Skeptikerskolen: Homøopaten min og meg

Noe av det kjipeste med å gå til legen rett etter at jeg flyttet for meg selv, var at alle legebesøkene mine endte opp med sukking og stønning om hvorfor jeg ikke har fått medisin mot denne lidelsen før. Som den gangen, sommeren 2007, hvor jeg fikk epilepsiannfall på Outland for første gang på mange år og deiset innom en bokhylle før jeg gikk i bakken.

Jeg har noen vage minner om en ørefik, en ambulansetur og en alvorlig samtale med en nevrolog. «Hva slags epilepsimedisin er det du har pleid å stå på?» Lommelykt i øye. To fingre opp og ned foran ansiktet. Og jeg bare «Eeeeeh….» Legen lister opp en rekke legemidler i et forsøk på å være hjelpsom. Kanskje jeg stod på $pille eller $annen_pille? «Nei,» sier jeg. «Jeg stod på sånn…sånn…sånn homeopatmedisin.»

Alle legebesøkene mine siden jeg flyttet for meg selv har artet seg på denne måten:

«Eh, vel, altså, jeg har blitt fortalt at jeg har en eller annen form for diabetes, men det kom fra samme kvantemedisineren som sa at jeg først og fremst var allergisk for mobiltelefonstråling….Kan du ta en blodprøve, kanskje?»

«Ja, jeg er plattfot. Nei, jeg har ikke tatt prøve av bindevevet. Nei, jeg har ikke tatt noen ganganalyse. Jeg har vært hos …helseeurytmist.»

«Jeg hører dårlig, skjønner du. Ja, jeg hadde mye mellomørebetennelse som barn. Neeei, jeg skulle visst ha operert inn dren, men så gikk vi til homeopat istedet.»

Sånn kan vi fortsette i det uendelige. En del mennesker synes det er helt fantastisk å gå til alternativ behandler. Ja, det koster det hvite ut av øyet, men du får jo snakke så leeenge!

Og hvis du tilfeldigvis skulle være en hysterisk mor som har eksakte vrangforestillinger på hvordan barnet ditt lukter når det har feber og at dette mååå være et symptom og legen alltid ser dumt på deg når du nevner det, så vil homeopaten ta deg på alvor. Det er det som er jobben hans.

Den veldig intime, samtalende formen fungerer bare for et fåtall. Et bekjentskap av meg som ikke er så pratsomt ble anbefalt å oppsøke homeopat for de stive skuldrene sine. Da behandleren stilte spørsmålet: «Og hva slags avføring har du? Brunlig? Grønnlig?» var hun ute før du får sagt naturmedisin.

For folk med psykiske problemer kan homeopatbesøk være en utmattende og tilnærmet skadelig affære. Å bli tvunget til å fortelle om alt det kjipe som noen sinne har skjedd deg er litt kontraproduktivt når du faktisk har en del traumer i bagasjen og egentlig bare ville se om de kunne hjelpe deg med den dumme laktoseintoleransen. Jeg har fått ukvalifiserte råd om alt fra panikkangst til «substance abuse» til fine piller mot «det å være trist inni seg» gjennom oppveksten.

Alle homeopatbesøk har alltid artet seg på følgende vis:

  1. Du svarer på tusen spørsmål og betaler fem hundre kroner. Du får en medisin, enten i form av vann på flaske eller små melkesukkerkuler. Du får beskjed om å kutte ut alle former for koffein, alkohol, mentol og kamfer i livet ditt.
  2. Og nå vil jeg bli bedre? «Vel, først vil du bli verre og så vil du bli bedre. Blir du verre, så fungerer det, skjer det ingenting, må du komme tilbake og få en annen type medisin.» Det blir som regel verre. Heldigvis. Før det blir bedre igjen. Rart det der.
  3. Du gjentar sirkelen.

