Jeg innrømmer det med en gang: Jeg er ikke særlig flink til å se på TV. TV’en min har i utgangspunktet fire funksjoner: Wii, Playstation, Discovery Channel og en og annen Simpsons-episode når jeg har vondt i alt og ikke orker noenting.
Nyheter er en nettgreie for meg, så da NRK ringte og fortalte at de hadde et helt nytt opplegg på TV-nyheter og debattprogrammer hadde jeg ikke helt oversikt over hvordan det gamle funket.
Men i hvertfall: De har et opplegg som heter Aktuelt som har et debattantpanel hver torsdag. Og i det panelet sitter jeg. «Fordi vi gjerne ville ha med noen fra Internet» sa de.
Jeg vet ikke helt om det å være fra Internet er en kvalifikasjon i seg selv, men jeg satser på at de har gått etter litt andre kriterier da de spurte meg, også (c; (Ida fra Internet, der har du meg)
Uansett: Når man lager et debattprogram, planlegger man sakene på forhånd med utgangspunkt i det som har vært på nyhetene den siste uken. Siden jeg er fra Internet, tenkte jeg at jeg skulle invitere dere lesere inn i planleggingsprosessen.
Greia er at vi skal komme opp med en sak selv til hver gang, og lese/gjøre oss opp meninger om hverandres saker før vi går og er veldig skråsikre om det på skjermen.
Jeg tenkte det kunne være morsomt å få kommentarinput fra dere på sakene vi skal snakke om før vi snakker om det. Så kan det kanskje være morsomt for dere å se hvordan debattprogrammet blir etter å ha vært med på planleggingen i forkant.
Denne ukens temaer:
- Sykelønn, sykefravær og late(?) nordmenn
- Bygdedyret på Grønland
- Pappapermisjon: Skal permisjonen ha en del dedikert til far?
- En dæsj Haithi, selv om det ble snakket om forrige uke, også.
Hvis du vil være med:
Jeg antar at du har meninger om minst ett av punktene over. Skriv hva du mener. Du kan være så saklig og usaklig du vil.
Jeg blir veldig glad om du tar deg tid til å argumentere hvorfor du er mot pappapermisjon eller synes nordmenn er late, fordi selv om jeg i utgangspunktet er uenig med deg er det veldig nyttig for meg å forstå hvorfor du mener det du mener. Vi blir klokere av det, alle sammen.
Lenk til artikler du mener er relevante, blogginnlegg jeg burde ha sett eller undersøkelser jeg burde vite om. Jeg kommer til å lese rundt og gjøre meg opp en mening selv, men jeg har ikke oversikt over alt i hele verden, og siden jeg er fra Internet vet jeg at man alltid blir lurere av å spørre flere enn seg selv og bestekompisen sin.
Kommentarfeltet kommer til å surre og gå frem til torsdag i seks-tiden, siden programmet skal spilles inn rundt da.
Ida Jackson 
58 svar til “Vær med å planlegge et debattprogram”
Martha Joy Tanken om at begge jobber deltid–4 timer på far og 4 timer på mor– der avstanden til arbeidet er kort, var interessant.
Da får begge gjøre nærmere erfaringer med barnet i den samme utviklingsfasen og kan snakke om problemer og gleder, mor får ammet barnet og hun blir like attraktiv på arbeidsplassen som far og får den samme pensjonen. Familien må selvsagt ikke tape økonoimisk på at far tar sin del av oppgavene.
Problemet med en slik fire+fire-timers løsning er selvsagt logistikken. Skal f.eks far dra hjem til mor og barn, eller skal mor dra til fars jobb, levere barnet, og så dra videre til sitt arbeid? Det blir lite tid for familien til å være sammen alle tre. Og hva gjør man når man får barn nr to eller tre eller fire, noen i barnehage og noen i skole/sfo? Jeg og mannen min gjorde dette tre dager i uken, men vi jobbet faktisk i samme bedrift. Jeg tok med datteren vår og kom til lunsjen, han dro hjem med henne, og jeg jobbet fire timer. Jeg hadde altså 30% stilling, han 70% og ingen av oss hadde permisjon. Siden vi begge var studenter da vi ble gravide hadde vi jo ikke rett til tidskonto og graderte foreldrepenger og den slags lure løsninger, kun 10 måneder med stipend pluss lån som stipend fra Lånekassen. Altså 80 000 utbetalt, pluss engangsstønad.
Ehm, nå roter jeg meg visst litt bort. Jeg syns det var et litt stressende opplegg, men det fungerte jo ganske greit, alt i alt. Og jeg syns det er kjempefint at pappaen fikk så mye tid aleine med datteren vår, selv om mye av den tiden ble tilbrakt med å reise kollektivt. Og jeg fikk ammet så mye som jeg ønsket og som jeg oppfattet at hun trengte.
Jeg ser forresten at jeg burde sjekket datoen på bloggposten litt bedre, slik at jeg hadde sluppet å poste min kommentar to dager etter at debattprogrammet var ferdig. Men hyggelig å få respons på det likevel 🙂
Om sykefravær: Jeg lurer litt på om noen har tenkt på at en mulig konsekvens av å komme fort tilbake på jobb igjen kan føre til mere sykdom hos de andre som jobber der. Altså, er det omgangssyke eller influensa som gjør at du er hjemme, er det kanskje lurt å vente til du er ferdig med å være smittsom før du kommer på jobb igjen.
Pappapermisjon: Jeg er veldig for at fedre skal ha rett til permisjon, og at den skal være uavhengig av mor. Slik systemet er i dag er det veldig lite lønnsomt økonomisk at far tar ut store deler av permisjonen. Hvorfor må mor jobbe minst 50%/være fulltidsstudent for at far skal få være i permisjon? Ingen slike krav til far når mor skal være hjemme. Samtidig… det er mor som ammer. Det kan være veldig vanskelig å legge til rette for samtidig som man er i arbeid. Helsestasjonenes propaganda om at babyer på 6 måneder ikke trenger å amme om natten lenger er bare tull. Virker som om de tror at det finnes en tidsinnstilt bryter som sier at «åja, nå er jeg seks måneder, nå skal jeg bare spise om dagen». Nattamming gir altså mor flere oppvåkninger enn far, og hun blir mindre skikket til å jobbe. Eller, det blir tyngre for henne å jobbe, siden hun er søvndeprivert. Jeg synes IKKE at staten skal velge at babyer skal få morsmelkerstatning når det er et bedre alternativ å amme, i likestillingens og arbeidslivets navn.
