Da jeg var liten og skjønte at det fantes folk fra andre land som var på flukt fra krig og forfølgelse, og at de kom hit til Norge for å gjemme seg, spurte jeg mamma om vi ikke skulle la noen av dem bo hos oss?
Greit, vi hadde ikke så mye plass, men det var hvertfall plass til et par stykker i stua til de fikk seg jobb og penger og sitt eget hus og vi kunne bli naboer istedet. Jeg tenkte at åkei, de snakker ikke norsk og jeg kan ingen andre språk, men vi kan sikkert kommunisere med tegnspråk og lære hverandres språk etterhvert.
Det blir gøy å vise dem alle de tingene vi gjør som de sikkert aldri har vært med på – som å hente juletre i skogen, også kan de vise oss ting de gjør som ikke vi har vært med på. Kort sagt – jeg gledet meg veldig til vi skulle få ta inn noen flyktninger i huset.
Dette var før jeg fikk beskjed om at asylsøkere bor på asylmottak og at det var en masse byråkrati og juridiske greier, og at mange ble sendt hjem igjen fordi de ikke kvalifiserte til opphold. Å invitere en familie ekstra til å bo i stua vår ville antageligvis være ganske ulovlig og politiet ville kommet og hentet dem.
Så når jeg hører flere og flere folk snakke om hvor problematisk det er at det blir så mange av dem, at de er redde for den norske kulturarven, at det burde være færre, det burde være strengere, at de kan ta over til slutt, så tenker jeg at jeg ikke klarer å mobilisere nok frykt.
Jeg ville jo egentlig ha min egen asylsøker i stua og gi henne te og en klem. Var det bare meg som hadde gledet meg til det ble flere?
Nå vet jeg at det er syvårgame Virrvarr som snakker. Hun har ikke et korrekt bilde av alle utfordringene i asylpolitikken. Det er bare føleleri.
Igjen – «Åneiånei, 50% radikale islamister i Norge innen 2020! Marsipangriser kommer til å bli forbudt og alle må gå med burka!» er faktisk også bare føleri.
Og selv om en del folk har sagt til meg at jeg er naiv, så har jeg tenkt å holde på den følelsen som sier at våre nye landsmenn er mennesker, og at mennesker til syvende og sist er en fin ting.
I 2006 tilbragte jeg en del tid sammen med de afghanske flyktningene utenfor Domkirken i Oslo. Storparten av jobben min bestod i å sitte nattevakt over en park dekket av sovende mennesker som ikke hadde spist på 22 døgn.
Hovedinnvendingen fra de politiske partiene lød: Norge fungerer ikke sånn. Du kan ikke sultestreike deg til opphold selv om byråkratiet har en annen oppfattning enn deg om hva som er ståa i Afghanistan, sånn sikkerhetsmessig.
Likevel er det ikke den byråkratiske firkantheten jeg husker best. Det jeg husker best er alle de hvite, voksne damene som skrittet freidig småfulle inn i parken, dultet i en sovende afghaner og sa: «Fysj, her ligger de! Jeg håper de dør!»
Og jeg tenkte: Det er dette som er rasismen. Rasismen er å redusere hele, pustende, levende mennesker til en kategori du kan forrakte og ønske død i fylla. Rasismen er å glemme at noen er mennesker, ikke bare deler av en gruppe du er sikker på kommer til å skape problemer.
«Jeg er ikke rasist, men…» pleide venner av meg på videregående å si, for derretter å si ting som at alle asylsøkere stjeler som ravner, derfor burde de ikke få slippe inn på loppemarkedet vårt.
Og jeg ble slått av at folk som ellers hadde mantraet «individ, individ, individ» plutselig ville nekte en masse individer å handle fordi de hadde sett en eller flere representanter fra samme kategori stjele noe. Kjønnskvotering var urettferdig gruppetenkning, men å nekte asylsøkere adgang var å være realistisk og faktaorientert.
