Jeg innså i løpet av høsten som gikk at jeg måtte lese Twilight. Ikke fordi det virket som en sånn knakende god bok, men fordi det var den tenåringsromanen som drev alle verdens kvinnelige lesere gale. Bokterapeuten hadde begynt på bøkene et par ganger, gitt opp og begynt igjen, og hun mente at jo, selvfølgelig måtte jeg lese Twilight.
Jeg måtte bare legge fra meg alle idéene mine om hva en god bok skulle være og go with the flow mens jeg leste. Så leste hun høyt de beste/verste delene fra bok en og bok fire mens vi lå på gulvet hennes og drakk brus. Bokserien som helhet kan nemlig beskrives sånn:
And they sexed happily ever after in their magic cottage while their half-vampire toddler slept in the next room, and it was the best series starting with a teenage girl in love with a mysterious boy in her class that ended up with a teenage girl defending her growth-accelerated mutant hybrid baby from an ancient clan of evil vampires with her magical psychic shield that I ever read, THE END.
Uansett, jeg begynte å lese Twilight. De ti første sidene trodde jeg aldri det ville gå. Jeg begynte å ha våte dagdrømmer om å være Stephanie Meyers redaktør og si «Nei, Stephanie, vi må nok stryke to tredjedeler av alle disse adjektivene og adverbene før boken går i trykken.» Så kom jeg over irritasjonen og boken forsvant i et jafs. Den første boken handler om smarte, klønete Bella som flytter fra Phoenix til Forkes for å bo hos faren sin, den lokale politisjefen.
Der møter hun en masse vanlige tenåringer hun kjeder seg sammen med, samt fire utrolig håtte, vakre, smarte og velkledde high school-elever, hvor hun forelsker seg hodestups den tilsynelatende yngste av dem, Edward. Edward forelsker seg minst like hodestups i henne, og etter at han har reddet henne fra bilulykker og voldtektsmenn et par ganger, skjønner hun at han har superkrefter utover å være avsindig kjekk.
Hun gjetter på ulike former for superhelter, men emo-Edward fastholder at «Nei, han er nok den slemme», og hun kommer frem til at han er vampyr. Resten av boken forsvinner i et blur av svært romantiske kysse-scener, en masse-Bella er i fare, må redde-scener og en del diskusjon rundt Edwards kjærlighetskonflikt: «Å, kjære Bella, du er så vakker at jeg egentlig vil spise deg.» I tillegg har vi den grunnleggende konflikten mellom det unge paret: Bella vil pule, Edward vil vente.
Jeg har ikke lest de andre bøkene, men så langt jeg har skjønt er det noen hundre sider med intriger før Bella og Edward får giftet seg og hatt seg i bok fire, før Bella blir gravid, blir vampyr og happy ever after.
Får du lyst til å lese boken med utgangspunkt i denne beskrivelsen? Neppe. Det hadde ikke egentlig jeg heller. Og likevel gikk den forbausende nok ned på høykant. Grunnen? Kjærlighetsforholdet mellom Bella og Edward har en del kvaliteter ved seg som får deg til å bry deg, til å heie på dem. De fleste romaner forsøker å være balanserte, med en passelig dose romantikk, motiverte handlinger, scener i logisk rekkefølge og en helhet som henger på greip.
Twilight, derimot, er bygget opp som porno, fanficiton og mye erotikk: Poenget med alle de andre tingene som skjer i historien er at du skal få masse, masse, masse av samspillet mellom de to kåte/forelskede hovedpersonene.
Hvorfor går de superhåtte, supersmarte, flere hundre år gamle vampyrene på videregående? Så Edward kan møte Bella. Hvorfor havner Bella i en bilulykke? Så Edward kan redde Bella. Hvorfor går Bella seg bort? Så Edward kan finne henne. Motoren i fortellingen er at de skal få kysse, eller savne kyssene.
