Bør jeg trekke meg fra Harald Eias TV-show?

73 thoughts on “Bør jeg trekke meg fra Harald Eias TV-show?”

  1. Jeg valgte «Be om å få se gjennom…», men så innså jeg at det det egentlig handler om er komfortnivået ditt. Så kanskje det lure egentlig er å kjenne ordentlig godt på det.

  2. Jeg svarte at du skal be om å få se gjennom, og trekke deg hvis du ikke får se. Da vet du hva du har i vente, og ting er ikke så skummelt mer. Eventuelt får du avverget noe ubehagelig. 🙂

  3. Eg er ikkje sikker på rett til sitatsjekk i dokumentarprogram. Eg løper og sjekker for deg, har ei jussvenninne som kan alt sånt. Svarer i morgon.

    1. Du er den søteste! Heia jussvenninner!

      Jeg tror ikke jeg har sagt noe særlig dumt, men jeg er litt redd for hva som kommer rundt det jeg sier, samt hvordan det blir klippet. Kontrollfriken i meg får litt vondt av det.

      1. Ifølge PFU har du råderett over dine uttalelser og kan endre de helt frem til det er umulig – dvs ikke kan redigeres lenger.

        Krev å få se hele episoden du er med i, for å se hvilken kontekst du blir satt inn i. Så veit du om du blir presentert riktig og kan godkjenne og slippe stresse mer med det. Er det feil kan du be dem redigere det om eller du kan trekke deg helt. Bedre å sjekke det ut enn å gå rundt å lure.

        ….ville ikke tatt Harald Eias kommentar under for god fisk. Regner med at han har annen kontaktinformasjon på deg.

      2. Mja, men han fant meg via bloggen første gang vi snakket sammen. Bloggen er hovedinngangen min, så siden jeg kjente igjen både epostadresse og skrivestil, så tror jeg det er greit ^_^

  4. Hadde egentlig lyst til å klikke på både alternativ 1 og 2. Valgte nr. 1, men tenker etterpå at det lureste er å forsøke og inngå en dialog og få se klippet.

    Har tro på at man skal følge magefølelsen sin. Og til det med paranoia – jeg er selv superparanoid ift media, og tenker at selv om man er paranoid, så kan faktisk noen være «ute etter en».

    Klokere? Neppe. Jeg skjønner jo ikke selv hva jeg mener engang. Herregud.

  5. Jeg ville bedt om å få vite/se hva de vil presentere fra intervjuet. Får du ikke det, ville jeg blitt meget skeptisk.

    På det jeg har lest om dette virker det som Eia har en agenda, noe han vil få frem. Da er det alltid skummelt om du er en av de han bruker for å få det frem.

    Så du serien om Darwinismen som gikk på TV i år? Der hadde programleder en tydelig agenda da han intervjuet folk som trodde på gud eller alternative ting. Det var helt tydelig at han var ute etter å ta dem. Programmet burde kjennes ubehagelig for selv de som er innbitte tilhengere av Darwinismen. Da jeg leste kronikken i dag var det det som slo meg. Det ligner.

    1. Jess, jeg er også veldig skeptisk til en så hard agenda, særlig siden jeg forsøkte å være ærlig og nyansert i det jeg sa i programmet. Men riktig vinklet og klippet kan jeg jo forsvare eller underbygge hva det skal være. Særlig fordi jeg ikke var klar over agendaen til den som intervjuet meg. Jeg trodde Eia var litt «djevelens advokat» når han fløy rundt…

      1. Se bare på hvordan det mest @orjas sa på Skavlan med Anna Anka ble klippet så hun endte opp med å se ut som en fan.

        Men de er helt åpenbart klare over problemstillingen hos NRK nå. Jeg ville tatt kontakt med en gang.

      2. Jess, TV er et ubarmhjertig medie sånn sett. Jeg tror lærdommen min fra dette er at TV-folk vil kunne plassere deg som en person som tar ett bestemt standpunkt, og klippe bort det som nyanserer. Resultatet er at du må tenke på om du er komfortabel med en ren «yay or nay»-profilering før du takker ja.

        Og ja – jeg tror jeg ringer NRK i morgen tidlig. Det er overveldende flertall for det i pollen her.

    2. Hva gjelder denne dokumentaren (tipper det gjelder Richard Dawkins «The Genius of Charles Darwin) så er det vel ganske åpenbart at Dawkins har en agenda han ønsker å fremme. Det har vært langt mindre klart med Eias prosjekt. Hans agenda har ikke kommet frem før i våres når han heiv seg på «kulturkampen». Jeg har ingen problemer med at dokumentarskapere har en agenda, det blir som oftest bedre TV av det også, men da synes jeg man bør være åpen om det hele veien.

  6. Du har tydeligvis ikke fått nok info før du ble filmet, og det er jo tragisk fra NRK sin side. Du burde selvfølgelig fått vite hva agendaen bak intervjuet var.

    Synes du bør kontakte dem, og vite nøyaktig hva som blir sendt. Liker du det ikke, så får du heller trekke deg.

  7. Jeg er blant de som har irritert meg ganske mye over disse sosialkonstruktivistene selv oppigjennom, men etter å ha lest innlegget til Pedersen og det flåsete svaret til Eia, så er jeg ikke i tvil om hvem jeg har mest sympati med. Eia virker i overkant «nyfrelst» og prøver å lage en stråmann av Pedersen.