Jeg mener vel noe sånt som at mor trengs hjemme i minst seks måneder, helst ti eller tolv eller femten, men at det skal være mulig og vanlig å velge annerledes. Og at det ikke nødvendigvis må være hjemme på fulltid i de tolv månedene. At begge jobber deltid, kanskje? Dessuten synes jeg det er dumt at barn «skal» begynne i barnehage når permisjonstiden går ut, for de fleste er da inne i en separasjonsangst-fase, og så må de plutselig være mange mange timer hos fremmede omsorgspersoner. Sammen med mange andre barn. Barnehage er fint fra to eller tre år og oppover, tenker jeg. Samtidig, jeg ville aldri klart å gå hjemme med datteren min i to år, og var glad for at hun fikk barnehageplass da hun var femten måneder. Den brukte vi bare delvis det første halvåret, så trappet vi opp. Ikke helt som vi hadde ønsket, men vi hadde ikke mulighet til noe annet økonomisk. Problemet er bare at jeg ikke vet hva alternativet til barnehage skulle vært.
Ja, mer og tvungen pappapermisjon. Men på en slik måte at familier ikke taper økonomisk på at far tar ut permisjonen sin. Og fint hvis arbeidsgivere blir nødt til å forholde seg til at menn også skal ha ut i permisjon, slik at de også blir litt mindre attraktive som arbeidstagere.
[…] at man kan bli rikssynser av å blogge. Det morsomme er at hun har invitert hele bloggverdenen til å synse sammen med henne. Lykke til, […]
Alt godt: Det er et viktig poeng, at avlastnings-stillingene har blitt rasjonalisert bort. Da jeg jobba på Elkem hadde vi flere «gubbe» jobber, dvs arbeidsoppgaver designet for de som hadde havna på fylla/fått nerveproblemer pga. av ulykker, etc.
Det er bra, det Fnord seier om å gjere nokre stemmeøvingar. Tygg litt og lag mmmm-lydar i lavt leie, øv på å lukke stemmebanda utan lyd og pust med magen.
Når det gjeld sjukefråver så syns eg det er eit poeng å notere seg at dei «lette» jobbane har blitt borte. Vi har nokre få hos oss som går med posten, passar på printerromma og slikt, men dei jobbane forsvinn. Du må snart ha fagbrev for å sitte i resepsjonen. Det blir høgt press også i dei stillingane som i utgangspunktet burde vere mogeleg å klare for dei med redusert evne men ikkje redusert vilje. Då går sjukefråveret opp først, og uføreantallet opp etterpå.
Som Mr. Jacksons tante og gift med en kvinne ønsker jeg deg lykke til med å representere «internett» for hele (eller kanskje ikke, siden dette tross alt er nrk2,) Norge. Jeg stoler på at du kvikker opp debatten med ditt blotte nærvær…og vær sikker…de to «gamle» tantene skal heie på deg, Ida!
PPS: Hvis noen lurer på hva den fete jinglen for «Nordsjøliv», den nye «dangerous Catch» kopien er (irsk låt) så er det denne: http://www.youtube.com/watch?v=HzF0hHb7xMc
Handler om å miste unga til barnevernet. Beste amerikansk-irske «Blitz» bandet sitt, Dropkick Murphys.
Fra min korte erfaring som debattant, husk å ha tre bulletpoints klare på hvert punkt du vil diskutere på, sånn at om du står fast/får hjerneboble, så kan du sjalte inn på et punkt du har pugga. Ressonementer over 30 sek er fyfy, utenom i første inlegg.
Angående punktene:
1) Sykelønn, osv: mail Magnus Marsdal og få han til å skrive en powerpoint briefing. Han har vært der før.
2) «Bygdedyret på Grønland». Påpek at det er et generasjons-skille som går mellom 1. geninnvandrere og innfødte flerkuturelle nordmenn. Referer til Sørlandet på 50 tallet for å forklare 1. generasjons tankesett. Legg også til at det bør settes ressurser inn mot somaliske kvinner. (Jeg var lærer for 8 nydelige somaliske 16-17 år gamle jenter på et internettkurs nettop, de var fan meg ikke mye kua, selv om de hadde lang hijab.) Oooh, også at Grønland er egentlig mange små bygder pga. av moskeene.
3) Papa-permisjon. Ikke om det går ut over et pars rett til å velge selv, men som krav fra far til arbeidsgiver. I mange tilfeller er en fødsel en rystende hendelse for en kvinne, og hun kan trenge et år på å komme seg. Man kan ikke ta fra mannen det frivillige omsorgsofferet.
Haiti: Jeg håper samtlige Norges lystbåt-flåte brenner. Vi har milliarder liggende og duppe utenom i 6 uker, mens på Haiti hadde de ikke nødlagre i tilfelle engang. Også noen spark til SV om forsvarspolitikken, at vi ikke har innført en innsats-styrke i NATO som allerede da vi gikk inn i Afghanistan hadde tnekt på utvikling og infrastruktur-bygging i krise.
Og til deg som skreiv at «utenlandske menn» er de som er ekle mot damer i miniskjørt: Unnskyld, men du skal prøve å gå som punke-jente på Karl Johan (øvre) en lørdagskveld. Jeg er mann, men har veninner. Sunnmøringer og Punjabiere har mye tilfelles.
PS: Øv deg på stemmeleie foran videokamera m. mik, så du finner en rolig pitch.
Jeg tror kommentaren min har satt seg fast i spamfilteret ditt, Virrvarr.
Nom nom. Det var visst blitt spist ja. (Fikset).
Pappapermisjon er en av mine kjepphester. Det absolutt viktigste poenget for min del er at ordningen er likestilt (mener å huske at det er viktig med likestilling). Det vil si lik opptjeningsrett, og samme rettigheter og plikter i forhold til permisjon. For eksempel er det slik at ni uker (fra tre uker før termin til seks uker etter) av foreldrepermisjonen er forbeholdt mor. Hvis vi oppriktig vil ha et likestilt samfunn burde far ha ni uker som er bare hans. Jeg mener også å huske at noen (eller alle) av ukene forbeholdt mor er obligatoriske, og da burde det være tvungen pappapermisjon for alle nye fedre også, for eksempel så snart mor går ut i jobb igjen.
