Regine Stokke døde idag. Jeg har lest bloggen hennes siden i våres, og har hatt et blogginnlegg om henne liggende i «drafts» siden i sommer en gang. Vi mailet frem og tilbake i august og september. Temaet var åpenhet og Internet.
Regine fikk diagnosen MDS/AML og dødsdommen 14. april i år og blogget seg gjennom helt til det siste. Jeg anbefaler folk å gå tilbake til innlegget 14. april og lese seg frem til idag.
En del folk har reagert på bloggen til Regine. Jeg oppdaget den ved at noen lurte på om jeg kunne uttale meg kritisk om den. De mente den var et godt eksempel på at unge folk brukte sosiale media til å dele alt for mye. Det var jo noe sosialpornografisk ved at folk kunne følge denne jenta inn i døden?
Jeg gikk inn og leste og konkluderte med at jeg var på Regines side her. Hun skrev sterkt, godt og direkte og gikk ikke rundt grøten. Jeg tenkte at grunnen til at folk reagerte på innholdet var at døden er et tabu for oss. Vi er redd døden. Vi snakker lavmælt om døden. Vi unngår døden så langt vi kan.
Regine ble stilt ansikt til ansikt med sin egen dødelighet og skrev om det på en måte alle kunne lese og forstå.
Jeg leste bloggen til 17-åringen og tenkte at «Darn, jenta mi. Du griper fatt i meg. Du rører meg. Du skremmer meg. Jeg sitter her og leser og skjønner at døden finnes for meg også.
Jeg leser og kjenner takknemligheten skylle over meg. Jeg fikk lov til å bli 19. Jeg fikk lov til å bli 20. Jeg skal antageligvis bli mye eldre. Uansett hvor vanskelig jeg har hatt det, så har jeg fremdeles vært i live. Jeg sitter her og leser dagbokinnlegg om blodprøver og True Blood som setter igang tankeprosesser om De Store Spørsmålene.»
Internet er stedet for å snakke om de vanskelige tingene i førsteperson. Bare du kan velge hvilke ord du vil bruke og hvilke tanker du vil dele. Regine Stokke brukte bloggen sin til å skrive om det som var viktigst og vanskeligst for henne, og gjorde på den måten noe for mange fler enn henne.
Før hun døde samlet hun inn 300.000 kr til kreftsaken via bloggen. Hun har fått masse ungdom til å registrere seg som blodgivere og benmargsdonorer. Og ikke minst: Hun har fått folk til å sette ord på to sterke følelser vi alle har: 1. Jeg vil ikke dø. 2. Jeg vil ikke at du skal dø, heller.
Folk skriver kondolanse-kommentarer til Regine på Dagbladet, på Facebook, på Deviantart og i kommentarfeltet hennes. Jeg klarer ikke helt å skrive noe der, så jeg prøver meg på denne minneteksten her.
Jeg spurte en del av skoleklassene jeg besøkte hvilke blogger som de mener er best og som har betydd mest for dem. Svaret? Et samstemt Regine Stokke.
18 kommentarer til “Hvil i fred, Regine”
Hei Virrvar, og hei Regine
Jeg heter og det, men har ikke kreft men alvorlig dep og post traumatisk stress, så mange ganger jeg skulle ønsket jeg hadde kreft – da jeg ville kunne sagt det og blitt “anarkjent” som syk.
Nå er jeg helt på vei ned i grøfta og det er “førstehjelp” for meg å lese det du skriver under – gale damen – virrvarr. Så takk til deg.
Regine
Jeg synes du skriver så fint om Regine her. Enig med deg og flere i at dette ikke er sosialpornografisk – tvert imot synes jeg det er flott når blogging blir brukt på denne måten; til å sette ord på vanskelige ting som kan åpne øynene til leserne og ta med med inn i en verden de (forhåpentligvis) ikke selv kjenner til.
Jeg har lest innimellom hos Regine og kjent på hvor tøft og vanskelig det er å orke ta innover meg dette med å vite at man skal dø. Hun har satt ord på ting som gjør at jeg har kjent på min egen dødelighet – og ikke minst – min egen redsel for at dette skal skje meg eller noen nær meg. Det er godt å lese at unge mennesker har lest og støttet opp om kreftsaken. Fikk helt frysninger da jeg så fakkeltoget som hadde møtt opp utenfor huset hennes. Utrolig flott at folk gjør sånt! Tenker at det må ha betydd enormt mye for Regine å vite at folk leste, engasjerte seg og tenkte på henne og familien.
Ufattelig at den unge, sterke jenta er borte… Mine tanker går til hennes nærmeste.
Jeg synes jeg har lært så mye av Regine i den tiden hun blogget, blant annet om hvor viktig det er å knuse tabuer rundt det å snakke om vanskelige temaer som sorg og død. Der er jo du også en foregangskvinne Virrvarr, som hopper glatt inn i det andre synes er vanskelig! (Eller glatt og glatt, jeg vet nå ikke hvor glatt det alltid er å skrive om det, men du GJØR det i alle fall da.)
Jeg skulle ønske (selvfølgelig) at det gikk en annen vei med Regine, men jeg er samtidig takknemlig for det hun ga oss.
