Debattforberedelser og sykelønn

NRK ringte i går og sa at det hadde blitt litt endring i planene:

1. Tredjemann i panelet har blitt byttet ut med Kåre Willoch
2. Pappaperm har blitt byttet ut med AFP (avtalefestet pensjon)

Jeg har brukt storparten av gårsdagen til å lese om sykelønn, og har kommet frem til at jeg synes debatten som har gått i avisene den siste tiden har vært veldig, veldig rar. Jeg har tenkt å tenke litt høyt for dere her på bloggen:

Virrvarr tenker høyt om sykelønnsdebatten:

«Nordmenn blir sykere og sykere», «Sykelønnsordningen er en bombe under velferdsstaten. Nå har den gått av.» «Norge har det høyeste sykefraværet i verden.» «Det har aldri vært høyere sykefravær enn det er nå.»

Slik sparkes debatten i gang tidligere i høst. Det slås fast at vi er for mye syke, at vi er sykest i verden og at alt sykefraværet kommer til å koste så mye at det går ut over resten av velferdsstaten. I tillegg kommer lathets-argumentet på banen.

Etter å ha trålet kronikk på kronikk hos de store nettavisene, har jeg skjønt at tre fjerdedeler av det som har blitt skrevet om sykelønn i år, er personlige opplevelser med late medarbeidere og leger som vil sykemelde deg for den minste ting. «Og er det SÅNN i hele landet, ja daaa!» avslutter kronikk etter kronikk.

Jeg ble sittende og se ut som et spørsmålstegn. Anekdotisk bevis er jo ikke akkurat bevis. Det er ikke alle «Er nordmenn blitt late? Ja eller nei?»-undersøkelsene avisene har kjørt, hvor opp til 70 % av leserne er helt overbevist om at vi blir latere og latere for hver dag.

Siden jeg er så vant til å omgås folk med psykiske lidelser, ME og andre usynlige sykdommer tenker jeg mitt når folk mener de ser medarbeidere som helt sikkert ikke er syke, men som er sykmeldt for det. Jeg tenker at legen min antageligvis har bedre innsikt i helsetilstanden min enn semi-fremmede som bare treffer meg når jeg har en veldig god dag og ikke skjønner hva hele denne «Ida har vært syk»-greia er.

Men det er likevel en digresjon. Fordi: Hvis man mener at nordmenn er blitt latere, så må det vel finnes andre måter å måle det på enn hva folks opplevelser med kollegaer og ansatte? Hva med å se på produktivitet per person? Der ligger vi på verdenstoppen, så enormt late kan vi ikke være.

Videre er utsagnet om at sykefraværet i 2009 er høyere enn noensinne bare tull og pølsevev: Det er like høyt som sykefraværet i 2001 og lavere enn sykefraværet i 2002 og 2003. Det som er spesielt med 2009 er den høye, prosentvise økningingen i sykefraværet.

Iskwew hadde et informativt innlegg
om hvorfor økonomene bekymrer seg over høyere prosentvis økning. Det er nemlig sånn at hvis sykefraværet fortsetter å øke i samme tempo i 2010, 2011, 2012 osv, har vi et problem med å få ting til å gå opp. Og det er jo verdt å tenke over.

Men hvorfor økte sykefraværet så mye i 2009? Hva gjorde at året skilte seg ut? Var det late nordmenn? Var det egoistiske damer med bekkenløsning? Eller var det svineinfluensaen, og norske myndigheters beskjed om at alle måtte være hjemme minst en uke hvis de følte seg litt sjabre? Jeg holder en knapp på det siste.

Så med mindre 2010 blir marsvininfluensaens år, tett etterfulgt av kattungeinfluensaen og hesteinfluensaen, så vil antageligvis ikke sykefraværet øke med samme fart som i 2009.

Videre er det grunn til å se på forholdet sykelønn og sysselsetting. Du skjønner – for å være sykelønnsmottager, så må du jo ha vært lønnsmottager først. Norge ligger på sysselsettingstoppen – vi har over ca 80% av arbeidsstokken vår i jobb.

Det er høyere enn alle OECD-land untatt Sveits og Island. Det betyr at en del folk som i andre land ikke ville hatt jobb, og dermed ikke rett på sykelønn, er syke helt gratis.

Det finnes masse studier på sammenhengen mellom høy arbeidsledighet og lavt sykefravær. Når det er høy arbeidsledighet, er det også lite sykefravær, mens når de fleste har en jobb, blir sykefraværet høyere.

Man er litt usikker på årsakene til sammenhengen, men regner med at når det er knapt med jobber, biter folk tennene sammen og går på jobb likevel. De er redde for å miste den hvis de er mye syke. I tillegg ser man at grupper som er mer syke enn andre skvises lettere ut når det er høy arbeidsledighet, f.eks kronikere og eldre.

Samtidig er det sånn at vi gjerne vil ha så høy sysselsetting som mulig. Det blir mer skatt i kassa, færre på arbeidsledighetstrygd (som også er en utgift) og flere folk som er glade og fornøyde fordi de har en jobb.

Siden innføringen av IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv, that is) i 2001, har dessuten eldre begynt å bli lenger i jobbene sine og ta ut pensjon senere. Dette er bra for økonomien som helhet, men det slår ut på sykefraværet.

Jo eldre du blir, jo oftere blir du syk. I tillegg har flere og flere damer begynt å bli gravide mens de er i jobb. Det er en fin ting for likestillingen og damene, men det gjør at man regner med at opp til 40% av damers sykefravær er «forplantningsrelatert».

Da kan du enten ta en Clemet og kjefte på de late gravide med utgangspunkt i dine egne opplevelser som frisk og effektiv gravid, eller så kan vi stole på legene som sykmelder de gravide når de gjør. Ofte ser legene på ting du ikke ser som kollega til en gravid dame.

En venninne av meg fortalte i går om en kollega av henne som hadde blitt sykmeldt i svangerskapets 20. uke. Jenta selv syntes dette var litt vel tidlig, men legen insisterte: Hun var gravid med tvillinger, og han ville ikke risikere en prematur fødsel. Og til dere samfunnsøkonomer der ute: En prematur tvillingfødsel er mye, mye dyrere for staten enn noen ukers sykemelding.

Men likevel: Det som er vanskeligst for meg med sykelønnsdebatten er hvor mye penger man egentlig håper å spare på å kutte i sykelønnsordningen. For det er jo det dette egentlig handler om: Å spare penger. IA-avtalen fra 2001 har som mål å redusere sykefraværet med 20 %. Hvis vi tar utgangspunkt i det tallet og ser på sykelønnsutbetalingene fra 2009, er det snakk om ca. 7,5 millarder kroner.

Hvis vi regner med at svineinfluensa-boomen på sykefraværet kommer til å flate ut i årene som kommer, er det utelukkende disse 7,5 milliardene som er motivasjonen bak å stramme inn ordningen. Hvor de skal spares inn, er en politisk besluttning, ikke en dyd av nødvendighet, som man skulle trodd med dagens debattklima.

Siden det å ha lav arbeidsledighet fører til høyere sykefravær, er man nødt til å sparke folk ut av sykelønnsordningen for å få fraværet til å gå ned. Sånn sett skjønner jeg retorikken om «late nordmenn», siden det er det beste etiske forsvaret for en del av tiltakene man vurderer å sette inn for å senke sykefraværet.

La oss se på de ulike tiltakene som er foreslått:

Den nederlandske modellen:

Flere i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en Aftenpostenartikkel om sykelønnsløsningen i Nederland. Mange syntes den virket som en god idé. Konseptet fra Nederland er at bedriftene må betale for ansattes sykefravær også etter 16 sykedag. Meningen med tiltaket er at bedriften skal ta større ansvar for ansattes helse og velferd, siden de tross alt må betale regningen om noe går dårlig.

Problemet med den Nederlandske modellen er at den også gir bedriften insentiv til å ikke ansette folk med dårlig helse. Undersøkelser fra Nederland viser at det har blitt vanligere og vanligere med siling på bakgrunn av helse i ansettelsesprosessen.

Man siler også kvinnelige ansatte på bakgrunn av helsetilstanden til barna deres. Det er jo de som er hjemme med barna. I tillegg er det et tydelig incentiv til å si opp sykmeldte ansatte fra bedriftens side. Ja, du kan si opp folk mens de er sykmeldt.

Den svenske modellen:

Greia er at flere politikere vil at NAV skal overprøve fastlegen din i sykemeldingsspørsmål. Den svenske varianten av denne typen overprøving er å sette standarisert sykmeldingstid basert på hvilken diagnose det er du har fått. På den måten vil alle med en tung depresjon være sykmeldt like lenge, alle med et brukket ben være sykmeldt like lenge, alle med en kreftoperasjon vil være sykmeldt like lenge.

Problemet med tiltaket er rent legevitenskaplig: Folk har forskjellige sykdomsforløp selv om sykdommene kan ha samme merkelapp. Å gjøre at NAV kan gripe inn i sykmeldingsprosessen, er pr. definisjon at NAV kan gripe inn i den medisinske behandlingsprosessen. Det er ikke NAV-folket kvalifisert til.

Å la statlige ansatte som aldri har møtt en pasient overprøve pasientens lege kan i beste fall få inkompetente og i verste fall svært helseskadelige konsekvenser. I Sverige har man hatt flere tilfeller av psykiatriske pasienter som har tatt livet av seg på bakgrunn av plutselig overprøving av behandlingsløpet deres.

