«Det er mye lettere å være miljøverner i praksis enn feminist, jeg skulle ønske jeg kunne resirkulere patriarkatet.» skrev Prosalosa i kommentarfeltet mitt i går. Hm, tenkte jeg. Godt poeng. Hvordan er jeg feminist i dagliglivet, egentlig? Hva er å være feminist i praksis?
Jeg har sett gjennom vanenen mine:
- Jeg kvinner meg opp.
- Jeg henviser til denne Xkcd-stripen når folk begynner å snakke om at «Ja, jenter gjør jo sånn» og «Alle damer vil jo» fordi én jente gjør noe eller vil noe.
- Jeg sier imot folk som kaller jenter for horer, lette på tråden, billige sklier, luremus og frigide jævler. Fordi det å ville ha sex, ombestemme seg når det kommer til sex eller å ikke ville ha sex ikke er galt noen av delene.
- Jeg forteller venninnene mine at de er bra nok, flinke nok, og at det ikke er noe galt i å ta seg godt betalt i jobbsammenheng.
- Jeg forteller meg selv at jeg er bra nok, flink nok og at det ikke er noe galt i å ta seg godt betalt i jobbsammenheng.
- Jeg forteller gutter at de får «ta det som en dame.»
- Jeg tar meg tid til det lille foredraget som kommer når noen jeg kjenner mener at jenter er snillere, mykere, mer omsorgsfulle og flinkere til å ta seg av folk rundt seg og at verden trenger kvinnelige verdier. Problemet med leksa er at det gjør at damer som ikke er på måten ovenfor ikke får lov til å være damer og at snille, myke og omsorgfulle menn ikke får være menn.
- Jeg stiller spørsmål ved at gutter som er opptatt av klær og kosmetikk må være homser, og at jenter som er opptatt av fotball og bilmekking må være lesber. Seksuelle preferanser er ikke det samme som interesser, folkens.
- Jeg trekker frem faktafeminisme-kortet og ler av alle som mener jenter snakker mer enn gutter, at kvinne er kvinne verst og at jenter passer til språk mens gutter har teken på realfagene. Sorry, men dette er påstander som er like velbegrunnede som at eskimoer har hundre ord for snø, og de begrenser folk i tillegg.
- Jeg har en liste over jæskli flinke damer jeg kan hente navn fra når noen spør meg om jeg har idéer til foredragsholdere, konsulenter, skribenter, designere, programmerere og musikere. De som spør har nesten aldri flere enn to kvinnelige foredragsholdere på en liste over femten programminnslag, pussig nok.
- Jeg tar plass og er synlig.
Dette er de innvirkningene feminismen har på dagliglivet mitt. Alle de politiske ståstedene kommer i tillegg. Alle punktene på listen over er ikke veldig bevisste handlinger, som er en av grunnene til at Prosalosas kommentar fikk meg til å tenke litt.
Så, kjære feministiske leser: Hva gjør du i praksis? Kom med innspill i kommentarfeltet eller skriv ditt eget innlegg.
57 kommentarer til “Feminist i dagliglivet”
Jeg er av den oppfatning av at de fleste av oss bærer en liten feminist inni seg, det som er forskjellen er at noen tar dette helt ut mens andre tar det litt ut, også har du mennesker som meg som er delvis inne og ute.
Jeg pleide å bli hissig når noen kalte meg en feminist. Fordi det var så mye negativt forbunnet med akkurat det ordet, jeg så for meg sinte jenter med ubarberte armer.
Men idag ser jeg heller at det ikke er slik man trenger å være hvis man har feministiske tanker. Jeg vet i grunn ikke om jeg gjør noe stort eller om jeg gjør noe i det hele tatt.
Jeg vet derimot at jeg sier hva jeg mener selv om det kanskje høres utrolig teit ut, eller det ikke henger sammen. Jeg forsvarer kvinner når menn eller kvinner for den saks skyld kaller andre for horer, billige, lett på tråden etc.
Jeg er for at kvinner skal ha ledende stillinger, men ikke pga. sympati men fordi de er kvalifiserte til det.
Ja, kom på enda en ting her. Feminisme betyr jo ikke at alt kvinner gjør er riktig, som en del av kommentarene i denne tråden synes å mene. Jeg er så heldig at jeg bor med en samboer som f.eks. helt fra starten, da datteren vår ble født, tillot at jeg var alene med datteren, og at jeg fikk møte henne på egne premisser (uten noen hønemortendenser). Det finnes dessverre mange mødre som ikke lar pappa få slippe til helt fra starten. Hvis pappa da fra før er noe usikker i den nye rollen, blir det enklere å fortsette i samme tralt i tiden som følger og når ungen blir større. Å være alene en helg eller lenger med to-åringen i dag er null problem, og jeg gjør det gjerne. På den måten får mammaen fri, om hun skulle trenge det (det samme gjelder selvsagt for meg). Men sikkert lurt å legge grunnlaget fra starten. Dette er litt sånn likestillingsfeminisme da, men det er da også en feminisme.