    Be om å få se hele innslaget, og trekk deg hvis du føler deg iscenesatt i en rolle som ikke passer deg.

    Even 🙂

  8. Jepp. Ring NRK. De kan i alle fall svare på hva slags program det egentlig er de lager. (les: bør. De bør kunne svare på…)

    Jeg tror litt paranoia er sunt, men ikke for mye. Bare litt.

  9. Jeg stemmer også for å be om å få se gjennom. Det er utrolig ubehagelig å oppdage at man ikke kjenner seg selv igjen når det endelige resultatet er klart, uansett hvor mye eller lite oppmerksomhet som blir viet til innslaget om deg. Når det er sagt, så tror jeg ganske så sikkert at du er i stand til å snakke bra for deg uansett hvor rar og uventet settingen er 😀 Men det hørtes jo en smule brutalt ut, det gjorde det.

  10. Jeg valgte «se gjennom», da paranoia kan gjøre du går glipp av god presse om du velger å trekke deg med én gang. Men selvsagt skal du trekke deg om du føler at ting er muffens og hvis de ikke lar deg få vite hva som skal bli brukt.

  11. Jeg trodde man fikk se gjennom på forhånd og godkjenne. En jeg kjenner som var med i et TV-program, så det på forhånd og ga beskjed om sa at han trakk seg fra programmet dersom de ikke justerte det (at de bl. a. la til et klipp som han mente absolutt burde ære med for å gi et riktig bilde). Dette var NRK.
    Så jeg stemte på det alternative som har fått flest stemmer.

  12. Be om å få se. Følg med på om flere trekker seg. Jeg tenker at det ikke bare handler om hver person her, men om prinsippet i at man skal kunne misbruke velvillige intervjuobjekter for å få fram egen argumentasjon. Hvis flere enn en trekker seg er det et signal til nrk om at dette ikke er ålreit tv, ikke ålreit behandling, og det kan ha noe å si for framtida. På den annen side kan det, som du sier, hende du er blitt framstilt greit, og da ligger det selvfølgelig en PR-mulighet i å være med.

    Det mest betenkelige hittil syntes jeg var da Eia sa i svaret sitt idag at Willy Pedersen ikke svarte på spørsmålene, når Willy Pedersens innlegg ligger på trykk med gode og nyanserte svar på nettopp de spørsmålene. Da tenker jeg at Eia ikke er ærlig eller åpen, men har bestemt seg på forhånd om at Pedersen skal tas.

  13. Jeg forstår din bekymring. TV er et sterkt medium og Harald Eia vil helt sikkert trekke mange seere. Ut fra det jeg leste i Aftenposten i dag tyder noe på at Eia har en agenda og et konsept som intervjuobjektene skal passe inn i. Jeg ville definitivt bedt om å få se opptaket. Hvis Jørgen L. får se sitt, har man jo ikke en fornuftig grunn til å nekte deg.

    Sannsynligvis er det ikke så ille som du frykter, men uansett bedre å være forberedt.

  14. Be om å få se gjennom, uansett. Hvis de nekter, er det et moment til på lista når du etterpå klager serien inn for PFU. Bordet fanger, Harald Eia. Skal du lage seriøs TV må du følge de seriøse reglene.

  15. Hei!
    Takk for sist. Veldig hyggelig og artig intervju. Jeg hadde tenkt å ringe deg snart og si fra senere når alt var aklart,men siden du ble urolig, så sier jeg det nå: men sekvensen med deg er nå klippet ut av programmet. Mest pga lengden på programmet (mye bra folk har røket), men også fordi, som du selv skriver «Eh, åkei, fint for de som er etablerte forskere, men jeg er en politisk forfatter på 22. Ikke så innmari etablert, gitt. Ikke særlig komfortabel, nå». Men intervjuet var ganske fint, synes jeg. Innimellom litt rotete, men… sånn er det jo. Og hvis du vil , kan du få en DVD med hele intervjuet ditt. Alt vel! Stå på. Og hils mannen din!
    H

    1. Hei og takk for kjapt svar på bloggen!

      Er jeg klippet ut, er det jo ikke noe problem (c:

      Hyggelig at du synes intervjuet ble fint, men jeg tror fremdeles du bør ta til deg kritikken mot metodene dine som kommer her. Jeg tror jeg ville forventet meg noe annet om du først hadde gått ut i media med de meningene du har rundt arv og miljø, for deretter å sette i gang med intervjurundene. Som noen kommenterer under her – du vet hva Richard Dawkins mener om evolusjon. November i fjor visste vi ikke hva Harald Eia mener om arv og miljø osv.

      1. Hei –
        er du sikker på at det er Harald Eia som svarer her? Er det ikke useriøst å svare deg pr bloggkommentar?

        (kan være jeg dobbeltposter- hadde nylig servertrøbbel.)

      2. Ja, jeg er ganske sikker på at det er den ekte Harald Eia som er her i kommentarfeltet. Epostadressen stemmer med den jeg har fra før, og skrivestilen er den samme. Om det er useriøst, får være litt opp til den enkelte å avgjøre. Når det snakkes om deg på nett, er det logisk å gå inn og svare. Samtidig er informasjonen om at jeg er klippet ut noe som egentlig tilhører epost eller telefon når det kommer til privathetsgrad.

      3. Jeg mener det hadde vært tilstrekkelig at han svarte at han skulle ta kontakt; «ringer deg i morgen», for eksempel.

        Er enig i at han ikke hadde trengt å skrive private ting i kommentarfeltet. Men du modererer vel?

        Synes dette er interessant. Men off topic…

        Skulle han ha svart mer generelt- eller på e-brev? Skulle du ha droppet å legge kommentaren ut på bloggen din og i stedet skrevet at du har hørt fra Eia?

        menaltså. det er jo off topic, så du kan godt la være å legge ut denne kommentaren, alstå;-)

    2. Yay. Trusselen min om PFU virka 😉

      Neida. Fair enough av Eia. Hvis vinklingen er lagt inn på å presse etablerte professorer på dette området, kan det faktisk være en interessant journalistisk metode. Men det er jo noen forbehold.

    3. Og ja – jeg vil gjerne ha en DVD med hele intervjuet – hvis jeg kan få lov å legge det ut på bloggen, that is. Hadde det gått an eller er det knotete med rettigheter?

  16. Jeg synes generelt at man skal legge lista meget høyt for å trekke seg fra intervjuer. Samtidig synes jeg Eias oppførsel er så barnslig og NRKs reaksjon så absurd, at du helt klart bør vurdere å trekke deg. Slutter meg til flertallet: Forlang gjennomsyn. Trekk deg hvis du ikke får det eller ikke kan stå for måten du fremstår på.

  17. Jepp. Du bør absolutt be om å få se igjennom.
    (Men husk at hvis det blir vist og du BLIR teit fremstilt, så er jo folk klar over at man er nødt til å ta det programmet der med en klype salt, etter det som har kommet frem om måten de behandlet Willy Pedersen. Jeg tror nok ingen kommer til å like deg noe mindre, uansett. Vi er glade i deg og tror ikke du har svart tøv, uansett om de prøver å få det til å se sånn ut. Nemlig.)

  18. Eg er juristvenninne som ikkje er på ferie, og du har soleklart krav på sitatsjekk. Mediet er ikkje avgjerande for retten til sitatsekk. Det kan hende dei tilbyr deg det i tekstform, men det vil dei sannsynnlegvis ikkje gidde, så du får nok sjå det dersom du ber om det.

  19. På det du skriver her og det som har stått i aviser, syns jeg også det høres ut som de prøver å lage noe annet enn det intervjuobjektene har blitt forespeilet. Kult om de prøver å lage TV med nytt og interessant innhold, basert på forskere og andre flinke folk, men ikke kult om det blir gjort ved å «lure noen i fella». Ser for meg trailere for programmet hvor Eia sier han skal avsløre ditt og datt. Da kan fokuset lett gå fra temaene som intervjuobjektene tror de snakker om, til kryssklipping av framprovoserte motsigelser og framstilling av Eia som en slags sannhetshelt. Jeg syns du skal be om å få se det. (Og hvis de kan og vil nekte deg det, kan du jo blogge om Eias personlige betroelser…)

  20. Kan jo være ok å få gjennomgå det hele før du ender på lufta.

    Jeg har likevel sansen for Eias fremgangsmåte og stil her. Forskere blir nærmest fremstilt som guder her til lands, de sitter på uomtvistelige sannheter og er så vise at de ikke skal snakkes imot. Sosiologer, antropologer og kjønnsforskere (altså nestenmilitante feminister) bør grilles og grilles godt. Dette er debattens natur, det er slik vi lærer og kommer videre. Som status er nå finnes det ikke annet enn enkeltes vedtatte sannhet.

    1. Jo, men skal du grilles er det greit å vite at det faktisk er det du skal. Da blir du invitert til en knallhard debatt, ikke til en dokumentar du ikke får noe videre beskjed om. Jeg er for debatt, men ikke en slags snik-debatt du først får vite at du var med i når den er på lufta.

      1. Enig at grilling er bra. Også enig at man bør få vite det på forhånd.

        Dette gjelder åpenbart ikke deg, men norges intelligensia er vårt lands uimotsagte maktelite. Dessuten er det mye reproduksjon av vedtatte sannheter innenfor den akademiske eliten. Ikke den åpne, men metodisk stringente leten etter sannhet som man kanskje kunne vente seg. Men du er tydeligvis ikke en del av den.

        Det spiller ingen rolle hvem som intervjuer, hvilken TV-stasjon etc., man må ALLTID kreve å få se hele programmet før man godkjenner det. Men forskerne må tåle litt revolverjournalistikk, og bør ikke ha mulighet til å trekke seg bare fordi de sa noe dumt i programmet, såsant de ikke ble manipulert. Dermed blir det et dilemma.

        Det som kanskje kunne løst dette dilemmaet er 1) alltid ha kontrakt 2) følgende klausul i kontrakten: «filmprodusenten plikter å ta vare på hele intervjuet i sin helhet (uredigert), og la intervjuobjektet få tilgang til dette materialet hvis det skulle være nødvendig for å dokumentere feilsitering og andre forhold som kan ha stilt intervjuobjektet i dårlig lys eller fordreid dennes budskap, for offentligheten».

