Det hender jeg renner over, spesielt når jeg er sliten. Jeg rant over idag, Internet, du trenger ikke vite hvorfor, det var en teit krangel, jeg var i sentrum, jeg måtte gå meg en tur. Det kjipe er at når jeg blir lei meg for én ting, blir jeg lei meg for alle tingene. Det førte til at jeg satt i en av sidegatene til Hausmannsgate og gråt mine øyne ut.
Jeg ringte Mr. Jackson. «Jeg kommer og henter deg,» sa han. «Bli der du er, så kommer jeg og henter deg og vi tar en drosje hjem.» Mr. Jackson henter meg i mange rare situasjoner når jeg ikke greier ting mer.
Så jeg satt og gråt og ventet. Det kommer en gjeng menn forbi. En av dem ser på meg med store sympatiske øyne og klapper meg på hodet idet han går forbi. Jeg smiler. Ser jeg så miserabel ut?
Klappe-på-hodet-mannen kommer tilbake med en kompis. Han spør om det går bra. Nei, sier jeg. Det går ikke bra. Han setter seg siden av meg. Hva har skjedd? Jeg svarer noe usammenhengende. Alt er så vanskelig. Han klapper meg på hodet. Hva heter du? Spør han. Ida, sier jeg. Så, så, Ida, sier han. Jeg spør hva han heter. Han svarer. Mannen min kommer snart og henter meg, sier jeg. Jeg er for trist til å være ute nå.
Så kommer kysset. Et digert, klissent sugefiskkyss med tunge og tvang. Jeg fryser. Jeg friker. Jeg dytter ham unna. Han presser seg inntil meg, presser hendene opp under genseren, gnir underlivet sitt mot underlivet mitt. Panikken tømmer hodet mitt for tanker og reaksjoner. Taxien med Mr. Jackson svinger rundt hjørnet.
De to mennene beinflyr nedover gaten og forsvinner.
«Var de utenlandske?» spør Mr. Jackson. Spør vennene. Spør politiet.
Ja, de var like utenlandske som psykologen min, som drosjesjåføren, som studiekameratene mine. Jeg driver og holder fast i tankegangen om at ikke alle med mørk hud er voldtektsmenn, selv om følelsene mine sier at dette burde jeg forventet når jeg snakket med tilfeldige, utenlandske menn som tok kontakt.
Jeg hadde bare en naiv forestilling om at folk som vil trøste deg ikke vil voldta deg.
54 kommentarer til “Om rovdyr”
Syke ting. Sånt blir jeg oppriktig forbannet over å lese. Hvordan kan noen finne på å utnytte andre mennesker slik? Hva slags person gjør slikt? Får lyst til å stappe en klase kinaputter oppi ræven til jævelen, og deretter helle salt på. Håper det går bra med deg. Både etter dette, og de andre strabasene jeg ser du har vært utsatt for.
Mvh
Andreas, som ikke har lest så mye på bloggen din, men som i alle fall leser kommentarene dine på Fri tanke med stor interesse.
Hei, Ida. Dette var helt jævlig å lese om. Jeg blir flyforbanna og får innmari lyst til å kjøre toget opp til Oslo, legge vedkommende på skinnene og kjøre frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilb… ->
Jeg blir virkelig forbannet og lei meg når jeg leser dette! Jeg skjønner at endel tema kan være “touchy”, så jeg tror jeg skal lese mer av bloggen din før jeg poster så mye mer.
Fy faen. En del menn burde stille og rolig puttes i arbeidsleire. Og det gjelder menn av alle farger, sjæl skal jeg snart vitne på vegne av en eks-kjæreste som ble banket og dopet++ av sin egen meget norske “kjæreste” for et par måneder siden. Har aldri vært så sint som da jeg ble oppringt og måtte komme ned og hente henne gråtende. Der kunne jeg ha blitt morder, gitt.
Dette høres ut som en opprivende opplevelse, Virrvarr. Jeg føler med deg, og håper du kommer raskt tilbake til deg selv igjen. Som Jimmy Tulipan skriver rett over her, er det fint å bevare “naiviteten” i seg, for på en måte kan den kanskje virke den som et slags anker på hele samfunnet. En liten nerve av god tro som holder alt fra å gå av skaftet i anstendighetens navn, liksom. Men til en høy pris for et enkeltindivid, da. Jeg klarer heller ikke å være naiv lenger, og har prøvd å sette meg i den situasjonen du opplevde. Og jeg tror at en streng ryggmargsrefleks ville forbudt meg både å observere ansiktsuttrykket til forbipasserende og å smile av min egen miserablitet mens de så meg. MEN: jeg har absolutt ikke sluttet å tro at man kan stole på fremmede mennesker, det har bare blitt så veldig situasjonsavhengig.
