Rise and shine

Jeg fikk en lang klem av en dame som var så glad for at jeg får til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg har klemmen på innsiden fremdeles. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, Internet.

Jeg har forandret meg mye siden i fjor. Jeg har lært en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle lære. Jeg har greid en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie.

Jeg blir glad når jeg får komplimenter, jeg gremmes ikke over at noen kan være så dumme at de tror jeg har noe å fare med. Jeg har lært meg å si nei uten å få noia.

Jeg har lært meg å lønnsforhandle uten å underprise meg. Jeg har lært meg å sette grenser. Jeg har lært meg å si «pytt, pytt». Jeg har lært meg å levere arbeider jeg ikke synes er perfekte.

Jeg har lært meg å takle kritikk. Jeg har lært meg å like meg selv. Jeg har lært meg å senke skuldrene. Jeg har lært meg å ta pause. Jeg har lært meg å reise meg opp igjen. Jeg lærer fremdeles.

For et år siden gjemte jeg meg bak et søppelspann og satt der i to timer uten å greie å røre meg fordi alt hadde hengt seg opp. For et år siden greide jeg ikke mer en to ting pr. uke.

For et år siden var alle redde når jeg gikk til butikken alene. For et år siden var jeg alltid på nippet til å falle.

De siste ukene har vært vanskelige og uoversiktlige. Jeg har stått i stormen uten å knekke sammen. Gale damen er i ferd med å betraktelig mindre gal. Jeg har aldri hatt så godt veigrep før i hele mitt liv.

Rise and shine


32 kommentarer til “Rise and shine”

  1. Veldig bra Virvarr. Det er flere som har følt, og fremdeles føler det, på den måten. Her er en liten filmsnutt hvor barn i en vanskelig livssituasjon forteller hva de trenger fra voksne. Opptaket ble gjort etter UNICEFs folkemøte om “den ene” i Bergen på mandag.

  2. Jeg blir så glad for de muligheter nettet gir til å bli kjent med mennesker som deg. Du kan skrive om hvilket som helst tema, og alt oppleves som rent og naturlig.

  3. Jeg møtte og hørte deg på feminismekonferansen i går, og kunne ikke annet enn å besøke bloggen din da jeg kom hjem 🙂

    Jeg har igrunnen ikke noe saklig å melde, rent bortsett fra at jeg synes du er veldig inspirerende, både her på bloggen og in person. Uendelig mange sjarmpoeng for måten du fniser på.

    Du har definitivt skaffet deg en ny leser!

    Stor klem fra Johanne 🙂

  4. Til Ida

    Arnljot Eggen skrev dikt i 1965, og ga meg ord til den livslange prosessen det er å forsone seg med seg selv i verden:

    BERRE

    Det er berre draumar
    Det er berre stemning
    Det er berre våren
    Det er berre kjensler
    Det er berre kjertlar
    Det er berre sentimentalt
    Det er berre noe
    som alltid går over
    Overgangsaldrar

    Du misforstår berre
    Det er berre løynde kompleks
    Det er berre noe med rot i din barndom
    Det er berre tilpasningsvanskar
    Det er berre ein eller annan
    kasus i psykiatrien

    Det blir berre ugreie av det
    Du kjem til å dumme deg berre
    Sikrast å trekke på akslene berre
    og smile trøytt eller skeivt
    Nedlat deg ikkje iallfall
    Hald det på avstand
    Det er berre
    livet

    Du er, slik jeg leser deg, bedre utrustet enn de fleste til å frigjøre andre – og deg selv – fra alle stereotypiene. Ønsker deg alt som er godt.

    Hilsen Bente

  5. Hadde jeg lært meg halvparten av det du har lært, så skulle jeg vært særdeles fornøyd. Så flink du har vært. Jeg prøver stadig å lære, men faller stort sett hver dag tilbake til bak søppelkassen og bare blir der i en halv evighet. Eller en hel. Jeg håper jeg snart kan lære meg å lære. Godt å vite at det finnes håp der ute, det prøver jeg å klamre meg til hver dag. Men mange ganger kjennes alt håpløst. Takk for at du deler med oss andre. Da er det håp for søppelkassegjemmere fortsatt.

  6. Jeg synes også det er godt å høre/ lese at selv om prosessen kan være lang og kronglete, så betyr det ikke at det alltid skal være slik, det er mulig å komme ut på den andre siden og ha “kontroll”.

  7. Virkelig godt å høre! Det er deilig å høre at du har fått godt feste på veien, det gir meg håp om at jeg også en dag vil finne min sti og lære å gå stødig på den 🙂

  8. Hei Virrvarr.
    Jeg håper håper håper jeg kan skrive det samme om et år.
    Jeg er 24 år gammel og fikk 2 diagnoser igår (fredag) – ADD og periodisk depresjon. Er jo ikke helt det samme, men vi har nok kanskje gått igjennom litt av det samme 🙂
    Jeg er veldig nysgjerrig på ditt svar til oihasdf som har kommentert over her (om du er en som bare svarer på den andre sin blogg)
    Gleder (?) meg til å sette i gang med behandling nå som vi endelig har funnet ut “hva det er” for noe..
    Takk for at du skriver så inspirerende 🙂

  9. Jeg har lest bloggen din lenge nå, men aldri kommentert fordi jeg føler jeg aldri har noe vettugt å si som du kanskje har interesse av å lese.
    Men denne gangen må jeg si noe.
    Du virker som et helt herlig menneske.

    Og jeg synes du er flink som har overvunnet dine tidligere svakheter. Jeg har omtrent hatt et slikt år som deg selv, hvor jeg har lært å takle ting jeg ikke klarte på takle før.

  10. Jeg vil gjerne vite øvelsene som trengs for å kunne like seg selv og å mestre kritikk! Var tenkt å pløye pensum for psykologstudiumet i byen, men det hadde selvsagt vært enklere med noen tips;)

    Veigrep er bra:)

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: