Mine beste bipolar-tips

68 thoughts on “Mine beste bipolar-tips”

  1. Hei Virrvarr

    Eg var imponert over bloggen din om gode og dårkege råd ved psykdom tidlegare, og eg er imponert over denne. Dette er svært gode råd du gir synes eg.

  2. Takk! Det høres ut som noe som kan funke for den-derre-greia-med-angst-og-depp-og-sånn jeg har. Oversikt = FTW. Og du? Det der er nok den beste bruken av Mario til å illustrere et poeng jeg noen sinne har sett! ^^

  3. Grei beskrivelse, jeg mangler bare en sak: Å føre dagbok over dietten, og å sammenlikne det man spiser med reaksjonene som kommer innen løpet av en halv time og frem til dagen etter. Anbefaller at folk ser på Feingolddietten.

    1. Hei, og velkommen hit!

      Ja, matdagbok kan være en god plan, det også. Ofte bare for å huske å spise – det hender matvanene forsvinner fullstendig hvis det går for fort i svingene.

      Ellers skal jeg innrømme at jeg er skeptisk til Feingold og andre veldig spesifikke dietter. Jeg har sett foreldre kjøre ungene sine gjennom den typen dietter uten ønsket effekt mens barna egentlig hadde trengt profesjonell oppfølging, ikke løsvektgodis-forbud.

      Stemningslidelser skyldes ikke kosthold, selv om dårlig kosthold kan gjøre dem verre. En time med ernæringsfysiolog gir bedre resultater. Mange DPS’er har tilbud om det som en del av behandlingen.

      1. Feingolddietten er komplisert, ikke bare en «løsvektgodisforbud». Poenget, enkelt sagt, er at en skal bare spise naturlig mat (med de unntaken han mener). Så skal man vente i 2-4 uker for å få kroppen ren fra gifter. Så skal man innføre én ting åt gangen, og observere eventuelle forandringer.
        Det virker gjennom utelukkningsmetoden. Ikke lett, aller minst når foreldre synes «synd» på sine barn og fôrer dem med all slags d…t.

        Men igjen, dietten er bare en liten del av helheten.

        En annen observasjon jeg har gjort er at bare en «som sitter i samme båt» kan hjelpe. Lege, psykologer, ernæringsfysiologer og andre, som aldri selv har opplevd en slik situasjon, vet ikke hva de snakker om. Det er som å prøve å fortelle for en fisk i dammen hvordan andre fisker har det i havet.

      2. Åkei. Jeg tror vi har en liten, men uløselig motsettning. Jeg tror nemlig man kan forske på ulike, psykiske lidelser, og at det også kan gjøres av andre enn dem som er i «samme båt».

    1. Tusen takk!

      Det handler litt om at jeg av og til har følt meg så mye som Mario på Power Flower at jeg hørte melodien i hodet mitt. Fin info å ha om meg, ikke sant? 😀

  4. Jeg er bare så utrolig imponert over historien din, pågangsmotet ditt, analysene dine og skrivekunsten din! Du er til stor inspirasjon for meg i mitt arbeide med å utvikle meg selv. Tusen takk!!

  5. Mye bra råd, her, og med god overføringsverdi dersom en bor et sted der det er mulig å prøve og feile seg fram til en psykolog som matcher, dersom en har særdeles gode og kjærlige omsorgspersoner rundt seg, og dersom en har langt over gjennomsnittet intellektuelle og språklige ressurser.

    Mangler ett eller flere av disse elementene, så kan det være ganske vanskelig å følge rådene! Men det gjelder å holde ut, ikke finne på selvdestruktive ting i depressiv tilstand, og ja, holde ut. For akkurat som angstanfallene går over hvis en ikke kaver seg opp over dem, kan tilløp til depresjon gå ganske raskt over dersom en aksepterer at en er trist og grå og lei, uten å få panikk fordi en tror en er nødt til å ramle ned i de uendelige, lange helvetene en har vært i tidligere. Jeg har selv avverget flere stygge tilløp på den måten hittil i år – hvor jeg har befunnet meg i situasjoner der mine viktigste støttepersoner i helsevesenet enten har sluttet i jobbene sine, blitt langtidssyke eller (velsigne dem) har gått ut i barselspermisjoner!

    Men det er veldig viktig å slå hull på myten om at verden går glipp av noe ekstremt verdifullt og genialt dersom en avbryter sitrende energi og fantastiske innfall for å gjøre fornuftige ting som å avstå fra fri flyt av alkohol og andre festlige remedier, spise sunt og legge til rette for hvile og søvn. Og gjerne også bruke kjemiske balanserings- og lindringsmidler i perioder- men da begrenset til et absolutt nødvendig minimum, i kortest mulig tid, er min erfaring. Ved lengre tids bruk er det ingen som ikke har sluttet å virke for meg, eller de har begynt å virke kontrært, eller skadelig på viktige kroppsfunksjoner…

    De virkelig gode ideene kommer tilbake dersom de har livskraft, og dersom en sørger for å ta vare på kroppens og sinnets vitale behov. Og dersom en lever lenge nok. Så d e t må en sørge for å ikke forkludre!

  6. Tror det du sier om å lage avtaler, ha faste holdepunkter, og at det bare er for sykehuset, psykiater og de rundt å gjennomføre planene, er en veldig viktig ting. Det gjelder nok ikke bare med bipolar, men også bare depresjon. Avtalene må komme først, er ikke så lett å sette seg ned å lage avtaler når man er så langt nede, bare vil skade seg selv eller dø. Ikke så lett å lage dem i forkant heller synes nå jeg. Men dette med faste døgnrutiner er noe som går igjen hele tiden, så de har vel rett i det.

  7. Takk for fine innspill!

    Det du skriver om tilgang på psykologer og gode pårørende er kjempeviktig. Jeg takker makter jeg ikke tror på for at jeg har råd til å bo i Oslos mest velfungerende bydel og for at jeg har så gode mennesker rundt meg.

    Noe av den største svakheten i systemet vi har idag, er at det er så utrolig avhengig av bakgrunn, ressurser og hva slags pårørende du har for om du får den hjelpen og oppfølgingen man trenger.

    Victoria og jeg hadde en gang en prat om det – at om du klarer deg når du er ute av f.eks en langvarig innleggelse nesten utelukkende handler om hvem du har rundt deg og hva slags nettverk du har.

    Ellers: Godt poeng når det kommer til å avverge dypere depresjoner. Å fokusere på å mestre de følelsene man føler, istedenfor å være redd for å begynne å føle andre og verre ting er en veldig klok huskeregel.

  8. Veldig fine, gode råd! En del av disse har jeg tatt i bruk selv, uten å tenke over det (jeg har kanskje ubevisst merka at det har hjulpet?), sånn som selvobservasjon, infosøking og skriving. Men andre strever jeg mer med. Jevn døgnrytme er drepen, siden jeg har hatt kraftige innsovningsproblemer så lenge jeg kan huske. Godt mulig det hjelper, men om jeg legger meg klokka tolv, ikke sovner før syv, og må opp åtte hver dag… da blir jeg sliten. Så dette skjener alltid ut i helga, uansett hvor hardt jeg prøver.

    Og jeg var også bekymra for at hypomanien min er opphavet til kreativiteten, men jeg er litt mer beroliga på dette punktet etter at du kommenterte på bloggposten min om det.

    Finfin liste, og jeg skal absolutt prøve flere av tipsene!

  9. Det du seie om avtale og rutine e særs viktig. Ikkje berre for den som er bipolar(eller noke anna for den del), men for dei rundt deg og. Arbeider sjølv på ein barneskule og der e rutine det viktigaste vi har. Det gjer trygghet og mestringskjensle til både den so har problemet og til dei rundt vedkommande. Eg vil sei at tipset om avtale e det viktigaste tipset ein kan ta til seg.

    Ellers håpe eg det går bra med deg, sjølv om du har dei svinete greiene på gong om dagen.

  10. Det som gjør meg godt ved å lese sånt som dette er systematikken i det. Du skriver som en som veldig gjerne vil være frisk og ha sånn noenlunde kontroll på livet, – og så tar du ansvar for det selv også. Det må da hjelpe veldig?

  11. Jeg følger innspillene dine med stor interesse og er imponert over all kunnskapen du åpent og generøst deler ut. Du har en viktig stemme og jeg opplever at du gir kloke, erfaringsbaserte råd som kan gjelde mange.

    Jeg er sosionom og sertifisert coach med lang fartstid innen barnevern og voldsproblematikk og har egne opplevelser med overgrep og behandling i fht. det. Min erfaring er at et ressursfylt og nært nettverk (trenger ikke være biologisk familie), tilgang til profesjonell hjelp og gjensidig tillit i dette forholdet samt god kontakt med minst 1 uformell hjelper som tror på deg og bygger opp selvfølelsen din (familie/venn/kollega/nabo) er viktige byggesteiner for utsatte mennesker.

    Om du i tillegg fikk god omsorg dine første 5 leveår har du grunnlag for raskt å utvikle tillit til en behandler du finner kjemi med. Var du derimot utsatt for omsorgssvikt i dine første leveår er utvikling av tillit en vanskelig og krevende prosess, som ikke alle lykkes med. Dette må behandlerapparatet ta inn over seg i mye større grad i utviklingen av behandlingsmetoder.

    Mennesker som bor i sentrale strøk og som har god kontaktevne og oppleves elskverdige har et fortrinn når behandling forutsetter sosial kontakt med behandler. Jeg håper vi vil se en økende bruk av medier som internett , e-post og telefon i behandling og oppfølging for de som trenger mer avstand . Jeg tror at det å lese din blogg kan ha terapeutisk effekt for noen og gi dem bedre livskvalitet i vente på profesjonell behandling.

    Det er godt å lese at du fikk bytte behandler. Jeg hører ofte det motsatte, at personer nektes å bytte behandler og oppleves som vanskelige når de ber om dette. Det er så mye som skal stemme for at vi skal kjenne kjemi og for at tillit skal oppnås, så vi skylder hverandre å vise vilje til å være fleksible. Alle mennesker er forskjellige, også profesjonelle behandlere.

  12. Kjempegode råd du kommer med, og også et innmari bra tiltak!

    Som en av dine bipolare lesere har jeg jo selv fått merke på kropp og sjel hvor viktig det faktisk er å ha faste rutiner på… vel, det meste egentlig. Og å skrive ting ned. Jeg går aldri noe sted uten å ha med meg en eller annen form for skrivebok. Man vet aldri når man får bruk for det. Jeg satt en halvtime på gulvet i et knøttlite lagerrom i kjelleren i Kattehuset (dooa) en gang, fordi jeg fikk noia og bare måtte få satt ord på følelsene mine.
    Selv har jeg fortsatt litt problemer med å holde søvnen min i sjakk. Jeg jobber jo nå (prøver meg på en 100% stilling igjen, og krysser fingrene for at det skal gå bra denne gangen), så det krever en viss disiplin iallfall på hverdagene, men det er bare så altfor lett å la det skli ut i helgene… Instinktene mine skriker fortsatt om å sove så mye som overhode mulig, fordi man aldri vet når man vil klare å sove igjen (noe som egentlig ikke er nødvendig lenger, siden jeg nå har medisiner som fikser sånt), noe som gjør at jeg ville sovet bort halve helga om jeg fikk sjansen til det. Heldigvis har jeg en samboer som våkner tidlig uansett, og kommer diltende for å vekke meg når han blir ensom i 10-halv 11 tiden.

    Å finne riktig behandler kan være en lang prosess. Min nåværende psykolog er nr 9 i flere år lang rekke. Jeg tror han kan fungere, men ettersom jeg bare har gått hos han siden påske er jeg fortsatt forberedt på å skulle sette i gang en ny jakt om det skulle vise seg å skurre.
    Når det kommet til behandling føler jeg meg forsåvidt mye tryggere etter at jeg flyttet til Oslo. Mitt lille opphold på Veum fristet ikke til gjentagelse. I tillegg til at det her er litt flere behandlere å velge mellom.

    Avtaler er og en god ting. Samboern har fått klare instrukser og tips til hvordan han kan lese signalene.
    Og ikke minst frie tøyler til å konfiskere både visa og mastercard om han skulle se behov for det.

    Men det viktigste for meg har vært å lære meg så mye som mulig om sykdommen.Den evnen jeg nå har til å lese mine egne signaler, og kunne forutse hva som kommer til å skje, er uvurderlig. Jeg prøver meg som nevnt på en 100% stilling nå, i en tidvis ganske krevene jobb, noe jeg aldri ville tatt sjansen på for bare halvannet år siden. Jeg kjenner meg selv godt nok nå til å vite at dersom det er rom for bekymringer, så kommer de. Det er ingenting galt i å få ting inn med teskje!
    Så i morgen skal jeg ha et møte med sjefen for å få klarhet i alle mulige slags spørsmål angående stillingen min (og det er ganske mange av de nå), og deretter bærer det rett ned til byen for å unne meg selv en ny moleskine-bok. Litt må man jo unne seg når man er så flink!

  13. Faglitteratur, diagnoser, behandlere, forståsegpåere som venner og familie og perifere bekjente kan være nødvendig, frustrerende og totalt unødvendig alt ettersom. Man må selv tolke i beste mening. Enhver er syk på sin måte, og jeg er syk på min måte og må så godt jeg kan ta til meg konstruktive og velmente råd og avvise andre. Når jeg er syk er jeg imidlertid ikke så flink til å skille dem fra hverandre. Logisk nok. Det er jo en del av sykdomsbildet… Så hva gjør jeg? I tillegg til å følge diverse rutiner så godt jeg kan, gjør jeg som deg: Jeg skriver. Et av prosjektene er et bokmanus som jeg har mye utbytte av. Siden ingenting er statisk, er det fint å lese gjennom teksten og minne meg selv på hva jeg tidligere har funnet ut. Og ikke minst blir jeg da påminnet om at siden ting har forandret seg på noen måneder, vil det ganske sikkert forandre seg framover også. Og da gir det meg et håp og en motivasjon til å holde ut. Til å orke litt til. Til å mestre nye utfordringer. Jeg ønsker selvfølgelig at det kan bli en fin bok for andre også, at jeg skal utgi den, men foreløpig skjønner jeg at jeg må være frisk lenge nok til å godkjenne teksten av vanlige meg og ikke bare hypomane meg. Hun har ingen problemer med det. Deprimerte meg er derimot ikke like velvillig. Takk for fine bloggen din! Stå på, Virrvarr!

  14. Når man er depresiv:
    1: Ikke la ting hope seg opp når man er depressiv. Selv om det er utrolig tungt og vanskelig, gjør litt.

    Vask halvparten av koppene. Det er ikke alle, men si til deg selv at «litt er bedre enn ingen.»
    Sorter skittentøy så man har en klesvask klar til å puttes i maskina. Det er OK å bli helt utkjørt av å gjøre en «så liten ting». Du kan sette på vasken senere, det er helt greit.
    Betal regningene når de kommer i posten. Ikke bare legg dem i hylla i gangen og håp at de forsvinner. De forsvinner ikke, og det er greiere å bli «kvitt dem» med en gang.

    Dette er sånne ting som hjelper mot dårlig samvittighet. Det siste man trenger når man er depressiv er mer dårlig samvittighet!

    Å vente til huset er helt bomba, regningene har gått til inkasso og du bare vil dø, hjelper ikke. Det hjelper å prøve å gjøre litt. (Jeg vet hvor sinnsykt vanskelig det er, og jeg skal være den første til å innrømme at det er umulig noen dager. Men det er veldig godt når det går.)

    2: Spør om hjelp. Jeg er ikke fæl og ett dårlig menneske fordi jeg spør om hjelp til å rydde på stua. Jeg har en avtale med ei veldig god venninne om å bytte på å hjelpe. Jeg er moralsk støtte når hun må rydde rommet, hun hjelper meg med å gå på butikken. Min avtale er å sende ei blank melding. Noen ganger greier jeg ikke å si noe eller å skrive «hjelp» i ei melding, og da er det greiere å sende ei blank melding.

  15. Som en av de heldige med diagnosen bipolar II deler jeg mange av tankene dine. Dog,

    når det gjelder å finne riktig psykolog så er min erfaring, basert på alle de jeg har snakket med som har samme diagnose, at de strekker seg for lite til å få til samhandling med sin behandler. Det er som om de forventer at psykologen på første time skal skape den store entusiasmen og engasjementet hos pasienten – og gjøre de friske på 1-2-3. Mao, alt ansvar legges hos behandleren og ikke pasienten. Dette er selvfølgelig ikke riktig, det kreves mye av pasienten også – veldig mye faktisk.

    Den andre tingen jeg har å sette fingeren på er dette med å sette seg inn i psykdommen, ja jeg er enig med deg at man skal gjøre seg kjent med psykdommen – men hvor fanatisk opptatt skal man virkelig være. En ting er å kjenne sin egen kropp og sinn – hvordan/hvorfor/hva psykdommen er, en annen ting er hele tiden å lete etter symptonene (ref stemningsskjema) som mange bruker. Jeg kan en del om sykdommen selv, men jeg påberoper meg ikke tittelen «den allmektige viter» av den grunn. Nettopp fordi vi alle opplever psykdommen forskjellig, og symptonene(les tilstanden) går litt opp og ned.

    Så til det aller viktigste, de 4 faktorer som jeg liker å kalle det, dette er faktorer vi alle kan gjøre noe med for å ikke trigge psykdommen, de 4 primære er
    * søvnrytme og rikelig med søvn (allerede nevnt)
    * kosthold – spis sunt og godt
    * mosjon – det nytter ikke å sitte i sofaen 24/7 når du er psyk. frisk luft har aldri skadet noen, kjøp deg hund ?
    * måtehold med rusmidler (alkohol og medisiner – hold deg unna narkotika)

    I tillegg har vi de ytre stressfaktorene som bl.a skole/jobb/familie – lær deg å kjenne kroppen og sinnet. Lær deg å si stopp, nå tar jeg meg en pause.

    Mitt råd er, lev med psykdommen som din beste venn, til tider din verste fiende. Ikke la den være dominerende 24/7, ikke legg all skyld på alle dine dumme handlinger på psykdommen. Vi er tross alt oppegående mennesker vi også.

  16. Hei Virrvarr.
    Det er veldig fint å lese bloggen din. Godt at noen tør å være så åpen. Et spørsmål: Du mener at p-piller hjelper? Jeg er generelt skeptisk til å bli avhengig av medisiner for å mestre hverdagen, men p-piller er jo «uskyldige». Kan jeg spørre hvilket merke du bruker, og om du bruker stemningsstabiliserende medisiner i tillegg?

    1. Hei, anonym idag!

      Jeg vet ikke om p-piller «hjelper» alle, men det hjelper meg, siden pms-dagene i syklusen min har vært en slags megaforsterker av hva enn humør jeg har vært i.

      Som nevnt over – dette er basert på min observasjon av meg og mine svigninger. Du må jo eventuelt se om du merker noe til menstruasjonssyklusen din på svigningene dine i det hele tatt.

      Når det kommer til p-pillemerke, så bruker jeg Yasmin. Det er helt vanlige, monofasiske p-piller (altså lik hormondose alle dagene i måneden), men du bør snakke med legen din om hva slags p-pilletyper som er tingen for deg.

      Ellers står jeg fast på Seroquel, som er et antipsykotisk og manidempende middel. Veldig fornøyd, og ingen bivirkninger til nå. Igjen – hvordan folk reagerer på ulike piller varierer fra person til person.

      Psykiatere er best på å finne ut hva du trenger, og til å hjelpe deg med å bytte legemiddel om du har noen kjipe bivirkninger. Psykologen min liker å si at det er ingen vits i å ta antidepressiva hvis antidepressivaen din har så sterke bivirkninger at du blir deprimert av dem. Derfor er det viktig å snakke med legen sin og eventuelt bytte medisintype.

      1. Interessant å se at noen bipolare kan bli mer stabile ved å bruke p-pillen Yasmin. Selv er jeg bipolar og hadde vært stabil i to år, da jeg ble steindårlig nesten umiddelbart etter at jeg begynte med Yasmin. Den trigget min bipolar lidelse til det ekstreme…

      2. Går du på stemningsstabiliserende også? P-piller i kombinasjon med bla Lamictal har vist seg å minke effekten av sistnevnte. Jeg hadde visst «glemt» å fortelle psykiateren at jeg gikk på p-piller (vel, jeg tenkte rett og slett ikke at det var relevant for annen medisinering), og da bør man visst øke dosen av stemningsstabiliserende. Han lagde et regnestykke på hvor mye jeg (i forhold til høyde, vekt o.l.) burde ha av lamictal, som var 200 mg. Noe som var for lite, sa blodprøvene. Vi økte til 250, noe som også var for lite, men det burde være mer enn nok i forhold til størrelsen min (jeg er ganske liten). Men jeg må opp i nesten 300 mg for å få optimal effekt, fordi jeg går på p-piller, som reduserer effekten av stemningsstabiliserende. Enn det! Det er jo greit å vite, fikk ikke vite det før nå nylig selv 😛

      3. Hei!

        Så bra du kom med den kommentaren om Lamictal! Jeg går på Seroquel, og det har ingen effekt med p-pillene. Effekten av Seroquel blir derimot nullet ut av grapefruktjuice, og spesielt en del helsekostprodukter som inneholder veldig konsentrert grapefrukt. Det er rett og slett en del koblinger man ikke er klar over før man får vite det helt eksplisitt. Takk for at du opplyser oss!

  17. Det beste jeg kan anbefale når en er på vei nedover er å ta vare på seg selv. Være snill med seg selv.
    Ikke tenke på alt man burde gjort, tenke at alle de selvdestruktive tankene kun er depresjonen som spiller meg et puss, koble ut alt som kan stresse. Jeg stenger meg gjerne inne 3-4 dager, sover på sofaen, surrer meg inn i et teppe, ser tv, hører musikk, sitter foran dataen, ber min mor om å kjøpe mat for meg og sette på trappa.
    Venter på at smerten skal forsvinne.
    Det pleier gå over etter noen dager, og så tar det noen dager å komme inn i «livet» igjen.
    Jeg har funnet frem til denne måten å mestre depresjonene.
    Er mye mindre deprimert over lenger tid nå enn før.
    På vei oppover: springe, springe og springe.

  18. Interessant å lese! Var nylig ferdig med utredning hos psykiateren hvor han fant ut at jeg er bipolar. Hvilken type vet jeg ikke enda, jeg regner med han kommer tilbake til det neste time. Til nå har jeg bare kjent meg forvirret og usikker. Bipolar, jeg? Jeg trodde bare jeg var deprimert og hadde angst. Hvem er jeg, liksom? Er jeg ikke meg de gangene jeg er «høy» og føler meg bra? Jeg føler meg jo veldig bra de gangene jeg er høyt oppe. Hvem er jeg da, liksom, hvis disse høye periodene er det bipolare og en sykdom. Er det slik at en gang bipolar, alltid bipolar, eller kan man bli frisk av det? Samtidig er jeg glad for at vi har funnet ut hva som er «galt» med meg, da er det kanskje lettere å få gjort noe med det. Selv om jeg føler meg litt merkelig som har en litt mer seriøs diagnose, da. Offesielt sprø nå :p Ellers surfer jeg rundt for å finne mer informasjon.

      1. Å være bipolar er IKKE det samme som og ha ADHD..
        Skjerp deg.. Alle dere som sier at det går fint an og mestre uten medisiner provoserer meg. Har du i det hele tatt diagnosen? Virker ikke sånn skjønner du.
        Medisinering er for meg kritisk og nødvendig. Men hvis du har diagnosen selv og fortsatt er av den misoppfatninga at medisinering ikke er nødvendig lykke til med livet ditt. Men vis oss som har diagnosen den respekt at du ikke kommer med svada new age ikke medisinerings preiket ditt. Det er mange som leser blogger som dette og bruker de til rettledning i livet sitt.

        Hvor er de medisinske dataene som forsvarer hypotesene du fremlegger?

        Så for ordens skyld, jeg gjentar en gang til.
        BIPOLARITET ER IKKE ADHD!!!!

      2. 1- Ja, jag har hatt diagnosen i 56 år nå. Har lært mye av det som Virrvarr skriver om, pluss en del til.
        2- Jeg skrev ikke til deg, min kommentar var rettet mot Ferskis Bipolaris, som er ute etter alternativer.
        3- Hvis du virkelig ønsker å vite mer om medisinering, les bl a «Piller & profiter» av dr. John Virapen, og «The ADHD fraud», av dr Fred A. Baughman. Om du tør.

        Din respektløse tone mot en som har lang erfaring av dette vil jeg foreløpig ikke kommentere.

      3. Du Georg? Jeg har ikke helt fulgt med på hva du har skrevet her i det siste. Men for ordens skyld: Det er en grunn til at ingen tar seriøst nettsider i knallorange der de sammenligner det å ha ADHD med det å være Leonardo Da Vinci. Da må du forvente utblåsninger fra folk som tar medisiner for å unngå å ta livet av seg i de verste periodene sine.

      4. Virrvarr:
        – Jeg har svart på et spørsmål fra Ferskis Bipolaris, som søkte etter andre løsninger. Svaret mitt er rettet mot ham (?), ikke noen annen.
        – Jeg har jobbet med dette i snart 30 år, har ved min side bl a en overlege i nevrologi, som er enig i det jeg står for. Overlegen er internasjonalt annerkjennt.
        – Om din blogg, som jeg oppfatter som meget viktig, bare er åpen for dem som er for medisinering, la meg vite det, så kan jeg hoppe av.
        – Jeg har ikke problemer med å bli påhoppet, jeg bare forventer meg å bli behandlet med respekt.

      5. Sorry mack men jeg ser ingen konkrete svar i ditt motsvar her.
        Gi meg en konkret spesifikk link som sier at det og droppe medisiner er fordelaktig?
        Og bøkene du ba meg lese virker mer som de er rettet mot adhd. Ikke bipolaritet. Fair nok du har sikkert hatt diagnosen i 56 år. Men hvilken? Adhd? Siden alt du har pekt meg til dreier seg om dette.
        Eller er du faktisk bipolar?
        Og en respektløs tone. Ja for pokker. Når du kommer med råd som og droppe medisinering til bipolare visst faen. Hadde noen sagt det til meg personlig hadde de tenkt seg om en gang til når jeg hadde fortalt dem om konsekvensene av og droppe medisinering.
        Jeg mener det er uansvarlig og rette slike rådmot personer i en vanskelig situasjon. Det er mye det samme som og si til en paraplegiker at du kan reise deg og gå om du bare vil det nok.
        Med slike kommentarer og påstander må du regne en del flak mann.

      6. Respektløs? Han tar deg seriøst nok til å bli sint og svare. Det er sannelig mer enn du fortjener når du gir direkte farlige råd uten annet grunnlag enn ikke-verifiserbart skryt om hvor utrolig mye du vet. Om noe, ikke helt klart hva. Respekt er noe du må gjøre deg fortjent til, og det holder ikke å vifte med kvalifikasjoner ingen kan sjekke at du har når det ikke høres på argumentene dine at du har noen anelse om hva du snakker om.

      7. Så du er da en pedagog som ikke tar kritikk når du kommer med påstander.Fair nok det. Men da vil jeg aldri at meg og mine skal ha noe som helst med deg og gjøre. Når du ikke er villig til og motta kritikk når du kommer med ganske skarpe påstander synes jeg det sier mest om deg selv. Greit nok jeg hadde en frekk tone. Men en slik potensiellt LIVSFARLIG påstand må tåle kritikk fra alle hold. Og oppfordre en bipolar til og droppemedisineringen er uklokt. Ihvertfall hvis man er helt ny med diagnosen.

        Og atter en gang..
        VIS MEG EN LINK TIL RESULTATER SOM STØTTER OPP OM DIN HYPOTESE.

        La meg få lese konkrete resultater som støtter det du sier.
        Alt jeg kan se at du har pekt på dreier seg om ADHD.
        Atter en gang. ADHD og bipolaritet er IKKE samme diagnose.

        Og har du navnet på denne nevrologen så jeg kan lese meg opp på arbeidet hans hvis han har gitt ut noen artikler? For i motsetning til hva du enn måtte tro tar jeg faktisk dette veldig alvorlig.

      8. «I øvrig, akkurat når det snakkes om kreativitet, anbefaller jeg boken “Våre ti intelligenser”. Der finner leseren at kreativitet er et personlighetstrekk.»

        Dette er jo spam og egenreklame jo..

      9. SSRI-diagnoser?
        mange bipolare blir dårligere av SSRI, og det må brukes med forsiktighet hos bipolare, det er noe leger vet.
        Snakk om useriøsitet.

  19. Hei, og takk for glitrende tips – både til deg og de som har kommentert artikkelen.

    Om jeg skulle ønsket meg en bloggartikkel av deg, måtte det være noe om omgivelsene. Jeg tror mange velger å ikke være åpne om diagnosen nettopp fordi de ikke vet hvordan omgivelsene vil reagere. Vil man miste mange venner, vil arbeidskollegaene snakke bak ens rygg, vil mange begynne å si «ja, det forklarer en hel del»? Jeg kan forstå at mange vil trekke seg unna noen med bipolar lidelse fordi de ikke vet hva det innebærer og/eller fordi de har lest om skrekk-eksemplene i avisene.

    Så noen erfaringer og/eller tips rundt dette temaet hadde vært fint å lese 🙂

  20. Takk Virrvarr!
    Er sykepleierstudent og kan svært lite om psykiske lidelser. Å lese hvordan du takler denne tilværelsen hjelper mye på forståelse av de jeg senere skal ut og møte i psykisk helsevern.

  21. Hei!
    Er innom og leser, og vil bare fortelle det inntrykket jeg sitter igjen med. Mr. Georg sier ingen steder at man ikke skal ta medisin/droppe medisin, – han kritiserer jo ikke bruk av medisin. Det han gjør er at han kommer med et tips til den personen som helst ikke ville bruke medisiner og som var nyskjerrig på p-pillene, og om det kunne hjelpe.

    Dere skriver og sier selv at hver enkelt har sin type sykdom og at det er forskjellig måter å mestre den på. Dersom denne adhdmedisinen virker for noen, og hvertfall ser ut til å gjøre det for Georg – så er vel det bare bra?

    1. Jeg ser heller ikke at han sier at slik SKAL det være, for meg virker det mer som en invitasjon inn i en annen måte å tenke om og forstå bipolaritet på.
      Dessuten, Lamictal som er den medisinen som mange bruker til Bipolar2 er jo opprinnelig (og fremdeles) en epilepsimedisin.
      Dessuten, dersom man tror at det ikke er mulig å leve uten medisiner, så er det kanskje riktig hvis man lever med symptomer hele tiden. Jeg sluttet med mine medisiner for flere år siden og har ikke brukt dem etter det.