Å tvinge syke folk ut i arbeid, fører til høyere sykenærvær – altså syke folk i en jobb som burde gjøres av en frisk person. Syke folk som tvinges ut i jobb blir sykere og du får enda høyere langtidsfravær.

I tillegg er problemet med den svenske modellen at de overprøver sykemeldinger ikke basert på stillingen den sykmeldte er i, men opp mot alle jobber i hele Sverige. Hvis man mener du ville vært frisk nok til å ta en annen jobb enn den du har, mister du sykelønna, får beskjed om å si opp jobben og finne en ny. Ikke akkurat en ideell situasjon for noen som ikke er frisk.

Jens Stoltenberg har sagt at den svenske modellen kan være en mulighet i Norge, også.

Karensdager og kutt i sykelønn:

Karensdager betyr at du ikke får lønn for de dagene du er borte. Kutt i sykelønn betyr at du bare får 80% lønn for de dagene du er borte. Ingen på stortinget har foreslått dem, men de er Civitas favoritttiltak. Argumentet er at det skal «lønne seg å arbeide».

Problemet med karensdager er at folk med dårlig råd tvinger seg selv på jobb selv om de er syke. Det fører til alt fra økt influensasmitte til mer langtidsfravær. Idéen med karensdagene er å hindre at folk bare tar seg en egenmelding for å slappe av.

Problemet er at de rammer alle – også de som har akkutt migrene eller skikkelig omgangssyke. Det er en slags kollektiv avstraffelse av alle arbeidstagere i tilfelle noen av dem skulker.

Nå er det sånn at det egenmeldte sykefraværet har ligget svært stabilt veldig lenge. Det er ingen grunn til å redusere det.

I Danmark innførte man en karensdag på åttitallet, men fjernet den fordi den virket mot sin hensikt: Hadde man først muligheten til å «sykmelde seg» en dag og betale for det, tok man gjerne et par dager til i samme slengen. I tillegg fikk karensdagen langtidsfraværet til å øke litt.

På toppen av det hele rammer disse løsningene bare lavtlønte i slitsomme jobber. Har du god lønn, har du råd til å ta en dag eller to for å ivare ta egen helse. Eller skulke, om du vil.

————————-

Ja, dette var en lang oppsummering. Jeg skal ikke si dette på TV. Jeg skal skrive on-linere. Jeg måtte bare sortere informasjonen jeg har funnet til nå. Kilder kommer senere.

Jeg tror konklusjonen min er at det er mange andre og bedre måter å spare penger i statskassa enn å kutte i sykelønnsordningen, og at vi ikke har noe sykefraværsproblem med mindre fraværet øker på samme måte som i 2009.

I tillegg virker det som om gode sykelønnsordninger er en av hovedteoriene på hvorfor vi har så mange i arbeid, og jeg tror høy arbeidsledighet er et større problem enn sykefravær.

Debatten om late nordmenn er et absurd og i overkant synsete sidespor. Seriously.

Sist, men ikke minst: Jeg stoler en million ganger mer på legen enn jeg gjør på NAV.

29 kommentarer om “Debattforberedelser og sykelønn

  1. Wow, jeg tror du kommer til å gjøre det knall. Lykke til!

    Kan godt hende du har lest den, men vil likevel dele en link til et glitrende intervju med Ebba Wergeland i nytid fra 2001: http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20040602/blank/

    Hun smeller til med en god del flotte spissformuleringer og bringer fram nye perspektiver på debatten. Anbefales!

    Når går du på lufta? Blir du å finne på nettTV på nrk.no?

  2. Jeg hadde også en post om gravide og sykefravær, i tillegg til den du nevnte:

    http://iskwew.com/blogg/2009/08/27/kristin-clemet-mener-gravide-har-darlig-arbeidsmoral/

    Dette er en debatt som flommer over av anekdotiske bevis. Enten kjenner man ingen som har tatt en 3-dager ekstra, eller så gjøre alle de andre det. Uansett avsporer det debatten.

    Jeg mener å ha lest at noe som har vært annerledes i denne nedgangskonjunkturen enn tidligere, er at sykefraværet har økt, ikke gått ned. Men husker ikke hvor jeg leste det.

    1. Jess, jeg skal legge inn lenke til den. Jeg likte det veldig godt, fordi det viser tydelig hva som er den reelle bekymringen i sykefraværsspørsmålet. Glem late folk osv.

      Ellers: Jeg leste hos Indregaard at mye av økningen i fraværet det siste året også skyldes finanskrisen, fordi mange flere går ut i sykemleding istendefor å gå ut i arbeidsledighet når det blir kuttet stillinger. Så å skylde på svineinfluensaen alene når det kommer til økningen er litt klønete av meg.