Jeg er også takknemlig for å igjen ha blitt påminnet om livets flyktighet. Og for at jeg er frisk og rask.
Godt formulert.
Jeg syns også det er helt tydelig at Regines blogg ikke på noen måte er sosialpornografisk, jfr. f. eks. Wikipedias definisjon av ordet: “Sosialpornografi er en betegnelse på en type journalistikk der personer utleveres på en intim måte. Betegnelsen brukes særlig når dette inkluderer personer som i mindre grad enn andre er i stand til å ivareta egne interesser og forstå konsekvensene av å stille opp på den måten for pressen, f.eks. barn eller ressurssvake.”
Hun har jo ikke blitt utnyttet eller utlevert.
Hun har bare delt av seg selv, dønn ærlig, hundre prosent menneske. Det er det som gjør det hele så vakkert og sørgmodig. Og sterkt.
Jeg orket ikke lese bloggen når det gikk mot slutten; det var så alt for tydelig hvilken vei det gikk. Men hun blogget til omtrent dagen før hun døde. Bra jobba, jenta!
Veldig trist med den jenta, selvfølgelig!
Har ikke fulgt hennes blogg, men det er jo pga. at jeg nesten bare leser bokbloggere.
Leser ikke Dagbla’, heller – men etter ditt innlegg la jeg merke til deres forside!
Takk! Jeg klarer heller ikke si så mye, men istemmer alt du i dette innlegget uttrykker …. Regine har rørt ved noe aller innerst i oss .. klem på deg!
Ops. Jeg har skrevet en bok på 298 sider. Jeg håper jeg har vært klarere i mine formuleringer der.
Jeg mente faktisk det motsatte. Ikke det at Virrvarr ikke ville gjøre en god jobb, men Regine hadde helt klare meninger om hva som skulle gjøres med bloggen. Familien hennes har sikkert fått beskjed om hennes ønsker.
Jeg tror vi bare skal sitte på gjerdet og vente og se …
Helt enig med deg Ida, Regines tekst var ikke sosialpornografisk på noen måte. Hadde den vært det, hadde den fått oss til å sitte igjen med en uggen, halvflau følelse når vi leste tekstene hennes. Det gjorde aldri jeg på noe tidspunkt, og det virker ikke som så mange andre gjorde det heller. Hun dvelte ikke ved det sentimentale, tekstene var avskallet for svulstige ord, det var rett på. Og det rørte. Jeg er full av beundring.
Og for en god ide Gunnhild kommer med over her: At du burde skrive boken hennes.
Dette var et sterkt innlegg om en sterk jente. Regine har åpnet øynene for mange, ikke minst unge mennesker. Hun blir ikke glemt.
Noen foreslår at du kanskje burde skrive boken hennes. Det hadde sikkert vært bra.
Regine kontaktet meg pga Idas Dans. Vi har hatt kontakt siden. Vi ble enige om at Regines bok skulle være Regines bok. Hun hadde egne ideer. Jeg regner med at de er ivaretatt av familien hennes.
Vi vår nok høre mer om den.
Men: (jeg kan ikke la være) – Regine oppfordret oss til å bli blodgivere. Jeg vet at du ikke kan, Virrvarr. Derfor henvender jeg meg til leserne dine. Jeg ga en halvliter i går. Det er virkelig peanuts.
Det finnes mange Reginer og Idaer der ute …
Fantastisk skrevet! Regine har all grunn til å være veldig stolt av seg selv. Svært få har styrken til å dele livet sitt like usensurert når man går gjennom det vanskeligste mennesker kan oppleve. Jeg tror innleggene hennes kan være en stor trøst for alle som går gjennom det samme, som kanskje ikke klarer å sette ordene sammen på den måten Regine lyktes med.
Dessuten synes jeg det var en flott idè Inger kom med over her; du måtte da ha passet godt til den jobben?
“Dele alt for mye”? For noe tøys. Vi deler alt for lite i dette samfunnet! Særlig om slike ting som vi alle sliter med. Forholdet til døden f.eks.. Regine var modig og sterk og en viktig person. Et forbilde.
Fin bloggpost, virrvarr.
Eg skreiv om henne for kort tid sidan, her: http://altgodt.wordpress.com/2009/11/08/alle-desse-dagane/ Ho hadde denne evna; å hjelpe oss andre med å sette livet i perspektiv.
Jeg har forstått det slik at Regine ønsket at blogginnleggene hennes skulle bli til bok. Kanskje du, Virrvarr, er den riktige til å redigere dem og sette dem sammen på en god måte i samarbeid med familien? Du har gode forutsetninger for det.
[…] av minneinnlegget virrvarr skrev kan du lese her, og den sterke historien om Regines kamp mot kreften, kan du lese her. Jeg håper dere bruker […]
veldig bra skrevet… Regine har påvirket en stor del av Norges befolkning, ingen som har lest bloggen hennes kan påstå at de ikke ble berørt av styrken hennes.
Godt skrevet, virrvarr. Du har akkurat satt ord på det jeg tenker. Jeg er så utrolig takknemlig for alt det Regine har lært meg om meg selv, livet og andre mennesker. Det er noe jeg ikke skal la meg selv glemme.