«AAAaaaagh!»
Det siste halvannet døgnet har forsvunnet i plutselige, stikkende smertetak nederst i magen. Jeg har brølt i butikken og svimt av på do, prøvd alle tenkelige smertestillende og ikke hatt noen effekt. Idag ringte vi legevakten. Jeg var dum nok til å fortelle sykepleieren på telefonen at jeg hadde mensen ved siden av stikke-smertene.
«Da er det bare dameplager» sa hun. «Legg en varmeflaske på magen og vent til det går over.»
«Du?» freste jeg. «Jeg har hatt mensen før. Mange ganger. I mange år. Jeg pleier ikke svime av. Jeg pleier ikke å våkne skrikende om natten. Jeg pleier å ha god effekt av Ibux. Dette er noe annet!»
«Det er bare sånt vi kvinner må lære oss å leve med, jenta mi. Mensen er kjipe greier.»
Jeg ringte en legevenninne av familien, fikk støtte, noen fancy fremmedord og beskjed om å hilse fra henne. Vi ringte legevakten igjen og fikk møte opp for undersøkelse.
Det viste seg å være nyrestein. Skikkelig manneplage, med andre ord.
33 kommentarer til “Dameplager”
herregud. Dette høres veldig ut som ei venninne av meg. “Du bare innbiller deg ting!” jeez.
Jeg har sykt vondt i puppene, men legen sier bare: “har du tatt en graviditetstest?” og jeg sier: “wtf. Jeg har hatt mensen to ganger siden det begynte…” legen: “Du kan være gravid likevel, altså. Ta en graviditetstest, du.”
Jeg trodde det o, store symptomet på graviditet er fravær av mensen og så begynnende stor mage, men neida, vondt i puppene er en tusen ganger sterkere indikator enn innovermage og mensen. jadda.
Når damer kommer inn til der jeg jobber på sykehuset med vondt i magen taes det alltid rutinemessig graviditetstest for å helt sikkert utelukke graviditet utenfor livmoren. Men så blir de jo sendt på andre undersøkelser og har de nyrestein sees det som oftest på ct på null komma niks. Noen ganger finner de ikke ut hva det er, men “dameplager” har jeg heldigvis ikke hørt noen si til noen av dem!
Au. Nyrestein er…ikke behagelig.
Og selv om det stort sett går “greit” (med unntak av smertene) er det en grunn til at man gjerne blir innlagt om ikke anfallene går fort over. Jeg ble gjort veldig klar over det sist jeg prøvde å skrive ut meg selv.
Håper du fikk/får tak i steinen så den kan analyseres. Mulig jeg kunne spart meg en del anfall om jeg hadde fått til det de første fire-fem gangene og justert diett litt før.
Dakars Ida! Min kjære bedre halvdel hadde nyrestein her for noen år siden, og det håper jeg han slipper å få flere ganger, for å si det slik. Huffameg!
Ellers får jeg da håpe at det er færre sykepleiere av typen “bare dameplager” enn de allrighte med gangsyn der ute. Tross alt.
Herregud!
Og, god bedring 🙂
Uff, for en ting å si! Jeg har ikke hatt nyrestein, men jeg har hørt at det gjør nesten like ondt som å føde barn (noe jeg har vært gjennom et par ganger), så du har min fulle sympati. Håper det gir seg raskt !
Å dritt… Håper det går bedre med deg!
kjipt! stakkars deg. blir du bra igjen?
Enda bra de fant ut av det!! Det er arrogansen og avvisningen som opprører meg, jeg har sett og ser altfor mye av det, det er noe som ikke stemmer. Det er altfor mange som må kjempe for å bli tatt på alvor når det gjelder alvorlige smerter og sykdommer, og spesielt kvinner. Et sted i meg tviler jeg på at noen ville sagt det samme om en “viktig” mann med direktør-look i midten av 40-årene hadde henvendt seg til dem. (Altså de hadde selvfølgelig ikke avvist ham pga “kvinneplager”, men..)
