Om å gå den lange veien

24 kommentarer om “Om å gå den lange veien”

  1. En utrolig relevant post faktisk! Samfunnet legger opp til en flinkhetskultur, du skal være fordømt perfekt, jobbe på på kanten av det som er forsvarlig til en hver tid. Man vil jo se resultater. Og når livet er vanskelig så søker man bekreftelsen, gjerne den man finner i en form for kontroll – overdreven kontroll i en eller annen form. det er ikke måte på hvor flink (og syk) man blir.

    Og så lurer de på hvorfor folk tipper over…

  2. Word. Du får sagt det, jentå. Jeg må innrømme at jeg aldri har greid helt å slappe av, og det er til tross for at jeg bedømmer å ha hatt en relativt utraumatisk barndom. Det er vanskelig å slutte å være flink hele tiden. Når jeg blir voksen skal jeg bli buddhistmunk.

  3. Prøvd gruppeterapi? Som en del av PTSD behandlingen driver jeg med det nå en gang i uka, og det er mye å hente der om man tør åpne seg. Ellers er det jo samme gamle leksa: Etabløere trygge mønstre, åpne toleransevinduet litt mer hver dag, etc. Men detta kan du?

    Lykke til.

  4. Redningsvesten er jo tilgjengelig,til forfriskende små dukkerter, selv om den ikke blir en fast del av det daglige antrekket.

    Lykke til med svømmetreningen! Med mot i brystet, vett i pannen og ikke stål, men varmt og sterkt blod i ben og armer, så blir du nok med tid og stunder trygg og glad utpå dypt vann.

  5. Det fine når man har en redningsvest som man kan ta på er at man kan ta den av i korte perioder på starten, slik at man ikke blir så sliten at det kjennes som man skal drukne. At verden ser deg som velfungerende når du «produserer noe» er vel ikke direkte overraskende, sjokkerende eller noe annet, det er nok bare helt vanlig, selvom det ikke i din verden er noe sunnhetstegn i det hele tatt. Og jeg tror ikke at «verden» prøver å være slem eller undertrykkende, jeg tror det bare er mange slike som meg i den. Slike som ikke helt har noe forhold til å være bipolar, så vi tror kanskje at du har det bra når du gjør noe, at det tyder på at ting er ok, fordi vi (ved hjelp av et eller annet…muligens media, muligens gamle vrangforestillinger) antar at du skal være hjelpesløs når du har det vondt, at du ikke skal gjøre noe….underlig det der…men dette er jo noe av grunnen til at jeg er så glad i bloggen din, jeg tror jeg forstår litt mer av hvordan virrvarr lever med sin bipolare lidelse gjennom å lese den, og jeg VET at jeg får ryddet vekk det jeg liker å kalle vrangforestillinger (framfor fordommer, for fordommer høres ekkelt ut, enda det nok er fordommer, enkelt og greit)

  6. Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan det er, for det vet jeg ikke helt, og ikke vet jeg hvorfor noen av oss får gå fra traumatiske opplevelser med bare noen skrammer, mens andre må slite i årevis.

    Jeg håper psykologen din har rett, at du er innenfor mål, og jeg håper du etterhvert kan få oppleve den tryggheten du fortjener. Dette går bra!

  7. Jeg tror ikke du skal være så redd for den svømmeturen. Gjennom bloggen har du skaffet deg mange gode venner. De vil stå som badevakter langs stranden og hoppe uti og redde deg straks du måtte begynne å synke.

  8. Mulig du bør gå til anskaffelse av komplett verneutstyr:
    Her er et lite forslag:

    Bukse med innlagt fiberduk som stopper motorsagkjedet på under ett tiendedels sekund

    Hjelm med visir

    Vernestøvler med vernetå

    Skuddsikker vest

    Hørselvern og vernebriller

    Refleksvest- helt ytterst for best mulig effekt

    Sånn:0)

    Dette burde ivareta helt grunnleggende behov og du kan nå etterhvert gjøre deg helt uavhengig av redningsvesten

    En god dag ifra trønderlainn:0)

    Slutt

  9. Jeg syns du skriver mye lurt og bekymrer meg litt over at jeg ofte kjenner meg litt for godt igjen. Håper du finner trygghet nok til å slippe å gjøre for å være og at ikke det svarte hullet gjør at andres krav og forventinger blir for viktige. Du fortjener et godt liv! 🙂 Å overleve traumer og få gjort noe med svarte hull er arbeid nok i massevis…

  10. «Verden heier på mennesker som jobber masse. Det sorte selvfølelseshullet svir ikke så mye når alle heier på deg»

    Takk! og heia deg!

  11. Ser at du leter etter ny psykolog i et annet innlegg. Har du tenkt på traumeklinikken til Modum Bad? Den ligger i Oslo og er et meget godt tilbud.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s