Ellers er jeg for tredelingsordningen. Jeg tror det vil bidra til å gjøre unge menn i fertil alder like uattraktive å ansette som unge kvinner i tilsvarende alder, samt at det kanskje til og med kan bidra til å endre holdninger i retning av at menn og kvinner er likeverdige også i hjemmet.
De som mener at mor er bedre skikket til å ta seg av barnet kan gjøre en av to ting: 1) Gå og slenge seg i veggen, eller 2) ta konsekvensen av sitt argument å stå inne for det er helt naturlig at kvinner får dårligere lønn og dårligere stillinger enn menn etter som de er flinkere til å ta seg av barna, og må tilbringe mer tid på kjøkkenet (og dermed har mindre tid til karriere, som gir dårligere lønn og progresjon).
En annen ting som må gjøres noe med er de mødrene som ser på permisjonen som «sin», og barna som «sine». Jeg tror det er et like stort problem for likestillingen som menn med reaksjonære holdninger. Så lenge nybakte mødre ser på barna som sin greie, og ikke et felles prosjekt vil likestillingsarbeidet gå dårlig.
Hei, Arne. Jeg er enig med deg i at likestilling er viktig, og i at pappapermisjon er bra, men jeg er uenig når det kommer til veggslenging. Selv om man skulle komme frem til at kjønn påvirker skikkethet på noen meningsfull måte, (det vil vel i praksis si på ting man måler som har noe med barnas velferd å gjøre,) trenger man ikke akseptere at kvinners stilling i dagens arbeidsliv er noe naturlig, hva nå «naturlig» måtte bety. Det ene er en observasjon om hvordan tingene er, det andre er et standpunkt til hvordan de bør være, og fra er til bør kan man ikke slutte.
Og jeg mener at dette er mer enn prinsipprytteri: Likestilling er en av de sakene der er-til-bør-slutninger lett kan bli et hinder. Hvis det pr. i dag skulle vise seg å være en forskjell mellom kjønn på en eller annen skala, trenger vi ikke bruke denne kunnskapen som unnskyldning for å utsette likestillingsprosjektet. Den kan like gjerne danne grunnlag for enda mer effektive tiltak for likestilling. Når man vil forandre på noe i verden, er det jo nettopp avstanden mellom er og bør man ønsker å tilbakelegge.
Det er klart sykefraværet er langt større om man som arbeidstager også har ansvar for barn, og man ikke har en far, mor eller andre som ikke er på jobb på dagen og kan ta seg av syke barn eller andre familiemedlemmer som trenger pleie. Jo større andel av befolkningen som er i jobb – jo mer fravær vil man ha av slike årsaker.
Leira har hatt mange fine utspill om sykelønn:
http://www.aktuell.no/sykefravaer/article4814575.ece
Ellers så må man ha lest sin Wergeland, synes jeg, før man sier for mye:
http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20040602/blank/
Ang. Leira – han glemmer å nevne at alt dette naturligvis er politikk. Litt moral også, for all del. Og å sammenligne med syttitallet blir litt absurd. Det er en mye større andel av befolkningen som er i jobb i dag. Ikke minst langt flere kvinner. Og de har som kjent mye fravær. De er gravide – og da vil de fleste ha sykmelding. Arbeidsgivere er som regel ikke så svært flinke til å legge til rette for at gravide kan jobbe heller. Det er som regel de som er hjemme med ungene når de har feber – for menn er jo uunværlige på jobben, det vet alle.
Hei!
Jeg skrev en liten kommentar på fjesboka. Her tenkte jeg å legge til det jeg har skrevet selv i det siste. Det jeg har tenkt mest på siden jeg blogget er det med at reallønna har steget så helt ekstremt de siste 10 årene. Jeg lurer på om ikke de mye høyere sykeutbetalingene mye kan stamme derfra. Vi får jo sykepenger utfra lønn, og høyere lønn må jo derfor bety langt høyere utbatalinger. Men også innbetalinger. Det jeg synes er mest problematisk er at det verserer så mange tall, så mange faktorer, at det er vanskelig å få en oversikt over hva som faktisk skjer.
Men altså:
http://beatesrasteplass.wordpress.com/2009/12/20/sykel%C3%B8nnsundringer/
http://beatesrasteplass.wordpress.com/2009/12/20/undrer-videre-over-sykel%C3%B8nn/
http://beatesrasteplass.wordpress.com/2009/08/28/h%C3%B8yres-populistiske-velferdspolitikk/
Gratulerer med å være fra internett. Eller eventuelt med at noen har fått med seg at du vet en del, og er flink til å mene ting på en interessant måte.
Den sosiale kontrollen på Grønland (som jeg lar være å kalle for bygdedyret, selv om begrepet er både medie- og metaforvennlig) skyldes nok, som så mye annet, en god del forskjellige ting, og man kan komme på villspor hvis man debatterer som om det var det ene eller det andre som lå bak. Kanskje kan religion og kultur være medvirkende faktorer, kanskje ikke, det er ikke avgjørende. Andre faktorer vil uansett også medvirke.
Én av de medvirkende faktorene kan ha noe med Jante å gjøre. Og Jantesamfunnet man leser om hos Sandemose, handler om mye mer enn å jekke ned folk som tror de er noe. Sandemoses Jantelov handler om terrorbalanse, om stillingskrig – man holder de andre på plass fordi man selv føler seg tvunget til å være der. Sitert etter hukommelsen: Jantemannen bløffer de andre til å tro at han er så stor som han i virkeligheten er, selv tror han det ikke. Et annet sted: Han henger på sitt kors og hveser til sin korsfestede bror: Tror du kanskje noen bryr seg om deg? Eller, for å oppsummere, igjen med Sandemoses ord: Med Janteloven holder Jante Jante nede.
(Og Jante er altså ikke noen bygd, men en liten by; Jantebeboerne er arbeidere og det er mulig klasse også har noe med saken å gjøre.)