      Det er nok det du har lest som gjør at denne nedgangskonjekturen er annerledes.

  3. Reglene i norge for tvillingfødsler er DUSTETE uansett. (joda, jeg innser at dette er en tangent til det egentlige temaet her)

    Når man får tvillinger, får man 5 uker ekstra permisjon, i forhold til standarden, men permisjonen regnes alltid fra fastsatt fødselstermin OG så godt som alle tvillinger kommer tidligere, i snitt ca 3 uker før tiden.

    Dermed ender man opp med å få 5 uker ekstra permisjon, men å miste 3 av disse ukene igjen grunnet fødsel før tiden. Og man ender opp med en fullstendig symbolsk tillegstid for en svært betydelig merbelastning. (spør hvem som helst som har t.d. drevet sondeforing av to tidligfødte tvillinger døgnet rundt hver 3 time — for hver av dem — meg for eksempel)

    At sondeforing hjemme, i stedet for plass på nyfødt-intensiv for to tvillingjenter sparer samfunnet for noe i størrelsesorden 100-tusen blankpussede kroner, ja det er jo hyggelig – for samfunnsøkonomene.

  4. Eivind, det er vel om du føder etter tiden at den permisjonsregelen er et problem? Jeg mistet uker fordi jeg fødte etter tiden. Føder du før tiden får du vel 3+5 uker med tvillinger?

    1. Iskwew (og Eivind): 3 uker av fødselspermisjonen til mammaen er satt av til tida før fødselen – det vil si før termin. Føder du mer enn tre uker for tidlig, mister du disse tre permisjonsukene. Du mister i og for seg ikke noe av den permisjonstida som er satt av til å være hjemme med barnet, men sluttdatoen for permisjonen kommer tidligere, noe som kan føles litt urettferdig i og med at det er såpass mye ekstra arbeid med et (for ikke å snakke om flere) barn som strengt tatt skulle ha ligget i magen til mamman sin (Selv fødte jeg dattera mi 9 uker for tidlig. Da hun ble skrevet ut fra sykehuset, og permisjonstida mi startet, var det fremdeles en måned igjen til termindatoen)

  5. Det absolutt viktigste her er det du allerede har påpekt, at hele denne debatten har oppstått som en konsekvens av at avisene blåser opp anekdotiske bevis og lager storm i et vannglass.

    Kollektiv avstraffelse, det er en veldig god beskrivelse.

  6. Fantastisk bra, Virrvarr! Tusen takk til deg og andre som tar dere tid til å skrive skikkelig om dette temaet. Jeg synes det virker som de fleste journalister som skriver om saken er noen skikkelig sauer. Hurra for skikkelig bra blogging! Jeg skal linke til dette fra «overalt». 🙂

  7. Nei. Minimum tre uker av permisjonen må tas før fødselen, men dersom fødselen skjer før, faller disse ukene bort.

    Med andre ord, dersom du føder ved starten av dine 3-uker-før-fødsel permisjon, så «later» staten som om du har hatt 3 uker permisjon før fødselen — selv i tilfeller der du rent faktisk har hatt null. Og trekker disse 3 ukene fra den totale permisjonskvoten når de beregner hvor lang periode du har igjen til etter fødselen.

    Begrunnelsen for dette var at folk ikke skulle fristes til å sette fødselstermin kunstig sent for slik å få lengre permisjon etter fødselen. Men i praksis medfører det altså inndragning av 3/5 av den ekstra «tvillingvkoten» for de aller fleste.

    Jeg kjenner i alle fall bare -ett- par med tvillinger som IKKE fødte minst 1 uke for tidlig. Det blir jo rett og slett fullt, av forståelige grunner.

  8. Og nå skal jeg si noe litt usaklig. Norge trenger litt folk som er hjemme på dagtid. For hvordan i alledager skal håntverkere og pakkeleveringsfirma få gjort jobben sin når det ikke er noen hjemme hele dagen for å vente på dem?

    Folk som er hjemme gjør ikke ikke noe, de bare gjør ikke noe som merkes direkte på statestikker. De strekker seg og støtter sine nære og kjære, når de kan. Hente i barnehagen så nære kan jobbe overtid, gjøre ærend i butikker og kontorer som stenger før vanlig arbeidstid er over. Kanskje ikke idag, og ikke alt på en gang, men i løpet av uken. Men tror de alle sammen hadde byttet det mot bedre helse og en hyggelig jobb.

    1. «Folk som er hjemme gjør ikke ikke noe, de bare gjør ikke noe som merkes direkte på statestikker»

      Takk for den, Katla.

      Du har jo så rett! Vi er nesten uunnværlige (for ingen er jo strengt tatt uunnværlige) og burde ha høy status i samfunnet. Som olje i maskineriet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.