Virrvarr tenker høyt om stortingsvalget, del 1

Det er på tide å begynne å tenke høyt rundt stortingsvalget. Vi starter med det pragmatiske perspektivet: Hva slags regjering vil du bidra til at vi skal få? Samtlige partier som kommer inn på stortinget vil være med å støtte et eller annet regjeringsalternativ, selv om de ikke skulle sitte i regjering selv.

Nå er det sånn at regjeringen – spesielt en flertallsregjering i stor grad bestemmer hva slags kurs Norge tar de fire neste årene. Jeg vet at mange mener at man bare bør stemme på det partiet man er enig med og ferdig med det, men jeg liker å ta et pragmatisk overblikk på hvilken rolle partiet kommer til å spille i regjeringssammensettningen, også. Her er oversikten min:

Stemmer du på…

Stemmer du på SV, stemmer du på et rødgrønt regjeringssammarbeid sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Selv om du stemmer på SV sitt partiprogram, stemmer du strengt tatt på den delen av partiprogrammet de får med seg resten av de rødgrønne i på i forhandlinger internt . Samtidig er en stemme til dem en stemme til en sterkere SV-blokk i forhandlingene.

Stemmer på Arbeiderpartiet
, stemmer du på Arbeiderpartiet og på en rødgrønn regjering. De vil utgjøre flertallet i forhandlingene med SV og SP, samtidig som de også kan danne regjering uten andre sammarbeidspartnere. På mange måter kan du si at AP er det mest stabile stedet å sende stemmen sin. Blir det rødgrønn regjering, får AP fremdeles gjennom flere saker enn SV og SP.

Blir de rødgrønne for små til å fortsette som flertallsregjering, kan AP lage sin egen mindretallsregjering og sammarbeide med de andre partiene i enkeltsaker. Blir det borgerlig mindretallsregjering, må de fremdeles forholde seg til AP. Kort sagt: AP får viljen sin med mindre det det blir en borgerlig flertallsregjering med Frp.

Stemmer du på Senterpartiet
, stemmer du samtidig på SV og Arbeiderpartiet. Blir det ikke rødgrønt, kan det være du stemmer litt på Venstre og Krf, også. På mange måter er Senterpartiet det partiet du stemmer om du fortsatt vil ha rødgrønn regjering, men vil forsøke å sørge for at kontantstøtten ikke blir fjernet.

Stemmer du på Rødt, stemmer du antageligvis på Erling Folkvord og Torstein Dahle i Oslo og Hordaland. Meningsmålingene spår at Rødt faktisk får inn noen på tinget, så denne analysen tar utgangspunkt i det. Du stemmer på fortsatt rødgrønn regjering, selv om Rødt ikke vil være en del av det rødgrønne sammarbeidet.

I tillegg stemmer du på Natur og Ungdom, Press, Attac, Nei til EU og en bunch andre opprop og organisasjoner. Rødt sin politikk på et område er ofte overlappende med politikken til en organisasjon Rødt støtter. Stemmer du på Rødt, stemmer du på at venstresiden på stortinget får et eller to jokerkort i ermet som ser på AP som Høyre light.

Det kan ha politisk betydning i en del enkeltsaker, selv om det ikke er så avgjørende i spørsmålet om regjeringssammensettning. Unntaket er om de rødgrønne krymper samtidig som Rødt får inn noen på tinget. Da kan Rødt sin støtte være avgjørende for fortsatt rødgrønt.

Stemmer du på Venstre, stemmer du på Krf, hvis Krf ikke sammarbeider med Frp, på Høyre, hvis Høyre ikke sammarbeider med Frp og på de rødgrønne, hvis de overnevnte skulle finne på å sammarbeide med Frp. «Heller Jens enn Jensen», som formulert av Lars Sponheim. Oppsummert: Stemmer du Venstre, stemmer du ikke Frp. Det er omtrent det eneste som er forutsigbart.

Stemmer du på Krf, stemmer du kanskje på Venstre, kanskje på Frp og helt sikkert på Høyre. Krf får ikke både Venstre og Frp på én gang. Store deler av Krf drømmer seg tilbake til Bondevikregjeringen, og håper at de selv, H og V skal vokse seg store nok til å gjenta moroa. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at Frp er større enn noen av partiene som utgjorde den borgerlige regjeringen og har stjålet stemmer fra dem i bøtter og spann. Stemmer du Krf, stemmer du Høyre. Alt annet er litt uklart.

Stemmer du på Høyre,
stemmer du på Krf, Venstre og Frp. Problemet er at selv om Høyre er klar for å sammarbeide med alle de tre andre partiene, er de tre partiene ikke klar for å sammarbeide med hverandre. Stemmer du på Høyre, stemmer du på partiet som skal prøve å få den borgerlige kabalen til å gå opp. Hvilke valg de tar for å få det til, er ikke enkelt å forutse.

Stemmer du på Frp, stemmer du på Frp. De har vært ute i avisen og frontet rene Frp-regjeringer, og kommer de inn i et borgerlig regjeringssammarbeid, kommer de uansett til å være størst og tyngst. De er snart på AP-størrelse og vet at de er den egentlige garantisten for en borgerlig flertallsregjering, det eneste alternativet som ikke Arbeiderpartiet kan overkjøre.

Partiet ingen har villet sammarbeide med er blitt så stort at de tvinger de andre borgerlige til det hvis de vil ha regjeringsmakt. Samtidig oppfører de seg som om de er klar til å ta regjeringsmakten alene – en retorikk som skaffer dem flere stemmer enn resten av rotet på borgerlig side. Velgerne tror på ren Frp-regjering, selv om de andre partiene ikke gjør det.

—————————————-

Jeg vet at Kystpartiet, De Grønne, Det Liberale Folkeparti og Kristen Samlingsparti alle sammen prøver sanke stemmer og få seg en stortingsplass, de også, men det er lite sannsynlig at de kommer inn. Derfor er de ikke en del av oversikten. Det betyr ikke at det er dumt å stemme på et lite parti, det betyr bare at du bruker stemmen din på å markere at du støtter en politisk bevegelse, ikke på å avgjøre sammensettningen av stortinget.

Å stemme på et lite parti er også løsningen hvis du synes å velge mellom de store partiene er litt som å velge mellom pest og kolera, samtidig som du synes det er litt hårete å forhåndsstemme blankt…

Oppsummering:

Jeg liker å tenke på politikk som sjakk med mer enn to deltagere. Hver enkelt velger har en bitteliten mulighet til å påvirke spillet i en rettning de liker. Nå som valgkampen begynner, kommer det til å flomme over av fancy formuleringer og fine reklamesnutter om hvorfor du skal stemme på den eller den, subsidiært hvorfor du ikke skal stemme på den eller den.

Da kan det være greit å zoome ut og tenke gjennom hva du faktisk får når du stemmer det du velger å stemme. Å finne ut hva slags regjering du vil ha og kanskje spesielt hva slags regjering du ikke vil ha, er et godt første skritt for å finne ut hva du vil stemme.

I nesten innlegg kommer jeg til å ta for meg hva de forskjellige partiene mener om ulike saker og hva de har stemt for og mot tidligere.

32 kommentarer om “Virrvarr tenker høyt om stortingsvalget, del 1

  1. Grei oppsummering, selv om punktet om Rødt er for omfattende. Det har kun en hensikt å stemme på det partiet om en er bosatt i Hordaland eller Oslo. Trolig har det ingen hensikt i det hele tatt, siden både Folkvord og Dahle neppe har noen reell mulighet til å komme inn.

    1. Jeg trodde det var ganske opplagt at jeg snakket om Hordaland og Oslo siden jeg nevnte førstekandidatene til Hordaland og Oslo?

      Ellers er det klart at det blir mer omfattende punkter om et parti som både står utenfor en del av de vanlige sammarbeidsmønstrene og som jeg kjenner godt.

  2. Norlander: Rødt har en reell mulighet, og det er Oslo og Folkvord. Han kjemper her med fire andre (Tajik, Astrup, Listhaug og Elvestuen) om ett av de to siste mandatene i valgkretsen. Hordaland ser for tungt ut.

    Ellers så vil jeg bemerke at velgerne (og valgsystemet) kun skal sette sammen et storting. Og at regjeringen skal utgå fra Stortinget. I så måte er valget først og fremst et stortingsvalg og ikke et regjeringsvalg. Men regjeringsspørsmålet er selvsagt ikke uinteressant…

    1. Nå er det jo strengt tatt Kongen som «velger sitt råd» altså regjeringen 🙂

      Kongen gir en person ansvaret for å sette ammen regjeringen, men det er jo i praksis den som leder det største partiet eller den største koalisjonen av partier som får dette mandatet 🙂

      Men Kongen kan i teorien be Virrvarr om å mekke regjering

      Virrvarr for primeminister!

  3. Fint innlegg, ganske korrekt. Vil påpeke at en stemme til sentrumspartiene (sannsynligvis vippepartiene) er en stemme til sentrumspolitikk.

    Vil også hevde at en stemme til KrF ikke er en stemme til FrP.

    1. Mja, men jeg har lest en del om mulighet for Krf-Frp-sammarbeide? Er det helt ute av bildet nå?

      Ellers er jo ikke «sentrum» sentrum lenger etter at Sp havnet i den rødgrønne regjeringen?

      1. Venstre hevder at de er i sentrum. Men sier KrF og H «hopp» så kommer de sprettende etter dem.

      2. Særlig etter Aktiv dødshjælp-utspillet til Frp ser jo Krf på dem som hundebæsj under skoen. Men den saken er sikkert glemt før valget; den norske velgermassen har aldri utmerket seg for sin gode hukommelse (Ooops, det hørtes kanskje elitistisk ut!).

  4. Flott endelig noen som setter politikk og partier litt i system. Gleder meg til de neste innleggene dine. Kanskje det kan gjøre at jeg stemmer til høsten allikevel.

  5. Frp – KrF budsjettsamarbeid er mulig. Men KrF vil ikke støtte en regjering med FrP.

    Det ser ikke ut som regjeringen får flertall, derfor er sentrum igjen relevant og viktig, Sp, V og KrF for nok en avgjørende stemme. Det blir nok ingen ren sentrumsregjering i 2009, men jeg er sikker på at sentrum blir mye viktigere.

  6. Takk for super oversikt. 🙂 For meg så dreiar eigentleg haustens val seg kun om å gjere mitt for å forhindre Frp-regjering. Dei siste uttalelsane frå den kanten ang. innvandringspolitikk har berre sementert den målsetjinga.

  7. Jeg har en mistanke om at f.eks. Mari ovenfor nok aldri stod på vippen til å stemme FrP uansett, og da er det jo egentlig likegyldig hvor forferdet hun måtte bli over at FrP slenger agn til fisken- for den biter uansett.

    Det som jeg synes er mest interessant er om Høyre fortsetter å marginalisere seg, eller om de greier å finne frem til identiteten sin igjen sett over et perspektiv på 10 til 15 år. Gjør de det ikke, vil de ble redusert kraftig mens FrP fortsetter å ta deres plass.

    Det vi ser nå er ikke en høyrevridning, men en samling av høyresida. Etter hvert som at FrP vokser, øker tilgangen til saklige politikere, samtidig med at synspunktene blir mer gjennomarbeidet. FrP kommer på sikt til å bli noe a la det danske søsterpartiet, Venstre, som nå har vært regjeringsbærende parti i en del år.

  8. Stemmene avgjer likevel ikkje berre avgjer stortingsmandatar, men er også med på å avgjera partiet si lommebok til neste val.

    Faktisk utgjer ei stemme rundt ein hundrelapp i offentleg partistøtte. Så valet handlar altså ikkje berre om kva for politikarar ein kan utstå tanken på å stemma inn på Stortinget, men også om kva for politikarar ein kan utstå tanken på at skal ha betre råd til å driva valkamp i til dømes 2011.

  9. Takk, Virrvarr. Dette hjalp ei forvirra jente med politikkfobi. Jeg vil gjerne stemme, og som Mari er jeg egentlig mest opptatt av at FrP holder seg langt unna noen form for regjering..

  10. Yay, du er best! Det er dette jeg savner i flommen av nyheter (og ikke-nyheter som det er mest av nå for tiden) – en oversikt! Vi har godt av å zoome ut litt innimellom og se hele bildet.

  11. Ei problemstilling er om det er ønskeleg med fleirtalsregjering også i neste periode. Røynslene frå siste periode er at ei fleirtalsregjering kan fremme saker som er dårleg førebudd og tvinge dei gjennom i Stortinget uten å vere redd for kritisk debatt. Da kan ein kanskje stemme til dømes Venstre, sjølv om det synes heilt urealistisk at Venstre kjem i regjeringsposisjon igjen, og sjølv om ein synes det er OK om ein del av dei partia og politikarane som sit i regjeringa no, held fram.

