Det er på tide å skrive nå. Å la selvkritikken slippe taket som størknet skolelimflass fra barnefingre. Det er på tide å svømme ut i språket, selv om det er alt for kaldt til å begynne med.
Det er på tide å miste pusten mellom ordene. Det er på tide å nesten drukne i litteraturen og skrive videre av ren selvoppholdelsesdrift. Det er på tide å myrde og skape. Å ikke gi opp.
Det er på tide å skrive nå.
Samme her-
Jeg ser du skriver, så da er du jo i gang 🙂 Fin oppvarming å starte her.
Du er innmari flink du, Ida. Punktum finale.
Det er bra at du skriver. Skriving er godt for sjelen. 🙂
🙂
Men for oss som bare må skrive rundt venstrehjernete statistiske resultater venter nok en dag med lite kreativ akademisk skriving. Noen skrivetips når det forventes at språket ikke blomstrer?
Jess. *skrive ned*:P Skrive. No. Ikkje gje opp. Det er så lett å gje opp når ein enno er på side seks og ikkje er trygg på at dette vert noko tess. Men i hovudet er det ei vakker bok eg skriv på, så dette var god oppmuntring. Tusen takk:)
Takk alle gode makter, for at vi fortsatt har en slik inspiratorisk stemme her i bloggeland.
Å, dette var akkurat det eg hadde bruk for. Akkurat no. Tusen takk.