En annen mulig del av forklaringen, som er det jeg selv interesserer meg mest for, har å gjøre med gruppetilhørighet og sosial identitet. Våre sosiale identiteter er med oss i ulik grad gjennom livet, noen ganger større, noen ganger mindre. Jo mer bevisst man er på sin gruppetilhørighet, og jo mer under press man føler den er, jo viktigere blir den å stadfeste. Man blir mer opptatt av nettopp de verdiene og de kjennetegnene som definerer en som gruppe – det vil si nettopp ting som klesdrakt og oppførsel. Og man tyr til sterkere midler for å opprettholde dem.
Hvis dette har noen innvirkning på akkurat denne situasjonen, ville vi sett mindre sosial kontroll på Grønnland, dersom de som holdt på med sånt hadde identifisert på andre måter: Som særpregede medlemmer av et større fellesskap, heller som en minoritet under beleiring av verden utenfor. Og hva folk identifiserer seg med er igjen en funksjon av flere ting: Deres egne valg, men også hvilke muligheter som finnes i nettopp verden utenfor. Identitet er et stykke på vei noe vi er med på å definere sammen. Hvordan vi balanserer mellom irettesettelse og dialog – uten å nødvendigvis kutte ut noen av delene, for det å være likegyldig til andres verdier har også noe ekskluderende over seg – har nok for eksempel en del å si for hvor angrepet og skarpt avgrenset folk føler seg som gruppemedlemmer.
Hei!
Jeg har bare et par ting som er verdt å se på i forhold til sykefravær, særlig siden flere har nevnt Nederland. Hvis arbeidsgivere må betale en høyere pris for å ha ansatte med sykefravær vil det også bety at en del folk vil ha større problemer på arbeidsmarkedet enn de allerede har. I dag koster det penger for arbeidsgiver å ha syke arbeidstagere de første 16 dagene, etter det betaler det offentlige. Vi vet at en del grupper(f.eks gravide) har større sykefravær enn andre, og mange arbeidsgivere vil vegre seg mot å ansette folk som har en historie med mye sykefravær. Magnus M fra manifest nevnte at han hadde snakket med tillitsvalgte på noen sykehjem, og at disse sa at de kunne si hvilke av de ansatte som ikke ville ha fått jobb hvis arbeidsgiver hadde et større økonomisk ansvar ved sykefravær.
Hvis vi har et mål om inkluderende arbeidsliv der flest mulig har en tilknytning til arbeidslivet så må vi ha rom for at folk også er syke. Det er ikke alle som kan yte 100% hele tiden. At arbeidsgiver må betale mer vil bety at disse i større grad forsvinner fra arbeidsmarkedet og sykefraværsstatistikken. Istedet vil vi finne dem igjen som arbeidsledige og trygdede. Jeg har ikke sett statistikk på dette fra Nederland, men er ganske sikker på at det er en trend man vil finne igjen der.
Der man bør gi arbeidsgivere større ansvar er tilrettelegging for at langtidssykemeldte kan komme tilbake. Det er tross alt langtidsfraværet som utgjør størstedelen av norsk sykefravær. Det bør være en plikt for arbeidsgivere å tilrettelegge i større grad enn i dag, også for at folk skal kunne komme tilbake i stillingsbrøker av varierende størrelse. Noen kan jobbe 100% hele livet, men for mange vil 80% eller 30% være mer enn nok i perioder. Det må være lettere å yte det man kan, ikke det andre forventer at du skal yte. Så det er en midlertidig kampsak, mens vi venter på folkebevegelsen for 6-timers dagen.
Lykke til på torsdag!
Angående pappaperm så er ikke greia å nekte fedre kontakt med barna. Det går heller på at folk selv skal få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden. Folk er på forskjellige stadier i livet, og har ulike behov med hensyn til permisjonstid, økonomi og praktiske løsninger. Det er ikke sikkert at det som passet da jenta mi ble født vil passe like bra når en eventuell nestemann kommer. 🙂
Haiti blir det sikkert sagt plenty om, og «bygdedyret» skal jeg holde meg unna. Men jeg vil gjerne kommentere de to andre!
Når det gjelder høyt sykefravær, lurer jeg på om det i alle fall I NOEN TILFELLER kan skyldes at enkelte faktisk er for ivrige etter å komme raskt tilbake – eventuelt føler et stort press for dette. Det ser i alle fall ut som noen drar på jobb før de burde, eventuelt jobber en høyere stillingsprosent enn de egentlig klarer. Dette fører til at det tar lengre tid før de blir helt friske, kanskje får de et tilbakefall – uansett gir det ofte TOTALT SETT et større sykefravær enn om de hadde fått restituert seg skikkelig, og ikke jobbet mer enn det som var forsvarlig.
Det kan hende dette kun gjelder et fåtall, og er av liten betydning – jeg har dessverre ikke noe statistikk å lene meg på – men jeg synes uansett dette er verdt å få med i debatten.
Når det gjelder pappapermisjon, er jeg stor tilhenger av valgfrihet. Forskjellige familier har forskjellige behov, og det er uheldig å «presse» én felles løsning på alle. For noen kan det være lurt at mor tar hele permisjonen, for andre er en deling best – for atter andre kan det være en fordel at far tar mesteparten av permisjonen. For få år siden var det slik at fedre kun hadde rett på permisjon dersom mor ikke var hjemme med barnet – mens mor hadde rett på permisjon uavhengig om far var hjemme eller ei.
Mulig dette er endret i løpet av siste år, eller burde det i alle fall bli det. Ble selv «rammet» av dette, da min kone var delvis hjemmeværende da vi fikk barn, og jeg fikk dermed bare delvis permisjon. Da vi fikk vårt andre barn, var hun for dårlig til å passe barnet alene, og DA fikk jeg ta 100% permisjon. Tok også ut delvis permisjon et halvt år ekstra, da vi ventet på barnehageplass. Det var bare positivt å være hjemme med barna!
Et aspekt ved dette er også at en del mødre ser på permisjonen som «sin». Jeg har snakket med flere nybakte fedre og spurt hvor mye permisjon de skal ha, og flere har svart at moren ville ha hele permisjonen, og ikke ville «gi fra seg noe». Kan det være en mulig løsning at halve permisjonen «tilhører» mor, mens halve permisjonen «tilhører» far – men at de har lov til å overføre permisjon til hverandre? Dette vil kunne føre til at fedre ser at de har SIN del av permisjonen, og at mødre ikke får et eierforhold til hele permisjonen, samtidig som muligheten for overføring gir en fleksibilitet for de som trenger det. Dette kan kanskje skape problemer med tanke på opptjening, men jeg mener det i alle fall er verdt å diskutere.
