Åh, kroppen min. Det er få jeg har vært sintere på eller behandlet dårligere. Kroppen og jeg har vært svorne fiender storparten av mitt bevisste liv, og det er først de siste årene vi har begynt å gå i samlivsterapi og prøve å finne ut av det med hverandre.
Det har fått litt pussige utslag. Jeg har lagt på meg en god del de siste årene. Det skyldes en kombinasjon av lange sykehusopphold med mye kjøttkaker i brun saus og lite bevegelse, medisinene mine, stress og et intenst behov for å drukte sorgene mine i Sofies Sjokoladeterapi.
Det rare er at jeg har blitt feitere mens jeg har fått det bedre med meg selv. Det betyr at jeg har følt meg flottere og håttere enn noen gang, selv om jeg er ca. 40 kilo tyngre enn da jeg følte meg som den styggeste, ekleste grisen utkledd som tenåringsjente.
Når folk snakker om at de vil gå ned i vekt for å «føle seg bedre» har jeg vært litt sånn «Jeje, jeg har tenkt å jobbe med meg selv for å føle meg bedre. Det har funket bedre for meg til nå.»
Dessuten har jeg vært redd for obsessive-compulsive-Ida hvis jeg begynte å slanke meg. Jeg elsker systemer med nidkjær lidenskap, og når jeg lager meg en leveregel bryter jeg den aldri. Jeg får ståpels av å resirkulere søpla mi, og leser allerede ingrediensene på maten som jeg kjøper som om det skulle vært pornografi.
Å begynne med noen form for diett som ville fóre det indre OCD-dyret var derfor uaktuelt. Jeg er rar nok fra før.
Men det er en del problemer med å bli større og større og tyngre og tyngre, uansett hvor bra og glad man føler seg. For det første er det klærne som blir for små, og sjokket over at butikkene man pleide å kjøpe klær i plutselig ikke har noen nye klær i en størrelse større enn den du akkurat har vokst ut av.
For det andre er det puppene som vokser og fører til at du 1. får veldig vondt i skuldrene og nakken og 2. må kjøpe masse, nye dyre BH-er i 3. en jævla F-cup.
Det neste problemet er gnissingen. For når du blir feitere, gnisser du mer. Verst er det mellom lårene, hvor jeg gnisser på meg kjøttsår hvis jeg ikke har bukse på. Det suger.
Det største problemet er dog vissheten om at det ikke er noe bra for kroppen min å være så fet. Selv om det er upraktisk at puppene og rumpa blir større og trenger større klær, er det ikke et helsemessig problem.
Selv om det er absurd vondt å få gnagesår mellom lårene, er det ikke noe egentlig farlig. Den helseskadelige biten er hvor stor magen har blitt.
Du skjønner: Når du får stor mage, blir du fet inne i magen. Det er noe som heter omentum som er et fettlager som ligger rett under leveren. Hos en slank person ser den omtrent ut som en nylonstrømpe.
Hos meg er den blitt en ganske stor ball fett som skvisjer de indre organene mine. Det har ført til at jeg har fått høyere leververdier og noe greier med galleblæren.
Så selv om jeg veide 100 kg i desember (et rundt og ganske underholdende tall), var hovedproblemet at jeg var over hundre cm rundt livet. Det medisinske faresignalet er rundt 90 cm for damer, mens det ideelle er å ligge rundt 80.
Legen min og jeg var skjønt enige: Det ville være smart om jeg prøvde å gå ned i vekt.
Så. Jeg begynte prosjekt «vektreduksjon» med å bevæpne meg med det viktigste: Informasjon. Ikke bare om mat og trening, men om tarmen, forbrenningen og hva som skjer i hjernen når du blir sulten.
Jeg skummet masse legesider og lærebøker i ernæringsfysiologi fordi jeg får angst og fnatt av slankespråket. Siden jeg er litt mer opptatt av fremtiden til hjertet mitt enn fremtiden til rumpa mi, er det ikke noe for meg.
Etter å ha lest en drøss forskjellige ting, endte jeg opp med diettopplegget til Dr. Roizen og Dr. Oz, den eneste slankeboken gitt ut i sammarbeid med Discovery Channel. I tillegg til at boken først og fremst handlet om biologi, ikke om klesstørrelser, har de en nettside der de oppdaterer opplegget sitt med den nyeste forskningen.
Nå har jeg holdt på med opplegget siden nyttår, og dette innlegget er litt for å skryte av hvor bra det går.