Mange hyggelige pleiere og leger i helsevesenet, men det er noe dritt når de ikke tar en på alvor.
Etter over en måned med sterk hodepine, der de slo fast av det var migrene og fortsatte å gi meg paralgin forte, fant de ut at hjernen min faktisk var i ferd med å hovne opp. Jeg måtte bli delvis blind og helt lam før de gadd å bestille en så dyr undersøkelse som CT.
Men neste gang ble jeg virkelig tatt på alvor, så forhåpentligvis har din lege lært noe nytt også 🙂
Hvorfor i alledager blir alle dere spurt om å være gravide? Hvordan i helsike er *det* det første som ramler noen inn når et hokjønn har issues. Hva med resten av organene? Det finnes MASSE greier inni kroppen, sånn utover eggstokker og livmor. Og selv om det er noe tull med dem trenger det slettes ikke være fordi noen er gravid. Som om å være gravid er noe som løser alt. Selv om du er gravid og får undelige smerter så kan det jo hende du har noe annet på gang også. En nyrestein , ja eller en gallestein. Eller går ikke to ting på en gang?
Nei nå er det tid for mat. Og undring.
God bedring lilla!
Eg har hatt mageproblema i alle år, og etter en lang periode med stabilitet uten å gå for mykje inn på det er det no blitt verre igjen. Mye verre. Eg tropper opp hos legen som tar ein blodprøve, null der. Då må eg begynne å ete spinat. Legen min gjer meg oppskrifter på mat eg kan bruke spinat i!
Det med “dameproblemer” høres jo ut som en vits, men de som har forsket mye på nettopp dette ser jo at det er et klar tmønster, kvinners helseplager blir ikke tatt like alvorlig som menns. Ikke engang med samme diagnose.
Så man kan kanskje le og gråte litt om hverandre, og så brette opp armene og forsøke å gjøre noe med det?
(Forøvrig har jeg slitt med store magesmerter siden jeg var ganske lita. Da jeg var 15 var det en periode så ille at jeg tok turen til helsesøster. Hun mente også at jeg måtte være gravid. Samme rundesn som de over her i kommentarfeltet. “Nei, jeg er ikke gravid.” “Men det kan jo hende du er gravid.” Nei, jeg vet at jeg ikke er gravid.” “Men du kan jo ikke være sikker på det.” “Jeg har aldri hatt sex.”
Vel, hun forsøkte seg ikke på nytt med graviditet etter det da, det skal hun ha. Men ikke med noe annet heller, forsåvidt, det var vist ingen annen forklaring det kunne være på “slike problemer.”
Hm, lenken ble spist opp. Her er den:
http://www.nrk.no/programmer/sider/om_et_hjerte/
NRK har akkurat vist serien Om et hjerte.
«På begynnelsen av 90-tallet ble det oppdaget at kvinners og menns symptomer ved hjerteinfarkt er høyst ulike.»
Helt kurrant dramaserie og interessant problemstilling om kjønnsforskjeller når det gjelder helse.
Næmmen!! Stakkar virrvarr! Sånn skal ikke forekomme :S Diskuterte dette med ei jeg kjenner i helsevesenet, og hun sa hun ble direkte flau over hvordan du ble behandlet på telefonen. Fysjom! Håper du blir helt frisk veldig snart! :o) Jeg har forresten en medisinsk ordbok om du vil låne og dælje løs på noen med.
Takk for mange fine innspill og varme ord her!
Nei, nyrestenen min var ikke farlig. Den var bare veldig, veldig, veldig vond og trengte spennende, reseptbelagte smertestillende.
Nå skal helsevesenet ha at de ikke bare er begredelige – jeg ble bra behandlet av leger og sykepleiere på legevakten hele veien.