Mulig relevans for Haiti: http://www.adressa.no/meninger/article1432443.ece
Sykefravær, har jeg blohttp://hildegoghagen.wordpress.com/2010/01/07/neivisst-ja/gga en del om (jeg er fastlege)
http://hildegoghagen.wordpress.com/2009/11/18/livsfjernt-om-sykefrav%c3%a6r/
http://hildegoghagen.wordpress.com/2009/08/09/det-h%c3%b8ye-sykefrav%c3%a6ret-i-norge-er-fastlegenes-skyld/
Den nederste har linker til et par andre gode skribenter om samme tema (Ottar Grimdstad og Pernille Nylehn) begge også fasstleger.
Du kan jo også ta en titt på hva de har gjort i Nederland. (De har gjort det jeg har hevdet er det eneste som vil hjelpe hvis man mener at sykefraværet skal ned: Man må sørge for at det lønner seg for arbeidstaker å gå på jobb, og for arbeidsgiver å sørge for at arbeidsgiveren kommer på jobb (tilrettelegging, oppfølging, ta tak i problemer). I Norge er det motsatte tilfellet i dag, det lønner seg å holde seg hjemme hvis man føler seg litt halvskral en dag, (korttidsravær), og det lønner seg for arbeidsgiver å bli kvitt de som ikke passer inn og er mye borte.
Bygdedyret på Grønland kjenner jeg ikke noe særlig til, men synes Kadafi Zaman virker som en usedvanlig vettug fyr. http://kadafi.tv2blogg.no/article1377061.ece
Shabana Rehman hadde jo også et bra innlegg her om dagen.
Pappapermisjonen bør kanskje ha en dedikert del til far, men det viktigste av alt er selvstendige opptjeningsrettigheter. Når far får permisjonspenger ut fra hva mor tjener, og mor tjener halvparten av det far gjør i de fleste familier (satt litt på spissen, men far tjener fortsatt mest), er dette en ren økonomisk betraktning for de fleste familier. Ellers er jeg litt skeptisk til å tvinge fedre som absolutt ikke vil til å være hjemme med ungene i særlig lang tid. Har ungene godt av det?
Når de gjelder Haiti blir ord fattige. Nødhjelpen er en selvsagt ting, Jeg har skrevet to blogginnlegg om Haiti, det siste har en lenke til bloggen til direktøren for Royal Caribbean Cruise line. Den er interessant (hvis den ikke er for kapitalistisk for deg…;-)), det er jo mange som har hissa seg opp over at det fortsatt serveres paraplydrinker i Labadee. Og neste kapittel? Det er vel rikelig dokumentert av uhjelp stort sett ikke virker? Det skaper mer korrupsjon og apati enn framgang i de fleste tilfeller, ser det ut for…
Far får lønn ut frå si lønn og sin stillingsdel, og mor får ditto, forutsatt at mor har jobba meir enn 50% 6 av 10 mnd før fødselen. Dette vart endra (frå å vere basert på mors lønn) i 2000, trur eg, så det er veldig synd at det framleis heng att ei oppfatning av at det er mors løn som utbetalast.
(NAV betaler maks 6G, akkurat som for sjukepengar. Både mor og far får ofte dekka full lønn av arbeidsgiver, men det er færre i privat sektor som dekker det. Alle i offentleg sektor får full lønn.)
Men det er ikkje endra meir enn at mannen til ein student ikkje får permisjon, så vidt eg har fått med meg. Mor må jobbe meir enn 50%, viss ikkje blir det ingenting på far heller. (Bortsett frå dei 14 dagane rundt fødselen.)
Noen fra internett, fnis, det høres ut som om vi kommer fra en annen planet 🙂
Må nesten synse litt om bygdedyret siden jeg er innvandrer selv (og fra en liten bygd).
Som nordmann i USA er det lett å bli kjent med andre nordmenn i USA, og det har også vært lett å bli kjent med andre som kommer fra andre land. Vi har liksom noe til felles, vi ser landet utenfra, vi reagerer på de samme tingene, og har mange av de samme tankene. Alle land har noe som er typisk for landet som er helt normalt for dem som har vokst opp med det, og like rart for dem som er vokst opp med noe annet. Og det er interessant hvordan vi som innvandrere synes de samme tingene er sære uansett hvilken verdensdel vi kommer fra. Europeere, asiatere, afrikanere, vi er overraskende samstemte når vi kritiserer amerikanere (jeg har fortsatt til gode å bli kjent med folk fra Australia/Oceania, men jeg tipper de ikke er så forskjellige de heller).
Hadde jeg bare hengt sammen med andre innvandrere her hadde jeg nok fortsatt ristet på hodet over egoistiske hasjrøykende amerikanere med uberkjedelige usunne matvaner og konservative holdninger.
Heldigvis har jeg blitt kjent med amerikanerne også. Jeg har lært at de ikke nødvendigvis gjør ting feil selv om de gjør ting annerledes, og at de har sine positive trekk også. Jeg har beholdt deler av min norske kultur og adoptert deler av den amerikanske. Istedet for å gjøre det jeg er vant til, eller det som er vanlig her, har jeg begynt å vurdere alle alternativer mer objektivt og valgt å gjøre ting på den måten som passer meg best. På den måten kan innvandring (å bli tvungen til å se på andre måter å gjøre ting på som en annen form for normal heller enn som feil) være grunnlag for sunn menneskelig utvikling.
Det som er nødvendig for denne utviklingen er å bli tatt godt imot. Hadde ikke amerikanerne vært positivt innstilt til meg og villige til å bli kjent med meg, så hadde jeg ikke lært noe som helst av dem. Hadde de vært skeptiske til meg fordi jeg var fra et annet land, så hadde jeg nok fortsatt vært skeptisk til dem.
Derfor blir jeg litt lei meg av alle de negative kommentarene jeg hører om innvandrere i Norge. Det må være lov å være kritisk til deler av andre kulturer og å stille spørsmål om de negative sidene av innvandring, men når folk er redd for og kritiske til innvandrere som helhet, så skaper man akkurat det innvandringssamfunnet man er redd for.
