Jeg henger ikke med. Jeg glemte strømforsyningen min på SV-kontoret, og SV finner den ikke igjen. Siden jeg har en riktig spenstig type ThinkPad, hadde hverken Clas Ohlson eller Databutikken stømforsyninger som passet.
Jeg glemte hele mappen min med tegneserieoriginaler i Fredrikstad, så jeg sitter i Oslo og tusjer på kopipapir, skanner og banner.
Jeg har for mange eposter til å svare på alle. Jeg har 198 ubesvarte meldinger på Facebook, rekker ikke svare på Twitter, systemkaninen på Underskog knurrer når jeg ser den og jeg har glemt minst to venner på café i det siste.
Jeg greier ikke å henge med på alle pingbacks på blogginnlegg, svarer på kommentarer i hytt og pine og er generelt ute av synk med omverdenen.
Siden pc’en min er død, har jeg ikke todolisten min, kalenderen min, adresseboken eller andre livsnødvendigheter. Jeg har ikke romanen(e) min(e), for pokker! Hva skal jeg skrive på?
Jeg må knote masse for å logge meg inn i nettbanken, og det sirlige budsjettet i exel får jeg heller ikke tak i.
Hvis du tilfeldigvis har prøvd å legge meg til som venn et sted, men ikke får svar, er det ikke fordi jeg er sur på deg. Hvis du mailer meg om fete jobboppdrag, så svarer jeg ikke fordi jeg er overlegen, men fordi jeg er udugelig.
Vi hører fra hverandre helt plutselig, verden. Jeg er for forvirrvarret akkurat nå.
19 kommentarer til “Å være forvirrvarret”
Men hva i sørkedalsbreen gjorde du på SV-kontoret i utgangspunktet?
Det er bare to ting man virkelig trenger å huske:
1. Hvor håndkleet er (Takk, Douglas Adams)
2. Ta backup av bøkene dine. (Det føles hakket værre å miste en av dem for alltid enn man skulle tro.)
Ah, vil du være med å arrangere “Stresskurs”, Virrvarr?
– Og som noen nevnte over her: “Nei” er et fint ord 😉
Ah, når jeg er generellt forvirret over verden, så er det deilig at noen er MER forvirret. En *varr* mer, faktisk. Hehe takk:D Og så til oppmuntringen: Drikk mye kaffe.
Eg skal på svkontoret på mandag, så om du fortel meg korleis ladaren ser ut kan eg sikkert finna den igjen….
Banne? Du banner da vel ikke?
Jeg mener å huske at du ble flau den ene gangen jeg virkelig bannet i ditt nærvær? eller noe slikt…
Puuuust! Det er ille de greiene der. Men du greier det nok!
Ta vare på deg selv! Verden kan vente. *klem*
Puster du med magen? Så lenge du gjør det går alt greit:-) Men puster du med brystet og har skuldrene plasert på hode så er det ikke fult så grit!
Håper du får livredningen tilbake snart, litt egoisme i det da jeg håper det ikke blir alt for lenge til blogg:-)
Her høres det ut som om det trengs dype åndedrag og ordet NEI…
Nå må du roe det hele ned og prioritere, du kan ikke greie alt, være alle steder og mene noe om alt til en hver tid.
Da blir det kræsj!
Ta vare på deg selv.
Herregujemini, jeg vet hvor ille dette er! Jeg dro på vinterferie forrige uke uten lader. Jeg bare “Houston, we have a problem!”. Heldigvis hadde jeg iPhonen der, så jeg mistet ikke HELT kontakten med den siviliserte verden.
Fælt at man skal være så avhengig av de dingsene, men slik har det nå blitt…
Pust. Ett pust om gangen. Så blir det bedre. Sjokoladespising fungerer også utmerket. Jeg tipper paneldebatt og stangsvinging også vil gjøre susen. Et sjokoladebad vil nok heller ikke være å forakte. Også kan du se på mine søte dyr, de kan ha en viss avstressende effekt (det motsatte også, men det slipper man når man kun ser bilder). Ja, og overlat det til mannen, det bruker også hjelpe veldig fint. Men når du har pustet litt og spist litt sjokolade og sånn, så kommer du nok på at du er en resurssterk kvinne inni virrvaret og da blir alt så meget bedre. *trøsteklemmer*
Og jeg som alltid har trodd at du opererte med 30 timers døgn og 10 dagers uke for å rekke alle tingene du gjør…
Jeg merker at jeg nesten blir litt stresset på dine vegne, men.. Bare ta det rolig 🙂 Det ordner seg jo, det tar sikkert bare pittelitt tid. Nyt freden du får uten pc, les en god bok og drikk noe godt. Og spis masse sjokolade, det hjelper mot det meste 🙂
Slipp ikke taket. 🙂
Vienna waits for you.
Jeg lover deg at verden står til påske likevel.
Leave it to Mr Jackson.
God bedring! (nei, ikke spydig ment)