«Det er litt som at alle mørkhudede mennesker du ser på Grønland sikkert er muslimer og radikale islamister. Du trenger ikke sjekke, de er jo her overalt og du kan se dem. Snikislamisering er noe man føler er sant. » kommenterer en venninne av meg.
Og jeg gikk rundt og kunne ikke skjønne at folk gikk i den teite tankefellen og trodde at bare fordi de følte noe veldig, veldig sterkt ble det veldig, veldig sant.
Så ble jeg overfalt og forsøkt voldtatt av en mann med utenlandsk opprinnelse. Jeg har blitt voldtatt en gang før, så du skulle tro jeg hadde litt erfaring med dette å ikke demonisere gruppen voldtektsmannen min tilhørte.
Jeg har muuligens litt mindre enn rasjonelt til overs for hvite gutter i begynnelsen av tjueåra, men ikke mer enn at jeg kan være gift med en hvit gutt i begynnelsen av tjueåra.
Den følelsesmessige reaksjonen min på overfallet var derimot å bli kjemperedd og småparanoid hver eneste gang jeg så en mørkhudet mann. «Fare! Fare!» sa hjernen.
Strengt tatt gjør hjernen det fremdeles, siden det ikke er så lenge siden, og rasjonelle Virrvarr ikke har fått lov til å tatt overhånd. «Hjelp, hjelp, neger!» sier amygdala, og tvinger meg til å sette meg et annet sted i toget enn sammen med disse suspekte, mørkhudede herremennene. Jeg hadde sikkert blitt nervøs om Barack Obama ville sitte siden av meg på bussen, så teit er hjernen.
Rasjonelle Virrvarr, derimot, er ikke så bekymret over mørkhudede herremenn. Hun er litt oppgitt. «Hei, følelser? Ikke for å være frekk, men hudfarge er en av de største kategoriene i verden. At én person har gjort noe mot deg, tilsier ikke at alle som har samme kjennetegn som overgriperen er overgripere. Ro deg ned. Jeg kommer ikke til å ta noen avgjørelser basert på deg. Du er redd. Det er ikke det samme som at redselen er begrunnet.»
Jeg har vært opptatt av asylpolitikk siden jeg skjønte at jeg ikke kunne ha min egen asylsøker i stua mi og gjøre min del av jobben for å sørge for at Norge var et trygt og hyggelig sted å rømme til. En av organisasjonene jeg er mest glad i på området er Press – Redd Barna sin ungdomsorganisasjon.
De har enslige, mindreårige asylsøkere som en av hovedsakene sine, og jeg anbefaler alle som tror at asylpolitikk = lykkejegere uten papirer som prøver å presse seg inn i landet å lese gjennom hva slags saker Press har på dagsordenen.
Det er faktisk unger som vokser opp i asylmottak, og strengere relger utformet med voksne i tankene ikke akkurat er det som gir gunstige oppvekstvilkår for barn.
(Oppdatert: Hvis du har lyst til å vite hva de ulike partiene mener om enslige, mindreårige asylsøkere, arrangerer Press en debatt om det på Litteraturhuset 2. september.)
Etter å ha sittet på psykiatrisk sammen med folk som har sittet i asylmottak store deler av oppveksten sin, er jeg ganske sikker på at asylmottakbarna er de nye barnehjemsbarna i forhold til fremtidige erstattningssaker.
Så når politikerne hyler om innstramninger i asylpolitikken, strengere og hardere asylpolitikk, klarer jeg ikke å henge med. Det er en annen asylsøker hjernen min henter frem når vi snakker om dem.
Det er redde mennesker jeg har spist middag med på institusjon. Det er folk som har blitt voldtatt på lukkede mottak de ikke kan rømme fra. Det er unger jeg har møtt. De er mennesker jeg vil at skal behandles menneskelig.
