Venstresideskolen: Slik bruker du flosklene

Alle partier, organisasjoner og politiske bevegelser har sitt eget språk. Har du lyst til å skrive som en politiker på ytterste venstrefløy? Slapp av, det handler ikke om budskap. Alt handler om ordene og klisjéene dine. Les og lær:

1. Velg deg en sak eller et tema du er engasjert i:

Det kan være alt fra miljøgift og eiendomsskatt til hvorfor gamle damer med hatt burde dempe stemmen når de sitter på bussen til Ullerntoppen. Sørg for å ergre deg skikkelig mye over det.

Sitt lenge og bli sur, sint og amper, for så å tenke at aggresjonen skal ut i teksten. Husk at jo sintere du er, jo flere raddispoeng får du.


2. Sammenlign temaet med en stor, humanitær krise.

Tenk deg om. Finn historiske begreper alle synes er ille, som holocaust, apartheid, McCarthyisme og Vietnamkrigen. Deretter bruker du det historiske begrepet som metafor for det du irriterer deg over.

Er det sivile tap? Typisk jødeutryddelse. Er samfunnet segregert? Da er det apartheid. Blir noen forfulgt? Det er nesten McCarthyisme. Varer krigen eller konflikten lenge? Et nytt Vietnam!

Vips, så er ikke mostanden din mot pelsindustrien bare motstanden din mot pelsindustrien. Med et nett retorisk grep er pelsfarmen Auschwitz og alle som går med pels nazister. Suksess!

Global oppvarming får mer sjvung om det kan være et «globalt apartheid» og Afghanistan – det er Obamas Vietnam.

3. Lær deg å oversette kjedelige tall og begreper til mer hardtslående språkbruk:

Virrvarr sin venstresideordliste – først ut: Svik, har sveket

En politiker gjør noe annet enn det politikeren sa = svik.
En politiker gjør noe annet enn det du vil at politikeren skal = svik.
En organisasjon gjør noe annet enn det du mener en gruppe mennesker tjener på = svik

Eksempler: Stortingets svik mot studentene, Et svik mot Soria Moria, Privatiseringen av Statoil – et oljepolitisk svik.

slakt, massedrap, massakre, folkemord, utrydding:

Et par stykker har blitt drept = slakt
Et dusin har blitt drept = massedrap
Hundre eller flere har blitt drept = massakre
Tusen har blitt drept = folkemord
Flere enn tusen døde = utrydding

Husk at alle ordene blir bedre om du setter brutal foran. Brutalt folkemord er dobbelt så ille som folkemord. Du kan også leke deg med kravet om at massedrapene eller massakren må stoppes, som «Stopp massedrapene på tamilere!» Eller enda bedre – «Stopp de brutale massedrapene på tamilerne!»

Skal du beskrive noe verre enn flere tusen døde, må du ty til metaforene over. «Like brutalt som jødeutryddelsen!» er en slager. Det beste med bruken av ord som slakt og folkemord, er at du kan kalle personene som utfører udådene for slaktere og folkemordere, ikke bare for soldater og politifolk. Jess!

Vær klar over at slakt også kan brukes om andre ting enn døde mennesker. Alt som skal legges ned eller kuttes i, slaktes jo egentlig. Eksempler: Slakt av velferdsstaten, industrislakt og slakt av AFP, for eksempel.

Kamp,kampen, kjemper, til kamp:

Aksjon = kamp
Demonstrere = kjempe
Underskriftskampanjen = kampen
Å mobilisere = til kamp

Alt du gjør er en kamp. Du kjemper mange kamper, og du prøver å få med deg andre til kamp. Eksempler: «Kamp mot privatisering», og «Kampen mot rusen fortsetter». Husk at du både kan ha svik og kamp i samme overskrift, som her: «Meklingsresultatet et svik mot AFP-kampen»

4. Skriv alt i bydende form:

Når du skriver raddisspråk, må du huske at du ikke snakker på vegne av deg selv eller organisasjonen din. Du står og skriker til en usynlig forsamling kjempesinte mennesker, og du skal kommandere dem. Ikke skriv: «Jeg støtter kampen» eller «Vi støtter kampen», men «Støtt kampen!».