Jeg har gått ned fire kilo. Jeg har gått ned 15 cm i livet. Jeg har fått så mye energi at jeg hopper rundt i leiligheten og har oppdaget noe nytt, skummelt og smårart: Gleden ved å være fysisk aktiv. Best av alt: OCD-Ida har ikke slått ut, så jeg har til og med skeiet ut et par ganger uten å dø av selvforakt etterpå.
Jeg kommer til å skrive noen innlegg senere om hva opplegget går ut på i noen senere innlegg, hvis dere er interessert. Jeg har også lest en del spennende ting om psykisk helse og overvekt jeg kommer til å gjengi her på bloggen.
Men akkurat nå: Yay! Dette funker!
20 kommentarer til “Litt om livsstilsendring, del 1:”
Vil anbefale deg å gjøre noen søk på dr Oz, f.eks. på Science-Based Medicine bloggen, og andre steder. Mannen er mildt sagt kontroversiell og står inne for ting som er ganske far out. Det er dermed ikke sagt at han ikke kan ha noe lurt å si om å motivere seg til slanking, men det er bra å være skeptisk.
Har googlet ham masse allerede og er klar over hvor han er kontroversiell. Det de dog har gjort er å lage et diettopplegg som er ganske allright innenfor rammer av hva de fleste mener er smart. Det betyr ikke at man kan kjøpe hele opplegget. Min strategi har vært å sjekke opp hvert prinsipp og ta noen valg på basis av det igjen.
Har forsøkt å svare med et innlegg her et par ganger de siste dagene, men det ser ikke ut til å dukke opp, jeg vet ikke om det er pga filter som trigges, eller forhåndsgodkjenning, eller om det er noe galt hos meg. Har prøvd både med Opera og IE. Vet ikke om dette kommer igjennom, men hvis du kan lese det så er det noe rart som skjer.
Er det denne Dr Oz?
http://www.sciencebasedmedicine.org/?p=3370
http://scienceblogs.com/insolence/2010/01/dr_mehmet_oz_gone_completely_over_to_the.php
http://skeptologic.com/2008/05/15/the-not-so-wonderful-wizard-of-oz/
http://scienceblogs.com/insolence/2009/03/senator_tom_harkin.php
http://www.sciencebasedmedicine.org/?p=497
http://www.sciencebasedmedicine.org/?p=396
Jeg aner ingenting om denne boken, men doktor Oz virker det som det er god grunn til være veldig skeptisk til. Jeg går utifra at rådene angående mat og mentalitet dreier seg som ting som ikke er relatert til alternativ-våset han driver med til daglig. Jeg bare klarer ikke helt å motivere meg for å høre på en kvakksalver likevel.
Forøvrig så har jeg selv ca 20kg jeg trenger å bli kvitt, og leter stadig etter gode tips for å få gjort noe med det, så det er overhodet ikke ment for å diskreditere det du skriver her. Jeg leser postene dine med stor interesse og har plukket opp et par tips.
Lykke til herfra også! Synes du har en kjempefin innstilling. Kjenner problemet inngående og startet selv (nok en) livsstilsendring i september. Ser ut til at det går relativt bra, 17 kg av meg har blitt borte så langt.
Saa flott, grattis! Og takk for at du underviser oss om omentum – man horer jo stadig at magefettet er det farlige fettet men jeg har aldri hort noe mer enn det, liksom. Naa skjonner jeg litt mer. Jeg er forresten fan av Roizen og Oz, jeg likte godt den forste boka deres, “You – The Owners Manual”, jeg laerte faktisk en del om kroppen og om sunt kosthold.
Masse lykke til videre og takk for at du deler!
oh yes – fortell fortell fortell, for jeg er meget enig i den helsemessige delen av det å slanke seg, og ikke minst den delen som tilfører masser av energi! do tell the secret 😉
The wizard of Oz,- han høres ut som en jeg burde bli kjent med.
Heia Ida! Jeg er veldig fan av måten du gjør det hele på, for å gå på “superduperslankediett” som “bare er sååå bra, lizm” funker sjelden i lengden.
(Omentum (majus) henger forresten ikke ned fra leveren, men ned fra magesekk og tykktarm. Det stammer fra magesekkens rotasjon i fosterlivet og har som funksjon å beskytte indre organer. Det er dog riktig som du skriver at det blir større ved vektøkning.)
Nei, ikke ned fra leveren, men i mye mer direkte forbindelse enn noe annet fett i kroppen, var vel egentlig det jeg prøvde å si. Men jeg vet ikke om det ble veldig tydelig forklart. Jeg burde egentlig hatt et bilde.
Åh, så bra! Jeg er veldig glad i å lese slanketeori, og jeg gleder meg til å se hvordan du angriper dette videre.