Motivasjonen i romanen er flest mulig kjærlighetsscener mellom Bella og Edward. Om Twilight var en dessert, ville den vært en jævlig overdådig sundae med iskrem, vanilla custard, jordbær, karamellsaus, sjokoladesaus, sirup, marshmallows, kakebiter, to tonn strøssel, løsvektgodis og en diger parasoll på toppen. Altfor mye av det gode, men det er helt greit så lenge ikke alle desserter er sånn.
For det sære er: Det er deilig å lese happy-happy kjærlighetsbeskrivelser mellom Bella og Edward. Du blir revet med. Det er fint å lese en kjærlighetshistorie der noen er bunnløst, ustoppelig glade i hverandre. Jeg er ingen romantikk-person, men noen hundre sider med «Bella! Edward! The LOVE!» var bare fint, utrolig nok. Ingen tviler på følelsene sine, her skal det elskes inn i evigheten.
Twilight har blitt oppsummert på mange måter. Her er noen beskrivelser bokterapeuten og jeg har kommet frem til mens vi pratet om den:
- Twilight er fanficition skrevet om karakterer forfatteren har funnet opp selv.
- Stephanie Meyers har introdusert en ny sjanger: Abstinence porn. Edward er så kjekk, så kjekk, men han vil ikke ha sex med Bella. Bella gjør alt som står i hennes makt for å få ham til køys.
- Twilight er en av få bøker der mannen i forholdet er objektifisert: Du får knapt høre hvordan Bella ser ut. Edward, på den andre siden, er en vandrende adjektivorgasme av ren, skjær håttness.
- Selv om Bella er forelsket i et monster, er hun i et fullstendig trygt forhold. Hun er elsket, hun er beskyttet, grensene hennes blir respektert, og hun er den som pusher og tar initiativet til å ta steget videre. Edward svikter ikke.
- Kjønnsrollene er snudd i Twilight. Edward er det håtte seksualobjektet som vil spare seg seksuelt, Bella er det handlende subjektet som vil få vampyrmannen til sengs.
Så. Det er ikke egentlig en bok. Det er porno med veldig lite sex, en evigvarende kjærlighetshistorie der alt går bra til slutt og intrigene bare kjennes som hindre på veien for at Bella og Edward skal kunne leve happy ever after. Er det bra? Nei. Er det engasjerende? Ja, mystisk nok.
Jeg tenker vi avslutter innlegget med et godt eksempel på adjektivsyken i Twilight – en adjektivsyke som først og fremst slår ut i full blomst når Meyers skal beskrive vakre, vakre, vakre Edward:
Edward in the sunlight was shocking. I couldn’t get used to it, though I’d been staring at him all afternoon. His skin, white […] literally sparkled, like thousands of tiny diamonds were embedded in the surface. He lay perfectly still in the grass, his shirt open over his sculpted, incandescent chest, his scintillating arms bare. His glistening, pale lavender lids were shut, though of course he didn’t sleep. A perfect statue, carved in some unknown stone, smooth like marble, glittering like crystal.
Anbefaler jeg deg å lese den? Tja. Hvis du har god kontakt med din indre fjortisjente- definitivt. Hvis du er intressert i å ha skummet hva slags kjærlighetshistorie som selger mer enn Harry Potter – hvorfor ikke? Hvis du blir svett og utmattet bare av å lese gjennomgangen min: Drit i det. Det er ingen god bok. Det er helt grei porno for pre-teens. Det er et svært interessant kultfenomen.
24 kommentarer til “Å skjønne Twilight”
Underlig nok plukket jeg opp Twilight på mitt lokale bibliotek for et par år siden, da vampyer fortsatt var i en bølgedal etter Buffy og jeg aldri hadde hørt et knyst om “Twilight-fenomenet”.
Med tapet av Harry Potter ferskt i minne og fortsatt inbitt vandrende i fantasy-seksjonen var jeg bare glad for å finne en semi-dugelig, cheesy potboiler (bøker du leser i et jafs, men aldri så mye som ser på igjen) med vampyer.
