Oljefondet til bistand?

41 thoughts on “Oljefondet til bistand?”

  1. Ouch!

    Kva kan ein seie? Ting er kompliserte. Og verdas problem likeså.

    Difor slutta eg å prøve å redde verda… utanom når eg spelar rollespel då. Og dataspel.

    Og jaktar på pandabjørnar før dei et opp alle bambusskota.

  2. Tydeligvis kom ikke min forrige kommentar på trykk. Her er tilsvaret mitt ihvertfall:

    «Hovedbudskapet i boka er følgende: Bistand virker. Jo mer bistand, jo bedre. Norge har mer penger enn alle andre land, så hvis vi ga oljefondet i bistand, ville vi kunne reddet nesten alle verdens fattige.»

    Det sistnevnte (hvis vi ga oljefondet i bistand, ville vi kunne reddet nesten alle verdens fattige) har jeg ikke skrevet i boken. Jeg har heller ikke skrevet noe lignende noe som helst sted i boka, eller skrevet noe som logisk kan forstås som at det er dette jeg mener.

    «Boka tar også for seg andre metoder å hjelpe verdens fattige på, nemlig å redusere C02-utslippene våre og kjøpe fair-trade produkter.»

    Og å gi fattige land bedre tilgang på vestlige markeder. Det er såklart mange flere ting som også kunne vært nevnt, men jeg har måttet begrense meg.

    «Problemet er at det er mange, mange hull i Tors argumentasjon.»

    Kan du gi meg ett? 🙂

    «Jeg synes boken bærer preg av at forfatteren har fått en idé om hvordan hjelpe verdens fattige og laget en løs skisse om hvorfor idéen hans er god, nødvendig og gjennoførbar.»

    Det stemmer 🙂

    «Han har ingen forståelse av undertrykkelsesmekanismer, av kompleksisteten i global fattigdom og diskuterer i liten grad spørsmål som sletting av ulandsgjelda, mikrokreditt, frihandel og WTO – brennhete temaer kjent for alle som har slumpet innom et Changmakermøte, lest et Attac-hefte eller vært på en globaliseringskonferanse.»

    Først og fremst synes jeg det er urimerlig å trekke slutningen at jeg ikke vet noe om (eller bryr meg om eller ser viktigheten av) andre fatorer enn bistand som påvirker fattige lands økonomiske utvikling basert på at jeg sier at bistand er bra og mener at mer bistand vil kunne bedre de fattige landenes situasjon signifikant.

    For det andre: Frihandel, mikrokreditt og WTO diskuteres i boken (eller det vil si, WTO og frihandel diskuteres, mikrokreditt nevnes). Fattige lands gjeld til Norge er så og si ikke-eksisterende, og jeg ser derfor ikke hvorfor det i noen særlig grad skulle høre hjemme i denne boka. Åpenbart har jeg vært både på changemakermøter, lest attac-hefter (Attack foreslår forøvrig at en tredjedel av oljefondet bør gå til bistand) og vært på flere globaliseringskonferanser, og vet mer enn de aller fleste også om temaene du lister opp, men å kragle på dette blir et sidespor.

    Benekter du at vi ved å bruke oljefondet kan bedre levestandaren til millioner på millioner av mennesker på det grunnlag av at fattige land sliter med problemer som ikke er relatert til lite bistand? Så langt jeg kan se er det dette som er ditt hovedargument mot ideen om å gi oljefondet til bistand.

    «Resten av boka er et ukvalifisert og til tider ugjennomtenkt forsvar av forslaget om å gi oljefondet til verdens fattige.»

    Hvis den er ukvalifisert, hva er feil? Hvis den er ugjennomtenkt, finnes det noen konkrete logiske feil i argumentasjonen min som du kan påpeke?

    «De viktigste spørsmålene som ikke blir diskutert skikkelig er:

    Hvor kommer fattigdommen fra?
    Hvorfor forblir folk fattige? Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at utviklingslandene sliter?
    Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi?»

    Jeg kan svare kort på spørsmålene her.

    Hvor kommer fattigdommen fra? Spørsmålet om hvor fattigdommen kommer fra synes jeg at jeg til en viss grad tar opp i boka, da mange av årsakene til fattigdom blir nevnt. At årsakene til fattigdom er komplekse sies direkte i boken flere ganger. Jeg kan nevne noen grunner til at mange fattige land fortsatt er fattige:

    * Mangel på industri (kunne blitt løst med bistand om massive summer hadde blitt gitt).
    * Dårlig adgang på vestlige markeder (kan ikke løses med bistand).
    * Lite innvesteringer (kan ikke løses direkte ved hjelp av bistand).
    * Gjeld (kan løses med bistand).
    * Dårlig økonomisk politikk (kan til en viss grad løses med bistand hvis vi går riktig frem).
    * Dårlig helse/sykdom (kan løses med bistand).
    * Korrupsjon (kan ikke løses med bistand, men bistand kan bidra til å redusere problemet betydelig).
    * Lave råvarepriser (kan ikke løses med bistand)
    * Dårlig infrastruktur (kan løses med bistand).
    * Dårlige avlinger (kan løses med bistand).
    * Mangel på utdanning (kan løses med bistand).

    Hvorfor forblir folk fattige?

    Som jeg har skrevet i boken har vi sett en betydelig reduksjon i antall fattige. Årsakene til at mange forblir fattige synes jeg at jeg har besvart noen lunde godt i svaret på spørsmålet over.

    Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at utviklingslandene sliter?

    Som jeg tydelig understreker i hele kapittel fire og også får tydelig frem i kapittel to, mener jeg ikke det. Anser du dette som et argument mot en massiv økning i bistand? Et spørsmål til deg: er mangel på bistand en av grunnene til at utviklingslandene sliter?

    Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi?

    Dette spørsmålet bruker jeg mesteparten av kapittel tre til å svare på. Oljefondet påvirker knapt økonomien vår utover den lille andelen vi bruker over statsbudsjettet (som før finanskrisen utgjorde grovt sett rundt en tjuendedel av fastlands-BNP og en tiendedel av statlige utgifter).