Sånn på kort sikt, så har jeg noen triks til lårgnisseproblematikken:
Ha på sykkelshorts (eller bare en tøyshorts) under skjørt og kjoler – eller, hvis man feks bare skal gå til/fra en restaurant, kjør på med fuktighetskrem/solkrem mellom lårene – det reduserer friksjonen, og dermed også gnissingen.
Hudplagene mine (omfattende) ble radikalt mye bedre da jeg begynte med kaldpresset olivenolje (jomfruolje!) i stedet for fuktighetskrem. Blant annet har kronisk irritabel hud på innsiden av lårene pluss undersiden av brystene blitt rolig og tilfreds. Må bruke litt tid på inngniingen – og det gjelds å finne en ren og fin olje som ikke er harsknet av elde eller lyspåvirkning. (Men gourmet-olje er det ikke nødvendig å bruke). Og ikke å forakte: Dette er mye billigere enn de rådyre kvalitets-fuktighetskremene!
Olivenolje både inni og utenpå kroppen = økt velvære. 😉
Slankespråk er absolutt til å få fnatt av.
Ditt er mye bedre og nyttigere.
Gratulerer! 😀 Det er så godt å høre at du har det bra 🙂 Selvom jeg synes du ser fantastisk ut, så er det jo som du sier, ikke bra med magefett.. Ønsker deg alt godt ^^,
Det høres kjempebra ut, det du er i gang med! Lykke til!
Bitte liten ting som både du og legen din sikkert er klar over, men likevel: Pass på at medikamentdosene dine blir justert etter hvert som du svinner hen. X mg fordelt på 100 kg er jo noe anet enn samme mengde fordelt på 80 kilo (eller 60 eller hvor det nå er du er på vei).
Smart. Den tar jeg med meg.
Slanking er såvisst en uting. Livsstilsendring derimot, er finfine greier. Jeg har det siste året innsett mer og mer at helse er viktigere for meg enn kropp. Det er en fantastisk erkjennelse. Nå spiser jeg sunt og beveger meg så mye jeg kan fordi jeg kjenner at det er GODT og fordi det gjør meg GLAD, ikke fordi jeg fortvilt prøver å presse kroppen min inn i en fasong som det ikke er naturlig for meg å ha.
Supert at du har funnet en måte som funker for deg. Håper du skriver mer om dette!
Veldig bra! Det er få som snakker om sammenhengen mellom psykisk helse og overvekt. Deltok selv på et grete rhode-kurs engang og det ble overhodet ikke nevnt, selv om det jo var samtalegrupper, men ikke ett ord om hvordan man hadde det inni seg, bare rare tips som dette: når man er i selskap og de serverer kake kan man følge ja-takk-men-bare-litt-systemet. Da tar man et bittelite stykke på tallerkenen og når man er ferdig med det så setter man kaffekoppen oppå, slik at man fysisk ikke kan ta et stykke til uten å fjerne kaffekoppen og grise til duken! Jay! Kjempebra! Gleder meg til å høre mer!
Du er flink til å gjennomføre ting du har begynt på. Jeg er også plaget av kiloer som sniker seg på mye grunnet medisiner. Prøver stadig å gå ned litt i vekt, men ikke så lett som det tydeligvis er å gå opp. Jeg er spent på neste episode som følger om slankingen din. Fire kilo siden nyttår hadde vært noe for meg. Jeg skal ikke så mange kilo ned, bare 3-5 så jeg er litt mer tilfreds. jeg har klart det før, men da stod jeg ikke på medisiner, så jeg håper jeg kan få det til selv om medisin-kiloene går sin egen vei.
Samtidig har jeg hørt at det å slanke seg når man er psykisk syk og inn og ut av diverse instanser og institusjoner så er ikke slanking tingen. Har troen på å være litt bevisst på hva man spiser, eller rettere sagt hva man ikke spiser.
Gleder meg til du forteller mer.
Jeg har sett på Oprah (ja, man får med seg sånt når man sitter selskapssyk hjemme uten energi av nevneverdig grad) om dette, der er jo Dr.Oz en helt, og jeg har lest om flere dette fungerer for.
Nå som du også skryter skal jeg jammen gi det et forsøk. Bestiller boka i kveld! Jeg har allerede en fysisk utfordring, for jeg kan ikke trene, og det var sånn jeg kontrollerte vekta før ME tok meg.
Gleder meg til fortsettelsen, Ida! Jeg har aldri slanket meg før, og det skal jeg fortsette med. Men en livsstilsendring er bra – det kan jeg greie.