Tre oppfølgere og et helt vanvittig mediakjør senere ønsker jeg hele Twilight-dritten dit peppern gror. Les Sookie Stackhouse (aka True Blood-bøkene) isteden. Der får du sexy vampyrer (minus alle adjektivene) og en smart, jordnær og tøff heltinne som virkelig tar vare på seg selv. Best av alt: ingen mutantbabyer i sikte!
Jeg har selv lest hele Twilight-serien, og du har klart å ta handlingen ganske så på kornet. 🙂
Det er alt for lite sex i den boken. Men hva forventer man med en forfatter som er mormoner.. *grumble*
Hva Bella og Edward gjelder, så er de jo idioter begge to. Hvorfor velger Bella en skarve vampyr over en varulv? Team Jacob ftw!
Du har et utrolig flott innlegg^^
Jeg har lest alle bøkene. Gleda meg glugg ihjel til sexscenen og ble så skuffa at jeg slengte boka i veggen og tok meg en kald dusj. *Irritert*
Anywho, jeg har og forelsket meg i Edward, som alle andre, og har vært sjult støttemedlem av Team Edward som det så fint heter. Helt til jeg kom til bok 4. For Bella og Edwards kjærligeht er fin ja, vi er alle klar over det. Men det kommer til et punkt hvor den ikke er fin lenger. Han er overbesyttende, kontrollerende, diskriminerende og gjør Bella om til en lekedukke som han er redd kan gå i stykker hvis den går ut døra alene. Hun blir behandlet som et barn. Er dette hvordan kjærlighet skal være? Jeg syntes hele Jacob – dramaet var litt slitsomt, helt til Edward gikk meg på nervene. Men alt i alt, så fikk alle det de fortjener, untatt Jacob. Bella liker vi ikke, enough said. Edward er ikke morro lenger han heller, men Jaboc er bare søt. Og jeg er fortsatt skeptisk til hele alien-unge-greia. Jacob fortjener bedre. Bedre enn Bella. Bedre enn hennes jævla creepy alienunge. Go Jacob!=D
Takk for et godt innlegg. Jeg ønsker bare å påpeke at Twilight ikke bare leses av fjortiser, men av kvinner i alle aldre. Og ja, de aller aller fleste av oss faller som fluer for kjærlighetshistorien – og Edward.
Det andre vi faller for, patetisk nok, er Robert Pattinson som spiller Edward i filmen(e). Han har en fantastisk…personlighet. I tillegg til å være verdens hotteste fyr. Og være 22 år. Pytt pytt.
Jeg valgte å la fjortenåringen i meg ta over og vekke fanjenta i meg til live. 284 fanatiske innlegg på Twilightbloggen min senere angrer jeg enda ikke…
Go Twilightfenomenet!
Godt innlegg. Artig at du anbefaler boka til dem som har god kontakt med sin indre fjortis. Da jeg så filmen satt min indre fjortis og hoppet på stolen, mens jeg selv ble overrasket og litt nostalgisk over reaksjonen hennes. Jeg bestemte meg for heller å lese referatet av de andre bøkene på wikipedia, enn å bruke mange timer av mitt liv på å lese dem selv. Dermed ville jeg heller ikke gi min indre fjortis mulighet til å invadere meg og besette meg som en annen uønsket ånd. Fjortisen er en del av meg, men jeg er fornøyd med at jeg har et distansert forhold til henne.