Som liten var jeg nesten utelukkende vant til homeopatbesøk, og derfor var de få legetimene jeg var på en forvirrende affære. «Har du vondt her? Har du vondt der?», ingen spørsmål om hvorvidt jeg drømte om geiter eller hadde rykkninger i lillefingeren, om jeg fikk vondt når jeg hikket eller hadde søtsug etter middagen. Jeg hadde ikke legebesøk-kompetansen, rett og slett. Jeg var redd for å gå til legen. Jeg fikk det aldri riktig til.

I voksen alder begynte jeg å lese gjennom artikler om homeopati og hvorvidt det har noen effekt over hodet. Jeg har lært en god del, både om placeboeffekt, om at de fleste sykdommer går over av seg selv hvis du bare venter lenge nok og om hvordan det for mange kan bety en stor helsemessig påvirkning å få lov til å snakke skikkelig lenge om de diffuse smertene sine, ikke bare ta en sånn teit blodprøve.

Og likevel- for meg var det prinsippene homeopatien er bygget på som gjorde meg overbevist om at storparten av det medisinske tilsynet jeg har fått gjennom oppveksten var hundre prosent humbug. La meg forklare:

Homeopati for dummies:

1. Loven om likhet.

Homeopatmedisiner ble utviklet med et prinsipp om at stoff som fremkaller et sett symptomer hos en frisk person, vil helbrede en person som har de samme symptomene. Et klasissk eksempel er koffein mot søvnvansker – friske mennesker blir jo våkne av koffein.

I tillegg til den rare loven om at et stoff som gir mer av samme symptomene vil gjøre deg friskere, er ikke sammenhengen mellom ulike homeopatmidler og reelle symptomer så mye å snakke om. Jeg fikk f.eks kalsium som epilepsimedisin, fordi kalsiummangel visstnok skal forårsake tilsvarende spasmer. Naaaah.

2. Loven om forsterkelse.

Vanlige virkestoffer i homeopatiske medisiner er Belladonna og ulike former for slangegift – farlige stoffer som gir kraftige utslag når du får det i deg. Etter likhetsprinsippet bør de dermed være i stand til å kurere heftige symptomer. Ulempen er jo at de er giftige. Heldigvis har homeopatien løst dette problemet. Det er her homepoati går fra å være litt obskurt til å bli hylende festlig.

Jo mer fortynnet et stoff er, jo mer potent medisin er det. La oss si du får piller fra homeopaten din som er merket D200. D står for decimal, og betyr at medikamentet er utvannet 1 til 10. En del medisin, ti deler vann. 200 står for hvor mange ganger blandingen har blitt fortynnet og ristet. En del av greia med vannets hukommelse er nemlig at du skal riste mellom hver gang du blander. En rekke «sterkere» homeopatmedisiner er merket C200, C3000 osv.

Altså at de er utvannet med forholdet 1 til hundre og ristet og fortynnet flere tusen ganger. De sterkeste homeopatiske medisinene skal være så fortynnet at mengden vann det har blitt fortynnet med tilsvarer størrelsen på jordkloden.

I tillegg er middelet dryppet over melkesukkerkuler før du får dem i butikken, og som forskerne spør seg selv: Hvordan går virkemiddelet inn i melkesukkeret? Vannet fordamper jo bare! Generelt sett er virkestoffet i homeopatiske midler først og fremst til stede på etiketten på esken.

Moderne homeopater forklarer de fortynnede medisinenes virkning med at vannet som medisinen fortynnes i har egenskaper i seg til å «transportere» informasjon eller om du vil – en frekvens fra det opprinnelige stoffet utover i fortynningen. Dette fenomenet har blitt kalt «the memory of water».

Og nei, vitenskapen ikke finner noen form for bevis for at vannet skal ha noen hukommelse. Fet overraskelse. Personlig liker jeg innstillingen til denne kommentaren på et forum som diskuterer James Randis underholdende gjennomgang av homeopatiens mysterier:

If homeopathy were real, then it could be applied in reverse. I could create poisons with which to kill people simply by repeatedly diluting real medicines in water, then giving said dilution to my victim. And the best part: it would be completely untraceable! Brilliant!

Det pussige er at annenhver nordmann bruker penger på sukkerpiller dynket i fordampet vann med et og annet molekyl av virkestoff tilstede og tar det som medisin mot tidvis reelle plager.

