt om Gazakrigen. Å se på dette med et objektivt øye blir bare vanskeligere og vanskeligere. Jeg kan ikke se annet enn at maktbalanse her er så ute at det hele blir grotesk.

    viljar’s last blog post..Salmesang

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.