Som kristin sier; fortsett å være naiv. Vi trenger noen som er det. Jeg klarer det ikke lenger. Jeg har prøvd å være naiv. Jeg har prøvd å være godtroende. Jeg har prøvd å tro at det finnnes noe godt i menneskene. Nå klarer jeg snart ikke mer. Det blir for tungt. Jeg kjenner at “den mørke siden” kommer krypende. Ikke gi opp, Ida. Vi trenger deg.
Kjære Ida.
At du deler. Fint, viktig og veldig modig.
At du har opplevd dette. Bare suger. Jeg er glad du har en Mr. Jackson i livet ditt.
Store klemmer til deg.
Jeg sender varme tanker, og blir oppgitt og apatisk på vegne av enkelte mennesker.
Jeg satt og håpet på at dette var fiksjon.
jeg hater at noen få skal gjøre det så vanskelig å stole på det store flertallet. og jeg hater at jeg så ofte kjenner at jeg har fordommer mot menn inntil det motsatte er bevist. fryktelig trist at dette skulle skje, ida. selvfølgelig bra at det ikke var MER alvorlig, men det er likevel ille, når noen trenger seg på og tror de har rett til å gjøre det. de ødelegger så mye, på så mange måter.
alt det beste.
Jeg blir så oppgitt at kvalmen tar meg.
Sympati og klemmer herfra også, og – som Avil sier – hurra! du ble reddet 🙂 Og, heia mr.Jackson!
Faen!
gode, fine, varme Virrvarr.
vi burde få være naive. og få trøst av tilfeldig forbipasserende.
husk at du er fantastisk. og takk og lov for mr Jackson.
og gi beng i å anmelde hvis du ikke orker det. det viktigste oppi dette her er deg selv.
Så forferdelig, jeg håper det går bra med deg etter forholdene og er veldig imponert over at du greier å fortelle om det i det hele tatt. Og jeg klarer egentlig ikke å finne noe fornuftig å si, men jeg sender en liten trøstehilsen og vil bare legge til at jeg liker bloggen din skikkelig godt, selv om jeg ikke kommenterer ofte nok så liker jeg å lese for du er så inspirerende og sånt.
Masse støtte til deg !!
Jeg støtter opp om anmeldelsen. Og mange varme og sterke tanker sendes!
Jeg har ikke ord.
Jævlig.
Stor cyberklem til deg… Og som jeg sa på Twitter: Anmeld faenskapen!
Jeg blir…desillusjonert. Verden burde være kommet lengre.
Håper noen gir det mange klemmer og fine ord.
Klem.
For noen jævler! Jeg blir så utrolig forbannet, sur og skuffet over at dette kan skje, og at det skjer så ofte med så mange, og at det skjedde med deg. Sender gode tanker til deg.
Enn å gå forbi ei jente som gråter og begynne å tenke på sex. Koko.
Jeg synes du skal anmelde. Kanskje de går forbi andre jenter som gråter. Og kanskje en av disse jentene ikke har en bra mann som kommer i taxi. Derfor skal man anmelde overgrep. Alltid.
Saa utrolig forferdelig! Jeg blir saa sint paa dine vegne! Rovdyr er riktig beskrivelse.
Min lillesoster ble antastet utenfor Oslo City i fjor; flere (“utenlandske”) gutter i en guttegjeng kloyp henne i rompa da hun gikk forbi. Jeg ble kjempesint da ogsaa og folte meg saa makteslos – hvorfor i all verden synes noen menn at det er greit aa oppfore seg sann?
kjære fine nydelige søte snille bloggstoresøster. eg sender tusen kaninnasenussar og håpar jackson bles såpebobler på nasen din til du får det ålreit igjen. <3
puss puss.
*klemmer forsiktig*
det gjorde meg vondt i hjertet å lese dette… vet ikke helt hva jeg skal si. det er vel ikke særlig å si heller. annet enn at du må vite at du har folk rundt deg som bryr seg, og du er slettes ikke alene. har selv opplevd to voldtekt, en av dem gruppevoldtekt. ingen av gjerningsmennene var av utenlandsk opprinnelse, som en nevnte over her, drittsekker er drittsekker uansett hudfarge.
