Dietter er litt religiøst for mange. Glem kristendommen vs islam – de verste religionsstridene oppstår når Grete Roede-fansen skal spise middag med Atkins-gjengen. Du er ikke bare tilhenger av en bestemt diett, du er også gjerne motstander av en diett eller fem. Sånn sett er det å legge kostholdet sitt ut på nett en ganske risky business. Jeg tar sjangsen likevel.
Jeg startet letingen min etter et godt kosthold med å sette et par premisser for spisingen min.
1. Jeg ville spise noe som var bra for meg, ikke bare noe som gjorde meg tynn:
Det betydde at jeg måtte avskrive dietter som valgte bort en av de tre næringsgruppene. Ja, du går ned mange kilo i ketose, men systemet ditt er ikke bygget for å bare spise mettet fett og proteiner. Hjernen går på karbo, alle antioksidantene er i karbo og fiber er bra for den stakkars tarmen, for å nevne noe.
På samme måte måtte jeg velge bort veldig fettfattige dietter, siden kroppen trenger at ca. 25 % av kaloriinntaket ditt kommer fra umettet og flerumettet fett. Jeg måtte velge bort alle rare pulverkurer, Nutrilettbarer og alle varianter som krevde at jeg spiste suspekte piller fra helsekosten.
2. Jeg ville ikke tenke for mye på kostholdet mitt:
En rekke undersøkelser har vist at jo mindre du må regne og tenke på dietten din, jo mer går du ned. I tillegg ville jeg av psykiske grunner ikke begi meg ut på et opplegg som betydde strenge regler og masse telling. En del folk teller kalorier og soner like lett som de knyter skolissene, men det er ikke flertallet av oss. Folk faller også lettere av lasset når det er om å gjøre at alle måltidene er kabaler som skal gå opp.
Hva jeg endte opp med:
Opplegget mitt er bygget på følgende prinsipper:
- Spis frokost. Alltid.
- Spis hver tredje time. Du skal aldri være sulten.
- Spis det samme til frokost og lunsj hver dag. Har du bare et alternativ, overspiser du sjeldnere og du bruker mindre energi på å lage det. Dette fører til at du faktisk spiser frokost og lunsj, og ikke bare går sulten som en ulv til middag og spiser fem porsjoner.
- Lær deg å stoppe når du er mett. Ikke stappmett. Fornøyd. Sånn lærer du å justere kaloriinntaket.
Maten jeg spiser:
Karbohydrater: Fullkornsprodukter, som knekkebrød, havregryn, fullkornspasta, grov ris, bulgur, quinoa og alt annet som inneholder mer enn 50% grovt mel. Jeg spiser sinnsyke mengder grønnsaker, alle typer. Jeg spiser et par frukt hver dag, i tillegg til tørket frukt og rosiner.
I tillegg spiser jeg en og annen bakt potet, og søter sausene mine med en teskje honning eller en teskje lønnesirup. Pluss det kuleste godteriet: Popcorn! Det er nemlig fullkorn, og tilsetter du fett og krydder selv, har du full kontroll og får ikke i deg noe tøys. Jeg har kuttet ut hvitt mel og sukker. Jeg spiser så lite søtningsmidler som mulig, fordi frukt er et bedre næringsmessig valg enn splenda når du vil ha noe godt.
Proteiner:Fisk, alle typer, hvertfall tre ganger i uka. Kylling og kalkun uten skinn. Egg. Magre melkeprodukter, altså mindre enn 4% fett. Bønner, linser og kikerter, samt soyabønner og tofu. (Det blir litt lite tofu, siden Mr. Jackson er veeeldig skeptisk) Jeg spiser ikke kjøtt fra svin, storfe eller lam i noe særlig grad fordi det røde kjøttet hemmer leptindannelsen (stoffet som sier fra til hjernen at du er mett) og får deg til å spise mer enn du trenger.
Fett:Olivenolje, rapsolje, alle typer nøtter, avokado, frø og kjerner, oliven, en og annen dæsj kokosmelk, kapers, fisk og to tranpiller hver dag. Jeg spiser ikke mer enn fire gram mettet fett hver dag, og de bør helst komme fra melk, siden jeg trenger kalsiumet. Jeg spiser minst mulig palmeolje og ingenting som kaller seg hydrogenert fett eller transfett.
Flytende:Vann og te i store mengder, kaffe, en og annen lettbrus (selv om det strengt tatt ikke er noe særlig for hverken magen eller tennene) og et glass vin hvis jeg vil ha til middagen. Trikset er dog å drikke vin sent på dagen, siden alkohol senker forbrenningen. Jeg kan drikke opptil et glass juice om dagen, men foretrekker å spise frukt, siden juice strengt tatt er frukt uten fiber.
