Igår var jeg på slippfesten for nyeste nummer av Prosa sammen med klassen min fra Sakprosaskolen. Festen startet med en debatt om forholdet mellom fakta og fiksjon, med utgangspunkt i Fløgstad-debatten i sommer. Jeg syntes debatten var helt åkei, ikke veldig nyskapende, men åkei.
Etterpå skjønte jeg at store deler av klassen ikke hadde skjønt bæret. Og det gikk opp for meg at diskurs, virkelighetseffekten, litteraritet, dobbeltkontrakten og Roland Barthes faktisk er fremmedord for de fleste. Det er et internt stammespråk som ikke snakkes av de aller fleste.
Og det er dette stammespråket du utdanner deg i når du blir litteraturviter. Så – til deg som sliter over Paul De Man og Arne Melberg: Du får bruk for det. Du kan skjønne de interne diskusjonene i skriveland.
14 kommentarer til “Dette kan du bruke litteraturvitenskap til:”
Det er moro med akademidannede språk. En herlig blanding av latinavledede, relativt almenngyldige termer og begreper som er fullstendig landsspesifike, men alle med det fellestrekk at det er køl umulig for noen utenforstående å skjenne et kvekk. En tysker jeg studerte økologisk landbruk med (ja, det studiet finnes) kommenterte dette fenomenet en gang: “Men nå må jeg jo holde meg her i Norge. Jeg vet jo ikke hva noen ting heter på en gård i Tyskland!”
Jeg har også hatt god nytte av min bachelor i litteraturvitenskap. 🙂
Jeg kommenterer her, for jeg vet ikke om du sjekker kommentarer på eldre innlegg.
Innlegget ditt “Huskeliste for dårlige dager” var helt utrolig. Jeg har kopiert den, og planlegger å henge den opp på kjøkkenet mitt. Jeg traff meg rett i magen, og jeg tror virkelig den kan hjelpe.
Dette er første dagen jeg leser bloggen din, men kommer til å fortsette. Du skriver dypt, men lett, poetisk, men også enkelt. Ikke minst skriver du morsomt 🙂
Mone Noberta
Jeg kan ikke huske verken virkelighetseffekt eller dobbeltkontrakt fra litt.vit. Men om dette ikke er helt nye begreper, så har jeg antakelig sovet i timen.
Morsomt det der med ting man kan og tar for gitt som egentlig er snever kunnskap.
Så det einaste poenget med litteraturvitskap er å lytte til Prosa-debattar?
Haha, nei. Men det er jo noe alle vi stakkars litteraturvitere kan si når noen spør deg hva slags yrkesmessige fordeler du egentlig får av dette faget (c;
Jeg ble overlykkelig da jeg hadde kommet så langt i studiet at jeg skjønte hvorfor jeg hadde måttet kave meg gjennom masse (som da virkert rar) litteraturteori. Fulgte en forelesningsrekke i fjor høst som het Identitet og selvfremstilling der det blant annet ble forelest over dobbeltkontrakten. Kjempespennende og nyttig stoff, særlig i denne typen debatt.
Ja – har merket at folk ser på meg som om jeg er fra en annen planet når jeg legger ut om oppgaver jeg skriver – og tenker også stadig tilbake på første dag på universitetet da jeg ikke forsto en dritt av hva folk snakka om.. hehe.
Så herlig at min kompetanse i Poul Behrendts Dobbeltkontrakten endelig kommer til nytte. I speek geek!
Visste ikke engang at du går på “Sakprosaskole” (Aschehoug?). Hvordan er det der, – og hva var opptakskravet?
Som det sto i en tysk matematikkbok: «Die Zahlentheorie ist nützlich, weil man nämlich mit ihr promovieren kann.» («Tallteori er nyttig, siden man kan ta doktorgraden på den.»)
At jeg nå sitter på lesesalen og lurer på når kommentar nummer to vil komme er vel et ganske tydelig tegn på at jeg ikke er i stand til å fokusere på Genettes kategorier på denne siden av helgen, og egentlig burde pakke sammen og gjøre noe annet. Hrmpf!
sånt som er genialt å høre når jeg sitter på lesesalen og føler at jeg blir mer og mer ubrukelig for hvert sekund jeg vier til forskjellen mellom paralepsis og paralipsis!