    «Spranget fra «Bistand virker!» til «Alle pengene våre må gå til bistand!» er ubehjelpelig og dårlig begrunnet.»

    Oljepengene utgjør kun en brøkdel av Norges økonomi, så å hevde at jeg sier «Alle pengene våre må gå til bistand!» blir helt feil.

    «Spranget» fra «Bistand virker» til «Vi bør gi oljefondet og fremtidige oljeinntekter til bistand» begrunnes veldig godt i boken (kanskje du burde lest den skikkelig?). Spesielt i slutten av kapittel to, hele kapittel tre og store deler av kapittel fem.

    «Engasjementet, derimot, er det ingenting å si på.»

    Lol, takk 😛

    «Jeg er langt på vei enig i mange av problemene og utfrodringene Tor skisserer. Jeg er bare ikke så imponert over løsningen.»

    Hva er dine løsninger? Er du uenig i min påstand om at vi med å øke bistanden kan bidra til å øke levestandaren i fattige land og bidra til økonomisk vekst?

    «Jeg håper Tor vil fortsette å forsøke å redde verden.

    Det skal jeg gjøre 😉

    «Jeg håper imidlertid også at Tor skjønner at det kan være at grunnen til at ingen andre har foreslått å gi hele oljefondet i bistand, ikke er fordi at alle andre er griske og feige. Det er fordi det er en så enkel løsning at den ikke er mulig å realitetsbehandle.»

    Hvis du tror at jeg mener at å gi oljefondet til bistand løser de fattige landenes problemer tar du feil. Det skriver jeg ikke noe sted i boken, og gir heller ikke noen rasjonell grunn til å tro at jeg mener dette. Det blir derfor galt å kalle det en «løsning». Å si at å gi oljefondet til bistand ikke er riktig fordi det er enkelt har så klart ingen logisk begrunnelse.

    Utifra hva du skriver skulle man tro at at jeg har kalt andre for feige eller griske. Det har jeg ikke.

    Det jeg savner i kritikken din er et ordentelig forklaring på hvorfor du ikke mener at oljefondet burde gå til bistand. Jeg har to spørsmål:

    1. Hvorfor mener du at oljefondet ikke burde brukes på bistand?

    2. Er du uenig i noen disse påstandene?:

    * Bistand virker, både ved å bidra til å øke levestandaren i fattige land og ved å bidra til økonomisk vekst.
    * Mer bistand vil bedre de fattige landenes situasjon, både økonomisk og sett i forhold til levestandard.
    * Oljepengene vil utgjøre mange ganger så mye positivt ved å brukes på bistand fremfor å brukes på pensjoner i Norge.
    * Ved å gi oljefondet kan vi blant annet redde flere titalls millioner barn fra å dø, gi flere titalls millioner barn utdanning og gi et tresifret antall millioner mennesker tilgang på rent vann. Vi kan bedre infrastrukturen i mottakerlandene og hjelpe dem til å øke jordbruksproduksjonen.
    * Norge vil kunne klare seg fint økonomisk uten oljefondet.
    * Norge er et av de landene i verden som har minst bruk for et oljefond.

    Jeg har linket til anmeldelsen din på websiden min: http://www.oljefondettilbistand.com

  3. De viktigste spørsmålene som ikke blir diskutert skikkelig er:

    Hvor kommer fattigdommen fra?
    Hvorfor forblir folk fattige? Er det bare mangel på bistand fra oss i vesten som gjør at utviklingslandene sliter?
    Hvilken rolle spiller oljefondet i norsk økonomi?

    Jeg vil kanskje føye til ett: Hvilken rolle spiller oljefondet i verdensøkonomien?

    Oljefondet investerer som kjent utelukkende utenlands, og etter (her lar jeg være å problematisere dem) etiske standarder. Å sette etiske standarder for investeringer gjør verden til et veldig mye hyggeligere sted for menneskene, det også. Shaming funker. Girlcott, som Johan Galtung har tatt til orde for: aktiv investering hos de snilleste elevene i businessklassen for å gi mer pengemakt til de som fortjener det, er også bra. Og hvis vi skal ha et mål om å inkludere alle, må vi skape systemer som gir alle plass og muligheter. Vi tar ikke ansvaret på alvor ved å se på verdens elendighet som de fattiges problem; som noe som må fikses der nede hos dem. Dessuten er det en god ting å synliggjøre for verdens slabbedasker at økonomisk lønnsomhet og etisk drift kan forenes, og det med hell.

  4. «Hvilken rolle spiller oljefondet i verdensøkonomien?»

    Man kan vel si at oljefondet spiller en nesten forsvinnende liten rolle i verdensøkonomien (tror jeg, på dette området er jeg ingen ekspert, og kan ingen statistikk om dette i hodet). Hvis oljefondet gis til bistand derimot, vil det føre til en stor økning i den globale bistanden. Mellom 1960 og 2003 ble 600 milliarder dollar gitt i bistand til Afrika (målt i 2003-verdier). Dette er en verdi som oljefondet vil nå i løpet av få år.

    Jeg synes det er kjempebra at det er etiske standarer for oljefondet, og syntes det hadde vært fantastisk om vi begynte å investere betydelige deler av oljeformuen (eller hele) i MUL-land, men dette vil bare ha en brøkdel av den positive effekten vi kan oppnå ved å bruke oljefondet på god bistand. Det finnes ingen annen måte Norge kan hjelpe de fattige landene i nærheten av så mye som vi kan ved å bruke oljefondet på bistand (men det er likevel viktig at vi gjør andre ting i tillegg).

  5. Hm. Hva er kilden din på det beløpet (600 mrd mellom 1960 og 2003), hva omfatter det (og hva omfatter det ikke) og fra hvem gikk det?

    EUs humanitære (bare det humanitære, ikke utvikling ala brønnbygging og ikke institusjonsbygging og ikke utgifter til frihandelsinkludering) budsjett for 2009 er på 700 millioner euro, for 2008 var det på 900.

