…ville vi spurt Jens Stolteberg hvordan rollen som statsminister påvirker rollen hans som far
…ville vi spurt Kåre Willoch om han var en guttegutt eller en jentegutt da han var barn
…ville vi spurt Lars Sponheim hva han gjør for å føle seg maskulin
…ville vi spurt Torbjørn Jagland hvem som er hans mannlige stilikoner og hvilke kjendiser som inspirerer ham i klesveien
…ville vi bedt Fredrik Skavlan, Ingvar Ambjørnsen og Åge Alexandersen vise frem det de hadde av produkter i skapet på badet
…ville vi kalt Dag Solstads bøker for «inderlige», «private», «melodramatiske» og «intime»
…ville vi spurt Erlend Loe om han så på seg selv som en typisk mannlig forfatter
22 kommentarer til “Hvis vi intervjuet menn som damer”
Det viktigste er å spørre menn i topp-posisjoner om hvordan dette påvirker ekteskapet, eller om man vil være helt drøy: Har du mindre tid til sex nå som du jobber i denne stillingen?
Hvordan ser Mimir Kristjanson på framtiden i forhold til barn og ekteskap, og tror han at han både kan være up-and-coming politiker OG familiemann.
Tenkte paa denne psoten da jeg leste dette http://www.dagbladet.no/2009/11/16/kultur/anmeldelser/hege_duckert/simone_de_beauvoir/billie_holiday/9063896/
“Kanskje hun en annen gang vil dele sine erfaringer og tanker med leseren om hva hennes imponerende karriere har kostet henne?” …
Denne artikkelen reagerte jeg saa kraftig paa da jeg leste den!
Frida Kahlo stakkar; som etter ulykken “ble en berømt kunstners kone”. Skulle legge inn en kommentar til baade duckert og stenseth, men da maatte jeg registrere meg paa dagbladet og det holder jeg meg unna.
Jeg synes noen burde lage de intervjuene!
Og spørre Knut Nærum hva som er den nye mannlige humoren. Og en bedriftsleder hvordan de maskuline egenskapene kan fungere positivt i en lederstilling.
Kult innlegg 🙂
Kanskje jeg har gått glipp av noe? F eks en rapport fra blogg.party?
True.
Vel, med mindre kvinnene setter journalisten på plass, så vil det aldri bli en forbedring.
Akkurat det tenker jeg og, men hvordan kan man avvise et slikt spørsmål på en slik måte at journalisten dropper det og ikke tar det som en videre utfordring og lager en sak om dette utenfor saken? Jeg tror det er utrolig lett å bli stemplet som sur og bitter.
Sara Beate Eira, nyansatt redaktør i den samiske avisa Àvvir svarte ganske bra på spørsmål om avisa ville bære preg av en kvinnelig redaktør: – Jeg har aldri vært mann, så jeg vet ikke.
http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article307199.ece
Gratulerer med bloggbursdag! Jeg elsker bloggen din, men til denne posten må jeg bare kommentere at … ja? Jeg syns jeg har lest intervjuer med disse spørsmåla jeg… Ikke det med guttegutt eller jentegutt til Willoch da… den var ny! Og Jaglands stilikoner også, kanskje… Hahah… men alle portrettintervjuer med Sponis handler jo om hva han gjør for å være maskulin? Og Stoltenberg og farsrollen er nå godt dekt, syns jeg… Skavlan, Ambjørnsen og Aleksandersen har vel vist fram ganske mye av hva de har i skapene (Ambjørnsen kanskje litt vel ærlig, jfr hasjklumper og diverse snacks). Og jeg tror sannelig jeg har vært til stede på Litteraturhuset en gang Harald Eia spurte Erlend Loe om han så på seg som typisk mannlig forfatter. Tror Loe bare holdt seg taus, hahahahaha. Men poenget ditt er godt! Jeg syns vi mediefolk altfor ofte prøver å lage konflikter utav ting. “Hun er musiker – og har blitt buddhist”. Javel, hvorfor skulle det være så umulig å kombinere de to? Og hvorfor skal det være umulig å kombinere det å være kvinne med å gjøre ting.
Jeg digger denne bloggen 🙂
Ja, enhver innledning på et intervju med en mannlig forfatter villle være “du skriver mannelitteratur, hvordan ….osv.”
Filtrerer du vekk lenker i kommentarer, nå? Google “break the illusion”, post nummer 1887.
Nei, men det er en plug-in som spiser dem ved ujevne mellomrom. Mr. Jackson har sagt han skal fikse. Uansett, jeg finner filmen 😀
Si i fra om du finner, jeg vil også se 🙂
Jeg så en video her om dagen hvor en homseblogger intervjuer en streiting med spørsmål homsen sjøl pleier å bli stilt. Litt av samme opplegget, får deg til å tenke litt (og humre litt).
Artig sitat i denne sammenhengen (selv om avsnittet etter dette handler om Knausgårds originale, maskuline blikk på familielivet…):
“Det er dessuten mindre variasjon i andre bind, mer av handlingen er lagt til samme tidsrom, det vil si den perioden Karl Ove Knausgård har fått tre barn sammen med den svenske forfatteren Linda Boström. Var forfatteren kvinne, ville mange kalle det for kvinnelitteratur.” (Ingunn Økland i Aftenposten, 6.11.09).
Alt for sant.
Gratulerer med (overstått) blogg-jubileum!
haha, helt sant! Veldig godt poeng!
Så bra! Å snu opp ned på ting er så bra retorisk verkemiddel.
…ville vi spurd korleis det var å vere karrièremann og om det kompromitterte mannlegdomen
…ville vi spurt om det som mann var vanskeleg å bli tatt på alvor av kvinner
…ville vi spurt om ein som karrièremann følte press for å vere meir feminin for å kome seg opp og fram
og ein kan berre halde fram!
Hahaha, spot on. 🙂 Og gratulerer med bloggileum!
Godt poeng.. Man intervjuer kvinner som om det å være kvinne og det å ha et yrke skal kræsje med hverandre. Er ikke det evig lenge siden bare mennene jobbet?
Jeg liker bloggen din veldig godt ^^, Gratulerer med overstått 😀