På hovedsiden til Homeopatenes Landsforbund skriver de at de kan hjelpe deg med alt fra halsbetennelse og ufrivillig barnløshet til angst og depresjon. Men som psykologen min sa til meg, som en kommentar til enkelte pasienter som lurte på om de kunne få homeopatmidler isteden for psykofarmaka: «Vet du? Da tror jeg du får større lindrende effekt av en øl.»

40 kommentarer om “Skeptikerskolen: Homøopaten min og meg

  1. Mitt første og eneste besøk hos homeopat var et desperat forsøk på å finne noe mot allergi som kunne virke, etter 10 år med legemidler som ikke hjalp et øyeblikk så snart det ble april.

    Men jeg forstod aldri riktig hvorfor mine foreldres skilsmisse, som homeopaten ville snakke om skikkelig lenge, på noen måte skulle være relatert. Ikke overraskende hjalp ikke de der sukkerpillene stort heller.

    idaho’s last blog post..Ikke popcorn, takk

  2. Den medisinske effekten av øl bør ikke undervurderes! Faktisk tror jeg fornuftig og regelmessig bruk av øl kan holde oss friske sånn at vi ikke behøver å dra til verken leger eller homeopater. Funker iallefall for meg!

    Marina’s last blog post..Hva IR gjør med mennesker:

  3. Ah – deinn reiv! Du folkeopplyser hverdagen i disse mørke snåsakaill-tider.

    Blir så sliten av å snakke om «alternative» ting med alle mulige folk som ikke egentlig ahr satt seg så mye inn i det, men som er overbevist om at «det må jo være noe i det», og at «ei på jobben min hadde så vondt i (insert diffus plage her), og gikk til (insert alternativmedisiner her) og kjente en varme spre seg i hele kroppen, og ble helt frisk igjen…»

    Jeg sier som Ebeneezer: Bah! Humbug!

    Realist-Ronny’s last blog post..Det likte du vel ja Mytola

  4. «Nei kjære jeg skal ikke ut å drikke, jeg skal bare kjøpe (og konsumere) meg litt medisin»

    Kan jo forklare øl-konsumet til studentene også, og hvorfor det øker betraktelig rundt eksamenstider..

  5. Jeg hadde på begynnelsen av 90-tallet store plager med eksem i ansiktet. Den verste plassen man kunne ha slikt, siden ansiktet er noe folk ser hele tiden.
    Vel, jeg gjorde det ene etter det andre, var hos lege, hudlege, og fikk forskjellige salver og kremer, men ingenting hjalp. Ansiktet mitt var til tider så fælt, at jeg ikke ville vise meg ute blant folk.

    Så var jeg på et kurs i regi av Norges Blindeforbund, og som handlet om alternativ medisin. Det var en homøopat som hadde kurset, og jeg kom i snakket med henne om eksemen min. For 400,- skulle jeg få prøve en kur av henne, og ejg tenkte at 400,- hadde jeg råd til.

    Vi snakket en time og vel så det, og jeg undret meg noe over alle spørsmålene. Noen dager etterpå fikk jeg noen små piller i posten, med grundig beskrivelse hvordan kuren skulle gjennomføres. Jeg fulgte den til punkt og prikke, selv om det var vanskelig å holde seg unna visse produkter. Kuren tok 4 uker.

    Jeg ble til min store fortvilelse verre, og tenkte å avbryte kuren. Homøopaten sa jeg måtte holde ut, for nå brøt eksemen ut av kroppen.

    Vel, kuren hjalp, og noen uker etter den var avsluttet, ble huden i ansiktet mitt helt fin. Jeg kunne kutte ut alle salvene og kremene, og hunden min tålte vann, vær og vinn igjen.

    Det er nå 14 år siden, og eksemen har ikke vist tegn til å komme tilbake.
    Mulig jeg bare var ekstra heldig, for jeg har ikke brukt homøopati i andre sammenhenger.