    Det norske oljefondet er ett (det nest største) av mange nasjonale wealth funds. Selvfølgelig er det et vell av private aktører som spiller en vesentlig større rolle i verdensøkonomien – men som wealth fund og som eksempel for verdens snaue 200 stater kan man ikke kalle denne rollen forsvinnende liten. Og slike nasjonale fond oppholder seg ikke i et lukket rom for seg selv; de investerer i nettopp dette vellet av private aktører som spiller en vesentlig større rolle i verdensøkonomien 🙂

    Kan du også si litt om hva slags bistand du tenker på, og via hvem?

  6. Av en eller annen grunn kommer ikke kommentaren min på trykk. Jeg prøver å ta vekk linkene og se om det funker da (selvom det jo har gått med før):

    Jeg vet faktisk ikke hva som er primerkilden til tallet, men jeg har hørt den nevnt mange steder i bistandsdebatten (bla. av William Esterly, en berømt bistandskritiker og Andrew M. Mwenda, en annen berømt bistandskritiker).

    Jeg får prøve å finne primerkilden, men ikke i kveld. Jeg har ikke lest heller hørt det bli sagt fra hvem det er, men jeg kunne veddet en hundrings på at det er statlig bistand fra OCED-landene (både stat-til-stat bistand) og en tier på at gjeldsslette er inkludert.

    Bistanden globalt er sterkt økende. I 2006 ga de rike landene 106 milliarder dollar i statlig bistand. (Her er både bistand og gjeldsslette inkludert, men bare statlig bistand fra OCED-landene er inkludert. Kilden er OCED. Omlag 70 prosent av all bistand er statlig skriver Roger C. Riddell i «Does Foreign Aid Really Work?», men vet ikke hvilken kilde han bruker.) Til sammenligning økte oljefondet sin verdi med om lag 65 milliarder dollar samme året. Om vi ser oss tilbake til år 2000 ble det gitt ”bare” 50 milliarder dollar i bistand. Om denne økningen skriver imidlertid Norads resultatrapport:

    «Det høye nivået i 2005 og 2006 skyldes ekstra bevilgninger pga tsunamien og jordskjelvet i Pakistan, ekstraordinære økninger til Afghanistan og Irak, og store gjeldsletter til bl.a. Irak og Nigeria. Den langsiktige bistanden til andre land har holdt seg omtrent konstant i faste priser siden 2000.»

    Går hele EUs humanitære budsjett til utviklingsland? Har du en link eller to (dette var interessant)? 🙂

    «Kan du også si litt om hva slags bistand du tenker på, og via hvem?»

    Jeg tenker å skrive om dette under vanlige spørsmål på siden min i morgen (teknisk sett i dag :P). Intill videre kan du jo lese slutten av kapittel to (fra overskriften «Historie er ikke alt» og nedover), som burde gi et delvis tilfredsstillende svar. Linken finner du lengre oppe.

  7. De etiske standardene til oljefondet er mest til pynt. Dette vises f.eks.ved at det opptrer som klimaversting ved å investere i oljesand i Canada og kullkraft i Kina.
    Det beste en del av oljefondet kan brukes til, tror jeg er å bekjempe skatteparadiser. Det går større verdier f.eks. fra korrupte afrikanske ledere til skatteparadiser enn det går motsatt vei i form av u-hjelp.
    Det sies at u-hjelp virker,virker i forhold til hva? Hvis lederne ble tvunget til å ta ansvar for samfunnet i stedet for å sende fra seg verdiene og la u-hjelpen utføre samfunnsoppgavene, ville nok virkningene ha vært bedre.
    Dessuten ville en slik ansvarsgjøring ført til mindre korrupsjon og mer stolthet. Det er ydmykende og nedverdigende å ta imot uten å yte gjengjeld.Ved å miste selvrespekten på denne måten,skapes ikke grobunn for egne initiativer.

    Uhjelpen virker på samme måte som de milde gavene rikte ga til de fattige i Norge på 1800-tallet. De løste intet problem,men holdt dem nede i fattigdom.Det som skulle til,var at de fattige skaffet seg styrke gjennom organisering. Det er organisering som også er viktig for u-landene,og det å få handelsavtaler som er til gjensidig fordel.

  8. «Hvis lederne ble tvunget til å ta ansvar for samfunnet i stedet for å sende fra seg verdiene og la u-hjelpen utføre samfunnsoppgavene, ville nok virkningene ha vært bedre.»

    Hvis du finner en måte å gjøre dette på hadde det vært flott, men det er ikke bare bare å få ledere i Afrika til å ta ansvar. (Du kan ikke bare vifte med en tryllestav.) Med mindre du vil gå til krig for å erstatte alle dårligere ledere med gode (som ville blitt blodig) er vel den mest effektive måten å kreve forandringer i lederstil i bytte mot bistand (men også dette funker bare til en viss grad, og sikkert ikke med alle). Logikken din er også litt skakkkjørt. Bør vi la være å gjøre noe positivt (u-hjelp) fordi noe annet (å gjøre alle lederne i Afrika ansvarsfulle) ville vært enda mer positivt?

    «Dessuten ville en slik ansvarsgjøring ført til mindre korrupsjon.»

    En ekstremt løs påstand som du ikke dokumenterer og som neppe stemmer.

    «Det er ydmykende og nedverdigende å ta imot uten å yte gjengjeld. Ved å miste selvrespekten på denne måten,skapes ikke grobunn for egne initiativer.»

    Jeg ville ikke ansett det som nedverdigende å bo i et land som mottar u-hjelp. Alle mennesker på kloden er født inn i et land som enten er rikt eller fattig. Jeg tror heller ikke folk i Norge anså det som nedverdigende å motta marshall-hjelpen. Å si at u-hjelp hindrer egne intiativer er en synsete påstand som ikke dokumenteres. Kanskje det stemmer, men i så fall bare til en viss grad, og har lite å si sammenlignet med de positive konsekvensene av bistand.