Det finnes flere normenn i Minnesota enn i Norge, likevel er ikke Minnesota en norsk stat uansett hvor mye lutefisk folk tvinger i seg hver jul. For nordmennene har blitt amerikanere, en del av det amerikanske samfunnet. Noen positive vaner har de holdt ved like, de negative finner man ikke igjen.
Norge kommer heller aldri til å bli en muslimsk stat slik mange frykter, med mindre vi er så uvennlig innstilt til alle som kommer fra muslimske land at de ikke har andre å henge med enn hverandre da. Og det burde virkelig ikke være nødvendig.
Jeg er også i utlandet, og jeg vil også se!!
Lykke til, Ida!
Med din intelligens og fantastisk skarpe penn (i dette tilfellet munn) er jeg sikker på at du banker resten av panelet ned i støvlene både med argumenter og sjarm 😀
Good luck!
Jeg føler at hele pappapermisjonsdebatten er litt feilfokusert.
Jeg føler det er for stort fokus på pappas «plikt» til å være hjemme, mens det egentlig er en «rett». Pappa bør ha «rett» på like mye permisjon som mor i forbindelse med ankomsten av et nytt etterlengtet familiemedlem, dermed bør det også legges til rette for dette. Det at en del av permisjonen er spesifisert til far er med på å gjøre det gunstigere for far å faktisk benytte sin «rett».
Dessverre er det fortsatt store forskjeller i lønninger for kvinner og menn, og selv om det har jevnet seg ut i noen grad – tjener kvinner fortsatt mindre. Noe pga at vi oftere søker jobb og jobber i offentlig sektor, men likevel.
Det er heller ikke til å komme bortifra at gravide kvinner ikke er gunstige for arbeidsgiveren, og at kvinner i fertil alder (20-40, rundt regnet) gjerne ses på med litt skepsis i ansettelses prosessen. Selv om diskriminering ikke skal forekomme, tviler jeg på at mange nygifte menn vil bli møtt med spørsmål om barneplaner osv.
Hva om man måtte tenke på dette for menn i samme alder?
Dette siste er forsåvidt litt mer et tankesprang fra min side og ikke veltuftet i all verdens artikler, men jeg syns det er viktig å huske på at far har rett til permisjon og at denne heller bør sikres enn at det skal bli helt opp til den enkelte familien.
Enkelte kvinner jeg kjenner er egoistiske vesner, og det er ikke sikkert de vil dele…Så kanskje far bør få sin egen fødselspermisjon?
Eg har samla litt tal og slikt om pappaperm og fedrekvote på den nye slemme mammabloggen min. Det kjem moglegeins ikkje som noko stort sjokk at det er ein omtrent 100% korrelasjon mellom talet fedre som tok hhv 4 og 6 veker permisjon, og året så lang fedrekvote vart innført. Det var feks ei auke frå 223 til ca 16000 fedre med 6 veker permisjon frå 2006 til 2008. Det er mogleg ein del har klokketro på den raud-grøne regjerninga og deira evner til å endre haldingar, men å tru at denne auka skuldast haldningsendringar blant foreldre og ikkje ei lovendring, er kanskje noko naivt av Høgres kvinneforum.
Det kjem litt meir om fars rett til permisjon&pengar og litt meir droddel om valfridom i morra, tenker eg. Kan i det minste takke Høgre for at eg fekk ut fingeren og skreiv litt om dette 🙂
Grønland er jordens største øy (om vi ser vekk fra kontinentet Australia). Men øyen har ingen forekomster av store byer. Bygdedyr har altså vel så gode kår på Grønland som her hjemme. Nå må de samtidig sies at de fleste polare og nordiske dyr føler seg mest hjemme i skogen.
Det er en kjensgjerning at Grønland ikke er velsignet med vegetasjon, og det kanskje er derfor dyrene trekker inn mot bygdene. Hva de foretar seg i bygdene er fremdeles usikkert.
❤ ❤ ❤
Du er det beste stavefeiltrollet jeg har.
lol!
Mange kloke over her, så jeg sier ikke så mye jeg, bare denne tanken som har snurret litt i hodet en stund. Hva blir konsekvensene om det lønner seg for familien at den som tjener mest går ut i babypermisjon? Helt uavhengig av kjønn altså. Vil barnet få se begge sine foreldre mer da, tro?
Altså sykelønn.. den skal ikke røres -den skal være som den er 🙂
Når politikerfolka har klart å fjerne ventelisten ved sykehusa så kan dem muligens får lov å tenke på dette.
En kjenning ble syk for litt siden, alvorlig syk. Det som tok tid i hans sykemeldingsperiode (noen måneder) var å gå hjemme å vente på at de skulle ha tid å ta i mot han på sykehuset, så diagnosen kunne bli satt. Når det var gjort og tiltakene kom på plass var det ikke lenge før han var i jobb igjen.
Innføring av seks timers normalarbeidsdag vil også hjelpe mot at folk blir mindre utslitte, får mindre belastningsskader og andre yrkesrelaterte grunner til å være borte fra jobb. En mulighet for mindre _korttidsfravær_ innfør IA modellen for egenmelding. Noen er nok friske etter en til to dager egenmelding, men tar ut «alle tre dagene» siden dem uansett har «brukt opp» en egenmelding.
Og den siste tiden har myndighetene bedt oss være hjemme i syv arbeidsdager ved minste tegn på influensa, pga. redselen for svineinnfluensan. Da er det ganske stygt gjort å komme etterpå å klage på at syketallene går opp.
Jeg blir ikke raskere frisk av å få mindre penger, det gjør tvert i mot at økonomien min blir mer usikker og at jeg dermed får mer bekymringer og blir mer sliten
sykelønna skal være som den er
og køen på norske sykehus må reduseres
og SEKS TIMERS NORMALARBEIDSDAG
Bygdedyret på Grønland? Er ikke Grønland midt i sentrum av den største byen i landet? Lag deres eget navn på problemet! Bydyret eller noe. :p
Ok, litt mer seriøst.
Jeg tror ikke det såkalte bygdedyret på Grønland er så veldig mye verre enn ett gjennomsnittlig bydedyr i en gjennomsnittlig bygd. Hvor mange av de som flytter fra bygda har også flyktet fra bygdedyret?
