Svigermor gjesteblogger om svineinfluensa

Jeg overlater talerstolen til svigermor idag. Hun er blitt lokalkjendis med mat og hage-bloggingen sin (jeg liker å tenke på henne som kjøkkenhagens Blondinbella), men nå får hun prøve seg på god, gammeldags dagbokblogging på vegne av oss i grisehuset ^_^

Det å ha svineinfluensa er mye greiere enn å grue seg til den. Det skrev jeg på facebook. Jeg har facebooket (er det et ord, montro?) hele svineinfluensaperioden vår.

Derfor vet jeg når den startet, når jeg var aktivt drittlei hele influensaen og når jeg var lykkelig og kreativt rusa på feber (jeg klippet panneluggen foran speilet en morgen før frokost, fant ut at jeg derfor umulig kunne være riktig vel bevart og målte derfor tempen, den var 39,2).

Det beste med å facebooke influensaen sin er at det viser seg at jeg faktisk har venner der, ikke bare bekjente. Medfølelses-kommentarer hjelper nokså godt.

Jeg har finlest pandemi.no og nettet generelt på leting etter hvor lenge dette varer. Nå har vi vært sjuke i 7-8 dager og feberen er like høy. Det står 3-5 dager, det står at man er smittsom så lenge man har symptomer, inntil 7 dager.

Men det står ikke at man er smittsom så lenge man har feber – og at feberen kan vare mye mer enn 7 dager.
Jeg håpet på 3 dager – det fikser vi. Så håpet jeg på 5 dager – det fikser vi det også. Så visste jeg at 7 dager, da ville vi jo være friske igjen.

Man blir nokså deprimerert av å ta tempen og bare lese små variasjoner mellom 38 og 39,5. Som om termomteret ikke klarer å vise ned mot 37 grader.

Dette er dessuten det samme termometeret som ellers i livet mitt aldri viser skikkelig feber. Uansett hvor elendig og «stakkars meg, nå er jeg skikkelig sjuk» jeg har følt meg, har tempen ikke gått over 37,3. Ikke mye å skryte av liksom.

Men nå har det altså hengt seg opp rundt 39 isteden. Eller, det har det ikke, det er kroppen min som som har hengt seg opp på rundt 39 grader. Jeg kjenner det jo igjen. Det er sånn feber føles, jeg kjenner igjen følelsen fra barndommen.

Jeg ringte fastlegen for en uke siden. Da ringte jeg bare for å høre om det muligens kunne være denne svineinfluensaen vi hadde fått – og jeg fikk beskjed om at det kunne det absolutt være, så vi måtte holde oss hjemme i 7 dager.

Og hvis en av oss ble plutselig mye værre kunne vi bare ringe rett til sykehuset. Vi kjøpte inn mat for 7 dager og planla med at idag ville vi være friske igjen alle sammen.

Jeg ringte defor fastlegen igjen idag: Nå er det 8 dager, vi har fortsatt mellom 38 og 39,5 og nokså like symptomer alle sammen: høy feber, hodepine, slapp, vondter i bryst og rygg, hoste.

Og legen sa: 7-10 dager er ikke uvanlig for influensa. Faktisk kan det ta opptil 14 dager.

Jeg: Jammen, jeg har finlest pandemi.no og jeg har søkt på hele internetten på leting etter forventet syketid og har bare funnet info om 3-5 dagers feber og smittsom i 7 dager. Men vi er vel smittsomme mens vi fortsatt har feber?

Og legen bekreftet av vi er smittsomme helt til vi er feberfrie også roste hun oss fordi vi er flinke og holder oss isolert inni huset for å ikke smitte andre. Hun avsluttet med å ønske oss god bedring.
Det var en beroligende samtale.

Så nå er det bare å avlyse avtaler for denne uka også og vente rolig her hjemme mens kroppene våre jobber med å lage antistoffer mot dette viruset.

14 kommentarer om “Svigermor gjesteblogger om svineinfluensa

  1. Jammen er det noe svinere dere har fått.

    Får håpe dere snart kommer dere på bedringens vei. Får være grenser på hvor lenge man skal holde seg isolert i sitt eget hus. Jeg var en tur på legevakten på lørdag. Legen var ikke veldig interessert i å hilse på noen der han stod med dette munnbindet sitt slengende rundt halsen. Følte meg litt spedalsk i grunn, men det var visst sånn han gjorde det nå i disse dager.

    Hold ut, og fortsatt god bedring

  2. Stakkars dere, da. Nå begynner jeg nesten å grue meg for dette her. Si fra hvis dere trenger hjelp til handling eller sånn, – så kan vi jo kjøpe litt mat og sette i en pose ved porten, noen svinekoteletter eller sånn 🙂 Ville jo være synd om dere sultet i hjel. – snakk om bivirkning av sykdommen.

    Nå gruer jeg meg skikkelig.

    Vil ikke!!!

    1. Det er ikke egentlig så ille, det bare tar så veldig lang tid. Ihvertfall for oss.
      Man venner seg faktisk til høy, jevn feber. Det er når feberen går opp eller ned at man føler seg veldig sjuk med frostrier(feberen går opp) eller svetting (feberen går ned).
      Jeg husker da ungene (dengang de var unger) var sjuke, hvor opplagte de virket når feberen var høy og jevn. Sånn er det visst med oss også.

      1. Tillegg: Ellers takk for tilbud om matinnkjøp, men vi har så det holder litt til.
        Man venner seg til å ikke kunne gå i butikken hver dag (dessuten har vi ikke noe særlig matlyst noen av oss).

  3. Oppdatering: Idag, på den 11 dagen siden jeg ble sjuk er jeg endelig feberfri. Deilig å være normal i hodet igjen.

    De to andre i huset ligger 1-2 dager etter meg i løypa og er fortsatt sjuke, men nå vet vi ihvertfall at det er en slutt på denne langvarige influensaen.

  4. Jeg er syk på 8.dagen, og er passe drittlei. Satt i Barcelona i helgen med 39.7. Nå ser det ut som jeg må skrinlegge konferanse i London på mandag, for feberen gir seg ikke. Hvor lenge var du syk? Når ga feberen seg?
    Hilsen ei med panneluggen i behold

  5. Marit: Hun var syk i 12ish dag. Feberen gav seg til slutt. Så vidt jeg har forstått varierer det individuellt, med én uke som snitt og to uker som en «vanlig» maks (kan vare lengre enn det også).

  6. Men kjære dere, er dette så veldig lenge å være syk når man først har fått en influensa, da? Ta en dag av gangen. Det ser da ut til at hvis det å være lei av feber er dominerende i en influensasykeperiode, er det kanskje ikke så veldig farlig?

    1. Ja, du kan så si. Men det er ikke bare feber, hodepine, slapphet, vondter i hele kroppen, hoste osv denne influensaen fører med seg, det er også det faktum at man må leve i isolat uten å vite hvor lenge det skal vare. For å ikke smitte andre som kan bli mye sykere enn hva vi ble.

      Det er greit nok å forholde seg til å være sjuk og i isolat i 12 dager hvis man vet at sykdommen kan ta 14 dager, men det kan oppleves som et uforutsigbart helvete fra og med den 8. dagen hvis man tror at sykdommen varer i maks 7 dager slik kampanjen om «hold deg hjemme i 7 dager» gir inntrykk av.

  7. Ja, det kan jeg skjønne, omtrent som å få beskjed om 50 eksta push-ups når du nærmer deg slutten på de femti du først fikk instruks om;). Men kanskje i etterpåklokskapens navn: vi har jo ulike kropper, og det er vel sjelden verdt å ta for god fisk at et institutt skal ha nøyaktig svar. For kroppen er nok også 14 dager lik ca 7 dager, og det er jeg enig med den i, i dette perspektivet. Isolat må til, okke som. Er forresten veldig glad for alle som tok seg bryet med å isolere seg, det har kanskje spart noen syke/gravide for tunge tider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.