    «Uhjelpen virker på samme måte som de milde gavene rikte ga til de fattige i Norge på 1800-tallet. De løste intet problem, men holdt dem nede i fattigdom.Det som skulle til, var at de fattige skaffet seg styrke gjennom organisering.»

    Det er en veldig stor forskjell. Mye u-hjelp angriper årsakene til fattigdom (ikke alle, men noen av dem) og bidrar til langsiktig hjelp. Både at u-hjelp og at gaver fra rike på 1800-tallet bidrar til å holde folk nede i fattigdom er bare sprøyt.

    «Det er organisering som også er viktig for u-landene,og det å få handelsavtaler som er til gjensidig fordel.»

    Hva mener du med at u-landene trenger organisering? (Bør de sette minstepris for bananer, osv?) Handel er såklart viktig for u-landene, men det går ann å ha mange tanker i hodet på en gang. U-hjelp gjør ikke skade på noen av tingene du trekker frem her. Dessuten; verken handel eller organisering (hva du nå spesifikt mener med dette) kan fort løse mange av de problemene og fattigdomsårsakene som bistand kan løse.

    Forøvrig tror jeg du vil ha svært godt av å lese kapittel 2 i boken min: http://oljefondettilbistand.wordpress.com/2009/04/19/kapittel-fra-boka-virker-bistand/

  9. Hei Tor, sjekk årsplanen til EUs humanitære kontor: http://ec.europa.eu/atwork/synthesis/amp/doc/echo_amp.pdf

    Ideelt sett burde det alltid være dem som trenger det aller mest som får humanitær hjelp (nødhjelp). Men for det første er det av og til vanskelig å definere hvem som trenger det mest (det er derfor bistandsbransjen blir en bransje – det trengs fagfolk), og for det andre har mange aktører en politisk agenda – veldig store summer fra det norske bistandsbudsjettet går til Afghanistan, og det kan vel tenkes at nøden er større enkelte steder i Afrika.

    EU fastsetter i sin globale plan hvem som skal få den planlagte nødhjelpen (google ECHO global plan 2009), og så kommer for eksempel katastrofehjelp i tillegg. Den samme informasjonen for Norges del finner du i Utenriksdepartementets fagproposisjon – UD-delen av statsbudsjettet, der du har bilateral og humanitær bistand (samt andre poster og kategorier) hver for seg.

    Hva gjelder afrikanske ledere er det vel en del mer nyansert enn at de ikke tar ansvar. Les om Ellen Sirleaf-Johnson, for eksempel. Og det er ingen tvil om at bistand kan bidra til korrupsjon. Igjen; det trengs kompetanse.

  10. Å, Ida! For en spennende diskusjon! Nå rekker jeg dessverre kun å skumme hovedinnlegget og kommentarene, i morgen er siste eksamen og jeg har vært i bedriten form hele helga og bare sovet. Så nå: skuperskippertak.
    Etterpå: lese dette 🙂

    Ha en god søndag!

  11. Marion: Jeg skal sjekke årsplanen til EUs humanitære kontor når jeg får tid (det blir nok ikke de nærmeste dagene). Jeg er helt enig i at ting er mye mer nyansert enn at Afrikanske ledere ikke tar ansvar (åpenbart er det også mye jeg enda mye jeg ikke vet om Afrikanske ledere, jeg skal lese om Ellen Sirleaf-Johnson). Nei, det er ingen tvil om at bistand kan bidra til korrupsjon, men det finnes også eksempler på nøyaktig det motsatte. Jeg anser det ikke som en selvfølge at korrupsjon ville blitt et mindre problem om de rike landene stoppet å gi bistand.

    Ser foresten at jeg tullet det litt til i svaret til Inger (såklart ville mer ansvarlige ledere ført til mindre korrupsjon, her må jeg ha missforstått et eller annet). Nåja.

  12. Victoria: Flott at du synes dette er en spennende diskusjon. Mer stoff finner du også på http://www.oljefondettilbistand.com, hvor bla. alle anmeldelser hvil bli linket til, og hvor jeg er i ferd med å skrive en post hvor jeg svarer på de vanligste motforestillingene mot å gi oljefondet til bistand.

  13. Tor.Fint at du angriper synspunktene mine.Jeg liker å diskutere.
    Et av midlene til å ansvarliggjøre lederne er å angripe skatteparadisene. De som bare er ute etter å berike seg selv,ikke bygge landet, vil bli mindre fristet til å gå inn i lederposisjoner hvis de pengene de skviser ut ikke kan yngle i utlandet.
    Det at uhjelp fører til korrupsjon,er lett å påvise. Det gikk en film på NRK 2 nylig som viser dette.En afrikansk journalist gikk til myndighetene i Kennya og hevdet han ville opprette en hjelpeorganisasjon.Med grundig smøring gikk dette helt fint. Deretter kunne u-hjelpspengene hentes inn på egen konto.
    Du har ikke rett i at milde gaver hjalp de fattige i Norge på 1800-tallet. På den tiden kunne f.eks. en prest tjene tjue ganger så mye som en arbeider uten at noen så noe galt i det. Først når arbeiderne oppnådde styrke gjennom organisering,ble bedre fordeling presset igjennom.Det er en slik organisering jeg også tenker på når det gjelder Afrika.
    Gi meg et eneste eksempel på u-hjelp som har hatt god,langsiktig virkning. Når de hvite trekker seg ut,faller oppleggene sammen. En jeg kjenner som arbeidet i Republikken Kongo fortalte om dette. Bedriftene gikk til grunne da de svarte overtok,fordi lederne ga de viktige oppdragene til udyktige slektninger.
    Jeg tror det er med mennesker som alle andre former for liv,alt må bygges opp nedenfra. Først når afrikanerne tar initiativ til tiltak selv og får eierett til dem, blir resultatet langsiktig.
    Uhjelpen fører også til sløvhet og latskap. Det ble jeg fortalt om av en annen som har fartet mye i Afrika. Før dyrket f.eks. bøndene maniok som ble lagret i flere år med tanke på at noen år kunne gi dårlig avling. Når dyrker de maniok bare for ett år,for får de problemer med maten er det bare å ty til u-hjelp.
    Jeg tror deg ikke når du hevder at det ikke ville true din selvrespekt hvis du bare måtte ta imot og ikke kunne ytre noe selv. Skal afrikanerne ta initiativ til aktiviteter selv, trenger de stolthet og tro på sin egen kultur. Da landet vårt skulle reise seg som en egen nasjon,var kultur og stolthet en viktig del av det.

  14. Slaktet du nettopp en fast lesers bok? Nå fikk jeg litt bakoversveis her! Jeg trodde alle bloggere var kosepratende venner lizzom… Hm.

  15. Inger: Jeg er enig med deg i at lokal forankring er nødvendig for bærekraftighet. Det er da også veldig vanlig å jobbe på den måten (i samarbeid med en lokal partner), og det er derfor det ikke kalles u-hjelp lengre, men bistand.

    Afrika er ikke et land, det er et stort kontinent. Hvordan og hvor lenge matvarer lagres varierer nok fra sted til sted 😉

    Jeg regner med du ikke mener (selv om du kan leses sånn) at afrikanere jevnt over mangler stolthet og tro på sin egen kultur. Det er ikke sånn at man enten har selvrespekt, initiativ og stolthet og klarer seg bra på egen hånd eller er sløv, lat og mottar bistand. For de fleste av oss er det litt av begge deler. At man ikke klarer seg på egen hånd kan også som kjent ha mange ulike årsaker.

    Det er få skattepenger som er underlagt samme krav til resultatrapportering som bistanden. Bygges det en bro på Vestlandet, skal man rapportere på om broen er bygd i tide og innenfor budsjettene. Hvis Norge medfinansierer et broprosjekt i Sør, rapporterer den norske samarbeidsparten til norske myndighter ikke bare på om broen er bygd, men på konsekvenser av brobyggingen for de ulike målgruppene i prosjektet, effekten på ulike samfunnsutfordringer (hiv/aids, kvinners stilling, miljøutfordringer, konfliktsituasjon) med mer.

    Hvis det er eksempler på resultater du er ute etter, kan du begynne her: http://norad.no/Resultater+og+kvalitetssikring/Resultater+av+norsk+bistand.

  16. Sorry. Enkel i hodet. Jeg logger av når forfatteren argumenterer mot en anmeldelse med å spørre «så hva er dine løsninger?» Med mindre man da faktisk mener at en anmelders oppgave ikke er å påpeke styrker og svakheter i boken de anmelder, men å skrive en egen bok om temaet, selvsagt.

  17. Jeg dropper å svare på Inger sitt innlegg da Marion allerede har skrevet et bra svar.

    oihasdf: Lol, trodde jeg også.

    Vampus:Hvis jeg hadde gitt utrykk for de meningene som Virrvarr hevder at jeg gir utrykk for hadde jeg nok vært noe enkel i hodet, men det er ikke tilfellet. Mange av de tingene som står i anmeldelsen er direkte feil. (Ikke at jeg tror boken i sin helhet ville slått ann hos deg heller.)

    Spørsmålet «hva er dine løsninger?» er stilt av interesse (jeg skrev ikke «så hva er dine løsninger?», som ville betydd noe ganske annet).

    Virrvarr: Jeg venter fortsatt spent på svar fra deg på ihvertfall mine to hovedspørsmål:

    1. Hvorfor mener du at oljefondet ikke burde brukes på bistand?

    2. Er du uenig i noen disse påstandene?:

    * Bistand virker, både ved å bidra til å øke levestandaren i fattige land og ved å bidra til økonomisk vekst.
    * Mer bistand vil bedre de fattige landenes situasjon, både økonomisk og sett i forhold til levestandard.
    * Oljepengene vil utgjøre mange ganger så mye positivt ved å brukes på bistand fremfor å brukes på pensjoner i Norge.
    * Ved å gi oljefondet kan vi blant annet redde flere titalls millioner barn fra å dø, gi flere titalls millioner barn utdanning og gi et tresifret antall millioner mennesker tilgang på rent vann. Vi kan bedre infrastrukturen i mottakerlandene og hjelpe dem til å øke jordbruksproduksjonen.
    * Norge vil kunne klare seg fint økonomisk uten oljefondet. (Med fint mener jeg minst like godt som andre Vest-Europeiske land.)
    * Norge er et av de landene i verden som har minst bruk for et oljefond.

  18. Tor:

    Du ba meg om en anmeldelse av boken din, ikke «Virrvarrs løsninger på sult og nød». Jeg tar politikk og litteratur seriøst og har anmeldt boken din med samme kriterier i bakhodet som jeg har når jeg anmelder bøker for aviser og tidsskrifter for penger.

    Jeg skrev til deg da du spurte meg om jeg ville anmelde at jeg kom til å gi deg oppriktig tilbakemelding, og den tilbakemeldingen har du fått.

    At du føler at jeg har lest deg «feil», får stå på din kappe. At du henger i kommentarfeltet mitt og krever svar synes jeg er snodig. Rollen til en bokanmelder er ikke den samme som rollen til en forlagskonsulent.

    Det er ikke min jobb å bruke tid på å diskutere med deg om hvorvidt jeg leste teksten din «riktig.» Det er ikke min jobb å komme med bedre løsninger på problemene du tar opp i boken.

    Det er min jobb å gi en kritisk oppsummering av hva slags bok du har skrevet, og hva som er styrkene og svakhetene i den teksten.

    Kan du ikke leve med tilbakemeldingen, så tough luck.

    Jeg har ingen umiddelbare løsninger på alt som er vondt og vanskelig i verden, men jeg er for at Norge gir 1% av BMP i bistand, samt å slette ulandsgjelda. I tillegg tror jeg at mye av nord-sør-problemene handler om gamle strukturer fra kolonitiden og utbyttingsforholdet mellom vesten og utviklingslandene. Å se på rollen WTO og IMF spiller er vesentlig for å skjønne fattigdomsspørsmålet, og dermed kanskje kunne løse det.

    Likevel er hva jeg mener om bistand en avsporing: Teksten over handler om hva jeg synes om boka di. Det er det en bokanmeldelse er.

    Du burde ikke bedt om anmeldelser hvis du ikke var forbredt på kritikk.

  19. Jeg husker godt at du sa at du ikke lovet at du ville gi en positiv anmeldelse. Det er helt greit. Jeg hadde også forventet (og forventer fortsatt) kritiske anmeldelser (sterkheten i kritikken er jeg overasket over, men også dette er i seg selv greit. Det er ikke det i seg selv at anmeldelsen er kritisk som er problemet.

    Jeg synes imidlertid det er på plass at du ikke hevder at jeg skriver ting i boken min som jeg faktisk ikke skriver. Jeg har ikke skrevet vi kunne reddet nesten alle verdens fattige hvis vi brukte oljefondet på bistand. Jeg har heller ikke hevdet at bistand vil kunne løse alle de fattige landenes problemer. Jeg må kunne leve med at folk ikke leser boken min slik jeg ønsker eller legger opp til, men jeg synes det er grenser for hvilke konkrete påstander man kan hevde at en bok kommer med. At du hevder boka ikke omtaler en del temaer som den faktisk omtaler synes jeg også det er på plass at jeg nevner i kommentarfeltet. Forøvrig har jeg ikke skrevet at jeg anser å gi oljefondet til bistand som en løsning på verdens problemer, men jeg har hevdet at det kan bidra til økt økonomisk vekst og høyere levestandard – og at vi kan hjelpe mange millioner enkeltmennesker. Det er forsovet forståelig at du missforstod dette, men jeg synes likevel det er veldig viktig å understreke.

    Hva du mener om bistand er en avsporing, det har du rett i, men jeg synes ikke det er urimerlig at du begrunner hvorfor du mener at oljefondet ikke burde brukes på bistand når du skriver det i et blogginnlegg (selv om det ikke står i Norges lover at du må gjøre det). Jeg synes at det er en dårlig begrunnelse å si at å gi oljefondet til bistand ikke er riktig fordi de fattige landene også har problemer som ikke kan løses med bistand – som er det eneste argumentet du kommer med. Nåja, nok om det 🙂

    PS: Det er helt greit at du ikke vil presentere dine løsninger i noen utstrakt grad. Det var noe jeg spurte om fordi jeg var interessert.
    PS2:Jeg kommer til å ha mye å gjøre de neste dagene, og kommer derfor neppe til å krangle mer her på en stund 😉

  20. Marion. Jeg snakker ikke om afrikanere som sådanne,men om virkningene av bistand. Det å ta imot goder uten å måtte gi motytelser,er å bli behandlet som barn,og dette er ydmykende og passiviserende.Undersøkelser har påvist at mye av hjelpen har vært lite effektiv.Vi har vært mere opptatte av å dyrke illusjonen om vår egen godhet enn av å løse problemer. Dessuten må effektivitet vurderes ut fra de langsiktige virkningene. Hvis et prosjekt bryter sammen når de hvite trekker seg ut,er det ikke effektivt. Den grunnleggende mangelen på respekt,viser seg ved at vi ikke lytter til hva toneangivende afrikanere selv sier. De ønsker seg ikke bistand,men samarbeidsprosjekter som gir gjensidig fordel.

    Kulturimperialismen er noe av det verste med bistanden. Barna får opplæring av kolonimaktenes historie,kultur og religion i stedet for i sin egen bakgrunn. Hvor var kirkens portester under den brutale kolonialiseringen? Den gledet seg tvert imot over at nye misjonsmarker ble åpnet. Nå bruker den en stor del av bistandsmidlene som lokkemiddel for å få innpass for egen religion.

    Også afrikanere har sans for teknologi. De hoppet over leddet med fasttelefoner,og gikk rett over til mobiler. I et fattig land som Gambia har f.eks. snart halvparten av befolkningen mobiltelefon. Jeg tror de også kommer til å hoppe over leddet med papirbøker og gå rett over til leseplater etterhvert som de kommer for fullt. Det å gi drahjelp for å få lokalt innhold til slike leseplater, er for meg meningsfullt. Bare «blomster» som har rot i egen jord,kan vokse seg sterke og vakre. Bistanden derimot skaper avskårne blomster. De kan være store og flotte,men de dør ut over tid.

  21. Inger, når du bruker setninger som «også afrikanere har sans for teknologi» lurer jeg på om du bare er litt lite bevisst på dine egne fordommer eller om du faktisk mener at dette er noe man må poengtere.

    Generaliseringer av typen «bistanden skaper avskårne blomster» fungerer ikke. Mener du virkelig at ting du gjør i samarbeid med andre alltid vil slå feil? I vår globaliserte verden tror jeg svært mange mennesker sitter med åpnere sinn og mindre bastante skiller mellom oss og dem, mitt og ditt enn dette.

  22. Marion,du tillegger meg helt motsatte meninger av dem jeg har.
    Afrikanerne viser en spesiell sans for teknologi.Jeg tviler på at du og jeg f.eks. hadde valgt å kjøpe mobiltelefon hvis vi hadde slitt med å skaffe «det daglige brød».

    Jeg mener,og har skrevet,at samarbeid er meget viktig. Det er jo nettopp et likeverdig samarbeid til gjensidig fordel som må være målet.Den ubalansen som oppstår når den ene part bare er giver og den andre part bare er mottager,er derimot usunn og nedbrytende.

  23. Ok – så det du mener er at samarbeid er viktig, men at du tror det ikke foregår på den måten i praksis? Ugjennomtenkt veldedighet skjer ikke så ofte, samarbeid er normen snarere enn unntaket. At du kaller det likeverdig samarbeid med *gjensidig* fordel er et viktig poeng – kompetansehevingen og organisasjonsutviklingen som finner sted i den norske organisasjonen er lett å overse.

    Jeg håper jeg hadde sett verdien av mobiltelefon som inntektsbringende verktøy og kontantkort som valuta selv også; særlig hvis jeg hadde hatt kniven på strupen. Men det vet man jo ikke.

  24. Marion. Det burde være et tankekors for deg at i perioden mellom 1975-2004 så hadde resten av verden en bra økonomisk utvikling,mens Afrka sør for Sahara nesten ikke hadde fremgang. Tyder ikke dette på at de store bistandsmidlene som brukes i området har negative virkninger? Du kan vel ikke mene at det er afrikanerne selv som er så håpløse at til tross for at de får bedre muligheter enn andre,så blir resultatene langt dårligere?
    Bistandsorganisasjonene er selvgode bedrevitere som ikke respekterer ledende afrikaneres egne ønsker. Det de ønsker er gode og rettferdige handelsavtaler og samarbeid om industri og annet næringsliv,ikke ydmykende veldedighet.

  25. Det gjelder de kapitlene du har lagt ut på nettsiden din. Jeg håper ikke det er den vitenskapelige standaren boka ligger på? Har du fjernet referansene før du har lagt den ut på nettet?
    Jeg sympatiserer med tanken om å gi bort oljefondet, men det høres ikke ut som om dette er verket for å overtale flere..

  26. Kia: Jeg har ikke satt meg noe særlig inn i wordpress, så vet ikke hvordan man setter opp kildehenvisninger. Skal ordne med det senere. Referansene (som ikke har vært en del av teksten, men har blitt henvist til ved hjelp av det jeg i mangel av et proffere ord kaller «små tall oppe i hjørnet etter fakta-utsagn») har ikke blitt med når jeg har lagt ut på nettet. På kapittel tre har jeg linket til de kildene som er på internett, men det er ikke alt som er det. Du har helt rett i at jeg burde få kildehenvisninger på alt. Det tenker jeg også å ordne med, men har ikke tid til å gjøre det nå.

    Kjempebra at du sympatiserer med ideen om å bruke oljefondet til å hjelpe verdens fattige!! Jeg håper (og tror) det vil være i stand til å overtale flere, men tydeligvis overtaler det ikke alle 🙂

  27. Etter forsiden på dagbladet.no er det ikke bare Virrvarr som har fått inntrykk av at jeg tror oljefondet kan «redde verden». Tydeligvis burde jeg vært mer tydelig på dette…

  28. Jeg har ikke lest Barstads bok, bortsett fra en del fra utdragene han har postet på sine egne nettsider, men jeg ser jo at boken har en pamfletts form og omfang; både i det at man på så få sider vanskelig kan gå i detalj, og i at en grafisk designer på laget antagelig hadde vært klokt.

    Men pamfletter er jo skrevet for å skape debatt, og responsen både her og andre steder tyder på at denne pamfletten kan skape debatt svært effektivt. Slik sett kan det selv være en fordel at boken har svakheter. Debatten om hva vi som nasjon vil med oljefondet og hva vi skal med oljefondet er absolutt interessant og viktig. Debatten om hvordan vi skulle te oss uten oljefondet er også av interesse.

    Min oppfatning, som jeg også har til felles med partiet mitt – Miljøpartiet De Grønne er at fondet i dag er dypt problematisk på tre områder:

    – Fondet er basert på klimaskadelig produksjon, det ligger i det folkelige navnet, og kan vanskelig endres
    – Fondet investeres i menneske- og miljøfiendtlig næringsliv; dette kan endres, ved å stille langt strengere etiske krav, eller ved å snu den etiske forvaltningen på hodet og søke investeringer i «good guys»-selskaper, istedenfor å søke å unngå investeringer hos de verste slemmingene
    – Fondet setter opp spekulasjon i markedet som en løsning på framtidige utfordringer; det er neppe en god oppskrift i seg selv

    Jeg vil nødig gjette meg frem til en slags tallfesting av hvor mye av fondet som burde brukes til et formål eller et annet; derfor synes jeg også f.eks. ATTACs tredeling blir i overkant rigid og for preget av synsing. Men dersom jeg skal synse ville jeg synse at fondet i langt større begrad burde benyttes til:

    1. Utviklingstiltak, som Barstad vel nevner en del konkrete eksempler på, deriblant tiltak til utdanning og helse (markedsføringsverdien av dette ville være betydelig)
    2. Miljøtiltak, kall det gjerne avlat
    3. Økonomiske investeringer i teknologi, bedrifter og tiltak som fremmer grønt næringsliv, grønne arbeidsplasser og – om en vil kalle det det – grønn kapitalisme

    Med oljefondets kapital har man enorme muligheter til å påvirke markedet direkte, og ikke bare gjennom f.eks. lovgivning; betydelige summer burde definitivt settes av til prosjekter. På grunn av det lykketreffet det har vært at Nordsjøen har vært rik på oljeressurser, kombinert med god politisk forvaltning av de samme (i ganske georgistisk ånd, for nerder på politisk idehistorie), sitter den norske Staten – altså vi – på enorme muligheter som kapitalist. Disse burde utnyttes mer aktivt og med flere mål for øye enn økonomisk avkastning.

    Jeg arbeider med en lengre bloggpost (eller flere) om temaet; og håper også Barstads pamflett vil redusere i en mediadebatt om tematikken. Nå sengetid med Minerva som lektyre.

  29. Til Tor:

    Først og fremst vil jeg si at jeg er enig med anmelderen på en del punkter. Anmelderen er en anmelder og leser av boka, og må respekteres for det uansett hvor feil forfatteren mener anmelderen har oppfattet budskapet. Hvis budskapet er så dårlig presisert at det åpner for kritiske feiltolkninger må forfatteren ta det på sin egen kappe. Skal tekstens budskap nå best frem må den ta hensyn til leserens bakgrunn og forutsetninger, noe som vil gjøre at tolkningen kan bli svært forskjellig fra leser til leser.