Siden jeg ikke vil telle kalorier, spiser jeg utelukkende «sunn» mat og sparer ikke opp utskeielsespoeng til helgene. Jeg har også tømt skap og skuffer for alle ting jeg ikke har tenkt å spise, fordi det er mye lettere å ikke sette til livs en hel pose pottis hvis den ikke er i kjøkkenskapet.
NB: Selv om jeg ikke teller kalorier, har jeg en viss bevissthet på mengdeforhold. Nøtter er sunt, godt og mettende, men du kan ikke spise hele posen på en gang. Du kan derimot spise spinat til du sprekker. En Kvikk Lunsj er litt over fem hundre kalorier. Det er en stor porsjon middag. Osv.
Generelt sett vil du likevel ikke spise en hel pose valnøtter hvis du kjenner etter når du blir mett, og spiser du lite raske karbohydrater og sukkerholdig mat, blir du sjelden supersulten på mer enn du trenger.
Sånn ser menyen min ut:
Frokost:Fullkornsknekkebrød med 100% peanutsmør og skummet kulturmelk. (Men jeg kunne valgt havregrøt eller kornblanding eller omelett. Jeg bare valgte det som gikk kjappest og som jeg alltid får i meg.)
Snack 1:
En valgfri frukt og en liten neve nøtter.
Lunsj:
Suppe og salat eller salat med egg, tunfisk eller kylling.
Snack 2:
En lettyoghurt med lite sukker og rosiner.
Middag:
Valgfri kjøtt, fisk eller veggisrett med masse grønnsaker.
Snack 3:
Enten en dessert av oppskåren frukt, popcorn til tv-tittingen eller masse oppskårne grønnsaker.
Som du ser, er det bare de to måltidene jeg ikke spiser mens jeg jobber som jeg faktisk har valgmuligheter på. Det er fordi jeg skal greie å spise fornuftig mens jeg har hodet tusen andre steder.
Oppskriftene og tipsene fra den ene boka jeg har brukt mye, You on a diet, finner du her.
Det er selvfølgelig diett-religionsfrihet i kommentarfeltet. Slå deg løs (c;
44 kommentarer til “Livsstilsendring – mat:”
Om sukker – det viker som om kroppen/hjernen (som om hjernen ikke var en del av kroppen) trenger noe tid til å justere seg tilbake til normalreaksjon på søtt i betydningen frukt og bær. Vår erfaring er ca. et år uten noe ekstra sukker. Søthungeren er, etter vår erfaring, tillært, ofte en sosial konstruksjon. “Tillater du deg ikke noe godt, du da, stakkar!”
Vent et år, begynn på høsten og se hvordan frukt og bær smaker neste år. Gjerne med yoghurt til, og nordiske bær/frukter som ikke er kjemisk preservert.
Og en ting for de som er litt sånn treningsjunkies av langdistansetypen. Sånne som synes at en sykkeltur på under 30 kilometer er pysete, 4-5-timer på ski, i skauen, måke snø etc. er behagelig. Det er nesten så vi er flaue over å si det, men sånn proteintilskudd som bodybuilderne bruker i et par desiliter melk, skumma eller cultura for eksempel, stopper hungeren når det store måltidet kommer etterpå.
Det er muligens fullt av e-stoffer. Men e-stoffer er jo nettopp kontrollert som uskadelige, i motsetning til mye som “alternativbevegelsen” propaganderer for, så det tar ikke vi så tungt.
Flinke piken! Du lykkes vel med dette, som med alt du foretar deg.
Men nå har påskemarsipanen kommet i butikkhyllene, det kan da umulig bli helt det samme med hasselnøttkjerner & gulrotbiter på lørdagskvelden?
Men jeg kan ikke helt sette meg inn i diett-ting; selv har jeg en BMI langt under faregrensen, og skjelettet er stort sett bare et stativ som huden henger på. Når jeg er i mani kan det gå et par-tre dager mellom hver gang jeg husker å spise. Hvis noen har en fetekur som ikke inkluderer hyppige besøk på McDonald’s så er jeg lutter øre.
Nå har ikke jeg prøvd ut ketose så lenge, så jeg kan ikke skryte på meg å egentlig ha peiling, men bare et par kommentarer likevel:
– Selv om ketogene dietter vektlegger protein og fett, vil ikke det automatisk si at fettet skal være mettet. Kostholdsboka vi bruker understreker faktisk at man bør prøve å få i seg fettet man skal innta umettet i så stor grad som mulig.
– Å si at systemet vårt ikke er bygget for å gå på bare protein og fett er selvsagt helt riktig, siden cellene bare kan forbrenne karbohydrat og man til syvende å sist må ende opp med det. Poenget med ketose er dermed å programmere kroppen til å omdanne fett og protein (eller var det bare fett?) til karbohydrater. Siden karbohydrat ikke er et essensielt næringsstoff som må tilføres kroppen, går dette helt fint.