Ord som fungerer godt i bydende form er «Stans! Forsvar! Stopp! Knus! Boikott!» «Må» er også din venn. «Frp stoppes!» eller «Regjeringa ta miljøkrisa på alvor.» Regelen er: De du ikke kan kommandere i bydende form, kommanderer du med et «må».

5. Det er forøvrig min mening at kapitalismen må ødelegges:

Det er det samme om du skal skrive om ungdomsklubb på Firda eller ytterligere kutt i eldreomsorgen: Skal du skrive som ytterste venstrefløy, må du få med at det er systemet som er problemet, at du har tenkt å knuse systemet med en hammer og at problemet du skriver et ampert brev om aldri kommer til å løse seg før du har fått med deg alle du kjenner til å gå berserk med hammer en god stund.

Greia med å være revolusjonær er at du er veldig redd for at noen skal glemme ståstedet ditt fra gang til gang, og du ha med en liten «PS: Knus kapitalismen» i hvert innlegg, i tilfelle noen skulle tro at du hadde skiftet standpunkt siden sist (c;

Har du fulgt disse rådene, vil du nå ha et riktig venstreradikalt innlegg. Husk at du med enkle grep kan omformulere det til et leserbrev fra Det Liberale Folkeparti, men at du da må sammenligne alt byråkrati med Sovjet og bytte ut «kapitalismen» med «sosialismen».

Revolusjonært Roteloft anbefaler at hvis du er på utkikk etter reell politisk inflytelse, bør du forsøke å formulere en kritikk uten noen av flosklene over. Det er lekse til neste gang.

26 kommentarer om “Venstresideskolen: Slik bruker du flosklene

  1. Fantastisk morsomt 🙂 Du er så flink!

    «du må ha med en liten «PS: Knus kapitalismen» i hvert innlegg, i tilfelle noen skulle tro at du hadde skiftet standpunkt siden sist (c;»

    Allerede en klassiker 🙂

  2. En glimrende analyse! Jeg har selv analysert den ytre venstresidens språk og har skrevet en bok om det: «kunsten å krige»

    http://stores.lulu.com/onar1027

    Fra bokens bakside:

    «En debatt mellom rasjonelle mennesker er en fryd, men hva gjør man når motparten er irrasjonell? Hva med om de irrasjonelle er i flertall? Hva med om de er anerkjente akademikere og politikere som styrer samfunnet i totalitær retning? Da er det bare mental krigføring som nytter. For å vinne tilbake retten til å bestemme over sitt eget liv må man derfor mestre kunsten å krige. Dette er en håndbok for liberalister og Objektivister for å vinne kampen om begrepene. Den som skriver ordbøkene skriver i praksis også historiebøkene.»

    (Ja, jeg stemmer DLF. 🙂 )

    Det er bare en ting jeg IKKE er enig i med denne analysen, nemlig at den ytre venstrefløyen ikke har noen gjennomslagskraft. Det er ikke sant. Partiet Rødt eller Natur og Ungdom kommer aldri til å komme i regjeringsmakt, men det er i fra disse ekstreme miljøene at mye av premissene for den politiske debatten dannes, ikke i sentrum. Ta miljøbevegelsen for eksempel. For et par tiårsiden ble de omtalt som «lenkegjengen» fordi de aksjonerte ved å lenke seg fast (altautbyggingen, diverse oljeinstallasjoner osv.) «Alle» lo av miljøbevegelsen fordi de var så rabiate. Men hvem ler av miljøbevegelsen i dag?

    Ideer i samfunnet har følgende livssyklus: de starter i små radikale, rabiate miljøer på venstrefløyen, og dernest filtreres de og moderes etter hvert som ideene beveger seg inn mot sentrum. Til slutt omfavner høyresiden de ideene som ytre venstrefløy introduserte. En stemme til Høyre er en treg stemme til Rødt.