Du kan peke på statistikk som viser at deler av våre landsmenn ligger på toppen når det gjelder noen typer kriminalitet og anmeldte overfallsvoldtekter så mye du vil – jeg klarer ikke å se at det legitimerer å gjøre ting jævligere for familier på flukt. Jeg klarer ikke å se at det legitimerer å stigmatisere ungdommer som allerede sliter med å få seg jobb på grunn av annen hudfarge og krydret etternavn.
At det er problemer i en befolkningsgruppe, betyr ikke at det er greit å behandle hele gruppen dårligere prevantivt. Kall meg gjerne menneskerettighetsfundamentalist, men der har du meg.
Så kan du slå opp et homofilt par som ble slått ned av en fyr som erklærer Grønland en muslimsk bydel i fete typer så mye du vil. Det legitimerer fremdeles ikke å behandle muslimer dårlig. Det legitimerer ikke å putte alle som kommer fra muslimske land i lukkede asylfengsler.
De to mennene som ble angrepet holder fast på at Frp ikke må få bruke deres ubehagelige opplevelse til sin fordel. De ble angrepet av en enkeltperson, ikke av en gruppe som helhet.
Jeg har blitt angrepet for å leie dama mi med beskjed om at Norge er et kristent land. Det betyr ikke at jeg vil ha særregler for alle kristne. Du bekjemper hatvold, rusproblemer og kvinnediskrimmingering med andre virkemiddler enn å diskrimminere tilbake.
Jeg tilhører den naive delen av venstresiden som aldri har ville tatt i innvandringsproblematikken (mest fordi jeg er en politikknerd og vet forskjell på kvoteflyktninger og arbeidsinnvandring), men det kjennes urettferdig å stemple meg som uinteressert i å løse problemer knyttet til at gutter med minoritetsbakgrunn oftere detter ut av videregående enn andre.
Jeg er bare så forbannet uenig i de dårlige løsningene som gjerne frontes sammen med tidvis legitime påstander om problemer i minoritetsmiljøene.
Jeg er med på å bekjempe kvinnediskrimminering og homohets uansett hvor den kommer fra, men jeg klarer ikke å se at å generere mer fremmedfrykt og steile fronter vil hjelpe på problemet.
Jeg synes også det er spennende at når det dukker opp en annen kultur som har patriarkalske, homofobe tendenser, så er det plutselig typisk norsk å være feminist og homoaktivist, og alt annet er en trussel mot den norske kulturen.
Så kan Nina Karin Monsen få Fritt Ord-prisen mens hatvold mot homoer er et typisk tegn på snikislamifisering.
Jeg er litt sånn «Hey, jeg har vært med på homoaktivisme siden jeg var en liten fjortis. Vi har greid å snu mange holdninger blant folk som har bodd her i landet lenge. Vi skal nok greie å snu disse tendensene hos folk som ikke har bodd i landet så lenge, også.
Vi kan gjøre dette uten å hyle at det var galt at folka som har disse meningne kom hit in the first place. Å være homofob og det å ikke ha rett til opphold på humanitært grunnlag, er faktisk forskjellige ting.»
Det er valg, og jeg føler meg som «The odd one out» på hva jeg er opptatt av fra politikerne. Jeg skulle gjerne likt å hørt de rødgrønne forsvare innstramningene i asylpolitikken og svare på spørsmålene som ble stilt ved oppropet Nestekjærlighet.no.
Og samtidig så kan jeg skjønne at folk som har opplevd tilsvarende overgrep som meg – når det kommer en mørkhudet mann og forsøker å voldta deg, mens han presser ryggen din opp mot utlendingsdirektoratet (Det er sant, det var på hjørnet av UDI. Det høres ut som en pressemelding fra Norgespatriotene, I know), så får du lyst til å gjøre noe med det. Sånn Siv Jensen – slå i bordet og gjøre noe med det.
Det er bare kjipt at de tingene man får lyst til å gjøre da gjerne er dumme og ikke så gjennomtekte. Vi forholder oss til en stor gruppe mennesker her. Vi har faktisk ansvar for å forsøke å skille frykt og fakta.
