Da jeg var liten og ville bli prest…

19 kommentarer om “Da jeg var liten og ville bli prest…”

  1. Det er utrolig hvor naivt og vakkert syn barn har på verden! Selv syns jeg det var urettferdig at det ikke var lov med barnearbeid, hvorfor skulle ikke barn også få lov til å tjene penger? Urettferdig!

    Vero’s last blog post..Kreative mennesker

  2. Så søte tanker, du må ha vært en spesiell, men flott unge. ^^

    Husker at jeg ville bli politidame og branndame, men tror det var mest fordi de tøffe guttevennene mine ville bli det. Husker at barnehagetantene spurte hvilket DYR vi ville bli når vi ble store, også. Dyr? Syke voksne, tenkte jeg.

    ..Jeg ville bli løve, forresten.

    Jannekake’s last blog post..Hvorfor er noen ord verre enn andre?

  3. samlebåndsarbeid, faktisk. ambisjonene dine har økt med åra 🙂

    skulle gjerne lagd en sånn post, men jeg husker ikke hva jeg ville bli som unge. du husker jo hele livet ditt.

    Ikke noe galt med L og XL. Anbefaler forøvrig XL når du bestiller størrelse på tordenblogg-premien 😉

    Esquil’s last blog post..Trygdesnylterboken

  4. Jeg gikk i motsatt retning av deg tror jeg. Husker ikke så mye av det selv, men jeg blir fortalt at før jeg lærte å lese og skrive (og jeg leste visst for de andre barna i barnehagen siste to årene, så jeg må ha vært fire eller yngre), så pleide jeg å teipe sammen en masse ark, og så satt jeg lenge og tenkte hardt og skrev masse rare tegn på side etter side. Etterpå leste jeg min egen bok til mamma og pappa.

    Jeg trodde det var sånn bøker fungerte, at folk skrev ned rare tegn bare de forstod, og så husket de dem senere og brukte dem til å fortelle historien til andre.

    Som syvåring fortalte jeg til lokalavisa at jeg skulle bli bonde og pianist. Noe jeg var flau over allerede dagen etter, og gremmet meg over i flere år.

    Så ble jeg introdusert for Hercule Poirot, og alle tidligere drømmer forsvant som dugg for solen. Åh som jeg ønsket meg et skikkelig mysterie. Jeg hadde helt sikkert jublet inni meg over et mord på den tiden, så lenge det ikke hadde vært noen jeg brydde meg om selfølgelig.

    Ikke sikker på når sjef dukket opp, men det føles som om det har vært der for alltid. Og det var den som ble igjen. Hva jeg skal bli sjef for aner jeg fortsatt ikke, det får bli en overraskelse, selv for meg 🙂

    Minneapolise’s last blog post..and isn’t it ironic?

  5. Jeg skulle bli sangstjerne, men drømmen brast den dagen mamma fortalte meg at jeg sang falskt. – Men egentlig bør verden være takknemlig for at hun var ærlig med lille-Kristin 🙂

    Jeg aner egentlig ikke fortsatt hva jeg vil bli, så jeg bare henger med og gjør ting som interesserer meg.

    Kristin’s last blog post..Oppgradering av WordPress

  6. Jeg skulle bli mye rart, blant annet pyseterapes (fysioterapaut), lege og politi. Så ble jeg større, da skulle jeg bli jagerflypilot, så kom Lecterfasen, og jeg skulle bli psykiater, tilbake til lege (Leger uten grenser ftw!), ingeniør, hemlig agent, rockestjerne og jediridder. Så ble jeg sysadmin…

    Sånn kan det gå..

  7. Jeg ville også bli samlebånsarbeider. Med brun, halvlang frakk og en eller annen slags festlig hatt på hodet.
    Jeg var nok også ganske inspirert av Donalds jobb på maragrinfabrikken, og av Modern Times.
    Fine jobben.

    Sorgenfri’s last blog post..Juleevangeliet

  8. Jeg snakket med en venninne om dette for bare få år siden, og vi ble enige om at sortering er morsomt, og det kunne vært en arti jobb å ha. På posten, f.eks., med å sortere brev og pakker. Noe ála den samlebåndsdrømmen din, kanskje? Bare at vi var voksne allerede. Ellers er jeg mest fascinert over st du synes at presten sin kjole var stilig. Jeg ville kanskje tenkt telt 🙂

    Alice’s last blog post..En bursdagshilsen

  9. Jeg husker bare at jeg drømte at jeg ville bli flyger, jeg.. fra jeg var så gammel at jeg kunne tenke slike ting, og fram til jeg var så gammel at drømmer døde og ble erstattet av virkelighet, ville jeg bare bli flyger. Visste at jeg skulle bli flyger. Etter det har jeg ikke hatt drømmer om noe, og har visst heller ikke blitt noe av det andre jeg i perioder trodde (ikke drømtte om) at jeg skulle bli.

    Men stor har jeg da blitt, uten at det hjalp så veldig. Det virka så greit da jeg var liten, de store ordna opp og fikk til ting og visste og gjorde og fiksa all ting. Så det var visst greit å bli stor, så fort som mulig. Men så var det bare kjedelig og litt trist, og ikke det spor enklere enn å være liten. Tvert imot… Ble de store på en annen måte før, eller er det bare meg det er noe galt med?

  10. Da sønnen til kusinen min var 4-5 år gammel, hadde han fremtiden klar. Han skulle bli pensjonist når han ble stor! For det hadde nettopp bestefaren blitt, og det virket så greit å ikke trenge å gjøre noe.

    (En liten anakronisme vedr. klesstørrelser: i Forsvaret er noen klær merket på norsk, og andre på engelsk. S, M og L på engelsk blir plutselig L, M og S på norsk…)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s