    Eugenie’s last blog post..Noen moteblogger, andre fotoblogger, mens jeg drømmeblogger 🙂

  6. Det prøvde jeg og i barndommen. Jeg hadde visst cøliaki en periode, byttet behandler, hadde ikke cøliaki, måtte kutte ut alt av melkeprodukter, ble ikke frisk, inn med melkeprodukter og ut med sukker. Frustrerende for en unge å ikke få røre is midt på sommeren! Heldigvis endte jeg opp hos en akupunktør som både kurerte meg og mente at is var viktig. 🙂

  7. Homøopater driver ofte med vanlig naturmedisin også, og denne kan noen ganger ha effekt.

    Mitt eksempel: Jeg fikk til stadighet ørebetennelse og påfølgende penicilinkur hos legen (ikke helt heldig). Homøopaten anbefalte kyolic, et naturpreparat som best kan beskrives som vin laget av hvitløk (!). Hver gang jeg begynnte å ta meg til ørene ble jeg dryppet 3 ganger i hvert øre, 2-3 ganger for dagen. At dette virket er ikke rart; hvitløk er antibakteriellt så det holder…

    Forøvrig synes jeg at vi skal utnytte denne «lang samtale»-effekten for det den er verdt! Mormor hadde i en periode behov for å få snakke mye om kreften sin, og da var den sympatiske homøopaten ubetalelig for henne.

    Og, bare for å plassere meg selv på kartet, uttynningsmedisinen er helt klart humbug, det går bare ikke i hop med det jeg f. eks lærer i kjemisk fysikk og kvantemekanikk for øyeblikket.

  8. Godt innlegg, Virrvarr!

    Jeg gikk til homeopat for over 20 år siden. Jeg trodde det hjalp og jeg våget ikke annet enn å følge rådene og oppskriften til homeopaten. Om det var homeopatmidlene, omsorgen, eller tilfeldighet som hjalp aner jeg ikke.

    Jeg tror muligens endel av det som gjør at noen merker at det hjelper å bruke homeopatisk medisin er de andre tingene som følger med det å ta homeopatmedisin:
    – En god dagsrytme uten småspising – å ta pillene til faste tider på tom mage (ikke spise noe rett før eller rett etter inntak av homeopatmedisinen). Dessuten starter jo hver dag med et glass vann (med en liten sukkerpille eller to). Det minner meg om bestefaren min, han startet alltid hver dag med et glass kokt, avkjølt vann. Han mente det var derfor han holdt seg så frisk.
    – Avstå fra kaffe, alkohol osv.

    Ellers er det jo kjent at veldig mye går over helt av seg selv. Jeg har mange ganger vært dårlig og blitt «mirakuløst» bedre igjen etpar dager senere. Da har jeg tenkt at om jeg hadde fått en eller annen behandling ville jeg «visst» at det var behandlingen som hjalp. 😉

    Lene’s last blog post..Krumkaker

  9. Nå er jeg ikke så veldig skremt av meg, men hadde jeg fått et spørsmål om bæsjen min er gul eller grønn, hvis jeg hadde kommet inn til homøopaten tror jeg nok jeg hadde sprunget fort ut døra.

    Vel, kanskje jeg er litt lettskremt likevel..

    Kine’s last blog post..– Stå pen is

  10. Jeg tror ikke på alternativ medisin. Men jeg var veldig plaget av eksem og fikk et glass sukkerperler, og siden har jeg ikke sett eksemen. Jeg later som om det er placeboeffekten, men jeg veit ikke helt jeg.. hver gang eksemen viser seg forsvinner den om jeg tar perlene. Og det helt uten virkestoffer! But who cares – jeg slippper eksem!

  11. Veldig interessant artikkel! Jeg har ikke kommentert paa siden din foer men wow den er veldig bra – og etter aa ha lest litt i Skeptikerskolenarkivet er jeg enda mer imponert. Jeg har ofte lurt paa hvor mye penger nordmenn bruker paa alternativ medisin i aaret. Sikkert helt enorme summer!

