Virrvarr tenker høyt om stortingsvalget, del 1

32 thoughts on “Virrvarr tenker høyt om stortingsvalget, del 1”

  1. Grei oppsummering, selv om punktet om Rødt er for omfattende. Det har kun en hensikt å stemme på det partiet om en er bosatt i Hordaland eller Oslo. Trolig har det ingen hensikt i det hele tatt, siden både Folkvord og Dahle neppe har noen reell mulighet til å komme inn.

    1. Jeg trodde det var ganske opplagt at jeg snakket om Hordaland og Oslo siden jeg nevnte førstekandidatene til Hordaland og Oslo?

      Ellers er det klart at det blir mer omfattende punkter om et parti som både står utenfor en del av de vanlige sammarbeidsmønstrene og som jeg kjenner godt.

  2. Norlander: Rødt har en reell mulighet, og det er Oslo og Folkvord. Han kjemper her med fire andre (Tajik, Astrup, Listhaug og Elvestuen) om ett av de to siste mandatene i valgkretsen. Hordaland ser for tungt ut.

    Ellers så vil jeg bemerke at velgerne (og valgsystemet) kun skal sette sammen et storting. Og at regjeringen skal utgå fra Stortinget. I så måte er valget først og fremst et stortingsvalg og ikke et regjeringsvalg. Men regjeringsspørsmålet er selvsagt ikke uinteressant…

    1. Nå er det jo strengt tatt Kongen som «velger sitt råd» altså regjeringen 🙂

      Kongen gir en person ansvaret for å sette ammen regjeringen, men det er jo i praksis den som leder det største partiet eller den største koalisjonen av partier som får dette mandatet 🙂

      Men Kongen kan i teorien be Virrvarr om å mekke regjering

      Virrvarr for primeminister!

  3. Fint innlegg, ganske korrekt. Vil påpeke at en stemme til sentrumspartiene (sannsynligvis vippepartiene) er en stemme til sentrumspolitikk.

    Vil også hevde at en stemme til KrF ikke er en stemme til FrP.

    1. Mja, men jeg har lest en del om mulighet for Krf-Frp-sammarbeide? Er det helt ute av bildet nå?

      Ellers er jo ikke «sentrum» sentrum lenger etter at Sp havnet i den rødgrønne regjeringen?

      1. Venstre hevder at de er i sentrum. Men sier KrF og H «hopp» så kommer de sprettende etter dem.

      2. Særlig etter Aktiv dødshjælp-utspillet til Frp ser jo Krf på dem som hundebæsj under skoen. Men den saken er sikkert glemt før valget; den norske velgermassen har aldri utmerket seg for sin gode hukommelse (Ooops, det hørtes kanskje elitistisk ut!).

  4. Flott endelig noen som setter politikk og partier litt i system. Gleder meg til de neste innleggene dine. Kanskje det kan gjøre at jeg stemmer til høsten allikevel.

  5. Frp – KrF budsjettsamarbeid er mulig. Men KrF vil ikke støtte en regjering med FrP.

    Det ser ikke ut som regjeringen får flertall, derfor er sentrum igjen relevant og viktig, Sp, V og KrF for nok en avgjørende stemme. Det blir nok ingen ren sentrumsregjering i 2009, men jeg er sikker på at sentrum blir mye viktigere.

  6. Takk for super oversikt. 🙂 For meg så dreiar eigentleg haustens val seg kun om å gjere mitt for å forhindre Frp-regjering. Dei siste uttalelsane frå den kanten ang. innvandringspolitikk har berre sementert den målsetjinga.

  7. Jeg har en mistanke om at f.eks. Mari ovenfor nok aldri stod på vippen til å stemme FrP uansett, og da er det jo egentlig likegyldig hvor forferdet hun måtte bli over at FrP slenger agn til fisken- for den biter uansett.

    Det som jeg synes er mest interessant er om Høyre fortsetter å marginalisere seg, eller om de greier å finne frem til identiteten sin igjen sett over et perspektiv på 10 til 15 år. Gjør de det ikke, vil de ble redusert kraftig mens FrP fortsetter å ta deres plass.

    Det vi ser nå er ikke en høyrevridning, men en samling av høyresida. Etter hvert som at FrP vokser, øker tilgangen til saklige politikere, samtidig med at synspunktene blir mer gjennomarbeidet. FrP kommer på sikt til å bli noe a la det danske søsterpartiet, Venstre, som nå har vært regjeringsbærende parti i en del år.

  8. Stemmene avgjer likevel ikkje berre avgjer stortingsmandatar, men er også med på å avgjera partiet si lommebok til neste val.

    Faktisk utgjer ei stemme rundt ein hundrelapp i offentleg partistøtte. Så valet handlar altså ikkje berre om kva for politikarar ein kan utstå tanken på å stemma inn på Stortinget, men også om kva for politikarar ein kan utstå tanken på at skal ha betre råd til å driva valkamp i til dømes 2011.

