Fra notatboken: Hiphop-Derrida

Det fine med å skrive ut notatbøker er at man leser gjennom dem og blir overrasket over hvor mye rart man har lirt av seg de siste månedene.

Noe av det jeg fant, var resultatene fra eksperimentet: «Hva hvis Derrida hadde vært hiphop-artist?» Jeg tenkte jeg skulle dele galskapen med dere.

Det er en artig tekst, men mangler en del for å bli en skikkelig raplåt. Det mest opplagte er at den skulle hatt høylydt kritikk av alle filosofer og litteraturkritikere han ikke likte. Litt real strukturalist-mobbing, og noen stygge karakteristikker av Harold Bloom, f.eks.

I tillegg mangler den banning. På den andre siden har jeg kommet frem til at Derrida antagelig ikke visste så mye om hip-hop uansett, og at om han hadde gjort det, ville han sikkert vært tilhenger av sjangerbrudd.

PS: Har du ikke noe forhold til denne Derrida? Da kan jeg berolige deg med versemakeriet under også fungerer som et lynkurs i mannen som blir sett på som Darth Vader i litteraturteoriland ^_^

Hvis Derrida var hip-hop-artist:

Jeg har en teori
om dette skriveri:
Det troløse språket
kanke si det du vil si:
Det du vil kommunisere
kan ikke teksten absorbere
Du kan ikke kontrollere
hvordan lesern tolker tekst.
Skriving er som hviskeleken:
Alt du mener blir fordreid.
Du blir misforstått og feillest,
du blir misbrukt, du blir eid.
Diktet, boken, leserbrevet
er en skute i en storm.
Lesern mottar den som drivved.
Overgangen er enorm.
Ikke stol på den avisen!
Ikke stol på litteratur!
Troen på «den sanne mening»
er et svært begrenset bur.
Ikke stol på dette språket –
og stol sletts ikke på meg!
Jeg kan ikke si deg noe.
Jeg kan bare lure deg.
Og her møter vi problemet med min kjære teori:
Hvis den stemmer kan du ikke skjønne hva jeg ville si.
(Litt vel paradoksalt?
Slapp av, det er heelt normalt!)
Derfor:
Har du skjønt meg, tar du feil.
Har du misforstått meg: Bra!
Det var alt jeg ville si!
Peace & Love fra Derrida.

Jess, jeg gjør mye fint på fritiden.


44 kommentarer til “Fra notatboken: Hiphop-Derrida”

  1. Jacques Derrida av Scritti Politti

    I’m in love with the bossonova
    He’s the one with the cashanova
    I’m in love with his heart of steel
    I’m in love
    I’m in love with the bossonova
    He’s the one with the cashanova
    I’m in love with his heart of steel
    I’m in love

    How come no-one ever told me
    Who I’m working for
    Down among the rich men baby
    And the poor

    Here comes love forever
    And it’s here comes love for no-one
    Oh here comes love for Marilyn
    And it’s oh my baby oh-oh my baby
    What you gonna do?
    In the reason – in the rain

    Still support the revolution

    I want it I want it I want that too
    B’baby B’baby it’s up to you
    To find out somethin’ that you need to do
    Because

    I’m in love with a Jacques Derrida
    Read a page and know what I need to
    Take apart my baby’s heart
    I’m in love
    I’m in love with a Jacques Derrida
    Read a page and know what I need to
    Take apart my baby’s heart
    I’m in love

    To err is to be human
    To forgive is too divine
    I was like an industry
    Depressed and in decline

    Here comes love for ever
    And it’s here comes love for no-one
    Oh here comes love for Marilyn
    And it’s oh my baby oh my baby
    What you gonna do?
    In the reason – in the rain

    Still support the revolution

    I want it I want it I want that too
    B’baby B’baby it’s up to you
    To find out somethin’ that you need to do
    Because

    Oh I’m in love with bop sh’dayo
    Out of Camden Town for a day – oh
    I’m in love with just gettin’ away
    I’m in love
    Oh I’m in love with militante
    Reads Unita and reads Avanti
    I’m in love with her heart of steel
    I’m in love

    He held it like a cigarette
    Behind a squadee’s back
    He held it so he hid its length
    And so he hid its lack – oh
    An’ it seems so very sad
    (all right!)

    Well I want better than you can give
    But then I’ll take whatever you got
    Cos I’m a grand libertine with the
    Kinda demeanour to overthrow the lot
    I said rapacious
    Rapacious you can never satiate
    (ate what?!) desire is so voracious
    I wanna eat your nation state

    I got incentive that you can’t handle
    I got the needs you can’t assuage
    I got demands you can’t meet
    ‘n’ stay on your feet
    I want more than your living wage

    Well I want better than you can give
    But then I’ll take whatever you got
    Cos I’m a grand libertine with the
    Kinda demeanour to overthrow the lot
    I said rapacious
    Rapacious you can never satiate
    (ate what?!) desire is so voracious
    I wanna eat your nation state.

    Poststrukturalistisk ræpp er sterkt undervurdert.

  2. Dette var en skikkelig godbit for en ihjelstudert litteraturviter. Jeg ble riktig i perlehumør her jeg satt og tenkte på masterproblemstillinger. Kanskje det kan komme noen flere av dette slaget etter hvert? Walter Benjamin som visesanger, muligens?

  3. Aldri lest Derrida (trur eg) og tenker at jammen har eg lese mykje sosialkonstruksjonisme og konstruktivisme og alt som oppløyser og underleggjer og jammen er det rart å oppheve subjektet og jammen er det utruleg merkeleg at ein må ta ting (og babyar!) dønn alvorleg mens det står på for å lære noko, og jammen virkar det ikkje pærelett og nesten meiningslaust i ettertid.

    Kudos!

  4. Ole,

    Jeg har ikke lest mye Derrida og andre post-ditt-og-datter, men det skyldes at de skriver så komplisert selvhøytidelig, opphøyet og krøkkete at det er omtrent umulig å begripe hva de forsøker å si. Hvis filosofien deres er like komplisert som språket deres er den knapt verdt mye….

    Jeg har satt meg litt inn i dekonstruksjon via andre kilder, og har funnet at det store metodiske problemet med den er at den ikke har noe metodisk verktøy for å skille feil fra riktig – den er glimrende til å påpekespråkets/diskursens/vitenskapens skjulte underliggende forutsetninger, men fordi metoden fokuserer på språket, formidlingen og ikke sosiologisk på det spesifikke temaet eller dets historie, ender man opp med en metode der alt kan dekonstrueres, og dermed ender man i verste fall i en språklig og epistemologisk relativisme der “anything goes”. Og som naturviter vet jeg jo godt at anything slett ikke goes. Derfor har ikke Derrida og co så mye å tilføre vitenskapen.

    • Jeg tilfører her et av min fars (og gjennom arv: mitt) yndlingssitater:

      Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta,

      fra Epilog vid magisterpromotion (1820) av E. Tegnér. Oppr. fra den fr. filosof Nicolas Boileau (1636—1711).

      (klippet fra Caplex)

    • Er filosofien ikke verdt noe fordi den er komplisert? Så er vel nevrologien bare til å forkaste også. Og hva er greien med å bruke latinske termer innenfor medisin? Snakk norsk, for faen!

      Ja, du peker nok på et reelt problem for vitenskapsteoretikere. Det er ikke et problem for meg, siden jeg befatter meg med Derrida sin språkteori. Derfor skal jeg ikke begi meg ut på noen debatt i den sammenhengen :-).

      Det som ER interessant er at så mange har en mening om Derrida, uavhengig av hvilket fagfelt de tilhører. Du, som “naturviter” (?) har jo egentlig ikke noe med å mene noe om en filosofisk tradisjon uten at du først setter deg grundig inn i den. Derrida tilhører filosofien på linje med Heidegger, Kant og Nietzsche. Heidegger snakker om ontologi – om hva det vil si å være i verden. Hvorfor legger du deg ikke opp i dét?

      • Mange vitenskapeliuge retninger har komplisert terminologi, min egen geologien inknludert. Jeg kan skrive setninger som du ikke vil kunne begripe, men som er opplagte og lettleste for en geolog. Og om du har tid vil jeg kunne forklare deg hva det betyr. Latinske termer i medisin har helt spesifikke betydninger som kan forklares, og hensikten er at leger skal kunne formidler presis informasjon på tvers av språkgrenser. Det høres kanskje teit ut, men det er nyttig for legene og for din helse.