– Før organisert landbruk ble utbredt for noen tusen år siden, levde steinaldermennesket helt fint på ketogen diett. Ja, de levde kanskje ikke så lenge, men har vondt for å tro at dette kun var kostholdsrelatert.
– Alle ketogene dietter jeg undersøkt nærmere tillater små mengder karbohydrater, så lenge disse er av det trege slaget (f.eks. fra bær, grønnsaker og nøtter). Antioksidanter skulle dermed være et mindre problem. Når det gjelder fiber, har jeg ikke helt funnet ut av dette ennå, men selv om det teknisk sett er et karbohydrat, er det fullstendig tillatt i ketose, siden det ikke tas opp av kroppen.
Sånn. Det var den lange forsvarstalen mot dine “krasse” kommentarer mot ketose. 😉
Genialt å ikke koble vekt sammen med det kosmetiske. Prøver å være opptatt av kosthold og sånn, men synes det er fryktelig vanskelig å finne ut noe om emnet som ikke har med vektreduksjon å gjøre. Jeg vil ikke gå ned i vekt, jeg har nettopp klart å gå opp! Hvilket bringer meg til poenget. Var undervektig i mange år, uten at jeg egentlig prøvde å gjøre noe med det, bortsett fra å få i meg masse kalorier. Noe som selvfølgelig ikke funket. Var forøvrig hos diverse leger og tok diverse prøver uten at det ble funnet ut av noe. Spis mer, sa de.
Så kom jeg over en side i naturfagsboka om mineraler og andre ting du trenger, der det også stod hva symptomene var dersom du manglet noe. Og jeg klaffet med sink(som f.eks. gjør at du får blåmerker veldig lett og ikke går opp i vekt). Så jeg tok en kur med sink og gikk opp 15kilo på ett år. Wopee!:D Sannsynligvis går de fleste rundt med noe de mangler uten å vite om det, spesielt siden du må mangle så veldig, veldig mye før legen sier ifra. Vil derfor anbefale å sjekke selv om det er noe du kan mangle, også gå en rask kur med dette. Eventuelt legge det inn i maten, siden du åpenbart mangler det av en grunn.
Også savner jeg noe om aktivitet(er det bare noe jeg ikke har fått med meg?). Både overvektige og undervektige(og alle forøvrig, egentlig) kan slite med muskel- og leddplager, og da er øvelser fra Mensendieck-fysioterapeut veldig nyttige, fordi du får trent opp uten å slite ut. Forøvrig er bare en enkel gåtur nyttig mot så mangt, alt fra hodepine til depresjon, og inngår definitivt i en sunnere livsstil. Så får man begynt uten å overdrive, som mange(*kremt*, meg) har en tendens til å gjøre.
Men nå skal jeg slutte å mase om helse, og heller be folk om å lese artikkelen til NRK(som forøvrig har mange nyttige helsetips på sine sider).
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/spor_ekspertene/1.2079100
Synes dette hørtes fornuftig ut jeg Virrvarr.
Det er utrolig viktig at det ikke blir styr, at det er enkelt å gjennomføre og at man har rutiner og system.
Også er det viktig at omgivelsene støtter opp og er med på laget, og ikke motarbeider med unødvendige fristelser eller mas eller tyn om man en sjelden gang og med bevist tanke unner seg noe (forskjell på å unne seg noe og å sprekke).
Som sagt tidligere, jeg slanker meg jo ikke, jeg går på medisinsk diett, men den er potensielt temmelig styrete. Noe av det verste med å spise sammen med andre er at alle absolutt skal mene en masse og spørre enda mer om hvorfor og hvordan og staaakar deg som ikke kan spise denne deeeeilige kaken… Dette at diett ikke skal bli den store tingen man bruker masse energi på tror jeg er viktig. Det er flott å få normalisert maten og spisingen, og det høres ut som om du har tatt noen smarte grep, lykke til.
Det var da svært, Guri?! Ikke for å være sur, men har du hørt om humor? Har du hørt om mild ironi? Jeg er jo ikke dum, selv om jeg er “tilfeldig forbipasserende” her, og dermed ikke har uttalerett(?), så jeg vet jo alt det du sier og respkterer det sjølsagt.. samtidig har jeg venner som har vært døden nær av anoreksi, blant annet framkalt av det stadige bombardementet av slanketips og dietter vi utsettes for.. så derfor min lille, vennligsinnede kommentar… Overhodet ikke vondt eller respektløst ment, hverken mot dem som liter av reell over- eller undervekt… en liten spøkefull kommentar, bare…
diett-religionsfriheten strekker seg åpenbart bare ett visst stykke? 😉
alt med måte, også måtehold!