Når det er snakk om eskimoer og fakta, fant jeg en morsom artikkel.
http://www.princeton.edu/~browning/snow.html
Konklusjonen er at det er godt over 1000 ord for snø, men hvis du insisterer på å telle har du helt mista poenget 🙂
Når det er snakk om feminisme jobber jeg, som mann, i et omsorgsyrke uten å føle meg det minste kastrert, gjør og sier (stort sett) hva jeg vil uten å tenke på kjønnsroller, og irriterer meg meg over alle menn som ikke har forstått hvor mye enklere livet blir hvis man kan tillate seg å være feminin.
Blir aldri helt enig med meg selv om jeg er feminist eller anti-sexist. Heller nok mot det siste, som går ut på å minimere forskjellsbehandling av kjønn i dagliglivet. Sliter fremdeles med visse gentlemans-sexistiske tendenser, som å være høflig mot det annet kjønn mer enn mitt eget. Akk ja.
-og noko anna eg har tenkt på, er korleis status er knytta til tradisjonelle mannfolkting. Foreldre er meir begeistra for gutejenter enn for jentegutar, feministar skryt meir av at døtrene klatrar i tre enn om dei foretrekker å perle, og av at dei sjølv kan skifte dekk enn av at dei kan sy gardiner.
Eg er slik realfagsfeminist som ikkje forstår alle dei vanskelege orda og teoriane samfunnsfagfeministane brukar, og som let dottera få kle seg i rosa. Til gjengjeld kjeftar eg på veninner når dei legg opp til eit liv der dei er avhengige av å bli forsørga av ein mann, når dei helst vil sleppe å ha oversikt over heimeøkonomien og lån/forsikringar, og når dei snakkar som om dei må ha tillatelse av mannen for å kjøpe seg noko, og omtalar seg sjølv som hjernedaude vesen når det kjem til shopping. Det er sørgeleg vanleg, også blant folk som kallar seg feministar.
Jeg forsøker f.eks. å utnytte mine maskuline sider til fordel for feministiske idealer, f.eks. overgå meg selv hva angår å gjøre husarbeid, konkurrere med meg selv, knuse på, ikke klage.
-Jeg leser Revolusjonært Roteloft daglig.
Jeg kvinner meg også opp!
[…] tenkte med ett at jeg definitivt ikke var en feminist, dette ble for ekstremt. Men når jeg leser Virrvarrs innlegg om å være feminist i dagliglivet, så ser jeg at jeg jammen er mer feminist enn jeg trodde. Hun har utfordret bloggerne til å […]
Men.. Må jeg oppføre meg som en mann for å være feminist? Jeg er rimelig kvinnelig av meg, jeg elsker å pynte meg, er glad i barn, viser omsorg og oppfører meg stort sett ganske kvinnelig.. (jeg studerer til og med språk og samfunnsfag!)
Men det vil jo ikke si at jeg ikke for likestilling? Feminist vet jeg ikke om jeg vil kalle meg, likestilling mellom kjønnene er på mange måter viktigere enn den rene kvinnekampen! Det at far kan ha permisjon for å være hjemme med barn er også en sak jeg engasjerer meg i, på samme måte som likelønn for samme jobb, uavhengig av om man er mann eller kvinne.
Det er ganske viktig at man kan være kvinne, og kvinnelig : uten å dermed bli kalt kvinnefiendtlig! Jeg føler det er litt som om feminister prøver å ligne på menn. Sånn skal det ikke være! Man skal kunne gå i rosa tyllskjørt og alikevel bli tatt på alvor som forkjemper for mine egne og andre kvinners rettigheter!
På den annen side blir jeg sur når jeg og kjæresten er på fotballkamp sammen, og folk kommenterer “jøss, fikk du med dama på kamp?” Det var faktisk JEG som dro han med. (selv om han er innmari interessert han og)
Jeg vil kunne sitte med mitt rosa tyllskjørt på fotballpuben og rope “helvete heller, det der er jo offside!” for rett etter å kommentere “så fin han keepern var på håret nå da”. Jeg vil være meg selv, uten å bli kategorisert som mer eller mindre kvinnelig, som mer eller mindre feminist. Jeg er kanskje bare FOR flest mulig rettigheter , uavhengig av kjønn.
Ellers er jeg enig med Gunnhild, hun sier mye av det samme som meg!
…Det Katla sa. :p
* Jeg kaller meg feminist og er beredt til å forklare hvorfor
* Jeg hånler høyt og slemt når noen sier ting som at kvinner lever i høyest mulig harmoni med seg selv om de får sovne og våkne med en oppvaskbørste i hånda, mens menn er de fødte herskerne over dette hunkjønnet
* Og gliser når jeg tenker på, og sier høyt, at verden går fremover enten de vil det eller ei. Når man tar dette i betraktning så er det ganske fornøyelig når reaksjonære folk sier antifeministiske ting, de kjemper jo en tapt kamp!