        Dermed ville du ha rett til å bruke dette materialet i norsk offentlighet og vise hva slags teknikker som ble brukt, hvis du skulle føle deg urettferdig behandlet.

      2. […] men norges intelligensia er vårt lands uimotsagte maktelite.

        Dette var interessant, men litt unyansert. Kan du si noe mer om denne intelligentsiaen, og hvem den består av?

        Og, spørsmål 2, mener du at denne gruppen, hvis vi kan kalle denne en gruppe, har makt uavhengig av media?

      3. Når jeg skrev dette, tenkte jeg på de mest toneangivende stemmene innen akademisk kunnskapsproduksjon, altså forskere, professorer, akademikere generelt. Kunnskap er makt. Det blir bare mer og mer vanlig å skaffe seg høyere utdannelse, og denne utdannelsen gir innpass til fx prestisjetunge stillinger innen statsforvaltning, makt til å ta beslutninger som angår vanlige folks liv. Selv om politikere ofte ikke har så mye utdannelse, virker det ofte som de som tar de virkelige beslutningene er såkalte «eksperter»; rådgivere, høye stillinger innenfor statsforvaltning etc., og her er det utdanning som teller. Og det er jo strengt tatt bra at vi styres av folk som vet hva de driver med.

        Men da vil det jo også virke naturlig å stille et kritisk blikk mot denne kunnskapsproduksjonen. Jeg har selv vært igjennom en bachelor og en halv mastergrad i sosialantropologi, samt at jeg leser mye fag på egenhånd. Jeg har vært innom fagene sosant, kriminologi, psykologi, internasjonal økonomi, sosiologi og hva mer husker jeg ikke…. 🙂 min erfaring er at innen hver eneste av disse faggruppene foregår det en tildels sterk ensretning av persepektiv. Det er ikke lov å mene alt, ikke alt har status som «gyldig kunnskap», og hva som er gyldig kunnskap innen ett fag kan ofte være «ugyldig» kunnskap innen et annet. Det virker ikke som det bare er den nøkterne, faglige vurderingen av empiri som ligger til grunn for denne rangeringen av kunnskap. Og det ligger naturligvis politikk i å definere denne gyldige kunnskapen, noe feminister og revolusjonære skulle vite alt om… 🙂

        Jeg har ikke klart for meg hvem som legger premissene her, så du har nok rett i at jeg var litt unyansert. Men jeg har et klart inntrykk av at disse premissleverandørene innen kunnskapsproduksjon unngår kritisk søkelys fra massemedia, fordi journalistene ikke har kunnskapen som skal til for å stille kritiske spørsmål. Eia har hovedfag i sosiologi, og retter et kritisk søkeblikk mot sitt eget fag og fagmiljø. Det er jo et prisverdig tiltak synes jeg, men jeg kan ikke gå god for metodene hans (naturligvis). Hvis det er som virrvarr gir inntrykk av, er det jo tvilsomt. Skjønt, jeg har en følelse av at dette ikke er så uvanlig fremgangsmåte for journalister. Derfor må man være på vakt.

        Du spør: «mener du at denne gruppen, hvis vi kan kalle denne en gruppe, har makt uavhengig av media» – jeg svarer: Det foregår jo mye kritikk i tyngre fagblader etc., men massemedia, altså medier som henvender seg til folk flest, virker mer som mikrofonstativer, synes jeg. Det er kanskje ikke så rart, fordi det må utrolig mye kunnskap til for å fordøye alt det tunge faglige stoffet. Skulle være spennende å se om Eia er i stand til å la almennheten ta del i denne debatten uten at det bare blir dumt og tabloid. Jeg prøver å forholde meg åpen til jeg har sett programmet, vi vet ingen ting før det.

      4. Jeg kan bare ikke se at spørre folk om ting de ikke har fått tid til å forberede seg på har noe med å sette «kritisk blikk på» å gjøre.

        Det er jo bare en slags hersketeknikk for å gjøre intervjukandidaten usikker/forvirret, og det har vært mye av den typen underholdnings-TV, det som er nytt her er vel at Eia i dette tilfelle «sparker» oppover. Men uansett blir det ikke saklig, og hvis ikke konseptet endres så blir det neppe god forskningsformidling heller.

      5. Jeg er delvis enig, men her er det snakk om å la forskerne forsvare egen forskning. Det er med andre ord samme behandling mastergrads- og hovedfagsstudenter må igjennom for å få graden sin godkjent (så vidt jeg vet). Hvis de har gjort jobben sin godt, bør de ha tenkt grundig igjennom hvilke innvendinger som kan finnes mot forskningen sin. Og kjenner jeg norske samfunnsforskere rett, har de ikke det, angående nettopp de temaene som taes opp.

        Men, som jeg sa, jeg er faktisk helt enig i at forskerne burde bli informert om hva det skulle handle om, og at de skulle grilles om sin egen forskning. Tildels kommer du dermed med argumenter som jeg allerede har sagt meg enig i. Men, som kriminologen Liv Finstad skrev en gang: «En forsker må være kjettersk mot sine egne antagelser og resultater». Jeg vil gå enda lenger enn dette, og si at forskeren bør leke djevelens advokat mot seg selv, og ransake sitt sinn for grunner til at han/hun kan ta feil. Det skulle kanskje ikke komme som en overraskelse da at jeg syns det er OK at de ikke trenger å vite nøyaktig hvilken kritikk de må forsvare materialet sitt mot. Flere av forskerne har krevd dette.

        Jeg syns ikke det gjør noe om Eia har gått inn for å lage en slags norsk forskerversjon av HARDtalk. HVIS det er det han har gjort altså. Så har det kanskje blitt mislykket. Og etter hva jeg forstår har han kanskje brutt noen journalistetiske regler også, og det er ikke bra. Men jeg syns ikke det er rettferdig at han får all pepperet. Den arrogante måten Willy Pedersen argumenterte på i radio i går skulle si sitt (mulig det gikk på TV også). Jeg tror det er et sterkt innslag av god gammel akademiker-elitisme/arroganse innblandet her også.

        Men nå syns jeg du skal være like redelig som meg, og innrømme at du ikke vet hva som er sannheten(e) i denne saken. Vi vet ingen ting om hvordan programmet blir, hva som har vært Eias hensikter, og hvordan intervjuene egentlig har foregått.

      6. Jeg hørte interjvu med den ene tekstforfatteren samt Agnes Bolsø på Kulturnytt, og jeg tar selvsagt forbehold om at det Ida Jackson og Willy Pedersen skrev om intervjuet er sant. I følge alle disse fall har hensikten med programmet vært å lage «seriøs» TV om sosiologiske spørsmål (dette har jeg fra Kulturnytt kl 16 den 28.9.09).

        Skal innrømme at jeg ikke vet hvordan programmet blir, ser ut som Eia nå må gjøre om på det ganske mye siden mange av nøkkelinformantene hans trekker seg.

        For øvrig, når masterstudenter har muntlig spør vi selvsagt bare om ting som de er forberedt på – nemlig deres eget skriftlige verk. Vi trekker ikke inn teori som studentene ikke har forutsetning for å ha hørt om, og hvis de ikke klarer å svare, forsøker vi å spørre på en annen måte. Hvis de er nervøse, prøver å vi roe dem ned.

        Sosiologi er for øvrig ikke et bastant fag – det er et filosofisk fag. Du finner ikke noen skråsikre meninger, alle sosiologer vet at kunnskapsmangfoldet er voksende, flytende og at hva som er viktig og riktig endres gradvis over tid.

  21. Heisann VirrVarr,

    Tips fra en journalist:
    Når du snakker med journalister snakker du ALDRI privat. Jobben vår er å gjøre at du er komfortabel nok til å droppe fronten, vi er trent til det, i tillegg til at mange av oss har et personlig talent for det i utgangspunktet. Det er en grunn til at de sier at når journalister vil ha venner skaffer de seg en hund…

    Be om å få sitat og faktasjekk før publisering FØR du gir et intervju. Enhver journalist som er profesjonell og ikke har planer om å lage en hatchetjob av intervjuet har ingen problemer med det.

    Stol på magefølelsen. Dersom den sier at du ikke bør snakke med vedkommende, så la vær å snakke med journalisten. Det spiller ingen rolle hvor «seriøst» mediumet er, kilde-journalist forhold er et personlig tillitsforhold.

    F.eks. lot jeg være å snakke med Greta Sustren show om en stor nyhetssak her i USA, uansett hvor mye jeg liker Fox News Channel. Jeg valgte å snakke med en freelancer som jobbet med en bok om samme sak.

    Grunnen var at freelanceren tok tid til å bygge opp et tillittsforhold på en sak ingen ville snakke om, men jeg følte ikke at jeg hadde nok kontrol til å gå på live TV å snakke om en sak som var svært privat. De fleste av kildene som ikke ville snakke med noen om denne saken var journalister.

    To ting du alltid bør huske: Journalister er aldri en kompis og du er aldri privat når du snakker med en journalist som er på jobb.

    1. Hei Lene!

      Takk for mange lure tips og råd! Det er mulig jeg kommer til å bruke kommentaren din som utgangspunkt for et helt eget blogginnlegg, for det er mye smart her.

      Bare så det er sagt: Jeg gjorde dette intervjuet en uke etter at boka mi var lansert, og jeg var ikke veldig varm i trøya i forhold til hvordan jeg burde forholde meg til pressen, og kanskje spesielt TV-mediet.

      Jeg har fått bedre dreis på det å be om sitatsjekk og være klar over at alt man sier til en journalist, kan journalisten gjøre offentlig.

    2. Mener du det, Lene?

      Journalister som møter intervjuobjekter som åpenbart ikke er erfarne, bør hele tiden gjøre det soleklart når vedkommende er i en intervjusituasjon. Jeg ville ikke sett det som min oppgave å få en fersk forfatter til å «droppe fronten».

      Om jeg velger å dele av meg selv for å gjøre et intervjuobjekt mer avslappet, og vedkommende velger å dele tilbake, vil jeg dobbeltsikre at det personen sier kan brukes.