31 kommentarer til “Om fremmedfrykt og asylpolitikk”
Kjempebra artikkel med deilig oppfriskende fornuft i fryktens tabloide farvann:), er helt enig i det du skriver, gid hvis det var partier eller politikere som understreket dette i valgkampen og i alskens sirkusdebatter.
Det er dette som er rasismen. Rasismen er å redusere hele, pustende, levende mennesker til en kategori du kan forakte og ønske død i fylla. Rasismen er å glemme at noen er mennesker, ikke bare deler av en gruppe du er sikker på kommer til å skape problemer.
Den beste definisjonen på rasisme jeg noengang har lest. Håper du har definisjonsmakt!
Takk for en utrolig bra innlegg. Har selv innvandrerbakgrunn, da jeg var født i flyktningsleir. Jeg har selv vært ganske oppgitt på disse avisoppslagene. Det er ikke slik det ser ut som. Mange innvandrere som setter pris på Norge, og det norske folket. Min familie utenom meg er muslimer men de kunne aldri tenke seg å snikislamisere norge. Skal ikke skrive en lang kommentar, men her sitter jeg på jobb og tenker på disse avisoppslagene, at det går an å skrive noe som ikke er sant i det hele tatt. Du gjorde meg veldig glad. Takk igjen for innlegget:):)
Hadde det enda vært flere koselige som kom… alt jeg hører om er enslige, unge menn (gjerne uten pass) som påstår at de er yngre enn de er. Skeptisk.
Snakker nå om asylsøkerne, ikke flyktningene.
Flinke, flinke, flinke damen.
<3
Fantastisk bra skrevet! Du er dagens helt i mine øyne, og det sier litt når det kommer fra en fotballnarkoman som har 9 timers sammenhengende fotball på baken hittil i dag. Håper det går bra at jeg linker deg på min egen blogg, dette må mine to lesere også få med seg!
Herlig, laaangt innlegg! “Jeg er ikke rassist, men-” har jeg også fått høre. “Jeg er ikke rassist, men jeg stemmer FRP for asylpolitikken deres”. Ha. Ha.
Forresten, når er du i Fredrikstad neste gang?
åh, åh, åh så bra skrevet!
Veldig fint sagt om veldig mye! Nå blei jeg litt gladere på verden.
Og sjuåringen sin skal man aldri kødde med!
Bra innlegg! Takk!
Frykten dominerer verden. Den er veldig nyttig å ha for de som ønsker å generalisere og å holde de fleste av oss i sitt jerngrep.
Jeg sier nei til frykten. Å si nei til frykten er en av nøklene til en bedre verden, og vi bør defintivt ha en bedre verden enn en der en mor blir tvunget til å forlate barna sine fordi ap ikke vil at frp skal få flere argumenter mot en allerede hårreisende streng asylpolitikk.
Hvem er et variert og fargerikt fellesskap en trussel mot? Bare mot de som bruker frykt i sin politiske «argumentasjon».
Det virker kanskje litt rart av meg å si noe slikt om en alvorlig politisk artikkel, men dette er noe av det fineste jeg har lest på lenge.
Jeg har problemer med dette. Når jeg leser et intervju med en muslim på Grønland som hevder at folk må “vise hensyn” når de ferdes der går hjernen over i generaliseringsmodus.
Jeg vet at det er irrasjonellt, men jeg kan ikke hjelpe for det.
Det samme skjer når jeg leser kristenfolket.no eller Norge I Dag:
Da må jeg lese Vårt Land etterpå for å få bekreftet at mange kristne faktisk er oppegående mennesker, og ikke USAifiserte fundamentalister.
Forøvrig en god ide å la homoparaden gå fra Grønland neste gang; det kan gi noen få forvirrede sjeler et klart signal om at når man er i Rom gjør man som romerne. Håper Erling Lae går først i toget 🙂
Men hva gjør jeg med min trang til å generalisere og putte merkelapper på folk? Det er et fuckings problem for meg; jeg regner meg ellers for å være ganske klartenkt…
Men selv om noen er teite og homofobe og synes homsene bør være diskréte, så betyr ikke det at det legitimerer å snakke om muslimer som farlige eller behandle flyktninger dårlig.
Og jeg mener – hun ene Frp-byråden ville jo at Gay Pride skulle ta på seg klær og oppføre seg ordentlig, du vet, for å vise hensyn og ikke være så indiskréte. Same-same, but different.
Jeg har et ganske stereotypt bilde av FrPere også, jeg. Tenker at de fleste av dem er bygdetullinger som etter debattene i dagbladet.no å dømme knapt vet at man bruker stor bokstav etter punktum, og som faktisk tror at regjeringen er “kommunistisk”.
Samtidig vet jeg at en fjerdedel av de folka jeg møter på gata faktisk kommer til å stemme FrP… 🙁
Et annet skremselsbilde som mange bruker, er “gutta langs ælva” i Oslo, de mørkhudede hasj-selgerne. Det jævli få tenker over er at mange av disse er såkalte “ureturnerbare flyktninger” som er dømt til å leve i Norge uten sosiale rettigheter helt til de reiser hjem frivillig. For enhver som kjenner litt til det å bo på gata, så står det som selvsagt at man foretrekker å gjøre det i Oslo fremfor i Baghdad. Og når valget står mellom tigging, slavearbeid eller lett krim, så er det en no-brainer hva man velger. Man bør ikke bli overasket over åpenlyse konsekvenser av egen politikk, slik Storberget og høyresiden ser ut til å være.
Vil forøvrig anbefale alle som kan å bli verge for en mindreårig asylsøker. Jobben består i å sørge for at han/hun får riktig hjelp, tolking, samt være med på møter i UDI og sørge for at det går riktig for seg. Lønnes dårlig i penger, men masse i karma.
JA, det skulle flere blitt! Husker ei hjemme da jeg gikk på videregående som var enslig, mindreårig flyktning (i vår kommune hadde vi asylmottak kun for enslige, mindreårige flyktninger). Hun var omrent på min alder, men var helt alene i et nytt land. Gudene vet hva hun har måtte oppleve i oppveksten… Men prestefamilien var verge for henne. Hun var hos dem innimellom, spiste middag og bare VAR der og fikk kjærlighet og omsorg, rett og slett. Nå vet ikke jeg hva som er vanlig praksis hos verger, men disse gjorde altså det. Og jeg så for en stor forskjell det utgjorde for henne. Det var mange som ikke hadde verge og det merktes…
tusen tusen tusen takk. fantastiske, fine ida. det var akkurat dette, uansett kor rart det høyrest ut, eg trengte i dag.
suss.
Bra innlegg! Folk ser ikke ut til å skjønne at umiddelbare assosiasjoner ikke stemmer med alle mennesker i gruppen de kaller innvandrere. Jeg synes også det er påfallende at mange hevder å bekjempe diskriminering og intoleranse med som ender opp med også å bli generaliseringer og diskriminering. Ser de ikke dobbeltmoralen?
Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere har omtanke for de som flykter fra konflikter og forfølgelser, og de redde barna som sitter alene på asylmottak i hele landet.
Nå føler jeg et ekstremt behov for å ta på meg den swastikabefengte, hvite kappen min. Du vet den alle har hengende i skappet. Fra spøk til revolver, problemet med å ha omtanke for alle er at vi faktisk må kunne ta vare på dem, hvor mange kan vi klare å absorbere? Hvor mange av deres problemer vil forplante seg i vårt samfunn? Hvordan vil det å ta inn en vis andel innvandrere påvirke våre verdier og hvordan vi velger å leve?
Ja, vi ser dobbeltmoralen, men hva skal vi gjøre? Se på dem som individer, lide moralske kvaler over hver av de tusner som får avslag hver år? Eller hva med dem som aldri får midler til å komme opp hit? Skal vi chartre et par tusen flights til Norge, gi dem kost, losji og psykiater?