* Når noen avslører for oss småjenter at menn har sånn en uhorvelig, og for oss ubegripelig, sexdrift, da hånler jeg gjerne også en liten stund før jeg i drøye ordelag gjør det klart at jeg og andre jenter jeg kjenner også er glade i å pule
* Jeg har er storfornøyd med å ha bidratt til at et par folk i min omgangskrets plutselig reagerer på gjennomtenkte setninger som “hun kjører som ei kjerring” eller at feig = jente = feig og gjør mitt for at flere skal tenke seg om når noen er urimelige
* Dette er mitt sterkeste bidrag: jeg snakker om voldtekt når som helst og til hvem som helst, prøver å spre kunnskap og bedre holdninger
* Jeg liker å være fin, dvs det jeg selv anser som fin. Sminke er gøy, men ikke nødvendig for å være en -ordentlig- jente.
* Prøver å spre den, for noen, uspiselige, feministiske idéen om at vi først og fremst er mennesker hele gjengen og at det skulle vært lagt til rette for at enhver kan utnytte sitt potensiale som menneske, ikke som kjønn, fordi sistnevnte er begrensende for alle parter. Og skynder jeg meg å legge til at dette ikke betyr at menn ikke skal snekre, men at en mann skal kunne være hjemme med barna sine, all den tid han er like mye forelder som moren deres er.
Jes, foreksempelÜ
* Også jobber jeg for å fristille likestillingsbegrepet ut fra en ensrettet – og i større grad avgrenset og homogen isme – det være seg feminisme, eller maskulinisme. Selv om likestilling i sine forskjellige tolkninger har vært føringsbegrep innen tradisjonell kvinnesak betyr det ikke at kvinner fremover bør legge flere føringer rundt dette enn menn, eller omvendt.
Likestilling er noe VI bør komme frem til sammen, og strekke OSS etter, som likestilte i utgangspunktet.
2) skjønte jeg ikke. Det er jo ingenting i veien for at integralet av x i andre kan være lik pi. Hvor er vitsen?
Ikke står det hva det skal integreres med hensyn på, heller. Er den som har laget regnestykket som er idiot;)
Jeg bare ler av ting som dette: Ny forskning viser at kvinner med høyere utdannelse har større problemer i sexlivet, og får færre orgasmer – fordi de er for opptatt med å tenke…
Jeg er for lat til å kle meg pent, sminke meg eller å barbere leggene
Bortsett fra det gjør jeg vel ikke så mye. Jeg lar meg selv glemme at jeg har et kjønn, og er bare menneske av og til.
– Studerer Tverrfaglige Kjønnsstudier, og lærer bl. a. at påstander som “Jenter har f.eks en større del av hjernen som “tar seg av” fornuft og medfølelse, som vil si at jenter har sterke følelser for dette” (Lennea) er bullshit fra ende til annen. Planlegger å lære enda mer så jeg også kan bidra til fakta-feminisme-kortene. (Ei i klassen min skrev nettopp en oppgave med gode kilder ang. dette, finner den ikke akkurat nå, men rent overfladisk kan jeg kanskje si at mange jenter gjerne blir “bedre” på sånne ting nettopp fordi de blir forventet å være det, samt får mer trening i det. Øvelse gjør mester?)
– Bevisstgjør folk på kjønnsroller, særlig i film/tv/reklame, reflekterer: “Se for deg en dame gjøre det der som Harald Eia gjør nå. Hvorfor blir det så annerledes?” og så kan man diskutere hvordan man forventer kjønn skal være og assosiasjoner man har til de forskjellige kjønn, osv.
– Blir rasende når jeg ser f. eks. blå nattahistoriebøker for gutter med bilder av pirater og robotre, og rosa med prinsesser og ponnier, og banner gjerne høylytt i butikken mens jeg kommenterer dette.
– Er høylytt, ler rått og usjenert, diskuterer engasjert uten å tillate meg selv å bli avbrutt uten å påpeke dette for den andre.
– Tillater ikke andre å avbryte noen (uansett kjønn) uten at de får høre det, men dette går kanskje mer på andre ting enn feminisme.
– Er meg selv og gjør det som faller meg inn: sitter bredbeint, raper, søler og er rotete og skriver stygt og akter ikke å hige etter å endre et fordi “sånn gjør ikke jenter”, som min mor alltid sa.
– Knuser folk (gutt eller jente) i dataspill og videospill.
– Elsker Linux og terminal og internett og skriver kjempefort og kan fikse dataer og generelt nerdeting som gjerne blir assosiert med gutter.
– Går kledd i hva jeg vil.
– Sier høyt ifra når jeg observerer at noen tillegger andre egenskaper basert på hva slags reproduksjonsorganer de har.
– Oppfordrer andre til å reflektere og diskutere.
Anbefaler virkelig alle å ta emner innenfor kjønnsforskning, har aldri hatt mer spennende pensum! Dessuten lærer man raskt å stikke hull på mytene om kjønnenes forskjell.
Jeg er nok ferdig med studier for en stund, men er det noe litteratur fra for eksempel Tverrfaglige Kjønnsstudier du vil anbefale? Evt andre bøker?
Rent umiddelbart på sparket i natten: “Kjønnsforskning: En grunnbok”, kanskje. Den er ganske generell. Ellers er det bare å titte på pensumsidene til f. eks KFL1010 (http://www.uio.no/studier/emner/annet/skk/KFL1010/h09/pensumliste.xml) og de andre emnene for titler som kan virke interessante. Hvilket tema er det du ønsker å lese om?
Blir jeg en bedre feminist, og blir det mer likestilling hvis jeg raper og søler?
Det er ikke poenget. Poenget er at å rape og søle ikke gjør deg til mindre kvinne. En mindre dannet person kanskje (kommer jo ann på anledningen, det er fest og der er selskap), men ikke til en mindre kvinne. Og poenget er vel å kunne være slik som man er/øænsker uten å defineres ut av kjønnet/mindreverdig? og på den måten ha bredere forståelse av hvordan menn og kvinner kan være.
Damer raper og søler med andre ord også. Menn også. Ikke alle hele tiden alltid, men noen noen gang og noen oftere enn andre. Oppførsel er ikke en “gutte” eller en “jente” greie.
Hmmm….
– Jeg tar det som en selvfølge at jeg skal kunne det samme som menn og å få de samme godene som menn. Det faller meg nesten ikke inn at vi kan forskjellsbehandles.
– Også er jeg opptatt av at likestilling ikke er å bli bedre enn menn eller å trykke ned menn, men at vi skal være LIKE. Målet er ikke at menn skal bli noen forsakte stakkarer.
– Jeg gir utradisjonelle gaver til mine venners babyer. Lilla body til første fødte sønn falt tungt for hjertet for den nybakte far og mor, men jeg tror de brukte den 😉 LILLA -hallo!? Skulle gitt dem rosa, jeg *mumlemumle*
Jeg synes det faktisk er overraskende hvor likestillinga har gått når det kommer til babyer og barn. Mine foreldre var ikke slik (nå var det 90-tallet da, og alle barn hadde en miks av alle slags pastellfarger på klærene). Men jeg synes det bare er sjokkerende hvor kjønnsbevisste dagens foreldre virker, tror ikke det er sunt. Har hørt om en dame som har skrevet oppgave om utviklingen av barneklær i h&ms kataloger, at jenteklærene oppfordrer til å sitte stille og gutteklærene til å løpe i gjørma…
Det er faktisk noe som provoserer meg en hel del. At jenter skal lære seg å være pene og pyntelig og sitte i ro og gutter skal være rampete og aktive og løpe rundt. Kjønnene trenger da å gjøre begge deler. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så ille at lille guttebabyen kan ha på seg en lilla eller rød eller til og med rosa body? Eller at jentebabyen har på seg blått? Det er jo ikke akkurat sånn at de får problemer med kjønnsidentiteten bare fordi de har på seg litt “annerledes” farger, spesielt ikke som små (man gjør vel strengt tatt ikke det som eldre heller?!). Det er så flott med ene gutten til venninnen min, han leker prinsesse, han. Han har grønn kappe på seg og er prinsesse og har det kjempestas. Desverre er det jo de som reagerer på dette, da, og har sett det som sin oppgave å fortelle 4-åringen at han som er gutt ikke kan leke prinsesse. Da hadde han svart: “Jeg later jo bare som!”
Nettopp, synes det i tillegg er avskylig at rampete gutter blir kalt “bajas” på en kjærlig måte, mens jenter blir kjefta på for “dårlig oppførsel”. Voldelige småjenter har et særiøst problem og avvikere, mens voldelige smågutter er bare vanlig.
Glemte: *skal spille konsert på Feminismefestivalen 6. november
*7. mente jeg.
5-årigen vår (mannlig) er prinsesse rett som det er han, med rosa hårspenner og fin kjole. Interiserer seg ellers for hester og kaniner.
Prøv å kjøpe bøker/filmer/hvasomhelst om hester for barn som ikke handler bare om jenter, er vist nesten ikke LOV for gutter å interisere seg for hester.
Så bra at han gjør det! Håper han blir en stolt rytter en dag 🙂
Jeg tror jeg er god til å behandle begge kjønn likt, bla ved å ikke gå ut fra at en person har spesielle egenskaper eller kunnskaper ut i fra hvilket kjønn de har.
Jeg nekter meg ingenting jeg har lyst på/ til, fordi det evt skulle være umandig.
Jeg henger meg på Rune. Jeg tror faktisk at han har nøkkelen til likestilling, selv om jeg forstår at enkelte har behov for å gå litt lenger 🙂
Psssst:
Jeg er kvinne. Jeg elsker å kjøre bil – fort. Jeg er en jævel til å lukeparkere. Jeg skifter gjerne dekk selv. (Men protesterer ikke hvis mannen min tilbyr seg.) Jeg tar gjerne ordet i store forsamlinger. Jeg er god til å bake boller. Jeg striper håret mitt. Jeg liker å ha skjønne barn på fanget.
Jeg skønner ikke at det må være et motsetningsforhold her.
Jeg trenger ikke å være enten – eller, jeg kan være både – og.
Jeg er kvinne. Kan ikke, og vil ikke, være mann. Men hvis du kaller meg hore, eller kødd, skal du få se hvor hardt jeg slår.
Etter Los Angeles-standard gjør jeg masse radikale feminist-ting, som å la være å kjøpe meg silikonpupper og bleke håret.
Og jeg dater menn jeg liker, selv om de tjener mindre enn meg.
Jeg kjøper også action-leker til jenter (øh, ja, jeg mener meg selv) og lar folk som bruker stereotypiske kvinnediskriminerende påstander få passet påskrevet (i store bokstaver, med sprittusj!).
Jeg oljer kjeden på motorsykkelen min selv istedet for å betale en mann til å gjøre det, og så bruker jeg pengene jeg sparer til å ta en kjekkas ut til lunsj (det rekker ikke til middag).
Jeg innrømmer at jeg mangler empati og andre såkalte “kvinne-egenskaper”, og gir kreditt til menn (og andre kvinner) som har dem.
Jeg oppfordrer unge kvinner til å ta utdannelse innen realfag. Hvis det er bra for meg må det da være bra for andre?
Jeg tilbyr å hjelpe menn med å fikse datamaskinene deres.
Jeg korrigerer mennesker som lider av manglende informasjon om hva du kaller “faktafeminisme”. Manglende eller feilaktig informasjon er et onde!
Når jeg er ute og løper eller sykler lar jeg konkurranseinstinktet mitt få fritt løp og jeg løper eller sykler fra så godt som alle. Det føles SÅ godt og så blir man i god form av det også!
Jeg kjører fortere enn de fleste også, men det skal jeg ikke skryte så høyt av, i tilfelle LAPD har bloggen din på RSS.
Etter å ha lest kommentarfeltet må jeg legge til en ting:
* Jeg kaller meg feminist.
Folk som tror at feminisme er ensretta mot kvinners behov for utfoldelse trenger å vekkes opp! Likestilling gagner begge kjønn, mannen må også frigjøres, feminisme er idéen om at begge kjønn skal frigjøres. Likestillingen stagnerer når folk begynner å tro at den er oppnådd, at det ikke er “behov” for “feminister”.
[…] har vært en utpreget hviledag med to runder soving, ble det med tanken. Jeg vil heller anbefale Virrvarrs post og be den som vil om å følge linker videre. Mye interessant […]
* Hører jeg ordet “Kjerring” sier jeg fort ifra. Greit nok, det er et gammelt ord fra norrønsk tid som betyr “Kjære”, men ikke søren om folk bruker det i den sammenheng den dag i dag. “Hun jævla kjerringen” “Kjerringer kan jo ingenting” er bare noen eksempler på hvordan ordet blir brukt; og det er kun negativt ment og ikke minst nedverdigende. Utenom kjæresteparet som jeg møtte som var totalt opphengt i norrønsk mytologi.
* Jeg snakker åpent om feminisme. Det er mange som mener at feminisme er ikke noe å snakke om engang, siden Norge er så likestilt som det går ann, og at vi heller burde fokusere på andre kulturer hvor kvinnesynet fremdeles ikke er i orden. Ingen skal få argumentere mot meg at kvinner fremdeles ikke tjener lik lønn som menn, og at Norge kan fremdeles forbedres selv om det er et av verdens mest moderniserte land. Det er også GALT å påpeke kjønsskvoteringen, og dette gjelder ikke bare kvinner, som så mange tror. Dette gjelder også menn, som barnehageonkler, sykepleiere og andre “kvinne”-yrker.
* Jeg er ingen luremus, uansett hva. Jeg sier nei til sex hvis jeg ikke vil ha, og det er jeg som bestemmer over min kropp.
* Dessuten nekter jeg å gjøre husarbeid før min far eller mine brødre gjør noe selv, hihi. Spesielt min far, som er veldig flink til å ligge på sofaen mens min mor lager middag, eller min storebror som blir veldig sint hvis det ikke er mat som han liker.
* Jeg stemmer SV totalt offentlig, fordi de har en fantastisk feministsak.
* Jeg innser at det er forskjell på kvinner og menn. Men jeg har ikke et syn som er et stort gap mellom kjønnene, som samfunnet har. Her er det de små forskjellene, som kroppfysikk og hvordan hjernen er formert for kjønn. Jenter har f.eks en større del av hjernen som “tar seg av” fornuft og medfølelse, som vil si at jenter har sterke følelser for dette.
* Lagt merke til hvordan farger og leker generaliserer kjønn fra vi er små? Jeg har vokst opp med at Blå er en guttefarge, og at Rosa og Lilla var kjærester. Dessuten skulle jeg leke med Barbier og dukker, ikke MacGyver i gresset. Dette lærer jeg nå lillebroren min om, at det ikke er slik samfunnet er. Man liker hva man liker, og man gjør hva man vil uansett kjønn.
* Jeg vil fjerne kjernefamilien fra lærebøkene.
Når jeg leser sånne fantastiske innlegg som dette – og alle kommentarene til – så gjør det meg oppmerksom på ting jeg kan rette opp i min egen hverdag. Det gjør meg varm i hjertet at det finnes så mange oppegående og opplyste kvinner og menn i samfunnet vårt!
Jeg er også en person som tar mye plass, ler høyt og tar ordet i forsamlinger – og har i mine 32 leve år alltid følt meg “lite kvinnelig” pga dette. Jeg er ikke spesielt søt og hjelpeløs og jeg blir både sint og høylydt. Etter å ha lest dette innlegget så skjønner jeg at jeg har mye å jobbe med når det kommer til egne holdninger!!
[…] kommer til sex eller å ikke ville ha sex ikke er galt noen av delene. … Excerpt from: Revolusjonært roteloft » Feminist i dagliglivet Unique visitors to post: […]
*Jeg kremter, eller retter på folk som sier at HAN må jo få gjøre som han vil, og andre flotte språktabber som kommer når en ikke engang vet hvilket kjønn det er snakk om. “Han som vinner må jo få lov til å..” “Forfatteren skriver det han vil” osv, spesielt i yrker og grupper der kjønn ikke er relevant i det hele tatt. Hvis man alltid snakker om HAN legen så sier man jo at det er et mannsyrke, noe det absolutt ikke er.
*Jeg bruker kvinner som eksempler når jeg kan det, og jeg legger merke til det når andre ikke gjør det.
*Jeg velger kvinner når jeg skal stemme på noe jeg egentlig ikke bryr meg om eller har nok peiling på. Under kirkevalget, for eksempel, fant jeg først ut hvem som var mest åpen og for homoekteskap, og stemte på dem. Etter det stemte jeg utelukkende på kvinner, og helst av den unge sorten. Det samme gjør jeg om jeg skal stemme på noe på skolen, synes jeg ikke at en spesiell gutt/mann er en bedre kandidat, stemmer jeg på jenter/kvinner.
*Jeg tar plass. Jeg er høylytt, teit, sier det jeg mener og er ikke redd for å ta verv, selv om jeg kanskje ikke er flink nok. Vi jenter tenker alt for mye, og som oftest er vi mer enn flink nok, eller vet hva vi snakker om. Ikke vær redd for å snakke ut høyt, eller å ta ledelsen, du klarer det nok helt fint.
*Jeg legger merke til det når noen bruker hersketeknikker mot meg, og prøver så godt jeg kan å saklig fortelle vedkommende om det. Det samme gjelder selvfølgelig alle dumme og dømmende kommentarer om kvinner og kjønnsroller.
Jeg har sex når jeg har lyst, og lar være når jeg ikke vil.
Jeg oppfordrer andre til det samme.
Jeg bruker ikke ord som hore, løs, lett på tråden, billig osv. Jeg bruker heller ikke ordene hore eller lesbe som skjellsord.
Jeg sier i fra når jeg eller andre utsettes for hersketeknikker, og viser tydelig at jeg ikke finner meg i slikt.
Oi. Her var det så mye bra at jeg føler for å komme med noen punkter jeg også – selv om jeg ikke er såkalt feminist.
* Jeg er omtenksom, høflig – og holder døren åpen for alle kjønn. De som på trass ikke vil gå inn når jeg gjør en hyggelig gest lukker jeg døren etter meg for.
* Jeg manner meg opp som mann – kvinner får kvinne seg opp som kvinner. Funker det ikke for kvinnene å kvinne seg opp har de alltids muligheten til å “manne” seg opp. Menn kan “kvinne” seg opp om de føler for dèt.
* Jeg irettesetter når kvinner fremstilles som mindre voldelige enn menn og viser til voldsforskning utført av NOVA etc. Kvinner er nå de omsorgspersonene (i Norge) som utøver mest vold mot barn. Kvinner er definitivt ikke engler.
* Når damer fremstilles som snillere, mykere, mer omsorgsfulle – og særlig fredligere – sier jeg også ifra. Hvis kvinnene virkelig ville hatt mindre krig ville de også tatt ansvar og brukt stemmeretten og innflytelsen sin på å stemme frem partier og politikere som i større grad ville jobbet for dette.
