Engasjer deg mot datalagringsdirektivet!

Personvern er viktig. Kanskje så viktig at du tar det for gitt. Du lot deg provosere over at Facebook tok rettighetene til familiebildene dine, du ble forbannet over å finne informasjon om deg selv på i.am.no og du er kritisk til at skattelistene ligger ute på nett til allmenn forlystelse.

Likevel er dette bare blåbær mot datalagringsdirektivet – EØS-direktivet som pålegger teleleverandøren din å lagre all telefon og epostkommunikasjon din i to år. Hvorfor? I tilfelle du skulle finne på noe kriminelt en eller annen gang.

Et av de viktigste prinsippene i rettstaten er at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet representerer et brudd med denne tenkningen.

Direktivet tar utgangspunkt i at alle mennesker er potensielle lovbrytere myndighetene skal beskytte mot seg selv.

Idag stiftet vi kampanjeorganisasjonen «Stopp datalagringsidrektivet.» Organisasjoner fikser ingen ting på egenhånd. Vi trenger deg. Vi trenger at du skriver deg opp som støttespiller.

Vi trenger at du slenger penger i kassa (uten at vi forplikter oss til noen spesielle tjenester til deg eller organisasjonen du representerer).

Vi trenger at du bruker bloggen din til å skrive om personvern generelt og datalagringsdirektivet spesielt. Vi trenger at du snakker med alle du kjenner.

Alle de politiske partiene utenom Arbeiderpartiet og Høyre har tatt standpunkt mot direktivet. Høyre er splittet.

Er du Høyremedlem, så håper jeg du bruker litt tid og krefter på å påvirke partiet ditt. Er du Arbeiderpartimedlem? Du har en jobb å gjøre.

Stopp datalagringsdirektivet skal få personvern på dagsordenen på de tusen blogger og i de tusen hjem. Hvem vi er?

Vel, ledelsen består av Lars-Henrik Paarup Michelsen (leder), Heidi Nordby «Vampus» Lunde (nestleder) og *kremt* yours truly. Også nestleder.

I tillegg har vi et styre som består av alle fra Pleym Christensen i Liberaleren til Ingeborg Steinholdt i Rød Ungdom.

Vi har også med oss El og It, EFN, Europaungdommen og Ungdom mot EU. Pluss en drøss med andre. Kort sagt: Alle som er opptatt av å nedlegge veto mot et EØSdirektiv for å bevare en del viktige prinsipper i forhold til rettsikkerhet og menneskerettigheter.

Også deg, da. Når du har gått inn her og sluttet deg til kampanjen.

Hvis du ikke vil slutte deg til, vil jeg veldig gjerne ha argumentene dine i kommentarfeltet.

16 kommentarer om “Engasjer deg mot datalagringsdirektivet!

  1. Takk for at noen som bor sentralt nok til å gjøre noe mer enn å klage på twitter, mase på lokale politikere og sånn, faktisk engasjerer seg i denne saken!

    Sette opp en aksjonsdag, slik at vi i andre deler av landet kan engasjere seg _utenfor_ Oslo?

    Uansett, lykke til! Og mange takk for at du gidder =D

  2. Vi skal få gjort ting over hele landet ja. Selv skal jeg sette DLD på dagsorden i Bergen. Vi er mange overalt, og kampanjeorganisasjonen skal hjelpe dere som er på mindre steder men vil gjøre noe.
    (hilsen: initiativtaker, sammen m mange andre gode folk)

    1. Takker for svar! Nå er ikke Sandnes/Stavanger _så_ avsidesliggende som det gjerne virker av kommentaren min, men vil gjerne arrangere noe her!

      1. Vil du arrangere noe, så er du hjertelig velkommen! Ta kontakt med oss via hovedsidene, eller mail lars-henrik ætt liberal dått no, som er leder i kampanjen.

  3. Siden du inviterer til det …

    1. Vi mennesker er sosiale dyr. Som sosiale dyr er informasjon om hverandre avgjørende. Teknologi gjør det i økende grad mulig å skjule seg, og dermed unnslippe sosiale sanksjoner. Uten sosiale sanksjoner holdes ikke individers mørkere sider i sjakk.

    2. Det som kalles «privatlivets fred» er sterkt utvida på mange felter. Dagens unge bymennesker ser det kanskje som naturlig, som en selvfølge at naboen ikke vet «alt»? Men det er helt sentralt i den fremmedgjøring og ansvarsfrigtaking som preger moderne samfunn.

    3. Hvem tjener på dette? Mennesker, som andre aper (ikke «ape» men «monkey») og flokkdyr som ulver, består av alfa-individer, vanlige flokkmedlemmer og utstøtte. Men mennesket har på sett og vis hevet seg over dette. Vi godtar ikke at alfamenneskene dominerer oss på samme måten som en «silverback» eller et ulvepar.

    Metoden? Vi veit for mye om hverandre til å godta at noen er hevet over kritikk.

    Vår konklusjon (og det krever nok noe mer tid og plass for å begrunne) er at protestene mot lagring av data (og da mener vi ikke bare dette direktivet men også mye annet) er usosiale og først og fremst tjener maktindividene blant oss.

    Det vil være mye viktigere å fokusere på to ting:

    a) Datalagrings-sikkerhet.

    b) Offentlighet mht. hvem som bruker data.

    For å ta skattelistene: Feilen er ikke at de er tilgjengelige, men at vi kan «snoke» uten å etterlate oss spor. Og med «vi» mener vi ikke bare enkeltindivider, men også politi og andre myndighetspersoner.

    Altså et åpnere samfunn.

    1. Ehm. Jeg lurer på om du har misforstått meg litt?

      1. Datalagringen fra Datalagringsdirektivet kommer ikke til å være offentlig på samme måte som Iam.no og skattelistene. Det kommer til å være lagret på serverne til en av de store ISP’ene (typ telenor), og det blir politi og PST som har tilgang til informasjonen uten at du får vite at de ser på info om deg. Det er ikke akkurat det samme som et åpnere samfunn.

      2. Selv om «privatlivets fred» blir svært utvidet med de nye mediene, er det desto viktigere at det er enkeltindividene som får kontrollere hvor mye de vil dele. Jeg kan velge hvor mye jeg vil legge ut på nett, men jeg kan ikke velge bort om staten skal holde regnskap på hvem jeg sender epost til eller tar en telefon til. Stor forskjell.

      1. Til ditt punkt 1:

        Det er nettopp det du påpeker som gjør at vi mener at åpenhet om hvem som «ser på» eller «anvender» våre data skal være nødt til å legge igjen spor. Om det er skattelistene, legejournalen, telefonloggen vår, mener vi det er nettopp denne åpenheten som er viktig: At vi får vite hvem som har søkt informasjon om oss.

        Til punkt 2:

        Kanskje det må sies klarere – vi mener at det ikke bør være opp til hver enkelt å begrense informasjonen om seg selv – annet enn når en selv setter seg utenfor sosiale situasjoner.

      2. Problemet med alle disse i og for seg fine prinsippene og positivt ladede verdiordene, er at de hører hjemme i et helt annet samfunn enn det vi lever i.

        Fra linken din klipper vi:

        «Det dreier seg ikke først og fremst om flertallet av borgerne er likegyldige til at opplysninger om deres kommunikasjonsmønstre og -nettverk registreres og lagres. Det dreier seg mer om at den typen masselagring, kombinert med allerede lite gjennomsiktige regler om når staten kan få innsyn i opplysningene i det skjulte, vil kunne legge en alvorlig demper på kommunikasjonen mellom mennesker som har en legitim forventning om fortrolighet: advokater med klienter – leger med pasienter – journalister med kilder – og, ikke minst, politiske opposisjonskrefter med hverandre.»