      Noe vanskeligere er det sikkert hvis man snakker med politikere eller andre maktpersoner, som har bedre forutsetninger for å forstå og tolke intervjusituasjonen og forholdet journalist-intervjuobjekt.

  22. Hva er problemet med at journalisten stiller deg spørsmål du ikke var forberedt på? Er det et metodeproblem? Har du ikke selv vært i mange runder i media? Du er riktingok ung, men du burde likevel ha forutsetninger til å vite hva du stiller opp på når det er Harald Eia som ringer.

    Klippsjekk og sitatsjekk bør selvsagt være OK – men ditt eget ansvar å be om, mener jeg.

    Det ville vært noe helt annet om du aldri hadde vært i media før. Men du er faktisk forfatter.

    1. Hei T!

      Som jeg sa til Lene over her, så hadde jeg vært forfatter i nøyaktig en uke da Eia ringte. Hadde han ringt idag, ville jeg antageligvis stilt andre spørsmål og svart annerledes enn jeg gjorde da.

      Likevel mener jeg at det er et problem å først få vite om journalistens ganske eksplisitte agenda over et halvt år etter at du stilte opp til intervju. Det er kjekt å vite om du er i en polemisk situasjon eller ei når du takker ja til noe.

  23. Jeg valgte alternativ en. Jeg mener at man ikke behandler folk sånn, spesielt ikke når man som Eia befinner seg i en maktposisjon. Jeg er heller ikke sikker på at det vil hjelpe å be om sitatsjekk. Som du selv sier kommer det ikke bare an på hva du selv har sagt, men konteksten rundt. Hvis dette er nok et program med agenda, noe det kan virke som, er du neppe tjent med å være med.

    Jeg vil dele en liten historie med dere:
    Den aller første gangen jeg fikk penger for noe jeg hadde skrevet, var da jeg deltok i en lokal novellekonkurranse. Novellen min ble trukket ut som en av de tre beste. Jeg var 15 år og fryktelig stolt.
    Lokalavisa skulle intervjue alle vinnerne. Journalisten var hyggelig, han. Like før han går spør han: «Du vil kanskje at vi ikke nevner at faren din er prest?» Jeg svarer overrasket at det hadde vært fint. Hvem faren min er spiller jo ingen rolle.
    Et par dager etter kommer intervjuet på trykk med overskriften «Dystert frå prestegarden». Jotakk.
    Slik forsvant alle mine illusjoner om media. Samtidig har jeg en svakhet for tabloidene, men er altså klar over at alt du sier kan bli brukt mot deg. Det er viktig å ta vare på seg selv. Lykke til med avgjørelsen!

    Klem

  24. I akademia forholder man seg til etikk, anonymitet, åpenhet rundt metode osv. Det at Harald Eia tror at han kan omgå disse faktorene, og samtidig si noe seriøst om fagfeltene – er jo bare hysterisk vittig. Kanskje det blir morsommere enn Ut i vår hage 2.

  25. Hei Tarald og T.

    Det er faktisk journalistens ansvar å gjøre intervjuobjektet oppmerksom på at de snakker med en journalist og sørge for at intervjuobjektet vet hva det innebærer. Når jeg intervjuer folk som ikke er vant med å jobbe med media bruker jeg litt tid før vi begynner å snakke med å gjøre dem oppmerksom på at vi er on the record og at de ikke bør si ting til meg som de ikke vil se på trykk. Disse forberedelsene er unødvendige når jeg intervjuer for som. f.eks. John Bolton. Dette er den viktigste forskjellen mellom å være lokal journalist i Missouri og korrespondent i Washington DC.

    Tarald, det var trist med din erfaring. Her i USA skrives overskriftene på desken, og journalisten ser sjelden det ferdige produktet før vi får avisa samtidig med deg. Jeg har et par horror stories som din hvor jeg har bedt kilden om unskyldning for redigeringer som er gjort på desken og hatt noen hete diskusjoner med redaktører som ikke gadd å ringe meg før de gjorde endringer som ikke skulle ha blitt gjort.

    Det er mulig at VirrVarr virket mer erfaren enn hun var når Harald Eia snakket med henne. Det er mulig at Harald tar snarveier fordi han er kjendisjournalist og forventer at folk vet hva han driver med. Dette er bare spekulasjoner. I allmenhet bør man være forsiktig med journalister.

    Journalisten har ofte en maktposisjon i forhold til kilden og har et ansvar for å gjøre at avstanden mellom de to posisjonene er så liten som mulig.

    1. Det stemmer forsåvidt at «alt man sier til en journalist kan brukes i saken», men samtidig mener jeg (som du jo sier Lene) at journalisten ikke med det kan la alt skjønn og hensyn fare. Å blindt forholde seg til den regelen, uten å bruke skjønn, blir svart/hvitt og skaper en unødvendig og uærlig distanse mellom journalist og intervjuobjekt.

      Dessuten – det var ikke i intervjusammenheng at Eia spurte Virrvarr om private ting; det var på telefonen da de forberedte intervjuet. Det er en forskjell, i alle fall er det sannsynlig at et lite medietrenet intervjuobjekt opplever de to situasjonene veldig forskjellig.

      For det tredje, så synes jeg journalisten/intervjueren skal opptre profesjonelt. Å være uklar/tvetydig med hensyn til å kommunisere hva man vil oppnå, hvordan stoffet skal presenteres, og så attpåtil ta kontakt gjennom et kommentarfelt i en blogg, synes jeg er veldig uryddig og uproft. Det er kanskje der Eia og teamet hans har mest å lære?

      1. Jeg er enig i mye av dette, men jeg skjønner ikke hvorfor det er galt å ta kontakt gjennom kommentarfeltet i bloggen? Hvorfor synes «alle» det? Det virker som han er litt forhåndsdømt. Tvert imot synes jeg det høres veldig bra ut å ta kontakt på denne måten. På denne måten kan offentligheten få et lite innblikk i hvordan saken løses, og hvordan kommunikasjonen mellom intervjuer og intervjuobjekt fungerer. Sier han noe i bloggen kan han ikke påstå senere at han ikke sa det, noe som typisk skjer i denne typen saker.

      2. Jo det er sant nok, men så lenge han har hatt direkte samtaler med Virrvarr på tlf og personlig, så blir det for meg søkt å gi beskjed via bloggen om hva den videre utviklingen er. Helt ok at han også kommuniserer det her, men å la Virrvarr få vite det her, synes jeg faktisk er uproft. Jeg synes man skal kontakte folk muntlig når det gjelder slikt, eller i alle fall direkte i en e-post. Det er bare min opplevelse av hva som er profesjonelt, og jeg kan ikke begrunne den på annen måte enn hva jeg anser som kotyme.

      3. Harald Eia er på ferie i Rhodos. Han hadde tenkt å vente med å si fra om dette til programmet var klart. Nå, mens han er på ferie, og beskyldningene hagler om ham i media i Norge (noe som effektivt utelukker hans muligheter både til å slå tilbake og nyte ferien), er han så snill å gjøre bekymrede sjeler oppmerksomme på at de er klippet ut av programmet. Han har prøvd seg på et programkonsept vi sårt trenger, som ikke finnes i Norge, og noe gikk tydeligvis galt. Dette er hans debut som journalist, og jeg hadde ikke skjønt hva som var kotyme i denne saken, hvor strengt tatt mye av stormen har handlet nettopp om ting han skal ha sagt i det private rom. Gi mannen litt pusterom.

  26. Jeg var innom her og søkte opp og leste gjennom det gamle intervjureferatet i går, nettopp fordi jeg leste kritikken fra Willy Pedersen.
    Jeg forstår godt bekymringen din, for det er ikke noe særlig når man føler seg utsatt og klemt, og TV er jo flinke til å klippe så det blir interessant, og ikke nødvendigvis så balansert.
    Også er jeg helt enig med deg, dette høres ikke helt bra ut. Å intervjue folk uten å informere mer om agenda og planer er litt hårete.

    Sånn sett så er det fint at du nå er ute av programmet, men jeg hadde nå gledet meg til å se intervjuet jeg da.

  27. Veldig fint innlegg, både for dem som kan bli intervjuet og for dem som lurer på hvordan Hjernevask-intervjuene har foregått.

    I tidligere jobb som forsker har jeg blitt intervjuet en del ganger, og nå og da så blir man kontaktet av journalister med kort deadline som antagelig håper på at personen de ringer sitter vel forberedt og klar for en muntlig eksamen. Det er sjelden tilfelle. Forskning er en skriftlig disiplin, og da bør journalisten forholde seg til det. Dersom forskeren glemmer at forskning er en skriftlig disiplin er det vel i bunn og grunn ens egen feil. 😀

    I en intervjusituasjon har du en soleklar rett til å lese/høre gjennom dine egne utsagn, men hva andre sier om deg har du ingen kontroll over. 😉

    Intervjuer er og blir en risikosport, men som regel går det ganske bra.

  28. OK – det er relevant at du fortsatt var relativt fersk i offentligheten. Du er likevel ikke helt uvitende om hvordan medier virker og oppfører seg – og burde ikke klage over spørsmål som gjør deg litt «forfjamset».

    Mediestormen rundt Eia forøvrig synes jeg først og fremst sier noe om et mediesky og fryktsomt forsker-Norge. Og forskere bør skjønne at det journalistiske intervju skjer i en muntlig form. Så bør journalister skjønne at forskere ikke alltid er komfortable med det og sitatsjekk av forskere er som oftest også bare til journalistens fordel.

    1. Tror nok ikke det er der problemet ligger; at forskere er så mediasky, altså. Mange stilte jo opp. Problemet synes jo å være manglende grundighet fra Eia/NRKs side. Kjønnsforsker Agnes Bolsø sa jo til NRK at det hun opplevde som problematisk var at forskningen hun ble konfrontert med, var direkte useriøs. Jeg skjønner at Eia & co ønsker å få forskere til å tørre å si hva de faktisk mener, og jeg applauderer programideen, men konseptet virker rett og slett lite gjennomarbeidet – og fremgangsmåten uproff. DETTE kan ikke forskerne noe for.

      Og selv om journalister *elsker* forskere og akademikere som tør å snakke i store bokstaver, og selv om jeg er enig i at mange forskere er skremmende lite publikumsvennlige og godt kunne turt å ta i litt, så skal man ha respekt for at det de bedriver er forskning, ikke tabloidjournalistikk.

