Jeg har funnet et fantastisk Dag og Tid-artikkel jeg tenkte jeg måtte blogge om selv om den ble skrevet i juni en gang.
Artikkelen er fra Unn Conradi Andersen kom ut med «Har vi henne nå?» som handelt om hvordan damer som skriver bøker blir bedømt på andre måter enn menn som skriver bøker, fordi damer skriver intim, inderlig, personlig, melankolsk kvinnelitteratur.
Conradi Andersen mente at om du tok vekk bokomslaget og tittelbladet var det umulig å bedømme om teksten var skrevet av en mann eller en dame. Cathrine Krøger i Dagbladet var derimot overbevist om at du kunne kjenne lusa på gangen og kvinnelitteraturen igjen på språket.
Dag og Tid tok dem med på en blindtest der de skulle gjette kjønnet på forfatteren med utgangspunkt i et lite tekstutdrag. Resultatet? De fikk riktig 50 % av gangene begge to. Når det bare er to svaralternativer, sier det seg selv at resultatet er så tilfeldig som det kan bli.
Noe av det artigste med gjennomgangen av bøkene var hvilke forfattere som var damer i følge lesningen deres og hvilke som var menn. Jeg tenkte jeg skulle dele moroa med dere:
Helt klart kvinnelige forfattere:
- Ingvar Ambjørnsen
- Hans Herbjørnsrud
- John Steinbeck
- Arthur Omre
Helt klart mannlige forfattere:
- Toni Morrison
- Karin Fossum
- Trude Marstein
Les, og le godt.
Ida Jackson 
29 svar til “Kjønnskrift?”
Åh, sånt er gøy. Jeg lurer på hvordan det hadde vært, om man ikke fikk vite forfatter og årstall før etter man hadde lest boka. Sånn alltid, altså.
Yasmin: Ja, helt sikkert bare derfor, har sikkert ingenting med at mannlige forfattere får mer (positiv) oppmerksomhet generelt enn det kvinnelige forfattere får.
Skal være sikkert og visst.
Kjerringer hele gjengen.
Fin blogg, dårlige kommentarer.
Denne kopierer jeg til verden for å opplyse alle toskemennene om at nå må de snart slutte å drite seg ut. «Vi er best her og vi er best der, og hvis vi ikke vinner så har kvinnene flaks eller ok, da, de var litt flinke også» Mens menn vinner fordi de er menn. Det må være trist å være en mann som vinner bare fordi han sniker pikken ut av buksa og viser den til dommerne.
Deiliiiig artikkel!
Jeg mener faktisk at det sannsynligvis er en liten generell forskjell på menn og kvinner hjerner i gjennomsnitt. Men bare i gjennomsnitt! Variansen er så utrolig mye større en differansen på gjennomsnittet av en hvilkensomhelst evnetest man vil sette menn opp mot kvinner i at generaliseringer av resultatene nødvendigvis må ha en verdi lik null. Hvorfor? Fordi ingen noensinne diskuterer gjennomsnittskvinnen versus gjennomsnittsmannen, det diskuteres alltid strengt i ”kvinner” og ”menn”. Og da er resultatene av statistikk som ikke viser en entydig forskjell ubrukelige.
Forfattere representerer videre et skjevt utvalg, så dermed blir det i alle fall helt håpløst å generalisere om litteraturens kvalitet ut fra kjønnets gjennomsnittsprestasjon.
Jeg likte tittelen. Det var først nå jeg så det stod kjønnskrift – a la skjønnskrift og ikke kjønnskift(e).
Altså, så macho som den fyren var så lurer man nødvendigvis på hva det var han kompenserte for. Han likte sikkert å kle seg i en raff liten fransk hushjelpuniform og vifte med fjærkosten sin når han var alene hjemme.
Omre. Typisk klimakterielitteratur. Nesten like ille som Hemingway.
Hemingway er typisk kjerring 😀
Bra at man kan stikke hull på slike myter. Jeg er likevel en smule overrasket over at en forfatter som Arthur Omre oppfattes som «typisk kvinnelig».
Kommentaren min over var altså rettet til Kristina, for den som måtte lure.
Kanskje menn oftere blir nominert til slike priser fordi de er flinkere til å skrive? Er det en tanke som har streifet deg?
men det skikkeleg kjipe er at det uansett nesten berre er menn som blir nominert til, og får, litterære priser i noreg. Sjå til dømes på nominasjon til nordisk råds litteraturpris:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nominasjoner_til_Nordisk_R%C3%A5ds_litteraturpris_fra_Norge
nesten berre menn!
