De fleste bøker om skriving jeg har lest har ikke innfridd det de har lovet. De kan gjerne oppsummeres med «writers write» og «finn din egen stemme», krydret med en dæsj «les bøker» og «lær kommaregler». Da jeg fikk øye på Skriveboka for første gang, trakk jeg uintressert på skuldrene. Likevel vakte omtalene av boka interessen min. Jeg kommer på Belmotte Tower sin i slengen, men jeg vet det var flere.
Da Bokkilden gav meg et gavekort på 500 kr for å ha skrevet noen smågreier for dem, var jeg ikke i tvil om hva pengene skulle gå til: Den skitdyre, gigantiske boka med den skinnende forsiden og den turkise trykken. Jeg fikk Skriveboka i posten og satte med ned med den og alle de andre skrivebøkene mine. Du vet, de små, blanke Moleskine-bøkene jeg skriver i.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er egentlig en boksluker. Jeg leser bøker i sultne glefs, det tar et halvt døgn, et rush hvor boken bærer meg andre steder enn sofaen jeg sitter i. Og ja, jeg sluker fagbøker også. Jeg har vært med Richard Dawkins inn i genetikken, jeg har vært preformativ med Judith Butler, kort sagt lar jeg meg rive med av bøker andre betegner som tunge. Kjedelige. Tørre. Langdryge. Jeg har ganske veltrente lesemuskler.
Poenget mitt er at Skriveboka er annerledes. Jeg har ikke lest den så mye som jeg har bondet med den, det har vært en langsom osmose mellom Skriveboka og meg. Jeg er ikke ferdig med den ennå. Ok, jeg har lest en del kapitler om igjen, jeg har hoppet over ting som kommer til å intressere meg senere, jeg har spart noen biter til en annen gang. Poenget er at jeg har ikke greid å legge den fra meg. Jeg har slept den jævla 740 siders tunge mursteinen rundt i veska i over en måned og det ser ikke ut til at jeg kommer til å greie å skille lag med den.
Jada, den har masse gode tips – alt fra råd til deg som skal skrive konfirmasjonssang til forklaring på forskjellen mellom daktylos og anapest. Den har en fantastisk guide til kunsten å skrive litteraturhenvisninger, den er nådeløs på sånne slusker som meg som aldri lærte kommaregelen skikkelig. Best av alt tar den ikke utelukkende for seg skriving som håndverk, men skriving som prosess.
Samtidig er det ikke disse kvalitetene som gjør at jeg har den med rundt i håndveska til enhver tid: Det er fordi den er så forbannet inspirerende. Er du en frustrert forfatterspire? Sakprosaskribent? Frilansjournalist? Forsker? Poet? Skriver du fordi du ikke klarer å la være? Kjøp deg denne boken. Den er ingen muse, men en bærbar skrivegruppe. Den er verdt det.
15 kommentarer til “Skriveboka av Merete Morken Andersen”
Har kjempe lyst på denne boken! :O
Var veldig nyttig å se hva folk syntes om den her. 🙂
Skriveboka er rett og slett en bibel for skrivetroende.
Men forfatterens metaforer og henvisninger til musikalsk uttrykk, burde vært unngått. Disse er ofte tvilsomme, til tider regelrett feilaktige.
Men slik er det jo med bibler.
Nå fikk jeg ENDA mer lyst på den boka!
[…] liksom en summende spyflue som får deg til å tenke på laserprintere, så er det lovende at boka tar for seg skrivingen som en prosess. Til dels illustrert med fantastiske vesner! Min favorittdel i «Skriveboka» er «Skriverens fem […]
Du burde bli bokselger! 🙂
Den ønskar eg meg veldig! -Og ting eg ønskar meg veldig brukar eg ofte å få, om ikkje anna av meg sjølv til slutt… 😉
1. Ok, Virrvarr. Då kjøper eg den.
2. Morten: Så opplagt, kvifor har eg ikkje tenkt på det? *rive i håret*
Skulle likt å lese, Virrvarr- men har ti ville hester som drar i bikslet hele tida
Vet ikke hvordan blablabla j skal finne roen til fordypning
Ah, jeg lånte den på biblioteket! Men så måtte jeg plutselig levere den tilbake, for én måned var allerede gått og en ny låner hadde reservert den.
Det jeg likte best med boka har ikke du nevnt. Skriverens fem muser! Tror jeg må skrive et blogginnlegg om dette i morgen 🙂
Takk for anbefaling! Den er herved bestilt!
Ei bok om skriving som jeg hadde utbytte av, er “The Art of Fiction” av John Gardner. Den er mye kortere, og antakelig veldig annerledes.
Den er utlånt på alle biblioteker i Oslo, så du er nok inne på noe.
Nå skal jeg jaggu lære meg kommareglene. Etter 16 år på skolebenken og fem som pengetjenende bokstavstokker er det vel på høy tid?
…det er forresten litt irriterande at det ikkje heiter svenne-/sveinegrad og mester-/meistergrad.
Eg må definitivt kjøpa denne boka før eg byrjar som masterstudent. Med tanke på kor enorm skrivesperre eg har for bacheloroppgåva, er masteroppgåva eit fjernt trugsmål som kjem nærare dag for dag. *iiiih*
Jeg kjøpte denne til meg selv til jul, og synes den var kjempefin. Jeg har heller aldri vært spesielt glad i slike bøker, men jeg hadde hørt at denne skulle være annerledes. Det er den jo. Den inspirerer, og er i verdt de 500 kronene.
Den fikk jeg lyst til å lese! Jeg har blogget om skriving som prosess i dag jeg og, kanskje det er noe i lufta? Jeg skrev imidlertid om selve skriveverktøyet som gjør skriving som prosess enkelt & naturlig. Åh, når boka i tillegg er glossy er den helt uimotstålig, kjenner jeg!