* Jeg protesterer når kvinner påberoper seg særfordeler og egenskaper i kraft av at de er kvinner. Menn er f.eks. like gode omsorgspersoner. Multitasking er heller ikke vanskelig for de fleste menn.
* Kvinner er ikke horer eller prostituerte før de tar betalt for seksuelle tjenester. Når politikerne og politi tyner prostituerte med moralisering, dårlig lovoppfølging, og trakasering – blir jeg vred, og sier ifra.
* Menn er ikke homo hvis de f.eks. går med varmt, godt sjal på vinteren – slik som meg. Mmmm. Mobbere får mobbepasset påskrevet.
* Jeg gjør folk oppmerksomme på språket og anbefaler dessuten bl.a. feminister å være nøyaktige, åpne og tillitsfulle – tross av litt tilsynelatende massiv og vanskelig motstand. Feminismekritikk er ikke nødvendigvis antifeminisme.
Fin post!
Jeg gjør som katla over her — prøver å være meg selv. Realfagsnerd, styrketreningsavhengig og vaskeallergisk. Men også kakebaker, sopran og over gjennomsnitts glad i å kjøpe klær.
Men jeg synes det hjelper å være litt rar til å begynne med. Da er det grenser for hvor mye pes man får for å være enda rarere.
øøø
Veit du, når jeg leser den listen over hva du mener er dine dagligdagse feministaktiviteter, så skjønner jeg jo at jeg strengt tatt kunne kalt meg en feminist ettersom jeg gjør det meste av det der, men kalle meg feminist gjør jeg altså ikke…
Kvinnesaksforkjemper – ja, likestillingsforkjemper – ja, opptatt av individ fremfor å gruppere etter kjønn/farge/bakgrunn – ja, kvinner kan – ja, men feminist, nei *ler*
Jeg får bare ikke feminist til å passe på meg, nå veit jeg jo det er litt tøvete, men jeg er liksom ikke helt der.
Mine viktigste bidrag som kunne passe i denne kategorien er å være den jeg er , ha rett rygg og tro på meg selv, støtte venninner (og venner) sine valg, si i fra når andre uttaler seg om ting jeg synes er hårete ut fra et kjønnsrollemønster og generelt forsøke å få folk til å forstå at det å sette folk i bokser ikke funker særlig bra.
Jeg sier klart ifra om hva jeg som voksent menneske synes om å konsekvent bli omtalt som “jente”, mens mine testikkelbehengte jevnaldrende uten videre er “menn”.
Vil jeg egentlig kalles feminist?
Eller trives jeg bedre ved å kalle meg “person’ist”.
Og; nei – det var ikke pensjonist …
Jeg vil heller være et flott kvinnfolk, enn en halvdårlig mann …
Jeg er i høyeste grad for likestilling, men ikke hvis prisen er å måtte bli mann.
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hva som er det sterke kjønn.
… og jeg har tenkt å forbli det …
Hilsen en som har kvinnet seg opp til å kalle seg Person’ist.
Og, Virrvarr: Takk for tipset. Forandringen er foretatt.
* Jeg protesterer, nokså konsekvent, når folk bruker seksuelt ladede negative ord om kvinner. “hore”, “ludder”, “tøyte”, “fitte”, har ingenting imot fitter, til sitt bruk, men synes ikke de passer som skjelsord.
* Jeg (som mann) parkerer konsekvent på “mor og barn” parkeringsplasser i tyskland når jeg shopper med barna, og håper på at noen skal våge å protestere.
* Jeg protesterer når folk skryter av hvor flink jeg er til å “hjelpe” med barna. Jeg er for søren ikke en “hjelper”, det impliserer jo at mor har hovedansvaret, og påpeker at ingen noensinne har gitt min kone komplimenter for at hun er så flink å “hjelpe” meg med barna.
* Jeg prøver å oppmuntre kvinner rundt meg som får tilbud om lederjobber til å si ja takk. (med nokså varierende hell, riktig nok)
* Jeg passer på å gjøre min del av husarbeidet.
* Jeg bidrar til å styrte regimet i Iran, på diverse måter det neppe er klokt å publisere på internett.
Veldig bra liste! Jeg gjør mye av det samme – og så tar jeg igjen. Når store, voksne menn behandler meg litt sånn nedlatende, kaller jeg dem “lille venn” tilbake.
Prøver å motta komplimenten samtidig som jeg oppfordrer folk til å slutte å bruke ordet “jenteband”, og at de ikke skal tro at band med jenter er dårligere enn band med flere gutter.
Det hender vi spiller på kvinnedagen og andre feminist-events.
Til daglig liker jeg også å informere folk om at man er feminist betyr at man vil at kjønnene skal være likestilt, dette vil i grunn de aller fleste, men av en eller annen grunn tror de at feminist er et nedsettende ord.