        Derfor er det også forsåvidt greit at filosofer bruker spesielle termer eller tenker komplisert – problemet med fx Derrida er derimot at man til tross for at man får det forklart enten fortsatt ikke begriper det (kan noen forklare hva “differancé” egentlig er???) eller ser at det er tull, som det kompliserte språket kamuflerte.

        Jeg har noe med å mene noe om det jeg kaller post-ditt-og-datt-ismen, rett og slett fordi den mener noe om vitenskap og naturvitenskap. Når de vha dekonstruksjon hevder å kunne bevise at alt er subjektivt og vitenskapen konstruktivistisk er vi nødt til å si nei, det er ikke sånn! Vitenskap er nødt til å være positivistisk om den skal kunne finne ut noe – og om den skal kunne falsifisere noe. Selvsagt tar vitenskapen ofte feil – men dekonstruksjon og konstruktivisme som metode gjør det faktisk umulig å falsifisere noe og påpeke de feilene. Derfor er disse filosofenes ordlek i elfenbenstårn i beste fall likegyldig, i verste fall svært skadelig, fordi fx alternativ-medisin-svindlere bruker deres argumentasjon til å hevde at vitenskapelig testing av medisin er tull.

        Hva Heidegger (som jeg ikke har lest) mener om ontologi og å være i verden driter jeg i. Jeg er her, det oppleves sånn, jeg må forholde meg til det og til den verden jeg observerer. Resten er tidsfordriv for unyttige filosofer som sitter isolert fra verden, og burde klippe håret og få seg en jobb. (Ok, litt slem der, men det er ofte slik jeg føler det om filosofers relevans for samfunn og vitenskap).

  5. Virrvarr: Kult! Fort, fort- please! Kanskje du kan starte med bussemann? Jeg dør etter å se hvordan han ser ut, og det gjør kanskje han selv også? ^^

    *sender over *loads of inspiration* *

  6. Eg kjem ikkje opp med ein betre kommentar enn “nydeleg!” og eg meiner det, så eg tar sjansen på å skrive det. Nydeleg!

  7. VIRRVARR: hvordan gikk det forresten med konkurransen du hadde for en stund siden, der deltakerne kunne vinne en tegneseriestripe av seg selv??

    Spent på den du ville lage av bussemann.. nå som jeg så at han finnes på nett fortsatt med “bussemanns torsdag”..

    • Hei!

      Jeg har skisser, men det som skjedde i vinter var at jeg fikk en sånn årtnli betalt jobb der jeg tegner ting, så det gjorde at alt dette andre falt litt ut. Men det er kommer Bussemann, Storalm og Sonja Dadam-teginger i høst ^_^

  8. Haha! Strålende! Hvis jeg har rap-stemmen min på når jeg leser det høyt, blir det enda kulere 🙂 🙂 Notatbøkene dine bør utgis posthumt eller noe. (eller, gjerne før, i og med at jeg er eldre enn deg, og dermed neppe får lest dem posthumt. Men vet hva spøkelsene gjør på fritiden sin.)

  9. Ole: jeg er helt med på verdien å sette seg grundig inn i vitenskaplige og filosofiske tradisjoner fra innsiden og har lest nok filosofofi til at jeg i mange tilfeller kan (eller i alle fall kunne) gjøre det, men jeg synes ikke at Derridas metode er noe nyttig vektøy til det formålet. Jeg synes det holder greit med å påvise logiske inkonsistenser og inkonsistenser utifra egne eksplisitte forutsetninger, jeg har ikke behov for pakke det inn i så obskure vendninger og setningskonstruksjoner at selv en med doktograd i filosofi som har hatt Derrida som veileder ikke klarer å forklare metoden på noe fornuftig vis. Men kanskje jeg er en enkel sjel med altfor stor respekt for folk som klarer å forklare komplekse ting på en lettfattelig måte. Jeg lurer på om det finnes en Twitter-filosof-guide: Derrida oppsummert på 140 tegn…

    • Jeg skal ikke sette meg på noen høy hest her, for jeg er ikke kommet spesielt langt i utdannelsen og har slett ikke studert i London. Men Derrida lar seg ikke forklare på en enkel måte – han kommer på mange måter i enden av en rekke andre filosofer som det kreves kjennskap til. Når det gjelder de “obskure vendingene” er det slett ikke så obskurt som mange skal ha det til. Det er en annerledes måte å skrive på, men i seg selv langt fra like vanskelig å sette seg inn i som f.eks. Heidegger eller Sartre. At veilederen din ikke greide å forklare Derrida sin filosofi skal jeg ikke kommentere. Hvis du forventet at han på 140 tegn skulle oppsummere filosofen sine bidrag innenfor alle feltene han berørte i løpet av karrieren sin aner jeg dog konturene av grunnen til at Derridadisippelen ikke fikk forklart seg. Derrida er bare ikke den typen filosof som man oppsummerer på 140 tegn.

