Om sykdom – somatisk sådan

14 thoughts on “Om sykdom – somatisk sådan”

  1. Ah, man. Dette var gjenkjennelige saker. Etter å ha blitt fortalt at jeg bare overdriver og ikke må gi meg «helt over» gjennom hele barndommen er jeg også veldig redd for å plage legene med mine liksom-smerter. Ngh.

    Håper du tar det med ro og tar deg selv på alvor, og blir frisk som en fisk så fort som bare dét! (:

  2. åååå og så får du papirer på at du har lov til å ikke orke ditt og datt. Det er best om noen andre godkjenner om du er syk.

  3. Kjent stoff! Jeg har tenkt at det har litt å gjøre med det du også har skrevet i en tidligere post, nemlig dette med å være i ufrivillig distanse til oss selv. Åh,jeg tror dette gjelder mange av oss, ihvertfall alle oss som ikke har hatt den mest funksjonelle oppveksten. Kroppslig smerte er liksom det minst alvorlige som finnes, egentlig bare en øvelse i å distansere seg.

    Jeg synes IKKE det hjalp etter at de kloke, snille og omsorgsfulle sykehuslegene bisto meg med allverdens somatisk anerkjennelse, over måneder, av en lidelse som jeg selv tydelig ser i ettertid at var (hovedsaklig) på det psykiske plan:) Men ære være, det var det som hjalp meg, og da spilte visst ikke ressurser noen rolle.

  4. Iallverden da! Jammen bra at doktorene gjør som de mener er best, da. Hurra for dine motstandskrefter, inkl den fine familien din.
    God-bedring-klem fra meg 😀

  5. Hih, det var som å lese om meg selv. Og det hjalp ikke at min forrige fastlege var lege-motsatsen av dette. «Kraftige, akutte mage/brystsmerter sier du? Ja, du får se det an over helgen. Hvis det blir ille får du ta en paracet.». En delirisk legevakt-tur senere, diagnose gallestein fastkjørt i det derre røret man har mellom galleblære og magesekk. «Jasså, du er gravid og har begynt å blø og har forferdelig vondt i magen? Det er bare en spontanabort. Ikke noen vits i at du kommer inn. Siden du insisterer kan du få en time om noen uker for å sjekke at alt er kommet ut». Men nå har jeg byttet fastlege til en som faktisk prøver å finne ut hva som kan være galt før han avfeier meg som den hypokonderen jeg er sikker på at jeg er selv når jeg tropper opp lenge etter jeg burde ha gjort det.

  6. så fint å virre gjennom arkivet til virrvarr.

    eg har det same, og særskildt med psykiske plagar. «eg må sikkert berre slutte å tenkje på det, så går det vekk» «eg må ikkje framstille meg som sjukare enn eg er når eg er hos legen» «men eg har jo de bra – av og til!»

    det er faktisk ikkje kriminelt å vere sjuk. det prøvar eg framleis å overtyde meg sjølv om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s