Det var bare paradokset om at «mensen» + «avsindig vondt» var heeelt naturlig og ikke behøvde noen konsultasjon som sjokkerte meg.
Hele begrepet «dameplager» ga meg lyst til å denge noen lenge med et medisinsk leksion. Som om det å ha eggstokker er en naturlig kilde til uendelig med lidelse.
Klart du ikke må finne på å si at du kjenner kroppen din bedre enn henne. Sukk.
Og, nå sa damen over stressrelatert mens jeg hadde kommentarfeltet oppe.
Men an trenger vel ikke alltid å komme med noe nytt her i verden.
Jepp. Damer får også ofte vite at ting er stressrelaterte, – særlig om det har med tarmer eller betennelser å gjøre. Joda. Du kan sikkert stresse på deg både betennelser og allergier, men det får da være måte på?
Dameplager? Si meg, brukte virkelig sykepleieren et sånt ord? Med “bare” foran? Aaargh. Det blir feil på så mange måter – let me count the ways.
Skrekkhistorien min på området “dameproblemer er ikke som mannfolks sykdommer” er fra en arbeidsplass jeg var på for mange år siden. En middelaldrende kvinne, vanligvis i fin form, ble plutselig plaget av intens hodepine, svimmelhet og besvimelser. Fikk beskjed om at det var stress og ikke uvanlig for “kvinner i hennes situasjon” (altså middelaldrende kvinne med jobb, barn og gamle foreldre, m.a.o. livet). Viste seg å være svulst. Lurer på om middelaldrende mann som plutselig begynte å besvime i hytt og pine ville fått beskjed om å trakte seg en kopp te og tenke glade tanker, kanskje prøve litt spa. Arhg.
Oi, ranter nå. Kjepphest, dette.
Jeg kjenner jeg blir glad i fastlegen min når jeg hører og leser sånt. Han tar meg på alvor og møter meg med respekt. Noe som burde være en selvfølge for hvilken som helst fastlege, men det er det tydeligvis ikke.
Håper det går bra med deg Ida!
Aiaiai! Har hatt nyrestein og vet at det er langt fra menssmerter. Da jeg ble lagt inn (riktignok i usa) ville legene helst at jeg skulle være gravid (jfr. Isobel), noe jeg påpekte ville vært et mirakel. De maste sånn om det at jeg nesten begynte å lure selv. Kunne jeg ha blitt gravid helt uten å ha sex????
Så var det bare en liten stein, og mirakelet fikk vente.
Au! Nyrestein er vondt. Håper du fikk noe som hjalp mot smertene. God bedring, Virrvarr.
Når det gjelder damen på legevakten; Det er ille at hun tok feil, klart det. Men det er også dessverre riktig så menneskelig å feile, og det skjer i alle yrker og bransjer – hele tiden. Vi får sjelden høre om de positive tingene, derfor fester lett det negative seg.
Jeg har også opplevd en og annen negativ episode i norsk helsevesen, men heldigvis har jeg de fleste gangene møtt mennesker som gjør jobben sin så godt de kan.
Og god bedring, sjølvsagt!
Eg hadde denne samtalen med ein lege ein gong:
“Isabel, er du gravid?”
“nei.”
“Er du heilt sikker?”
“ja.”
“Jamen. Er du heilt, heilt sikker.”
“JA. Det er heilt umogeleg.”
“Heilt?”
“Ja, det går ikkje an.”
“Kan eg få ta en test likevel?”
“Ja, for min del må du teste kva du vil.”
Mamma fekk litt hetta.
Norsk helsevesen er begredelig! Jeg er dessverre ikke overrasket over det du skriver, men passer på å ønske god bedring!
Vel. Det kan nok sies ganske mye rart om det norske helsevesen, men i de tilfellene jeg har hatt kontakt med dem har de som regel vært vennligheten selv – og forsøkt å hjelpe så godt de kan.
Nå er jeg riktignok ikke så veldig stille og beskjeden av meg, så jeg snakker folk midt i mot om jeg ikke er enig.