Det er bare åndsamøber som påstår at menn er fra Mars og kvinner fra Venus. Opplyste mennesker – altså mennesker som kan sin Futurama – vet at kvinner er fra Omicron Persei 7, og menn er fra Omicron Persei 9.
Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus?? Hjernen er forskjellig? Kvinnelitteratur og mannslitteratur? Sprøyt og vas, vi er alle fra Planet Earth. Og hjernen er kanskje alene? Sosiale konstruksjoner og selvoppfyllende profetier. Hele greia. Gene-fundamentalister og essensialist-determinister kan gå og drikke seg fulle og tenke over sprøytet sitt, uten å plage andre med det… Hører du, Harald Eia? Gå og drikk rødspriten din!
Takk for en deilig link!
GOD JUL!
Takk for en deilig kommentar! 😀
Husker den igjen fra i sommer:) En viktig og underholdende debatt!
Her er en noe beslektet artikkel av Mathias Danbolt («Norsk kuk») som ble publisert i Prosopopeia 3/4, 2005: http://www.mathiasdanbolt.com/artikler/mathiasdanboltno.html
ha ha, jeg leste denne i sommer 🙂 I alle fall tror jeg det var da, hukomelsen er jo så tilfeldig. Et hyggelig gjennsyn var det nå i alle fall.
En ting som slår meg i konstruksjonen av motpolene intim og universell, er det bare mannlige erfaringer, opplevelser og hverdager som er universelle? Menstruasjon er davel universelt som bare pokker.
Og videre mye «mannlig» literatur som liksom skal være universell er bare universell for hvite menn som lever i den vestelige verden. Det er bare det intime, følelsene, livsritene og kroppene våre som kan være virkelig universelle.
Holten: Nei, jeg mener bøker skrevet av sutrete, gnurete menn som legger skylden for sin misere på alle andre enn seg selv. Jeg synes for eksempel det er fascinerende å se hvordan den nye mannsbevegelsen prøver å ut-sutre de verste søttitallsfeministene.
@Didrik: Øøø, trur du vi kan tala om steinløftarlitteratur? (Behn)
Det ser ut for meg som at det likaste kriteriet for å kjønnsklassifisere skrivestil oftast må bli handskrifta, haha. Ikkje for at dét er vasstett heller, på langt nær.
Spesielt morsomt blir det når de kommer til bok nummer 15, Hans Herbjørnsrud: Vannbæreren (1984), og Krøger sier:
«Krøger: – Dette er akkurat det vi kallar kvinnelitteratur. Akkurat slik. Dersom dette er skrive av ein mann, må eg revurdere alt.»
Ja, kanskje du skal gjøre det, Krøger?
😀
Utrolig bra 😀 Jeg fryder meg alltid litt når jeg leser sånt…
dette har de også kjørt en liten test på i magasinet Fett (nummer 3, 2009), hvor ragnar hovland og mette karlsvik har skrevet en tekst hver og man skal gjette hvilken som er skrevet av hvem. moro. 😉
Jeg elsker sånne litteraturdebatter. Husker du han fyren for noen år siden som mente at kvinner nærmest per definisjon var dårligere til å skrive enn menn, og trakk fram Undset som eksempel på en skikkelig kjip kvinnelig forfatter?
Vel, som ved en kosmisk tilfeldighet hadde jeg nettopp lest Undsets bok om norske helgener, som var så bra at tenkte at jeg aldri kom til å tørre å skrive noe igjen. Så dette dumme mannfolket var noe som virkelig fikk meg til å fnise bare jeg tenkte på ham.
Forresten har jeg lenge villet identifisere og typologisere et mannlig svar på menstruasjonslitteratur. Har noen forslag liggende.
Om de hadde funnet forskjeller,så hadde ikke det gjort noe heller. Det betyr jo ikke nødvendigvis at litteratur skrevet av kvinner er dårligere.
Kvinner og menn har litt forskjellig hjerne. Kvinners hjerne har bedre forbindelse mellom hjernehalvdelene, og dette øker forutsetningene for å se helheter. Styrken til menns hjerne er at den kan gå dypere ned i detaljene. De utfyller hverandre. Men det finnes selvsagt unntak fra alle regler. Det ville være merkelig om ikke slike forskjellige utgangspunkt ville prege det de skriver. Jeg tror ikke denne undersøkelsen er omfattende nok.
Har du en kilde på det Inger? Blir litt sysgjerrig.
Deilig! 😀