  29. Jeg har merket på meg selv at jeg i hodet har en slags liste med ord som får en rød lampe til å lyse når jeg hører dem.

    Når islamkritikere bruker ord som ”dhimmi”, for eksempel. Eller når Israelkritikere begynner å snakke om ”sionister”. Jeg merker at jeg blir ekstra mistenksom, og leter etter en underliggende agenda.

    ”Hjernevask” er ett av disse ordene.

  30. Det er synd hvis programmet til Eia skulle vise seg å møte på så mange problemer at det ikke kan sendes, eller resultatet viser seg å være så tendensiøst og useriøst at det ikke er verdt noe. For jeg deler nok herr Eias tanker om at det i store deler av humaniora og samfunnsvitenskapene blandes inn en del ideologi i forskningen, og at «forskningsresultatene» vel så mye tilstreber å være politisk korrekt.

    Sosiobiologi/evolusjonspsykologi har et til dels ufortjent dårlig rykte. Vi er biologiske skapninger, og det ville være svært merkelig om vi som eneste organisme ikke har atferd preget av vår forhistorie gjennom arv. Hvertfall kan en ikke trekke den slutningen apriori, slik mange ser ut til å gjøre. Når dette perspektivet ikke trekkes med i forklaringsmodellene, mangler en en viktig del av puslespillet. Hvis biologi likestilles med sosialdarwinisme i norsk forskning, er dette simpelthen en intellektuell brist fra forskernes side.

    For øvrig morsomt at Eia dukket opp i kommentarfeltet. Mannen er kanskje glad i å google seg selv? http://www.espeniversen.com/?p=1440

  31. Jeg svarte at u får se gjennom. da har du muligheten til å be om at det gjøres endringer om det er noe du ikke er komfortabel med. Ved å gå gjennom og eventuelt redigere, slipper du også å gå å bekymre deg mer. Jeg kan alt om å gå å bekymre seg for alt og ingenting, og vil ha det kartlagt. Så lenge du får det som du vil ha det, kan det sikkert bli bra resultat. Men jeg synes det skal være på dine premisser.

  32. Allwise sier:
    Medier er generellt uskrupelløse. Men NRK er snillere en de fleste( de får ikke betal ekstra for å være det)
    Det er vanskelig å si hvordan de vil fortolke et slikt intervju. Dette ek klassiske taktiker for å få frem mest mulig. klassisk presse å hente ut informasjon uformelt på forhånd, for så å bruke denne informasjonene til å trekke ut absolutt så mye de kan fra det. Det eneste du kontrollere er hva de faktsik produserer. MEN, når du ber om å få se det de skal vise:
    Be om å få se det NØYAKTIG slik det skal vises. hvis du får en «dette er omtrent slik det vil vises» kan det uansett manipuleres.
    Se det på denne måten: de vet, etter dette intervjuet, masse om deg.
    Hvis du kan kontrollere OMTRENT hva av det de kan vise, finner de alltid en vei rundt. Hvis du kan bestemme ja eller nei på NØYAKTIG det de kan vise, vet du i alle fall hvilke detaljer de vil bruke. og du har mulighet til å velge hva du vil eller ikke vil tillatte.
    mao, d u har en viss invirkning på ditt privatliv. Utover det er all TV-eksponering bra. Kjør på! Og gå gjerne på Nytt på nytt og dementer hele greia før det vises 😉

    Kim

  33. Hei

    Jeg er forskningsjournalist. Av den seriøse sorten. Eias metoder har vært drøftet en del ‘på jobben’, og de færreste opplever at han bringer noe nytt og friskt innen forskningsformidling. Men så er det vel underholdning han egentlig lager.

    Jeg sørger alltid for at forskere får bidra i prosessen slik at kvaliteten på artiklene holder vann, sånn faglig sett. Ikke bare sitatsjekk med andre ord, hele teksten…og gjerne bildetekster også.
    For meg handler det om redelighet i jobben, men det er også en fin måte å slippe å dumme seg ut hvis man faktisk ikke har skjønt alt av det man skal fortelle om…

    Det ble fokusert på forskjelle mellom å ‘forklare noe’, slik forskere ofte gjør i media, i motsetning til ‘å mene noe’, som forskere kan ha en tendens til å vegre seg mot, hvis det er litt utenfor sitt fagfelt. Jeg synes ikke forskere trenger å være så redde for å mene litt, men i møte med de metodene Eia synes å ha bedrevet, så ville jeg kneppet igjen og nøyd meg med å presentere det man har belegg for å si er vitenskapelig bevist.

    Tror du kan si deg fornøyd med denne gratisleksjonen i pressehåndtering som du har gjennomgått, og takke Eia for å ha klippet deg ut av programmet.

    Og skulle du ønske å formidle dine tanker, kunnskap og erfaringer så vær nøye med å velge kanal. Fortrinnsvis en der du får anledning til å fremstå slik du ønsker.

  34. Tilbaketråkk: Animal sex.
  35. Det ordet som surra i hodet mitt etter å ha lest innlegget ditt, var uredelig. Eia opptrådte uredelig, han hadde en skjult agenda. Nå har jeg sett to hele episoder, og inntrykket er bare bekreftet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s