Jeg har kroniske sykdommer, som kan være livstruende om de ikke behandles korrekt, og har gjentatte ganger vært i kontakt med både ambulansepersonell og regulært helsepersonell – jeg har ennå til gode å oppleve total mangel på omsorg og profesjonalitet.
Kanskje har jeg bare vært heldig, evt. så har jeg “enkle” sykdommer å diagnostisere (ikke helt sant).
@virrvarr: kan du ikke være så snill å få deg en sånn “abonner på kommentarer via epost” ting? 🙂
Høres kjent ut, jeg gikk med kraftige gallesteinsanfall i 6 mnd uten å bli tatt på alvor.Smertene var helt uutholdelige. En av legene sa at jeg jobbet for mye og burde ta meg fri uten lønn fordi noen sykmelding ville ikke hjelpe. Da jeg sa at det hadde jeg ikke råd til, fikk jeg beskjed om å be foreldrene mine om hjelp. Jeg var 29 år.Dette var også i Oslo. Da jeg endelig fikk hjelp var jeg underernært siden jeg ikke fikk i meg noe særlig mat og måtte få intravenøs næring før operasjon. Fine norske helsevesenet! God bedring virrvarr, og takk og lov for at du stod på ditt!
@popsicle: det meste blir farlig dersom det ikke behandles. Min erfaring med norsk helsevesen gjennom mange år er at det alt for ofte tas for lett på ting: Selv gikk jeg i flere år til leger fordi jeg var så vanvittig slapp. Jeg ble diagnostisert med migrene, stressmage etc, men plagene forsvant aldri og jeg vente meg til slutt til å leve med dem.
I fjor høst bodde jeg i Tyskland og en dag våkna jeg opp og var slappere enn vanlig. Folka rundt meg ba meg gå til legen og motvillig ringte jeg ham for å få fred fra maset. Basert på en 10-15 min konsultasjon der symptomene var de samme som de alltid har vært sendte han meg rett på CT. 2 timer senere fikk jeg vite at jeg hadde en svulst på hjernen.
Det parodiske i det hele var at det var en ufarlig svulst som, fordi den etterhvert var veldig stor, var i ferd med å ta knekken på meg. At det finnes folk i helsevesenet som synes det er helt greit å avvise folk på bakgrunn av en telefonsamtale sier noe om at det finnes en del folk der som snarest burde finne seg en annen jobb.
Eller som en ansatt på et sykehus sa til meg da jeg i går ringte dem for å få ut noe informasjon jeg trenger i fht. NAV: Vi er ingen servicebedrift.
Jeg har aldri fått noen diagnose siden jeg var 8. Jeg må fortelle legen hva som feiler meg.
Det går overraskende bra. Kanskje de burde ha ingeniører på legevakta?
Kan nyrestein være farlig? Utover det at det vel kanskje kan være VELDIG vondt å få dem ut? Jeg bare lurer altså – jeg trodde ikke nyrestein (i hvert fall ikke nyoppdaget sådann) var farlig.
Men ja, det er jævlig vondt 🙁
Det er så typisk. Jeg gikk til legen etter å ha vært sengeliggende i to uker, men etter blodprøve ble det konstatert at ingenting feilte meg. Av labfolkene riktignok, jeg fikk ikke se lege. Jeg ville ikke gi meg, så jeg hentet pappa som jobber på sykehuset. Etter han hadde brukt noen medisinske fagord fikk jeg omsider treffe lege, og fem minutter etterpå gikk jeg ut fra legekontoret med resept på antibiotika mot bihulebetennelse. Ikke at det var like ille, men det viser likefullt hvordan man må mase seg til å få stilt diagnose. Trist.
Gurimalla. Jeg er målløs. Man må jommen være oppgående når man er syk. Nyrestein kan jo være skikkelig fali. Men væffal bra du har gode venner.