  12. Ingen særlig tro på spnn homeøpater, jeg…
    Men placeboeffekten er veldig viktig den. Man blir faktisk frisk(ere) av det, noen ganger. Også i kombinasjon med tradisjonell medisin, er dette viktig. 😉 Og av og til er, som noen sa her, den lange samtalen utrolig viktig, og den får man sjelden hos vitenskapelige trollmenn/medisinere. Og av og til gjør vel de sukkerpillene mindre skade enn det vitenskapelig medisin gjør 😉 Og hvis noen føler seg bedre og har et bedre liv etter å ha vært hos f.eks. Snåsakaillen, så er da vel det en bra ting, uansett om det bare er placebo-effekt?
    Men når det er sagt, humbug er sjølsagt humbug, å gjøre penger på syke menneskers fortvilelse er en forbrytelse, og å gå til healer med kreften sin er neppe noen god ide… ;-)Men det har vært noen innlegg rundt omkring, om f.eks. Snåsakallien, som nærmest er av typen at man ikke vil ha noe av at folk blir bedre etter å ha besøkt sånne som ham. «Kroniske smerter i 10 år, sier du, legenee kunne ikke hjelpe deg, sier du, også påstår du at du ble frisk etter en tur til Snåsa! Fyyyy!!!!»

  13. Ja takk, begge deler, – men la meg slippe å begrunne hvorfor jeg akspeterer det ene og det andre.

    (Noen ganger virker det ene, noen ganger det andre – slik er livet)

    tonita’s last blog post..På flyttefot

  14. Hahah. Jeg har (nesten) aldri følt meg så dum som da jeg gikk til homeopat etter anbefaling uten helt å vite hva jeg gikk til.

    – Ble jeg bedre? Nei!
    – Ble jeg verre? Ja! (Fint, da virker det.)
    – Brukte jeg masse penger? Ja!
    – Følte jeg meg lurt? Ja!
    – Kjente jeg med dum? Gjett.

    Nei, takke med til leger og psykologer. (Selv om det er store forskjeller der også.)

    Lindkvist’s last blog post..Lindkvist-prisen for 2008

  15. Hei-
    veldig fin artikkel. Synd å høre at du har blitt utsatt for omsorgssvikt på helsefronten. Min personlige erfaring med homeopati er at noen kan sakene sine veldig godt og andre veldig dårlig. Jeg har blitt kurert for allergier, eksem og migrene med homeopatimedisin, og jeg har fått mye god hjelp. Jeg har også nesten omkommet av akutt allergisjokk av medisin som innehold pollen – så sukkerpiller har et innhold, ingen tvil om det. jeg har alltid hatt kraftige reaksjoner på medisinene jeg har fått, og har måttet vannet ut til minimale doser før jeg har tålt dem. Da har de virket kjempebra.

    Jeg blåser i forskning – når jeg ble frisk er det nok for meg. Kanskje er det sånn at det funker for noen og ikke for andre? Hva jeg vet?

    Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste vet, og jeg er glad det finnes alternativ tenkning som utvider mulighetene for at flere skal få hjelpe og bli friske.Heldigvis går det den veien for den klassiske medisinen også – mine leger har alle bedt meg gå til akupunktur, for plager de selv ikke forstår eller kan behandle. Som bl.a. ME.

    Men homeopati kan aldri erstatte kirurgi eller klassisk medisin som medikamentbehandling av f.eks. epilepsi eller andre somatiske sykdommer.

    Valgerd’s last blog post..Hvis jeg var en mann

  16. Du er ufattelig dyktig til å skrive slike artikler! Og jeg må si jeg er helt enig med deg.

    Jeg går medisinstudiet, og som veileder for en gruppe jeg har der har vi fått en homeopat. Hvorfor han i det hele tatt har fått lov til å være veileder for en gruppe medisinstudenter, som tror på ekte medisin som faktisk funker, skjønner jeg virkelig ikke.

  17. Mitt firkantede, realfaglige hode klarer heller ikke å forstå at hømopatiske midler skal ha noen effekt (ut over placebo-effekten). Men når det er sagt, så forstår jeg godt at folk vil prøve – når de har dårlige erfaringer fra skolemedisinen.