        Fra dette vektlegger vi:

        «allerede lite gjennomsiktige regler om når staten kan få innsyn i opplysningene i det skjulte».

        Her ligger problemet. Reaksjonære organer som Datatilstynet (i det minste direktøren) forsøker å bremse lagring av opplysninger, ofte på måter som potensielt går ut over oss. Det er en «lost cause».

        Krav om gjennomsiktighet i hvem/hva som skaffer seg innsikt i «mine» data, derimot, det ser vi som en mye mer framtidsretta strategi.

        La oss ta en sånn ting som min journal hos fastlegen. Vi ønsker at hvis vi blir hasteinnlagt på sykehus, så skal de som har behov for det ha umiddelbar tilgang til den. Det er til vårt beste.

        Men hva med snoking? Motspørsmålet: Hva med vikarlegen som ikke gidder å se i journalen før hun/han møter oss? Som ikke gidder skaffe serg bakgrunn før diagnose/behandling?

        Altså – vi er tilhengere av langt videre og strengt håndhevet åpenhet mht. aksess.

        Det er/bør være straffbart, og elektroniske journaler (etc.) bør teknologisk kunne lages sånn at den som skaffer seg tilgang legger igjen spor.

        Da vil j

      3. Full åpenhet funker kanskje for deg. Men ikke for meg. Jeg har nemlig mitt å skjule. Privatlivet mitt. At kontrollen til å dele det jeg anser som privat tilhører meg anser jeg som elementært.

      4. Selvfølgelig skal vi ha et privatliv. Det er grensene for det vi stiller oss tvilende til.

        Et par årsaker.

        Den første, og kanskje viktigste eller mer prinsipielle, er at vi som flokkdyr mister noe når enkeltindivider får anledning til å skjule «alt» om seg uten å forlate fellesskapet. Hvis vi skal ha noe fellesskap, noe samfunn, trenger vi en god del informasjoner om hverandre.

        Den andre: hvis vi lykkes i for stor grad av hemmeligholdelse, vil drivet for å bryte den bli større. De av oss som var på ‘venstresida’ på seksti-søtti-tidlig åttitall veit hva som skjer. Noen gir blaffen, fordi de greier å gi seg sjøl, og mennesker i posisjon til å forhindre det, gode nok grunner til å heve seg over loven.

  4. Jeg er en av disse kjipingene som har hørt om DLD, jeg har lest om det, og er i mot det, men har jeg gjort noe?! Neida. Nå engasjerte du meg, jeg har meldt meg til kampanjen. Argumentasjonen virket 🙂

  5. Da har jeg skrev meg inn. Jeg må innrømme at jeg syntes den for meg ukjente iam.no var veldig morsom, men om chattelogger fra fjortisstida hadde vært på nett, og min barndoms internettbruk hadde blitt huska som noe mer enn gjestebokkommentarer på wiccanersider hadde jeg nok blitt mer enn ille berørt.

  6. Dette er viktig fordi dette direktivet snur opp ned på et prinsipp som bør være styrende for EU så vel som for Norge; nemlig at alle er uskyldige intill det motsatte er bevist og skal behandles derretter. Ikke behandles som potensielt kriminelle.

    Gode intensjoner kombinert med ukolke beslutninger fører ofte galt av sted.

    Lenge leve virvarr og alle andre som har initiativ til dette. For meg er dette en naturlig fortsettelse av engasjementet i Europeisk Ungdom.

  7. Synes det er flott at flere og flere engasjerer seg i dette.

    Vi trenger vern i en tid hvor grensene hviskes ut og den privatesfære blir mer og mer åpnet til alles skue.

    Har en god stund reflektert over direktivet og hva det innebærer. Derfor er det essensielt at så mange som mulig signaliserer at vi ikke ønsker oss dette.

    Er forøvrig så klart tilsluttet for lenge siden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.