  22. Er du bipolar, deprimert, plaget av angst eller trenger du bare å våkne opp?
    Jeg har kurert meg selv uten medisiner eller psykiatri og vet for første gang hvem jeg er. Flere og flere er i ferd med å finne ut sannheten: at mentale lidelser ikke skyldes kjemisk ubalanse i hjernen, men en identitetskrise og følelsesmessig blokkering.
    Bare du kan lege deg selv – åpne øynene!

    youtube: bipolarorwakingup, sfjane, mistyred8

    newlightbeings.com – «facebook» for folk med psykiske vansker

    1. Det er jo bra for deg at du har klart å kurere deg selv, men det er stor forskjell på å være bipolar og de andre mentale lidelsene du nevner. Jeg selv har slitt med angst og depresjon i nesten hele livet, men jeg ville ikke finne på å tro at mine nevroser er det samme som å være bipolar.
      Å tro at alle mentale lidelser skyldes identitetskrise og følelsesmessig blokkering er som å tro at blindtarmbetennelse og hard mage har samme årsak og kan kureres på samme måte.
      Men: Blindtarmbetennelse kan man dø av om man ikke får kyndig behandling, hard mage kan man helbrede selv ved å legge om kostholdet sitt. Begge deler kan oppleves som ekstremt smertefullt og invalidiserende mens det står på.

      1. Jeg har hatt psykiske problemer, med spesielt vekt på depresjon siden 12-13 års alderen. Dette har hindret meg fra å oppnå noe som helst i livet. Hadde en massiv psykose i fjor, da jeg var 32, noe som var et gjennombrudd, ikke et sammenbrudd. Ikke akkurat analogt med hard mage:) Har sett livet fra begge sider nå og det gir meg en unik innsikt som de fleste psykiatere ikke har. Jung sa at det er de mentalt syke som kommer til å videreutvikle psykiatrien, og det er jeg sikker på stemmer. Med internett har vi en historisk sjanse til kommunikasjon om disse problemstillingene.

      2. Hvor kommer denne skråsikkerheten fra hva angår bipolaritet som sykdom vesensforskjellig fra andre mentale lidelser?

        Jeg har hatt bipolardiagnose i årevis, sist bekreftet i 2006 av en overlege som er tilknyttet et internasjonalt forskningsmiljø. Hun rekrutterte meg til dette forskningsprosjektet, og har gitt meg attest på at jeg har en alvorlig bipolar lidelse. Så jeg oppfyller de diagnostiske kriteriene.

        Men jeg ble verre, ikke bedre av den behandlingen som denne svært så kyndige psykiateren ga meg.

        Da jeg fikk kontakt med en psykolog som tok mine følelser og traumer på alvor, ble jeg bedre og kunne trappe ned (langsomt) på medisinene. Men jeg er fortsatt avhengig av mennesker som støtter meg og ser meg.

        Det trivs jeg bedre med enn medisinavhengigheten.

        At andre velger annerledes er greit – men å opphøye dette valget til en udiskutabel, vitenskapelig sannhet syns jeg er ganske drygt.

        Og hvis en hard mage ikke blir håndtert fornuftig kan vel også den føre til livstruende tilstander…

      3. Å kommunisere om det som gjør ondt er den beste medisinen. Alt jeg ønsker er at folk finner ut selv hva som er best for dem, og å dytte psykiatere og leger ned fra denne kunstige pidestallen.Hvis jeg er kurert mindre enn ett år siden psykosen, har jeg gjort noe riktig.

      4. Gi deg, Misty Red 🙂

        Jeg har prøvd det samme som du på denne bloggen, men finner bare at de fleste her er ikke åpen for at de aller flest «psykiske lidelser» er konsekvenser av noen form for ubalanse, enten fysyk eller psykisk.

        De er ikke heller åpen for at medisiner, i dette tilfelle, ikke boter, bare demper «symtomene». Det vil si, ifølge dem, en person med bipolær blir aldri frisk, i hvert fall ikke av medisinering. Hva andra internasjonale eksperter mener i saken er ikke interessant i denne bloggen.

        Ellers er jeg enig med deg: Vi må dytte psykiatere og leger ned fra denne kunstige pidestallen.

      5. Takk for støtte. Nå er jeg ikke her for å krangle, ville bare linke til disse sidene jeg nevnte, så får folk gjøre som de vil:)

      6. Titta:

        Der har du akkurat kjernen i det flere av oss mener og vet: Forskning koster enormt med penger. De eneste som har råd med dette er legemiddelsindustrien.Den du kaller «en overlege som er tilknyttet et internasjonalt forskningsmiljø» er, uten tvil, lønnet av akkurat disse som tjener penger på å diagnostisere folk med alle slags psykiske lidelser.

        Les «Piller & profiter» av dr John Virapen, han har jobbet ca 35 år innen legemiddelsindustrien, og vet bedre enn oss andre hvilke metoder som brukes.

        I øvrig må jeg innrømme at en hel del av det Virrvarr sier er ekstremt viktig for å komme seg ut av ekornhjulet.

      7. Du Georg, den sida du linket til er bare piss. Du mener at legemiddelindustrien bare er ute etter å tjene penger, hvorfor koster da behandlingen til «adhd-alternativ» fem tusen (ja, 5000) kr? Det var da satans dyrt. Da vil jeg heller ha medisiner på blåresept altså, så slipper jeg å sløse bort fem tusen spenn på noe som garantert ikke virker. Alternativ behandling er ikke noe som funker mot en kronisk lidelse som er genetisk og organisk betinget, som bipolar.

    2. Gratulerer med at du har greid og «kurere» deg selv for bipolaritet.
      Men er du da av den mening at min diagnose BP1 eller Bipolar 1 som den også kalles ikke er et resultat av en ubalansert hjernekjemi som forskning har bevist. Men et resultat av min egen personlige utilstrekkelighet?

      Jeg må bare si at jeg oppfatter det som en fryktelig respektløs måte og kommentere dette emnet på. Men det er bare min egen mening.

      Så du mener at jeg er «følelsesmessig blokkert med en identitetskrise». Som har vedvart hos meg i 17 år mer eller mindre.

      Beklager å si det. Men jeg oppfatter det som fullstendig svadapreik. Jeg har god kontakt med mine følelser og jeg har en enda bedre definisjon av hva min egen identitet er.

      Hvor er de konkrete vitenskapelige samt bekreftede data som støtter dine påstander. Og ikke gi meg de to lenkene du kom med i innlegget.
      Jeg vil ha KONKRETE OG SPESIFIKKE RESULTATER SOM STØTTER DINE PÅSTANDER. Jeg vi se en vitenskapelig gjennomført studie som støtter dine utsagn.
      Frem til da er det du kommer med som svadaprat og regne.

      Jeg er veldig enkel. Vis meg resultater som støtter dine påstander og jeg holder kjeft. Fortsett og kom med påstander som ikke kan bevises og jeg fortsetter og være en skeptisk faen.

      Med vennlig hilsen en som er Bipolar 1 med sterke innlsag av angstlidelser i tillegg.

  23. Georg Ulvehøy. Jeg har lest propagandaen din på sol for flere år siden. Du gir deg ikke. Du og Tom Cruise vet best hæ? Minner litt om meg selv. Jeg vet også alltid best.
    Medisiner er kommet for å bli. Legemiddelindustrien ER MEST interessert i å tjene penger. Derfor utrolig viktig att legene skriver ut de beste medisinene og ikke de best REKLAMERTE som f.eks zyprexa. Verdens hardest markedsførte pille.
    Verdens mest saksøkte pille i tillegg
    og dette vet hverken
    vernepleiere
    leger
    apotekere
    eller psykiatere jeg kjenner
    Ingen
    Patetisk

    ikke vet de att strattera er noe dritt heller, og ritalin er noe halveis.

    Jeg bruker DEXTROAMFETAMIN, fant ut det selv og krevde det. INGEN i fagmiljøer jeg kjenner visste hva det var. Heller ikke min egen nevropsykolog og spesialist i adhd helse øst. Han støttet meg i strattera som ødela ett år av livet mitt. Stusselig hvordan spesialistene vet mindre enn pasientene gitt!!! Jeg plages enormt av dette problemet.

    Dextroamfetamin som dexedrine/metamina må IKKE forveksles med hestemøkka Dexamina som er ett racemisk stoff (fiftyfifty levo/dextro) som gjør folk gærne. (dette kalte leger i norge dextroamfetamin i ti år uten att det ble avslørt!, les for guds skyld boka til sverre hoem!!)
    Dexedrine er fire ganger så virkningsfult som ritalin og helt uten bivirkninger. Ritalin ble jeg skjelven av. nesten nervøs.

    Jeg har lært meg å snekre og å mekke bil og lest fire ganger så mye tung teori på to år som på seks års høyskole. Samtidig med 120% jobb og 50% pappa!

    Georg Ulvehøj, prøv å TÅL meg uten medisiner. Det lover jeg du ikke holder ut. Det er bare Charter Svein som har lov til å skrike og bråke og stresse overalt uten å bli kjeppjagd. Eller forresten , Moren hans i 80 åra ble jo hivd ut av hotellet pga han, det kunne han ikke forstå. Ingen av mine venner med adhd kan heller forstå noentingsomhelst av seg selv uten medisiner.
    Det er utopi å tro vi greier oss uten, med mindre hasj skulle bli legalisert og vi drikker tre øl til frokost hver dag.

    Det er jævlig å være urolig og provoserende att folk skal overtales til å vende gode medisiner ryggen.
    .

    Men jeg sverger det er det beste som har skjedd meg og jeg har veldig mye å takke amerikanerne for som faktisk gir de som vil ha det dette middelet. Verden er ikke som før i tida, det går bare ikke uten medisiner, eller traktoren.

    Ellers FANTASTISKE beskrivelser av bipolar fra VIRRVARR TAKK!!!! Har flere venner med det og det hjelper på forståelsen og det er alfa og opel for att de skal ha det bra:)

    Prøv dexedrine og ta deg en blås georg så lander du også:)

  24. Kjære Ole
    Jeg tilbyr min hjelp til folk som IKKE vil ha medisiner. Vil du gå dextroamfetamin, så er det opp til deg, jeg dømmer deg ikke.

    En annen sak er at barn skal TVINGES til å ta droger, fordi legen ikke har fått opplysning om at ADHD og liknende «lidelser» ikke er virkelige. INGEN skal tivnges til medisinering, jeg ønsker at alle mennesker skal være kaptein i eget liv.

    Tom Cruise?! Hvor kom han inn i bildet?????

    1. Hvor har du dine data fra som tilsier at min diagnose ikke er virkelig? Jeg mener å huske og ha stilt dette spørsmålet før uten å ha fått et skikkelig svar, så jeg prøver nå igjen.
      Kan du fremvise en lenke med noe data som støtter dette?

      Jeg har nemlig siden jeg fikk min diagnose BP1 gjort god og grundig research på egenhånd om nevnte diagnose. Greit nok Bipolar er et nytt begrep. Men få psykiske lidelser er blitt forsket mer på opp gjennom årene. Bare under et annet navn. Manisk-Depressiv.

      «Ingen skal tvinges til og ta medisiner». Til en viss grad enig. Men vi har noe som heter tvangsbehandling her i landet. Selv om ordet tvang er ganske betent. Jeg har selv vært lagt inn på psykiatrisk, men frivillig. Før jeg tippet helt over. Tvangsbehandling har sin helt nødvendige plass i helsevesentet. Jeg ble kjent med noen som var der under tvang. Og tro du meg. De TRENGTE behandling medisinsk.

      Barn er mindreårige. De er under foreldrenes varetekt. Det gjør saken litt annerledes. Visst har barn rettigheter. Men barn er fortsatt nettopp barn. Hadde noen hypotetiske foreldrene unnlatt å medisinere ungen sin hadde det blitt sett på som vanskjøtsel og noe som heter Barnevernet ville blitt koblet inn i verste fall. Med dertil påfølgende eksternt stress og ekstrabelastning. Barn er ikke myndige. Den dagen de fyller 16 har de rett til og ta beslutninger om egen helse. Men fram til da er det opp til FORELDRE I SAMRÅD MED LEGE/BEHANDLER og komme fram til et godt behandlingsopplegg.

      Og kaptein i sitt eget liv helt greit det. Det er vel rent teknisk den eneste fornuftige ting du har prestert og si i innlegget jeg nå svarer på. Synes nå jeg.

  25. På grunn av mine lesevansker, har jeg ikke lest alle kommentarer over her (selv om jeg har forsøkt to ganger). Så jeg håper ikke jeg gjentar noens standpunkter… ;P

    Jeg har hatt hormonspiral i snart 3 år og er superfornøyd med å slippe de månedlige «skurringene», selv om de er relativt små – alle monner drar. 😀

    Ellers er jeg kjempeheldig å ha en fastlege som selv er bipolar (og har nesten hele familien som bp’ere, så han KAN dette) og har som et kall å sette alle psykisk lidende pasienter på Omega 3 og B12 (i tablettform = TrioBe).

    Sammen med en selvpålagt diett som utgjør minst 5 dager i uka fisk til middag, så er jeg overbevist om at dette har hjulpet meg til å være stabilt frisk de siste 6 årene.

    (og jeg er i kategorien Bipolar 1)

    Nå var det omega-3-produktet Eye Q som jeg begynte utforskende med, for 5 år siden, i og med at dette hadde en dokumentert virkning på barn med ADHD. Og jeg tenkte som så at når det kan funke på deres hyperaktive hjerne, så kan det vel funke for meg også.

    Senere har jeg altså fått dette bekreftet hos de lærde. Så jeg har med andre ord stoor tro på dette.

    Men fastlegen har likevel instruert min mann i å dra meg etter håret til ham, om jeg ser ut til å «vippe av pinnen» i en av to retninger.

    Satser på at jeg vil forbli så stabil fremover, for jeg er jævla hårsår… 😉

    1. Hm. Jeg er også på masse omega-3 og Trio-B (den B12-greia man får på resept) på ordre fra fastlegen, men jeg har ikke tenkt på det som behandling.

      Etter det jeg har lest er det veldig varierende studier på dette med bipolar lidelse/depresjon og omega-3. Det lindrer og er forebyggende, men det har ikke like store utslag som f.eks trening har på depresjon (der det har like god virkning som de kjente antidepressivaene så lenge depresjonen er mild til moderat).

      Uansett – det er jo knall med masse omega 3, og det er bra du holder deg stabil. Det er jo godt for hjerte og resten av systemet også, og hvordan kroppen har det påvirker svigningene (c;

  26. Jeg tar det som supplement til behandlingen. Tar min foreskrevne dose med stemningsstabiliserende også. Tør ikke annet!

    B12 er jo som forebyggende mot depresjon, Og jeg tar de utenom måltider, for max funksjon. Ved hyppige depresjoner er det ofte påvist B12-mangel.

    Vit. B3 øker tryptofan, en aminosyre som er byggestene for serotonin.

    Jeg tok et B-vit.-kompleks i ca. 4 år før legen satte meg på B12, tror i grunnen et slikt har like god virkning, siden mangel på B3 faktisk er like så skadelig for oss som må unngå nedturer med nebb og klør.

    Det er viktig at man tar en type Omega-3-fettsyre som er god nok og at man tar ca. 4-dobbel dose i de 3 første månedene, for å oppnå riktig nivå i kroppen, før man går ned i mot litt høyere enn anbefalt dose.

    Hvis man ikke får et slags ‘kick’ i det man begynner med Omega-3, er det ikke et godt nok produkt.
    Flere kapsler har så tjukk gelantininnkapsling at de faktisk blir liggende i magen i opptil 3 uker før det endelig går hull på dem!

    Det er viktig at EPA-innholdet i Omega-3-tilskuddet er høyt!
    Jo mere EPA, jo bedre økning på serotoninens mengde i hjernen.
    Serotonin er jo det signalsubstanset som hjernen går i manko på når man blir deprimert.

    http://www.dinside.no/349564/fiskeoljer-mot-depresjoner

    Heh, ble visst litt revet med her… 😛

    Vil bare avslutningsvis opplyse om et flott hefte som man kan få fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning: «Psykiske lidelser og kosthold» (kr 25,-). 🙂

    1. Underlig… 2. avsnitt blir borte etter et brøkdels sekund, når jeg kommer inn på denne siden. :O

      Der det er en åpning, skal de stå noe slikt som:

      B12 er jo som forebyggende for depresjoner. Ved hyppige depresjoner er det ofte påvist mangel på B12.
      Men de fleste av oss får nok tilstrekkelig av B12 i kostholdet vårt.
      Jeg tar forøvrig B-vit. utenom måltider og seint på kvelden, som det er anbefalt.

  27. legen tok vekk p-pillene og satte meg på lamictal da jeg fikk diagnosen b2 for 3 år siden. her står d at p-piller er positivt? jeg er litt forvirret…hadde vært supert om jeg kunne begynt på p.piller igjen siden de tar vekk kviser og byller….noen som vet mer om p-piller og bipolar?

    1. Miss bipolar2:
      P-piller kan redusere effekten av lamictal, så dosen min ble nylig satt opp (jeg ikke fant det relevant å fortelle at jeg gikk på p-piller, trodde ikke det hadde noen sammenheng. Men det har det visst). Ja, det er det jeg vet om p-piller og bipolar 😛

  28. Ser dette er gamle greier, men ønsker likevel å komme med en kommentar. Jeg er relativt nydiagnostisert, og går på kurs om bipolar lidelse hos DPS. Utrolig nyttig og lærerikt. Håper det hjelper meg til å se hva som skjer med meg, og hvordan jeg kan forebygge i størst mulig grad. Så vidt jeg har skjønt er det ganske stor enighet om at bipolare lidelser er vel så mye en nevrologisk sykdom som en psykisk lidelse. Alle anbefaler å bruke medikamentell behandling, ved siden av samtaleterapi i en eller annen form, regelmessig livsførsel etc. Ubehandlet vil bipolar lidelse gi verre, lengre og oftere episoder, overveiende depresjon etter hvert som man blir eldre. For meg er det veldig godt å få knagger i henge ting på, og jeg håper og tror jeg vil bli mer stabil. Eller, det merker jeg allerede, med riktige medisiner, jeg føler at jeg har «finni meg sjæl» igjen. Medisiner er altså livsviktig. Jeg lurer på om denne Georg vil fraråde en diabetiker å bruke insulin?

  29. Takk for at du delte dette. Jeg har fått svar på ett meget viktig spørsmål, dette med medisiner og kreativitet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s