Er det ingen andre som får assosiasjoner til Sagaen om Isfolket? Helt klart mange flere “pornografiske” skildringer der, husker jeg rett er det vel en sex-scene i hver eneste av de 47 bøkene. Men det var en hel del “forbudte” menn der også, som var veldig objektivisert. Sånn generelt var de nok maskuline så det holdt i sin fremtoning, så det er kanskje hovedforskjellen? I motsetning til bleke og myke Edward 😉
Jeg så filmen, tror jeg må stjele bøkene til min søster, på tretti år vel og merke, bare fordi det er lenge til neste film. Han er hått. Bella er ikke bra. Jeg satt bare å grøsset over de stygge og kjedelige klærne til Bella mens Edward var perfekt. Drøy story, temmelig teit. Men hvem elsker ikke en altoppslukende kjærlighet?
hahaha! Jeg starta med akkurat samme holdnig som deg, men er nå blitt til en latterlig superfan. Herregud som jeg skammer meg… 🙂
Kjempebra blogg!
Skulle ønske jeg hadde oppdaget bøkene da jeg var 13-14 og ikke hadde lest noe særlig god litteratur, da skal jeg love deg at jeg hadde elsket dem mer enn noe annet. Men det gjør jeg på en eller annen måte nå også. De er barnslige, og til tider satt og og nesten ristet på hodet, fordi jeg ble både flau og irritert på Bellas idiotiske oppførsel og tanker. Ordbruken til Stephenie er til tider veldig dårlig, og hun bruker de samme adjektivene om og om igjen. Likevel er det noe med kjærlighetshistorien til Bella og Edward som er utrolig fengslende. Måten Bella virkelig trenger den mannen/gutten på får deg til å bare måtte lese et kapittel til, og så enda et, og et til, helt til bøkene er lest ut, og du sitter igjen med en tom følelse.
Jeg ble nettopp ferdig med Breaking Dawn, og vet ikke helt hva jeg synes. Som du spoiler i innlegget her skjer det jo litt av hvert i den boken, og det var flere ganger jeg nesten ble lei meg fordi jeg hatet veien boken tok. Idiotisk handling til tider, og de underliggende kristne hintene og de gammeldagse holdningene er direkte plagsomme hvis du bare legger merke til det. Som at faren til Bella må få Sue, naboen, til å lage mat til seg, fordi han ikke klarer å gjøre det selv. (Det er jo såå vanskelig, faen for en idiot.)
… Jeg er trøtt og har for mange tanker. ^^ Men alt i alt liker jeg bøkene veldig godt, selv om det er mange ting som gjør at jeg ikke liker dem også. Men jeg er veldig glad for at jeg leste dem, og anbefaler dem til andre også. Det er absolutt verdt timene 🙂
PeggyBoy: Kudos!
Sjekk ut http://en.wikipedia.org/wiki/Merry_Gentry for et lignende opplegg, bare ikke fullt så fjortis og mye mer sex på ordentlig. Eller, det er jo sex med sterke elementer av magi og fullstendig uvirkelige situasjoner og personer, men det er også litt av tiltrekningskraften disse bøkene har på meg 😉
I tillegg er plottet ikke helt på tur, selv om det ikke akkurat er høyverdig litteratur dette heller. Men nb, det er noen spoilere på wikipediasiden, særlig de som linker videre til de individuelle bøkene.
Jeg kommer ikke til å lese Twilight, men hadde stor glede av å lese anmeldelsen din.
Jeg har vært litt nysgjerrig på twilight bøkene etter at alle jentene rundt meg er forelska i Edward. De aller fleste har en stor vampyr fetisj på gang.
Men etter å ha lest ditt innlegg kan jeg ikke si meg interessert lenger. Det høres ikke ut som min type bok. Jeg er bare glad jeg fant det ut før jeg faktisk tok opp boken og begynte å bla i den.
Hvor er Buffy når man trenger henne?
Jeg kan med relativt stor trygghet si at jeg ikke har noe mer enn svært perifer kontakt med min indre fjortis-jente. Det er ikke så mye å hente der. Jeg har faktisk vært inne på å lese Twilight, mye fordi den har fått omtrent like mye oppmerksomhet i diverse fora som Harry Potter, på langt kortere tid.