hvis du vil ha noen gode råd så må jeg bare si: snakk med jackson. snakk med gode venner du stoler på. virkelig, ord kan ikke beskrive hvor stor hjelp det er å få snakket ut om hendelsen med noen du har tillit til. det må til. og vær klar over at du har din kjære, fantastiske mr. jackson som støtte. jeg hadde sannsynligvis tatt livet av meg om det ikke var for kjæresten min som var der for meg, holdt rundt meg, trøstet meg og lot meg gråte på hans skulder. jeg har troen på at dette kommer du til å komme deg sterkere ut fra, du er sånn en fantastisk flink og oppegående dame. jeg finner virkelig ikke ord på hvor forferdelig det er at dette skjer hele tiden, i hele landet. at man ikke skal kunne føle seg trygg ute på gatene.
du har mange som står klare for å trøste og lytte og støtte deg, virrvarr. jeg håper du vet det! sender deg en kjempestor internettklem og tenker på deg. langt ifra alle som vil trøste deg har skumle baktanker, det finnes også mange gode folk her i verden! ikke la deg knekke. sender varme tanker til deg og mr. jackson, dere flotte, utrolige mennesker!!
For noen drittstøvler! Så godt at du har mr. Jackson! Håper at du har det bedre i dag!
Håper det går bra med deg, så bra som det kan gå nå.
Og om utenlanske menn så føler jeg at jeg må si at en god del av naboene er det, uten at jeg har blitt trakassert en eneste gang i de ti årene jeg har bodd her.. Drittsekker er drittsekker uansett hudfarge.
Oi, at det går an! Men som regel er ikke vilt fremmede trøstere noe å stole på. Heldigvis er det en viss Mr. Jackson som ikke er en fremmed trøster.
Håper du har det bedre nå 🙂
Jeg blir rørt av Jackson,jeg.Han stiller jo alltid opp– sitter ved senga og leser når du er på sykehuset,og kommer i drosje straks du trenger hjelp.Dere menn som føler dere skamfulle på menns vegne når det gjelder overgriperne,tenk på Jackson også og vær litt stolte.
Dette var skikkelig fælt å lese 🙁 Jeg forstår ikke hva sånne tenker med. Det skal være lov å sitte i ei sidegate og gråte uten at noen skal utnytte det. Sier som flere over her, du er sterk som tør å være svak. Du er ordentlig tøff, Ida.
åå det var leit :/
Eg blir veldig, veldig sint når eg høyrer om dette. Men så synest eg det er flott at du våger å fortelje om det. Det er ikkje lett å snakke om slike ting. Det er ikkje alle som våger det. Takk for at du er så åpen.
– Eg gjekk eigentleg inn på bloggen din for å fortelje at eg såg deg på uteserveringa til ein kafè eg gjekk forbi i går. Eg var nær ved å springe bort til deg å seie “Hei, så kjekt å sjå deg!”, fordi eg har lese bloggen din så lenge at det kjennest som om eg kjenner deg. Så kom eg til å tenke på at du kjenner ikkje meg. Derfor gjekk eg bare forbi deg, på gata og forsøkte å ikkje stirre på deg.
Du har heilt rett, Ida, skjønnaste. Dei som vil trøyste deg vil som regel ikkje valdta deg.
Måtte det slett ikkje skje igjen. Og du blei redda! Eg kan ikkje tenke anna enn “hurra, ho blei redda!.
Det gir ingen mening å unnskylde på vegne av sitt kjønn, men i mangel av noe bedre gjør jeg det allikevel.
Dette var jævlige greier, Virrvarr! Fikk vondt i maven av å lese det. Hva om ikke Jackson’s taxi var dukket opp i tide? Selv er jeg ingen voldelig mann, men hadde latt alle prinsipper fare om jeg var vitne til et sånt overgrep. Dét ville det neppe vært hjelp i, for med to mot en er utfallet gitt.
Jeg skulle så gjerne ha gitt deg noen trøstens ord på veien. Men har dessverre ingen.
Fy faen. 🙁
I følge statistikken så er det overveldende flertall av “utlendinger” hva voldtekter angår, men det må da likevel gå an å tro at noen som stopper for en person som gråter er gode mennesker, uansett opprinnelse.
Dette, Ida, var det tristeste jeg har hørt på lenge… 🙁
Jeg renner også over når jeg er sliten eller lei meg eller en av de to, forresten. Kan ikke stoppes, og jeg har oppdaget at det sender veldig forskjellige signaler til menneskene rundt meg. Noen vil tvangstrøste. Noen blir ukomfortable. Noen forakter svakheten de tror de ser. Noen lar seg ikke affektere. Enkelte viser ekte forståelse og omsorg. Noen lar meg være i fred. Noen ser noe de kan utnytte til egne formål. Heldigvis har jeg veldig sjelden opplevd det siste. Desverre opplevde du dem nå. De er ikke regelen. Du er sterk som våget å være svak.