  9. Takk, Virrvarr. Dette hjalp ei forvirra jente med politikkfobi. Jeg vil gjerne stemme, og som Mari er jeg egentlig mest opptatt av at FrP holder seg langt unna noen form for regjering..

  10. Yay, du er best! Det er dette jeg savner i flommen av nyheter (og ikke-nyheter som det er mest av nå for tiden) – en oversikt! Vi har godt av å zoome ut litt innimellom og se hele bildet.

  11. Ei problemstilling er om det er ønskeleg med fleirtalsregjering også i neste periode. Røynslene frå siste periode er at ei fleirtalsregjering kan fremme saker som er dårleg førebudd og tvinge dei gjennom i Stortinget uten å vere redd for kritisk debatt. Da kan ein kanskje stemme til dømes Venstre, sjølv om det synes heilt urealistisk at Venstre kjem i regjeringsposisjon igjen, og sjølv om ein synes det er OK om ein del av dei partia og politikarane som sit i regjeringa no, held fram.

  12. Tusen takk for analysen, som rydder opp i informasjon jeg har, men ikke har klart å få orden på!

    (Jeg ser fram til fortsettelsen, men gleder meg ikke, for jeg er redd for å få bekreftet kunnskaper som gjør dette stortingsvalget til mitt livs vanskeligste).

  13. Jeg må korrigere meg selv. Oppsummeringen er ikke bare grei, den er veldig god. Og nødvendig. Rart at den ikke er gjort før.

    Konklusjonen min er at man stemmer Arbeiderpartiet om man virkelig ønsker at Fremskrittspartiet får mindre innflytelse. Ved årets valg er det ikke rom for revolusjonære drømmer.

    1. Så du sier at Jens slående retorikk fungerer? «Ikke stem på oss fordi politikken vår er god, stem på oss fordi vi ikke er dem»
      (dem er da Frp). Det er ifølge meg ikke egentlig noen god grunn for å stemme på et parti.

      1. Jeg er pragmatisk når det gjelder hvem som skal få min stemme. Arbeiderpartiet fungerer. Det er det eneste kravet jeg stiller. De er minst dårlig. Partier som skal frelse folk og land fra ett eller annet er automatisk utelukket fra min vurdering. En tredel av politikere har kun én agenda: seg selv. Resten er likelig fordelt mellom drømmere med autoritære tendenser og realister som forstår at norsk politikk i dag egentlig bare handler om å fordele ressursene slik at stabiliteten opprettholdes noenlunde. At noen lett kulturradikale og småprogressive Ap-folk har makten er trolig det beste vi kan håpe på.

        Hvilke beveggrunner man måtte ha for å ønske å holde Frp unna regjeringskontorene stiller jeg med likegyldig til, så lenge de faktisk ikke får overlevert nøklene.

  14. Flott, Virrvarr. Mye nyttigere enn min idé om sammenligning av norske politiske partier med karakterer fra Harry Potter. (FrP = Umbridge?)

  15. Oi, sorry, gelmte helt å skrive at jeg syns sammenligningen var bra Virrvarr, fin-fint for oss som er sånn passelig forvirra i ny og ne når det kommer til hvem som gjør hva sammen med hvem og hvordan 😉

    Gleder meg til å følge bloggen videre inn i valgkampen.

  16. Hm. Etter å ha lest dette er jeg (kanskje) litt mindre forvirra når det gjelder hva jeg skal stemme…

    Gleder meg til del 2!

  17. Liker innfallsvinkelen din og gleder meg til neste innlegg. Kanskje blir det da litt klarere hva man stemmer på. =)

    1. Hold deg for nesa og stem det som lukter minst dårlig. Du blir aldri 100% enig med en av dem uansett!

      Jeg er nemlig i samme situasjon. Jeg vil ikke stemme på noen, men for tiden ser Senterpartiet ut til å være minst dårlig. (Ikke bra på noen måte, men minst dårlig.) De har en hel trailerlast med drittsaker jeg ikke liker, men de har noen saker jeg er enig i, og det ser ut til at de har flest av dem, hvis du sammenligner med alle de andre. (Jeg har fortsatt goooood tid til valgdagen, så jeg kan finne på å forandre mening femti ganger inntil da. Jeg som trodde jeg var «fast inventar» langt til venstre. uffameg.)

  18. Takk, takk, takk. Nok et argument mot å stemme Venstre, som er i ferd med å bli et mindre og mindre sannsynlig alternativ i mitt hode. Artig at jeg som statsviter helt hadde glemt bort det strategiske aspektet i min desillusjon over norsk politikk, eller politikk som sådan.

  19. fin oversikt Ida:)
    det er alltid en vinner å stikke innom nettstedene og lese gjennom partiprogrammene til de enkelte partiene –

    i motsetning til deg har jeg alltid slitt med å finne et «verdig» parti å stemme på, noe som endte med at jeg ved forrige valg stemte De Grønne, fordi som du sa, jeg ville ikke stemme blankt og syntes det var -bedre enn ingenting-.
    Gleder meg til å lese hva du kommer opp med av viktige saker fra de forskjellige:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s