Bygdafolk er mye sånn som annet folk, de liker tradisjoner. Når det har flyttet bygdefolk til byen i «tusen år», så kan det jo tenkes at de har tatt med seg fordommene sine. Det er ikke sikkert at det er bare de slemme og farlige MUSLIMENE som er fordomsfulle, eller hva?
Men nå bor ikke jeg i Oslo, så det er mulig jeg bare tenker mitt vanlige «jeez, oslofolk skal alltid overdrive.»
Det stod en artikkel i Aftrenposten i dag (papirutgaven) om reduksjon i sykefraværet i Nederland. Fant den ikke på nettet, men fant en annen om det samme. Arb.giver er ansvarlig for lønn til ansatte/sykmeldte de første 2 år (perioden hadde økte over tid). Det var noen negative konsekvenser, men i hovedsak mest positivt. Største utfordringen var å få med arb.giverorganisasjonene, som også i Norge er veldig negative til en slik endring.
Jeg er også på internett, og i utlandet i tillegg, og det er en dårlig kombinasjon om en vil se nett-tv på nrk. Har du muligheten til å sende videre requests om at nett-tv blir gjort tilgjengelig også for seere utenfor norges grenser? Om det skulle funke håper jeg å se deg på skjermen min snart! 🙂
Jeg skal tigge om å få noe jeg kan embedde på bloggen etterhvert, jeg!
Jeg har sett nett-tv langt utenfor Norges grenser uten store problemer, bortsett fra noen sportssendinger og filmer, tror jeg… Vanlige norske NRK-produserte programmer fikk jeg stort sett alltid sett.
Sånn bare for å ha sagt det.
Jeg skal myse på deg, jeg også!
Elisabeth:
rart, kanskje det bare er dataen min? skal teste det ut med en annen pc, men mener å huske at jeg skrev nrk for en tid tilbake og at de skyldte på utenlandsk IP adresse eller noe.
i alle tilfeller: hurra for embedding!
Før jul funka for eksempel Nytt-på-nytt og Beat-for-beat i Sverige, men ikke nrk-produksjonen «Oh my God». Sånn i tilfelle det hjelper for å debugge problemet ditt.
Skal bygdedyret på Grønland være en nyhet? Jeg bor i området og har ikke merket at problemet har eskalert i det siste, men så er jeg ikke homofil og ingen forventer at jeg skal bruke hijab.
Bygdedyret er overalt og så lenge man gjør noe som er utenfor «normene» så reagerer det med avsky. Har jeg på meg miniskjørt og nettingstrømper i Oslo så kan du banne på at noen menn av utenlandsk opprinnelse tror de kan si akkurat hva de vil til meg. Men hadde venninnene til mine bestemødre sett meg i samme antrekk så er jeg sikker på at praten hadde gått. La folk gjøre som de vil – kysse noen av samme kjønn, gå uten hijab eller bruke verdens korteste skjørt. Det handler om respekt for andre mennesker.
Sykelønn og late nordmenn. Hele debatten gjør meg egentlig ganske sint, muligens fordi jeg føler meg uthengt som lat.
Man kan omtale folk som late hvis de tar en tredagers fordi de vil slappe av litt, men å omtale folk som er sykemeldte som late er å ikke ha respekt for en leges vurdering eller en pasients plager.
Jeg vil ha tall. Hva slags sykefravær har økt, hvilke diagnoser? Deretter kan vi begynne å snakke tiltak. Jeg mistenker at det er psykiske lidelser som har økt. Ganske naturlig ettersom levestandarden og forventningene vi har til livet bare øker og øker, samtidig som arbeidslivet blir tøffere og tøffere. Hvis så er tilfellet, hva er gjort for å øke behandlingstilbud og tiltak for bedre psykisk helse? Hvor lang tid tar det fra man kommer til fastlegen med noe man sliter med til man faktisk får hjelp?
1) Når det gjelder sykelønn, viser jeg ubeskjedent til min egen bloggpost: http://abre.blogsome.com/2010/01/09/p285/
Derfra er det linker til flere som har sagt fornuftige ting. Se dessuten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3382176.ece
http://www.adressa.no/meninger/article1408792.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1815954.ece
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1816200.ece
2) Bygdedyr er ille. Konservativ religiøs moralisme er ille. Kombinasjonen er riktig ufyselig. Begge deler kan forstås og forklares, men vi må ikke bruke det som unnskyldning til å la være å si i fra.
3) Dedikert pappapermisjon har jeg ikke satt meg inn i, men jeg tror jeg er for.
4) Haiti er det vel ikke stort man kan mene om, annet enn at det er forferdelig?
Er det forresten sånn å forstå at du skal delta i TV-debatten selv, eller er du bare med og planlegger i kulissene? Uansett: lykke til?
Skrev et innlegg på bloggen min om pappapermen idag med en dæsj krasse meninger fra min side. Er noen interessante kommentarer der fra menn også. Ta gjerne en titt! 🙂
Hadde jeg vært der så ville jeg sagt at det er dårlig gjort mot dem som er syke at leger, politikere og folk flest synser om andres sykefravær. Det er ille, ille om noen skofter jobben av latskap, – riktig ille er det, men dette vil jeg ha fakta om. Nå nettopp fortalte «noen» at det er 5% av arbeidstagerne som står for 80% av sykefraværet. Da er det ikke mye plass igjen for latskap og skoft og dårlig moral. Sånn som det er nå, ser det ut til at alle mener at alle andre skulker jobben, – men at de ikke gjør det selv. Omtrent som når jeg spør elevene mine om ungdom og drikkevaner, og de svarer (anonymt) at de selv ikke drikker, men de tror at alle andre gjør det.
Lykke til da, Ida. Vi skal heie på deg.
AAARGH – kløne!