    La meg ta et eksempel: «rettferdig fordeling» er et begrep som oppståd på ytre venstrefløy som navn på sosial utjevning. I dag snakker ALLE om «rettferdighet» som synonymt med utjevning. Et annet eksempel: «sosial dumping.» Et horribelt ikke-begrep som oppstod på ytre venstrefløy. I dag, kun noen få år etter at det ble introdusert snakker ALLE om frivillige, fredelige arbeidskontrakter som «sosial dumping.»

    Kort sagt, hvem trenger venner når man har slike fiender?

    Det Liberale Folkepartiet huser en rekke liberalister som er lei av å høflig be om å få slippe å bli kastet i fengsel selv om man ikke har gjort noe galt. Vi synes det er ekstremt uhøflig og kriminelt å bruke vold mot uskyldige mennesker, og derfor velger vi å være mer rabiate enn ellers. Vi kommer ikke til å komme i regjering noensinne, men vi kommer til å bidra til å spre liberalistiske ideer, og til slutt kommer til og med SV til å implementere dem.

  3. Hahaha! Herlig lesning!

    (Jeg savnet imidlertid en poengtering av viktigheten av å utelukkende bruke a-endinger på hunkjønn substantiv overalt der det er mulig:
    f.eks. jenta, tida og ulykka- for ikke å glemme klassekampa.)

  4. «klassekampa» … er viktig for å vise at en ikke kommer fra noe så simpelt som «folket», men har sine aner i det beste borgerskap. (Litteratur: En eller annen Nilsen: 68-ere spiser ikke seipanetter.)

  5. Glimrende innlegg! Jeg er klar til kamp. Leste nesten alt, men ble trøtt, så regner ikke med det kom noe nyttig helt på slutten.

  6. Sant sant.

    Eneste ordet jeg virkelig savner her, er det obligatoriske «lovnadsbrot» det finnes et arsenal av bannere med utelukkende det ordet, og de trekkes fram i alle sammenhenger der ordet svik passer inn.

  7. Himmel, som eg lo!

    Eg ler endå litt meir når eg tenkjer på at 1. eg har sannsynlegvis gått i kvar og éi av dei fellene der, og 2. det er sikkert folk eg elles er samde med som ikkje ville synst denne teksten var artig i det heile.

    Likevel: at ein får reell politisk påverknad av å la vera å bruka flosklar er eg pittelitt skeptisk til…

  8. Stopp massehetsen av slagordssosialister!

    Det Virrvarr her bedriver er et grovt overtramp! Denne forfølgelsen av oss på venstresida som er glade i slagord går langt over grensen til hets, og minner kanskje mest om MacChartyismen i USA på femtitallet. Har vi virkelig ikke kommet lenger?

    Virrvarr har tidligere framstått som en revolusjonær som slåss sammen med og for vanlige folk. Derfor er dette innlegget et tydelig SVIK mot partiet og kampen for en bedre verden.

    Denne hetsen må stoppes!

    PS:
    Knus gjerne kapitalismen med det samme du holder på. DS

    PPS: Jeg vet ironi er vanskelig i skrift og på internett, men jeg satser på at dette tross alt gikk bra. DDS

  9. Ja, husk at ekte raddiser bruker a-endelser. Om man ikke er proletar kan man prøve å høres ut som en.

  10. Kan nokon finne opptak eller skriftlege kjelder på bruk av ‘klassekampa’ i bunde eintal i anna enn humoristisk/sjølvironisk/hånande samanheng?

    Sjølv seier eg «alle klassekampa i historia», men det er altså noko anna.

  11. Fantastisk bra, Virrvarr!!
    Jeg knegger og knegger, og tenker at dette bør jo inn i lærerbøker i samfunnslære eller hva det nå er det heter det de lærer i grunnskolen i dag 😆

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.