Det som derimot slår meg er de litterære kvalitetene. Dersom utdragene du kommer med er dekkende, så hadde jeg nok måttet brenne boken etter ca. 25 sider. Så ille er det. Man kan si hva man vil om JK Rowling og HP, men det er i alle fall ganske velskrevet, om ikke akkurat høyverdig litteratur.
Dette blir bare for dumt. Det høres jo egentlig bare ut som historien i Buffy, bare at vi har fjernet “good vampire turns bad if fucked” delen, og slengt på litt “happily ever after” når de endelig får hverandre.
Er det bare meg som vil ha litt tristesse, gritty realisme og mørke, dystre historier? Tror heller jeg leser hele HP-serien opp igjen, gitt. Eller for den del ser Four Weddings and a funeral, Sweet Home Alabama, Americas Sweethearts e.l. i stedet. De filmene er i det minste over på et par timer, og fungerer ganske greit om man trenger søte kjærlighetshistorier.
Dette forklarar kvifor mi tretten år gamle jente dreg rundt på desse bøkene same kvar ho er…
Takk! Neste gang jeg er nødt til å forklare meg om hvordan jeg kan lese en bok jeg ikke egentlig liker, bare fordi jeg syns det er underholdende, skal jeg referere til dette innlegget.
Saved my day, virrvarr!
“… en masse-Bella er i fare, må redde-scener…”
Hva skjedde med selvstendige jenter som har bein i nesa, svart belte i selvforsvar og støvler med ståltupp til ballesparking?
Uansett, takk for en detaljert beskrivelse av Twilight. Nå vet jeg at jeg kan holde meg langt unna bøkene, jeg blir bare sykt oppgitt av bøker med fjortis-handling 😉
Jeg anbefaler alle å lese fireren så fort som mulig – ihvertfall opp til kapittel sju, og deretter hoppe rett til “Bella får en unge”-delen. Abortmotstand og pedofili ahoy!
Veldig god karakteristikk av den første boka! Grunnfortellingen er egentlig ganske banal, og kan oppsummeres veldig kort for alle de fire bøkene, men samtidig nøt jeg å lese alle sammen. Det er noe med måten Stephenie Meyers skriver på, og den litt spesielle vinklingen hun har på vampyrene. At det etterhvert også dras inn andre mytiske skikkelser øker kitsch- faktoren, men også spenningen. Det blir en annen slags balanse, og Bella får virkelige store problemer med å velge mellom to typer kjærlighet.
Til slutt i den siste boka blir alle tråder fra alle de fire bøkene sydd pent sammen til et fint broderi av “så levde de lykkelig sammen for evig tid”.
Det jeg liker aller best med bokserien er at unge jenter leser. De sluker bøkene i timer og friminutt på skolen der jeg jobber, og det er godt å se! Da spiller det ikke noen rolle for meg at det ikke er stor litteratur, og håpet er at de går videre til bedre bøker etterhvert…
Er egentlig enig med deg – jeg synes ikke den var bra.
Har de seg ikke før i bok fire? omg, hvem gidder egentlig å vente så lenge..?
Hehe, herreguud! Jeg leser jo serien for andre gang! Kan vel si jeg har god kontakt med min indre fjortiss:) Haha.
Bra, takk, da kan jeg stryke Twilight av lista.
Jeg har hørt flere litterært oppegående mennesker si omtrent det samme som deg – det er ubehjelpelig fjortis, men likevel oppslukende. Jeg kjenner at det krøller seg i meg av alle adjektivene i utdraget ditt (brrrrh!) men jeg skal kanskje gi den en sjanse likevel. Kanskje.
Kanskje jeg burde lese den isteden for å se filmen? Jeg trenger visst ikke SE vampyren for å sikle på den, virker det som:) Og jeg har jo i høy grad kontakt med min indre fjortiss..
(Jeg vil riktignok at kjærlighet skal gå å dø, men dersom det dreier seg om en veldigveldig deilig vampyr, så blir det jo en annen sak.)
(..Kanskje jeg må hoppe rett til bok fire)