      Derridas tekst “Hva er poesi?”, som av en eller annen grunn befinner seg på 100-nivå-pensum her i Bergen, er et eksempel på obskur språkbruk hos Derrida. Så langt jeg kan se er den et unntak, og det er heller ikke en tekst med vitenskapelige pretensjoner. Kanskje denne er grunnen til at mange mener Derrida er så forferdelig obskur… Eller kanskje er grunnen at Derrida leses av litteraturvitere mens han egentlig hører hjemme på filosofisk institutt, hvor man kjenner til kontinentalfilosofien fra før.

  10. hipp hurra for rap som metode for å bringe filosofiske teorier til massene!
    kommer til å merke meg derrida etter dette 🙂
    hva med en simone de beavoir-rap?

  11. Ad Kristine (“Treffende nok mente denne Derrida-disippelen at jeg ikke hadde skjønt Derrida siden jeg ikke likte ham, men klarte ikke selv å gi meg noen god forklaring på Derrida eller hva jeg ikke hadde skjønt …”):

    Sannsynligvis hadde han rett! Det krever enormt mye tid og innsats å sette seg inn i Derridas tenkning. Jeg skraper foreløpig bare overflaten, men liker det allerede.

    Dette er grunnen til at mange gjør Derrida til stråmann og blant annet anklager ham for å være antivitenskapelig (som rap’en ovenfor feilaktig gjør – men det er jo en rap så da er det greit). Derrida mente slett ikke at man skulle skyve til side vitenskapen og bare sitte og si “blæblæ” til hverandre i stedet fordi språkets mening er ustabil (en innsikt som forøvrig er strukturalistisk og som poststrukturalismen har adoptert derfra). Tvert imot dreier dekonstruksjonen seg om å sette seg enda grundigere inn i vitenskapen enn vitenskapsmennene/filosofene gjør selv for på den måten å kunne kritisere tradisjonen fra innsiden. “Det gir ingen mening å skulle unngå metafysikkens begreper for å rokke ved metafysikken,” skriver Derrida i “Struktur, tegn og spill i menneskevitenskapenes diskurs” fra 1967. Med dette mener han at tradisjonen bemektiger seg deg som tenkende individ enten du vil eller ikke og enten du er klar over det eller ei. Det eneste man kan håpe på å gjøre er å gå inn i metafysikkens rom, lukke døren, skru på lyset og undersøke veggene.

    Har du skjønt meg, tar du feil.
    Har du misforstått meg: Bra!

    Disse to linjene er et godt eksempel på hvordan Derrida blir brukt som piñata i mange sammenhenger. Selvsagt ønsker han ikke å bli misforstått, men flere av poengene hans går på flertydighet, flytende meninger og paradokser. Altså skal du forstå at forståelsen er problematisk – du skal helst ikke misforstå.

    (Men det er fremdeles greit fordi det er en rap)

    (Dette var slett ikke meningen. Det hodet er fullt av renner fingrene over med.)

    • Noe av greia med Derrida er hele prinsippet om forsyvning av mening, og det å alltid stille spørsmål ved spørsmålene dine og tvile ved forståelsen din.

      Nå er jo en del av den teite idéen min at setningene «Har du skjønt meg, tar du feil. Har du misforstått meg: Bra!» ville vært noe Derrida kunne skrevet i hip-hop-sammenheng, nettopp fordi de er så oximoronske og ultraparadoksale. Men dette er poet-Virrvarr som tar over og prøver å gjette på hva slags insidejokes ulike filosofer ville hatt med seg selv…

    • Kanskje i seneste laget, men jeg klarte ikke dy meg for å svare på følgende kommentar:

      “Tvert imot dreier dekonstruksjonen seg om å sette seg enda grundigere inn i vitenskapen enn vitenskapsmennene/filosofene gjør selv for på den måten å kunne kritisere tradisjonen fra innsiden.”