  12. Tusen takk for analysen, som rydder opp i informasjon jeg har, men ikke har klart å få orden på!

    (Jeg ser fram til fortsettelsen, men gleder meg ikke, for jeg er redd for å få bekreftet kunnskaper som gjør dette stortingsvalget til mitt livs vanskeligste).

  13. Jeg må korrigere meg selv. Oppsummeringen er ikke bare grei, den er veldig god. Og nødvendig. Rart at den ikke er gjort før.

    Konklusjonen min er at man stemmer Arbeiderpartiet om man virkelig ønsker at Fremskrittspartiet får mindre innflytelse. Ved årets valg er det ikke rom for revolusjonære drømmer.

    1. Så du sier at Jens slående retorikk fungerer? «Ikke stem på oss fordi politikken vår er god, stem på oss fordi vi ikke er dem»
      (dem er da Frp). Det er ifølge meg ikke egentlig noen god grunn for å stemme på et parti.

      1. Jeg er pragmatisk når det gjelder hvem som skal få min stemme. Arbeiderpartiet fungerer. Det er det eneste kravet jeg stiller. De er minst dårlig. Partier som skal frelse folk og land fra ett eller annet er automatisk utelukket fra min vurdering. En tredel av politikere har kun én agenda: seg selv. Resten er likelig fordelt mellom drømmere med autoritære tendenser og realister som forstår at norsk politikk i dag egentlig bare handler om å fordele ressursene slik at stabiliteten opprettholdes noenlunde. At noen lett kulturradikale og småprogressive Ap-folk har makten er trolig det beste vi kan håpe på.

        Hvilke beveggrunner man måtte ha for å ønske å holde Frp unna regjeringskontorene stiller jeg med likegyldig til, så lenge de faktisk ikke får overlevert nøklene.

  14. Flott, Virrvarr. Mye nyttigere enn min idé om sammenligning av norske politiske partier med karakterer fra Harry Potter. (FrP = Umbridge?)

  15. Oi, sorry, gelmte helt å skrive at jeg syns sammenligningen var bra Virrvarr, fin-fint for oss som er sånn passelig forvirra i ny og ne når det kommer til hvem som gjør hva sammen med hvem og hvordan 😉

    Gleder meg til å følge bloggen videre inn i valgkampen.

  16. Hm. Etter å ha lest dette er jeg (kanskje) litt mindre forvirra når det gjelder hva jeg skal stemme…

    Gleder meg til del 2!

  17. Liker innfallsvinkelen din og gleder meg til neste innlegg. Kanskje blir det da litt klarere hva man stemmer på. =)

    1. Hold deg for nesa og stem det som lukter minst dårlig. Du blir aldri 100% enig med en av dem uansett!

      Jeg er nemlig i samme situasjon. Jeg vil ikke stemme på noen, men for tiden ser Senterpartiet ut til å være minst dårlig. (Ikke bra på noen måte, men minst dårlig.) De har en hel trailerlast med drittsaker jeg ikke liker, men de har noen saker jeg er enig i, og det ser ut til at de har flest av dem, hvis du sammenligner med alle de andre. (Jeg har fortsatt goooood tid til valgdagen, så jeg kan finne på å forandre mening femti ganger inntil da. Jeg som trodde jeg var «fast inventar» langt til venstre. uffameg.)

  18. Takk, takk, takk. Nok et argument mot å stemme Venstre, som er i ferd med å bli et mindre og mindre sannsynlig alternativ i mitt hode. Artig at jeg som statsviter helt hadde glemt bort det strategiske aspektet i min desillusjon over norsk politikk, eller politikk som sådan.

  19. fin oversikt Ida:)
    det er alltid en vinner å stikke innom nettstedene og lese gjennom partiprogrammene til de enkelte partiene –

    i motsetning til deg har jeg alltid slitt med å finne et «verdig» parti å stemme på, noe som endte med at jeg ved forrige valg stemte De Grønne, fordi som du sa, jeg ville ikke stemme blankt og syntes det var -bedre enn ingenting-.
    Gleder meg til å lese hva du kommer opp med av viktige saker fra de forskjellige:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.