HER:
http://smgj.wordpress.com/2008/11/12/smgj-mener-om-likestilling-likelnn-og-lik-permisjon/
Du kan jo se om noe av utbruddet mitt her kan være brukbart.
http://smgj.wordpress.com
Jeg kan vise til to innlegg i forbindelse med sykelønnsdebatten i alle fall, du kan jo lese dem hvis du finner det nyttig. (:
http://sunnivamhia.blogspot.com/2009/12/syk-eller-bare-lat.html
http://sunnivamhia.blogspot.com/2010/01/skal-de-som-har-mye-fa-enda-mer.html
Ellers vil jeg grautlere deg med tv-jobben. Skal absolutt sjekke ut programmet. Særlig når noen jeg kjenner igjen «fra internett» er med. (;
I Sverige har vi redan en öronmärkt «pappamånad». Dessutom får man en bonus av försäkringskassan (jajjemen, bonus som i pengar) ju jämnare man har fördelat föräldradagarna sig emellan. Med andra ord tycker man att det redan uppmuntras till att pappor ska vara hemma med sina barn så mycket som möjligt, man försöker göra det «attraktivt» att vara föräldraledig för män. (Bara den formuleringen är ju hopplös, till att börja med – är det «attraktivt» för kvinnor att vara hemma med barn? Nja, snarare är det bara en självklarhet.)
Hur det fungerar i praktiken? Si och så. Det är fortfarande inte särskilt många svenska pappor som är hemma med barn halva tiden, och av dem som är det bor majoriteten i storstadsregioner.
Jag tycker då, med de redan relativt sett jämställt tänkande svenska lagarna i bakhuvudet, att man ska lagstadga för 50% föräldraledighet för båda. Ja, det låter hardcore, men det kanske är det enda sättet att i praktiken göra föräldraskapets vikt och betydelse könlöst. Man måste kanske sluta se det som ett val om man ska vara en aktiv, delaktig förälder i sitt barns liv och acceptera att det är det man är, om man sätter barn till jorden. Att vara förälder är inte en könsroll. Och att vara föräldraledig är ett utmärkt sätt att bli tagen på allvar i föräldrarollen, inte bara för omvärlden – det är sekundärt – utan för dem det gäller, nämligen barnen.
Jeg ser aldri debattprogrammer på TV. Blir fysisk syk av det!
1. Jeg synes det viktigste punktet der er at den i utgangspunktet største faktoren for sykefraværet er reell sykdom, og at grunnen til at nordmenn har (jevnt siden 70-tallet) høyt sykefravær sammenliknet med en del andre land er at vi aksepterer grupper som blir mer syke i arbeidslivet. Blir ikke så mye sykefravær om alle som ofte blir syke får sparken, som kjent – blir heller ikke så mye verdiskapning fra de som sitter arbeidsledig.
At sykefraværet er høyt kan dermed like mye være et tegn på et inkluderende arbeidsliv som et tegn på «late» nordmenn. Det er jo ellers også talende at vi har svært høy produktivitet (PPP per arbeidende, også trukket fra oljen). Det kunne sikkert vært høyere, men noen krisestemning er det i alle fall ikke.
2. Mennesker er i utgangspunktet ganske konservative dyr. Vi liker at ting er som de har vært. At innvandrere på Grønland (og ellers) mener at ting bør være slik de er vant til å ha det er jo ingen overraskelse. Da er det vår oppgave å behandle dem som hvilke som helst andre medmennesker og overtale dem om det «vi» mener. Personlig erfaring og det lille jeg har lest på det tyder på at det funker. 2. generasjons og utover har svært mye mindre problemer med norske normer og regler enn 1. generasjon, rett og slett fordi vi har overbevist dem om at ting kan og bør være anerledes enn der foreldrene deres kom fra.
Er jo ikke evig lenge siden det ble _lovlig_ å være homofil i Norge, langt mindre sosialt akseptert (om det er det enda). Er heller ikke så mange generasjonene siden det ble stemmerett for kvinner, eller vanlig med kvinner i arbeidslivet. Om vi hadde hentet et par norske generasjoner fra Norge før krigen og vist dem homser som klinte på åpen gate tipper jeg vi hadde fått noe å stri med der også. Men vi klarte nå å forandre oss selv. Da skal vi vel klare å forandre dem også.
3. Det kan se ut som det er nødvendig for at far skal få sin del og for at mor ikke skal falle ut av jobben. Det ser også ut til å være bra for barnet å ha mer tidlig kontakt med far (i tillegg til mor), så vidt jeg husker.
4. Haiti kan jeg dessverre ikke særlig om. (Annet enn at jeg har sendt litt penger og håper det hjelper litt). Naturkatastrofer ftl.
En interessant vinkling kunne være å se -hva- det er som bygges opp nå etter sjelvet. Er det som med WTO/IMF-gjenoppbygginger at det stilles krav til politisk innhold i strukturene som kommer, eller får Haitia selv bestemme hvordan det skal bygges? (Skal skolene være private, eller offentlige? Etc.)
Du må slutte å være så unøyaktig, hvordan skal det gå på tv da? 😉 Synd jeg er så opptatt at jeg ikke får sett programmet direkte.
Du får iallfall stor mulighet til å sette ting på dagsorden 🙂
Du skriver at programmet skal spilles inn rundt seks-tiden mao da lyver de godt i sitt tv-program.
NRK2, torsdag 21.1. kl. 20.00
Aktuelt
Direkte fra studio om politikk, kultur og samfunnsliv.
Det kaller iallfall ikke jeg direkte om det går i opptak.
Vi skal ikke spille inn i sekstiden, men vi skal være i studio fra da og sminkes og prate sammen og fikse og sånn. Jeg vet ikke hvor direkte direkte er, men det er heller meg som er unøyaktig enn dem her (c;
Fritt etter minnet (fra min korte karriere på TV =) betyr direkte nettopp det. Hvis du forsnakker deg, så går det rett inn i kameraet og ut i de tusen hjem. No second chances.
Men det kan hende det er liksomdirekte også (live-on-tape som det heter): Man spiller inn programmet foran publikum, og redigerer det som om det ble sendt direkte, men det blir spilt inn og sendt senere. I så fall kan det være muligheter for å rette opp feil, men bare hvis det er skikkelig fæle greier, ettersom det i utgangspunktet ikke er budsjettert tid til det.
Hva med å be om ordet, for deretter å plassere hendene over ørene, og si: «Bla, bla, bla, bla»…
The Awl hadde en bra kommentar om mediedekningen av Haiti i går. Kanskje det er noe fornuftig du kan bruke der? http://www.theawl.com/2010/01/rich-people-things-with-chris-lehmann-looting-overtakes-the-media
Har ikke lest så mye nyheter om Haiti, så mulig denne plyndringsvinklingen er noe særegent amerikansk, men jeg synes nå det var fint å lese likevel. 🙂