Nai, nå er jeg lei av å skrive lange innlegg med spørsmål. Hersketeknikker skal man ikke bedrive…
Vel, sånn som det er idag tar vi ikke inn noe annet enn kvoteflyktninger fra FN. Jeg synes FN sine mål for hvor mange og hvordan man skal ta var på dem er helt akseptable mål for hvor mange flyktninger og hvordan vi kan gi hjelp, gi norskopplæring og få i jobb.
Ellers er jeg tilhenger av arbeidsinnvandring uten for EU-landene. Med arbeidsinnvandringen så er det ikke sånn av vi må «hjelpe, hjelpe», vi må bare ikke diskrimminere folk på bakgrunn av etnisitet i ansettelsesprosessene.
Du er herved min nye helt.
Håper jeg kan få linke og sitere litt fra bloggen din, for jeg kommer aldri i verden til å klare å formulere meg så fint og flott.
Takk!
All hail virrvarr!
Ja. Bra innlegg, dette er viktige saker. Jeg tror på integrering, ikke ekskludering. Enkelte asylsøkere har problemer med å finne seg til rette i Norge, men det syns jeg da vitterlig ikke er merkelig når vi plasserer de på mottak langt ute i skauen uten skikkelig oppfølging.
Innvandrere med flyktningbakgrunn og arbeidsinnvandrere fra land utenfor EFTA/EØS-området har rett og plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnsfag. Faktisk kan innvandrere med flyktningbakgrunn som har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet få opp til 3000 timer opplæring.
Kanskje burde vi vurdere å øke retten og plikten til opplæring?
Tusen takk, og takk!
Nydelig, herlig og godt. Du setter ordene i riktig rekkefølge, og rører ved folks følelser.
Kloke, flinke og velformulerte damen. <3
Fantastisk! Endelig noen som formulerer det jeg tenker mange, mange ganger naar jeg leser tabloidoverskriftene som kun har som maal aa öke avissalg. Det er mennesker det dreier seg om, mennesker som ikke er overmette paa velstand eller raper selvtilfredshet mens de frykter at mörkemenn skal komme aa ta over landet. Det er mennesker som kommer fra forhold vi aldri i verden kan forestille oss, som er redde, slitne og trenger trygghet. Noe vi burde vaere stolte av aa kunne gi dem. Etter min mening er den störste trusselen mot fred og fordragelighet i verden at det kun er nasjonaliteten din som bestemmer om du skal kunne leve i et land uten krig og nöd. Dersom du er födt i Norge, flaks for deg. Men dersom du er saa uheldig aa komme til verden i Somalia, ja da kan vi love deg noe helt annet enn en dans paa roser! Dette blir det mange bitre mörkemenn utav..
Om du blir statsministerkandidat en dag, Virrvarr, skal jeg komme hjem til Norge aa stemme paa deg.
Applaus! Applaus! Et knallflott og knallviktig innspill i en ellers følelsesladet og ofte ensporet debatt.
Takk igjen, Virrvarr. For å sette tingene på plass og helle litt fornuft i opprørt vann.
Som mann lurer jeg i grunnen litt på hvorfor ikke vi menn stigmatiseres og gruppehåndteres på sammme måte som innvandrere. Det er jo menn som står bak det aller meste av kriminalitet. En naturlig konsekvens fra Frp-land må jo være å sende alle menn til tja… Bjørnøya, kanskje?
Jeg har nå til tider følt meg nokså stigmatisert som mann. På linje med at jeg har en unkontrolerbar seksualitet, oppmerksomhet på 5 sek, rakketter i ræva, mangelende evne til å være empatisk og generell idioti. Det er vel bare meg som har det slik får jeg anta. Er vel rett i målgruppen for Bjørneøya…
Forresten: appropo at man ikke skal bruke behandling av mennesker som preventivt signal, skal man heller sette kvoter eller åpne grensene? Eller teller kun de vi får tildelt fra FN?
Ganske enig med Klikklakk her. Fremmed mann på gata? Farlige saker.