    Grundige samtaler kan virke positivt på det meste.

    Synline’s last blog post..Flinkis

  18. skolemedisinen er jo også ganske ofte random og ute av stand til å forklare sin egen effekt og hvorfor den kommer…

  19. Eugenie: jeg hadde også utslett i ansiktet, løp til apotek for å få noe som lindret, og ble verre. Jeg gikk verken til lege eller homøpat, men sluttet smøre med kremer, og utsettet forsvant.
    Avogtil trenger huden fri fra salver og kremer 🙂

  20. Kia: Skolemedisin mot epilepsi funker ganske bra…er en del alternativer som kan kupere anfallsopphopninger og anfallsserier. Og man har serumkonsentrasjonen å gå etter. Det har man nok ikke med homopatmedisin..?

  21. Jeg tror alternativ-«medisin» kan være bra for mange slags plager: sykdommer som går over av seg selv, men som mange forlanger medisiner mot likevel (vanlig virus-forkjølelse f. eks.); forskjellige normale, ufarlige, lettere/forbigående smerteplager og andre helseproblemer som enkelte bekymrer seg uforholdsmessig mye over og føler behov for å få diagnostisert, årsaksforklart og behandlet; mer uklare, men likevel svært plagsomme/hemmende helseproblemer som ikke passer inn i kategoriene «somatiske sykdommer» eller «psykiske lidelser»; og sist men ikke minst de rene fantasisykdommene samt lett engstelige friske menneskers bekymringer for sin helse. Dette forutsetter selvsagt at det er snakk om en behandlingsform uten bivirkninger – ren homeopatisk behandling f. eks. – og ikke ayurveda eller annet som kan være skadelig.

  22. Hehe, alltid like morsomt å lese andres skepsis. Her begrunner du godt iallefall!
    PS. Visste du at mennesker som er plattfot (har plattføtter??) har hatt et dårlig forhold til en omsorgsperson, som f.eks. en mor eller en far?
    🙂

    dineVibber’s last blog post..Takler du kritikk?

  23. Hei!

    Holder på å lese gjennom hele bloggen din (liker det jeg leser!), og derfor kommentar på denne gamle posten.

    Min mor dro meg med til homeopat for en femten års tid siden, for å prøve å få bukt med noe plagsomt eksem (det funket ikke, for å si det sånn). I den forbindelse var kanskje det mest absurde kravet om å avstå fra mentolholdige produkter (jeg var bare 10 eller deromkring, så koffein og alkohol var ikke aktuelt ennå). Men hvorfor akkurat mentol? Hva er det med mentol som liksom skal ødelegge for de homeopatiske remediene? Klarer ikke vannet å huske medisinen gjennom en tåke av mentol?

  24. Jeg gikk til homøopat på barneskolen. Jeg var konstant forkjølet med halsbetennelser etc. Homøopaten trykket et lite apparat mot fingeren min (dyppet i vaselin) mens hun holdt «preparater» mot huden, et pip i apparatet fortalte henne om kroppens reaksjon på «preparatet». (det ordet gjorde inntrykk- hva var egentlig disse preparatene?) Spørsmål: «Går du på do hver dag?» «Mange ganger». «Eeeh… Bæsjer du hver dag?» Og enda bedre: «Bæsjer du noen ganger på skolen? Holder du deg til du kommer hjem?» Ristet på hodet: Jeg bæsjet aldri på skolen. Ristet på hodet igjen: Nei, jeg ble ikke nervøs. «Jeg bare MÅ ikke». Forståelsesfullt smil fra hoøopaten: «Sønnen min liker ikke å bæsje på skolen». Jeg fikk sukkerpiller, hadde avtrykk på pekefingeren etter apparatet i noen timer, fikk halsbetennelse samme kveld (Mor: det virker, det var det hun sa: verre før det blir bedre). Noen år senere tok jeg mandlene.

  25. En øl, litt mat og litt småpludring med Stefan på M3, om livets mysterier generellt og kvinnens mysterier spesiellt, er mer enn god medisin for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.