      Problemet med det er at dekon-folket slik jeg ser det bare setter seg inn i litt vitenskapssosiologi, men ikke faktisk i selve vitenskapen. Skal du kritisere geologi (mitt fag) må du faktisk kunne en del geologi. Etc. Men jeg har ikke sett at de noen gang faktisk har studert selve de naturvitenskapelige fagene, de bare skraper litt i en sosiologisk overflate og innbiller deg dermed at de forstår noe.

  12. Haha, nå kommer jeg alltid til å tenke på Derrida som Darth Vader. *kshh* “Your feeble prose is no match for the power of this fully armed and operational theory of deconstruction. “

  13. haha, i love you 🙂 er midt oppi Derrida på pensum nå, så dette var passende. Det var altså dette han prøvde å formidle ;p

  14. haha! nå begynte jeg nesten å savne litteraturteorien igjen. eller, det vil si, jeg savner den litt. men ikke nok til å gyve løs på den igjen på egenhånd. tror jeg. peace

  15. Ha, ha, ha – herlig oppsummering av Derrida:-) Jeg har lest en god del om teoriene hans siden jeg har studert idehistorie, men må innrømme at jeg aldri har klart å lese noe av ham utenom artikkelen/essayet han skrev om 9/11 (i hukommelsen min er den arkivert som en tekst som bare fokuserte på det språklige og hvorvidt 9/11 hadde funnet sted) .

    Forøvrig ville livets merkelige påfunn det til at jeg også har hatt en sjef som tok doktograden sin under Derrida da jeg en kort periode jobbet med markedsundersøkelser, altså som sånn plagsom Gallup-person, mens jeg studerte i London;-) Treffende nok mente denne Derrida-disippelen at jeg ikke hadde skjønt Derrida siden jeg ikke likte ham, men klarte ikke selv å gi meg noen god forklaring på Derrida eller hva jeg ikke hadde skjønt …

  16. Denne skal skrives ut og henges over lesesalplassen hvor jeg i skrivende stund skriver masteroppgave om J-to-the-D.

    Takk for at du gjør litteraturstudenthverdagen litt lysere!

  17. Bra dikt
    Synes Derrida er cool, jeg… Ikke så cool som Baudrillard, men likevel..
    … men å si slikt er vel nesten like ille som å si at man liker skeiv teori nå, så plutselig står vel Harald Eia der og skal vise fram den intellektuelle skrukken sin?

    • Åh, vi kan slå oss sammen og være ut! Jeg har en intens kjærlighetsaffære med skeiv teori og post-strukturalisme og Baudrillard (Jeg bedrar dem ganske ofte, dog. Jeg er en troløs teori-tøs…) Og Harald Eias intelektuelle skrukk skal jeg adoptere som begrep ^_^

  18. “Skriving er som hviskeleken:
    Alt du mener blir fordreid.
    Du blir misforstått og feillest,
    du blir misbrukt, du blir eid.”

    Jeg hadde heller ikke hørt om eller lest noe av Derrida tidligere, men syntes bare dette avsnittet traff spikeren på hodet. Og foruten å like innholdet i Virrvarrs kladdebøker synes jeg det beskriver mine følelser omkring BT-spalten min ganske godt!

    (Jeg er stor tilhenger og forbruker av *** for Dummies-bøker, så er det sagt også!)

    • Så godt å se deg tilbake her igjen, bussemann! Du har vært savnet!

      Og ja – teorien om meningsforsyvning og at du ikke kan kontrollere hvordan du blir lest er noe alle oss som skriver kan kjenne oss igjen i. Du sender ordene dine ut i den store verden, og skjønner at signalet kommer frem helt annerledes enn du hadde tenkt rett som det er.

  19. Fantastisk. Likte spesielt avslutninga, med oppsummering av teorien: “Og her møter vi problemet med min kjære teori: /
    Hvis den stemmer kan du ikke skjønne hva jeg ville si.”
    Og peace out slutten synst eg var eit god både tilpasning og stilbrudd til hip hop -sjangeren (utan å vera nokon ekspert der).

  20. Ha ha ha, fett! Mer fra kladdebøkene til VirrVarr!

    Så slapp jeg lese Derrida, også. Kanskje dette er en ny serie a la *** for Dummies?

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: