For en uke siden var bloggmarkeringsdag for ytringsfrihet på nett. Amnesty stod bak. Jeg hadde store planer om å skrive noe, men siden alt gikk litt i stå for meg den uken, tilbragte jeg markeringen med å klippe papirdukker og kose hunden.
Heldigvis stoppet ikke kampanjen den 12, så jeg kan snike meg med likevel.
Jeg har vurdert flere innfallsvinkler til dette innlegget. Jeg vurderte den enkle løsningen – å lenke til underskriftskampanjen og si: «Duh! Signer oppropet om at folka som sitter fengslet for å ha skrevet om menneskerettigheter på nett må slippes ut. Ikke vær dust.»
Jeg kunne funnet flere tall på hvor mange som sitter fengslet for dette, skrevet noe politisk, noe filosofisk, noe om ytringsfrihet generelt. Det ferdige resultatet er litt annerledes, og litt over i kortprosaens verden. Her er to fragmenter om ytringsfrihet:
1.
Cairo er støv. Vi vasker klærne våre i vasken med bio-tex og henger dem til tørk fra verandaen. Tørkesnoren setter sorte merker på det lyse tøyet og når vi kler på oss, lukter vi sand. Nede i gatene blander støvet seg med stanken av søppel og piss, med de overmodne magnoliablomstene som vi tramper ned i asfalten når vi går. «Cairo er klaustrofobisk! Cairo er skitten! Cairo er bråkete!» Klassekameratene mine finner ikke stygge nok ord når de skal beskrive byen.
Jeg er forelsket. Jeg går meg vill hver dag og drikker te med nye, tannløse mennesker hver kveld. Reiselederne våre har vært i Egypt hvert år i tyve år. De driver en diger gård i Vestfold og håndplukker sesongarbeidere blant studentene.
Ahmed hadde jobbet hos dem hver sommer i fire år på rad. Den femte sommeren kom han ikke, og etter å ha undersøkt en del med familien hans kom det frem at han var i fengsel. Ingen visste hvorfor. Det er åtte år siden nå.
Vi treffer ham på hotellet vårt. Han ser ned. Han går stille i dørene. Vi sitter på verandaen på hotelrommet. Vi er ikke så mange. Det er Ahmed, reiselederne mine, bestekompisen min og meg og fem flasker cola. I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg fikk være med på møtet mellom mannen som akkurat hadde sluppet ut av fengsel og de gamle arbeidsgiverne hans.
Jeg fikk lov å ta notater og skrive et intervju med ham. Hvor havnet det? Skoleavisa? Skrivebordsskuffen? Det føltes riktig å ta notater. Å dokumentere. Historien hans var absurd. Han fortalte at han egentlig ikke hadde vært mye til aktivist. Han hadde vært på et møte i en studentorganisasjon som slåss for utvidede demokratiske rettigheter og hadde snakket litt for høyt om det på et offentlig sted.
Svusj- åtte år i fengsel uten rettsak. Han ble sluppet ut like plutselig som han ble satt inn. Når han snakker om forhør og forhørsmetoder ser han vekk. Jeg gir ingen detaljer her. Det er ingen vits i å beskrive tortur i detalj.
Under oss syder byen. Til å være så buktende og uorganisert, er den svært full av politi. Overvåkningspolitiet sover i trappa under rommet vårt og følger oss på lengre turer. Jentene i klassen bommer røyk av ham. Vi vitser med ham. Det ville ikke vært like gøy om vi hadde bodd her fast.
Vi ser en journalistdemonstrasjon i sentrum. Politiet behandler alle de eldre herremennene i dress som om de skulle vært Stein Lillevolden med adferdsvansker. Ahmed sier at han skal holde lav profil fra nå av. Ikke noe mer kritiske utspill fra den kanten.
2.
Shubo skulle egentlig intervjue meg om blogging. Vi endte opp med å spise to tonn ostekake og snakke om Kina. Shubo vet masse om Kina. Kinesiske akademikere, altså. Rart med det. «Alle snakker om sensur på Internett, men det er det stedet kinesere får uttrykke seg friest.» ler hun.
Hun forteller meg hvordan kinesiske nettbrukere unngår å skrive de forbudte ordene, men skriver dem likevel. Kinesiske myndigheter opererer med en liste på forbudte ord og begreper de oppdaterer hele tiden. Det kan være alt fra «menneskerettigheter» til navn på skuespillere i filmer de mener er upatriotiske.