    Det at du også, slik anmelder og du selv bemerker i et innlegg, har valgt å ekskludere en del faktorer som kan være av betydning er med på å sverte kvaliteten på verket. Og dette kan medføre at mange ikke vil ta boka hverken seriøst eller se hvordan denne skiller seg ut som mer nyttig enn annet sakprosa om emnet. For en bok som tar opp et, for forfatteren og mange andre, så viktig politisk og etisk tema trenger breddeperspektiv og objektivitet for å bli vurdert som et kvalitetsmessig verk.

    Det må også åpnes opp for at det ikke nødvendigvis finnes noen fasitsvar på de ulike problemstillingene en stiller seg selv. Dette tatt i betraktning medfører et stort rom for ulike perspektiver som, i vitenskapelig og forskningsetisk forstand, må aksepteres. Om du følger en logisk-positivistisk tradisjon (hvilket en del av din argumentasjon synes helle mot, uten at det er gitt at det er slik) og en annen belyser emnet med en tradisjon for kritisk teori, så kan det bli forskjellig svar på og drøftinger av problemstillingen, hvor begge er likeverdige.

  30. har ikke så mye på hjertet, har altid sagt at vi må få bukt med fattigdom, men han sier barnedødelighet kan reduseres, men tenker vi noen gang over hva som vil skje hvis vi f.eks reduserer barnedødeligheten, vil det da ikke bare bli flere fattige?? trenger vi et vist «bortfall» for å ikke overbefolke afria??

  31. Temudjin: Det er altså sprell levende barn i barnehagealder du snakker om, ikke hagesnegler. Jeg skjønner godt at du bruker nick.

    Det er ikke så lenge siden store barneflokker var normen i Norge. Du kan jo sette deg ned og tenke litt på hvorfor det var vanlig å få mange barn her til lands, og hvorfor det ikke er det lenger.

    Inger: Hvis du er opptatt av nyere afrikansk økonomisk historie, kjenner du sikkert til caset Botswana; hvis økonomi gikk raka vegen oppover i årevis og som deretter gikk på en kjempesmell på grunn av massiv hiv-smitte. Årsakene til fattigdom er sammensatte. At bistand kan være en sovepute for vestlige land er en annen sak. Det virker ellers som om du blander sammen oppgavene til bistandsorganisasjoner og stater – frihandel reguleres av mellomstatlige avtaler.

    Tor: Det proffe ordet er fotnoter 😉

  32. Kjapt spørsmål.

    Hva skal vi gjøre med de ekstra hundre millioner mennesker som så plutselig vokser opp i utviklingsland?

    De skylder jo sine liv til Norge, så jeg seg for meg en slags versjon av den Franske fremmedlegionen. Videre kan vi jo bruke denne hæren til å rydde opp i steder som Sri Lanka, Kongo, og andre steder hvor folkemord er daglig kost.

    Ellers får jeg inntrykk av at argumentet kan oppsummeres som følger: vi har ikke bruk for oljefondet uansett, så det er egentlig litt samme hva vi bruker det til.

  33. Universitetsstudent: Tydeligvis er det en del ting jeg burde vært tydeligere på, ja. Det bør understrekes at dette er en bok om hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige, ikke om hvordan vi kan løse fattigdomsproblemet.

    Temudjin: Som Marion så fint påpeker er det ikke hagesnegler vi snakker om (den skal jeg bruke).

    Bistand bidrar til at det blir flere mennesker på kloden ved å redusere barnedødeligheten, men når barnedødeligheten blir redusert pleier også mødre å få færre barn. Dessuten får kvinner statistisk mindre barn når utdanningsnivået er høyere. At bistand fører til flere mennesker i verden er ingen selvfølge. Det er ikke tilfeldig at rike land har mindre befolkningsvekst.

    Marion: Fotnoter var det ja ^^

  34. Min kritikk av bistanden betyr ikke at jeg ikke mener at vi bør bruke penger på å «gjøre verden bedre». Vi bør derimot slutte med aktiviteter som beviselig undergraver utvikling i stedet for å underbygge den.
    Ved å fortsette i gamle spor, viser vi at det ikke er resultatene vi er opptatte av. Motivene kan heller være at vi skal markere oss som ei stormakt i godhet,drive med kulturimperialisme ved å pådytte vår religion og våre verdier på dem,og gi arbeisplasser til alle dem som er holder på med disse aktivitetene.
    Hva skulle så alternativene være?
    Vi burde bruke mye av pengene–i samarbeid med andre,til å utvikle medisiner til sykdommer som spesielt rammer u-land f.eks.aids,malaria og tsetse.Hvis slike medisiner kunne kjøpes til selvkost,ville dette være et viktig bidrag til utviling.
    En del av pengene kunne brukes til å gi garantier mot tap til norsk næringsliv som ønsker å etablere industri i området.Produksjon av solceller kunne være aktuelt,siden de har bruk for strøm til mobiltelefoner,datamaskiner og mye annet.
    Det kunne også lages et stort forskningssenter for u-landsteknologi.Med u-landsteknologi mener jeg teknologi som bygger på lokale kilder, slik at avhengigheten av import fra utlandet ble mindre.

  35. Hei! Jeg er ny leser av denne bloggen, men vil gjerne legge noe til diskusjonen.

    Et moment som ofte forbigås i stillhet er Afrikas geografiske faktor. Lang avstand til verdensmarkedene, relativt liten befolkning i forhold til geografisk størrelse, tropisk klima med mange sykdommer og mangel på farbare elver til innlandet er bare noen av Afrikas geografiske utfordringer. Disse er det vanskelig å gjøre noe med. Man kan selvsagt behandle mange av sykdommene, men deres omfang og mangfold gjør det vanskelig å drive f.eks. effektivt jordbruk og husdyrhold utenom kystområdene. Mangelen på farbare elver gjør også at det blir vanskelig og dyrt å frakte varer til kysten for videre frakt. Jeg vil anbefale denne artikkelen om emnet:

    Hagen, Rune Jansen (2002): Marginalization in the context of globalization: Why is Africa so poor?
    I Nordic journal of political economy. Volume 28, NO2, 2002, s. 147-179.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s