Det gjør vondt å vite at disse folkene også var mennesker. Det føles urettferdig at du (av alle mulige) be utsatt for dette. Det er smertefullt å se at tillit blir misbrukt. Det er alt for lett å legge skylden hos seg selv, og tenke “jeg burde visst bedre”.
DE burde visst bedre. Håper de oppdager det en gang.
Det som er kjipest er vel at jeg ikke er det minste overraska. Jeg skulle ønske jeg ble sint som de andre her, at jeg tenkte “fy faen, hva feiler det folk”. Men den der, uansett hudfarge og hvor du kommer fra, er litt for vanlig. Jeg vil pule, først forkledd som omsorg.
Ida! Jeg kan ikke si at du ikke må være trist eller føle de følelsene man føler når man går igjennom noe sånt, det går nesten ikke an å få til. Men jeg kan si at jeg er stolt over at du er et åpent, snilt og godt menneske som det er en ære å kjenne selvom jeg bare har møtt deg noen få ganger. Og jeg vet at ingenting kan forandre på det.
Jeg vet ikke hvilken internett-krangel som gjorde deg neffor, men det bør sies at jeg har stor respekt for deg! Jeg glemte også å si takk for at du var snill og tok deg tid til å anmelde boka. Nok om det. Bli glad igjen 🙂
Det er bra du har noen der som passer på deg og kjenner deg og du er trygg på. Jeg håper at det betyr at du nå eller snart føler deg trygg også, at du veit med hele deg at du er trygg. Og jeg håper at hvis du ikke føler deg trygg enda så klarer du i hvert fall å kjenne etter hva du trenger for å føle den tryggheten.
Kjære Ida, jeg håper det går bra med deg – eller så bra som det kan gå, i det minste, etter noe sånt. Helt forferdelig å lese om.
Si ifra om du vil at jeg skal drepe dem. Eller gi deg te.
Herregud. Har skrevet og visket ut en tre-fire paragrafer. Beklager, gir opp. Skjønner ikke at det går an. Baller nevene, rister på hodet, og mister tro på mennesker.
Jeg blir så innmari sinna inni meg når jeg hører slikt. Det er skammelig at noen tvinger seg på noen på den måten. Jeg har ikke ord.
Måten du takler dette på, og åpenheten din vitner om at du er sterk. Stå på og hold ut.
Fra et nært og menneskelig perspektiv tenker jeg på at det er helt utrolig hvor jævlig onde mennesker som finnes, og at jeg ikke helt klarer å forestille meg hva du må føle akkurat nå.
Og fra et litt mer distansert perspektiv tenker jeg at det er helt uvirkelig at noen kan være så åpne om noe som er så “tabu”. At du orker å dele dette med oss.
Du er og blir en fantastisk person, Virrvarr, og jeg håper så inderlig at disse perverse mannejævlene får sin straff!
Sånne jævlige drittsekker! Hva er det som foregår i hodene dems? Hvor primitiv og fjern går det an å bli?
Dette er en del av den sjarmerende menneskeligheten som jeg virkelig sliter med å forstå. Jeg kan forstå deler av det isolert, men bare så lenge jeg kan være kjølig distansert til det, og det ble litt vanskelig nå >:(
Å kalle dem dyr er dypt urettferdig mot de andre dyrene. Dette er rovmennesker.
[valgfritt] = jeg vil ligge med deg?…
Noen twittermeldinger gjør mer inntrykk en andre:
Og jeg blir regelrett forbannet og lei meg for at slike ting skjer. – Og oppgitt.
Så veldig, veldig oppgitt, og lurer på hva F* er det er med enkelte?
For jeg ser altfor ofte at [valgfritt] …
Man blir litt uten ord ..!
Masse varme klemmer til deg, sender deg gode tanker!
Forsett å være naiv du. Bare vær det. Fordi når vi svarer og de tror det er noe mer, så er det dem som det er noe feil med.
At det går ann, det er det verste jeg har hørt! Neimen om jeg tør å gå alene i Oslo, nei! Håper virkelig det går bra med deg nå!
Åh! Jeg blir sint på dine vegne – og på alles vegne. Sånt skal ikke skje, det må være lov å tro at folk som trøster ikke vil utnytte. *Lang klem*
🙁
Jeg har så lyst til å lete opp disse to mennene og kastrere dem med en rusten neglefil.
Det går virkelig ikke an. Jeg blir målløs her jeg sitter. Hvordan folk gjøre noe sånt mot et annet menneske?
Sender masse varme tanker i din retning.