Fordelen med kinesisk vs europeiske språk er at hvert enkelt ord er satt sammen av andre tegn, så ved å splitte opp de ulovlige ordene i sine opprinnelige tegn kan du skrive forbudte ting søkemotorene ikke snapper opp. Overfør det til norsk – det er litt som å skulle skrive «fugl» også skrive «fiskesuppe ugle glad lus» istedet.
Skrivemåten fungerer helt til det blir oppdaget og ført opp på listen av forbudte ord og begreper, et mål for googles tråling av alle sidene. Shubo forklarer meg hvordan du som administrator på et forum er ansvarlig for alt alle brukerne skriver på forumet. Det betyr at alle som driver nettsider sensurerer alt innhold for å ikke bli straffet selv.
Billedmanipulasjon er en populær gesjeft, siden du kan kalle et blide for blomst.gif, og sørge for at politiske ytringer ikke blir funnet så lett på den måten. Desto mindre slår kinesiske myndigheter hardt ned på selv harmløse ting som fanfiction. Blandinger mellom animekarakterer og OL-symbolene har blitt tatt ned og forbudt, fordi de vanærer viktige, nasjonalistiske symboler.
Internett er arena for en slags gjemsellek på kinesisk- nettsider blir store, nettsider legges ned, ord blir forbudt, nye ord oppstår, folk blir straffeforfulgt, nye folk begynner. Internett er glatt, selv når google hjelper til.
Mitt bidrag. Tada.
13 kommentarer til “Ytringsfrihet 12. mars – en uke forsinket”
[…] Vi har lært masse av Virrvarr og andre bloggerne. En stor […]
Utrolig fin blogg, likte veldig godt det du har skrevet, så jeg har lagt ut en link til dette innlegget på min blogg hos Høgskolen i Østfold!
http://blog.hiof.no/blog/maritasa/marita-i-praksis-hos-amnesty-international/generelt/2009/03/24/siste-uke-i-praksis-s-jeg-har-vel-tid-til-ett-prosjekt-til..
Takk for inspirerende bidrag! Fikk bare lyst til å lese mer! Du skriver levende og historiene har en “helhet” i seg. Lykke til videre 🙂
Takk for et stimulerende innlegg! Det ga lyst til å lese videre og det produserte mange bilder i hodet. Spennende å få flere vinklinger! I kampen for ytringsfrihet er det viktig å få “hele” historier – det klarte du!
Veldig godt skrevet og tankevekkende!
Flott skrevet og med på å sette livet vårt og omverdenen i perspektiv. Takk skal du ha.
Hilsen Nina – Amnesty medlem og nettaktivist for ytringsfrihet
For en tankevekkende reise du tok meg med på. Ved å lese bidraget ditt kjente jeg både på eksotiske stemninger – lukt og lyd samt frykt og mot. Tusen takk : -)
Hjertelig takk for fint bidrag – inspirerende og minner oss på hva det egentlig er vi arbeider for.
[…] Du kan ta turen til Egypt og Kina med Virrvarr, og tenke på hva ytringsfrihet betyr for […]
Takk for turen til Egypt og Kina – jeg kjente støvet knase mellom tennene og det senkede blikket på fyren du traff.
Jeg vet om en annen egypter som hadde et par manus liggende hjemme der han ytret seg kritisk til kvinnesynet i islam, slik de religiøse lærde fortolker det. En dag kom politiet og endevendte huset hans. De tok ham med. Mange år og mye tortur senere kom han ut. Ikke minst takket være press, blant annet fra folk i Norge. Men i dag tør han verken fortelle hva som skjedde bak murene eller gjenta det han en gang mente om islam. Effektivt.
Hos oss blir vi verken hentet for det som ligger i skrivebordskuffen eller det vi skriver på bloggen, så bruk muligheten folkens, støtt virrvarrs oppfordring: sett en annen blogger fri!
Dette var ille. bra.
Storytelling er nok greia.
Noveller og dikt.
Det blir roser og torner av slikt.
Takk for et veldig godt bidrag! Du får frem enkeltmenneskene bak statistikken over alle som blir fengslet og torturert for å si sin mening, og samtidig får du frem alle de modige som jobber for å unngå at myndighetene får etablere sin sannhet umotsagt.
Oi.
Det var bra.
NOen har misforstått litt det der med fred, frihet og alt gratis..