Men feminist er jo en “kvinne”-ist, bare for å kverulere litt. En likestiller burde jo kalle seg en egalist. En feminist kjemper vel spesifikt for kvinners rettigheter.
Jeg unngår å kle datteren min i bare rosa/søte men upraktiske klær. Får jeg en sønn håper jeg at jeg tør å ta på ham litt rosa. Eller blomster og sommerfugler og sløyfer.
*det skal ikke stå heller i øverste avsnitt der.
Å, så fint å se andre som kvinner seg opp! Jeg har blitt en del erta for å si det. Og jeg skaffer meg hvertfall ikke baller for å tørre å gjennomføre noe. Jeg slutter heller aldri å sjokkeres av folk som ikke reagerer på det uttrykket, selv når jeg stiller spørsmål ved det.
Kjempefin liste. Jeg har tenkt mye på det, faktisk. Hva jeg gjør for feminismen i hverdagen, og hva andre gjør. Jeg gjør mye av det du gjør, også kan jeg bruke mye stolplass når jeg setter meg ned. Nesten bare på trass.
1, 3, 7, 8, 9 og 11. Pluss dette:
Jeg snakker om det. Jeg er åpent feminist. Jeg tar vare på kvinnehistoriene som ofte forsvinner i historien når jeg finner dem. Jeg leser bøker som gjør at jeg ofte finner dem. Jeg deler dem med andre. Jeg oppdrar en unge som veit hvem Betzy Kjelsberg var. Jeg er kjønnsrolleobservatør.
Og sikkert mye jeg ikke kommer på nå. Som du skriver, det er mye som ikke gjøres bevisst.
Jeg diskuterer, diskuterer, kverulerer og argumenterer mot folk som kommer med kjønnsrollestereotypi og kjønnspolitikk fra steinalderen. Vanligvis i et rolig toneleie, men av og til ikke. 😉
Er ikke redd for å gjøre meg upopulær, og merkelig nok har jeg ikke blitt det heller, etter at jeg begynte å snakke høyt om disse tingene.
Jeg leser også mye feministisk teori. Jeg holder på med en feministisk masteroppgave, så det hjelper på oversikten. 🙂 Jeg har mentalt gått igjennom hva som provoserer meg mest ved verden, og skrevet ned endel for å få bedre oversikt. Analysert og dissekert.
Fine lista!
Jeg gjør egentlig alt det du gjør (bortsett fra den Xkcd-stripa, som jeg ikke kjente til, men det gjør jeg nå!).
* Jeg prøver å ha et bevisst forhold til språk, særlig i undervisninga. Der inngår blant annet uttrykk som å “kvinne seg opp” og å være “helt dronning”, men også i forhold til å gjøre elevene oppmerksom på sånne ting som kjønnsrepresentasjon i mediene, skjulte maktfaktorer i språket etc.
* Jeg kjenner etter når jeg møter meg selv i døra og oppdager at “oisann, der falt jeg visst for fordommer og stereotypier selv, gitt. Hvorfor gjorde jeg det?”
* Jeg prøver å gi ungene mine (både Storebror og Lillesøster) rom til å være hele, små personer – i stedet for kjønn. Det er litt av et kunststykke, for de får nok av impulser som gir dem motsatt budskap.
* Jeg kjøper gøye t-skjorter som disse: http://tinyurl.com/me7sm2
* Jeg er den kjipe dama som ikke ler av diskriminerende vitser, men i stedet ødelegger stemningen med å stille spørsmål.
* Jeg har gifta meg med en feminist.
* Jeg blogger om (blant annet) feminisme.
* Jeg gjenkjenner hersketeknikker og syner dem. Av og til høyner jeg, også.
Hah det med eskimoer (inuitter) tenkte jeg på her om dagen.
Men over til feminist i praksis:
* Jeg minner meg selv om at jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke er sånn eller sånn dame.
*Er stolt av kjæresten min fordi han er sånn som han er. Og dropper sånne klager som går på at han er mann. ala “arg ja min mann er jo som menn flest og gjør *irriterende ting*”
*Lager grimaser og gjør så tydlig som mulig at jeg syns en person er for teit til å bry seg om når ord som luremus eller hore eller andre bedrevitende fraser om noen andre sin sexualitet kommer opp.
*Ler høyt og uelegant. (fordi jeg har en sånn latter, og slipper late som noe annet). Særlig om det ramler noen inn å påstå damer er mer omsorgsfulle, mykere osv. (eller at menn er mindre)
*Minner meg om at det er lov å prøve, også feile.
Ikke veldig feministisk, men tenker at det beste bidraget mitt til feminismen er å være sånn som jeg vil være, og heller være et sånn levende bevis på at jenter er like forskjellig som menn er.
Bra liste! Nå ble jeg fornøyd, jeg tror patriarkatet kan gjøres om til mange fine ting. Og som Ravi sier: “Det føles så bra!”