Eg er jo fullstendig klar over kva du meinar, men; Eg trur at slike “små, venlingsinna” kommentarar ofte gjer meir skade enn all verdas artiklar om over- eller undervekt. Nettopp fordi det er det dei er, vanleg folk sine små kommentarar. Og når alt kjem til alt er det vanlege folk ein forheld seg til over alt, kvar dag, ikkje helseavdelinga i eit eller anna glansa magasin.
Sjølvsagt må du jo berre seia kva du vil. Men det kan jo vera lurt å tenka over det ein seier på førehand likevel. Om ein kan byta ut den gruppa ein uttalar seg om med ei anna, tilsvarande gruppe og så får ein setning det stort sett ikkje vert sett på som veldig hyggeleg å koma med kan ein jo tenka seg om ei gong til.
Så vidt eg kan sjå har ingen av oss diskutert diett?
Sjølvsagt har eg ikkje høyrt om humor. Eg er jo feminist. Har du nokon sinne høyrt om ein feminist med humor kanskje? Tenkte ikkje det nei.
😉
Her er en side med en rekke lenker som tilbyr interessante synspunkter på dette temaet:
http://www.naafaonline.com/dev2/education/resources.html
Og to blogger:
http://bigfatblog.com/
http://kateharding.net/faq/but-dont-you-realize-fat-is-unhealthy/
Hm. Jeg har lest mye på de ulike fat-acceptance-bloggene der ute, og er både positiv og skeptisk.
På en side er jeg veldig for all redusering av diskrimminering, dårlig selvfølelse og dårlig behandling av overvektige. Det er et helsetema som er så fullt av «Shame on you!» fra alle kanter, både helsevesenet og media, at det er absurd.
På den andre siden er artiklene om hvordan det er umulig å slanke seg og at fett ikke er så farlig likevel svært, svært uvitenskaplige og ganske skadelig propaganda. Storparten av de påstandene i den bloggposten henger ikke på grep og lenker til artikler som viser at folk som er litt over normalvekt klarer seg bra, ikke at folk med over tredve kilo for mye klarer seg bra.
Hovedproblemet med overvekt er ikke kosmetisk, men at du får betennelsesreaksjoner rundt tynntarmen pga alt stresset og den dårlige maten, i tillegg til insulinresistens og mye press på blodårene.
I tillegg har overvektige gjerne en livsstil som skader på lang sikt, med dårlig mat, lite mosjon og mye stress. Det er ikke noe å kimse av, uansett hvor enig jeg kan være i at man behandler overvektige dårlig i samfunnet.
Gode poenger. Men:
“I tillegg har overvektige gjerne en livsstil som skader på lang sikt, med dårlig mat, lite mosjon og mye stress. Det er ikke noe å kimse av, uansett hvor enig jeg kan være i at man behandler overvektige dårlig i samfunnet.”
Slik jeg har forstått det, er et av hovedbudskapene til FA-bevegelsen at man nettopp kan være overvektig og samtidig spise sunt og mosjonere, og at de legger frem en del eksempler på dette – på samme måte som tynne (!) mennesker ikke trener i det hele tatt og spiser potetgull hver dag (jeg kjenner flere), men fortsatt er tynne. Det er vel også poenget med Health At Every Size,(http://haescommunity.org/), som ut ifra det jeg har lest virker ganske troverdig og logisk, egentlig.
Så de oppforder jo til å spise sunt og mosjonere og generelt gjøre ting som får deg til å føle deg bra, og ikke føle deg som en failure dersom det ikke fører til at du blir slankere – noe ikke alle blir, tydeligvis (jfr. forskningen til Linda Bacon etc.). Interessant hvordan de binder det hele opp mot feminisme, også. (:
Lenker til noen interessante og kontroversielle synspunkter ang. dette med dietter:
http://haescommunity.org/
http://en.wikipedia.org/wiki/Health_at_Every_Size
http://kateharding.net/faq/but-dont-you-realize-fat-is-unhealthy/
http://www.bigfatblog.com/
http://www.casagordita.com/fatacc.htm (Health Resources)
Og en side med masse interessante lenker om temaet: http://www.naafaonline.com/dev2/education/resources.html
Har lagd ei matside med oppskrifter på god vegetarmat som du kanskje kan få noen gode tips fra… Prøver å legge ut noe godt hver uke på matfront.blogspot.com
Lykke til med de nye matvanene dine.
Interessant det som står her om vekt. Jeg er bipolar og spiste sunt, men ble bare tykkere og tykkere på tross av Grethe Roede mat hver eneste dag. Jeg gikk på Seroquel og Cipralex. Til slutt orket jeg ikke mer, antok at dte var medisinene, sluttet på dem, og da sluttet økningen av vekten, men jeg gikk ikke ned. Klarte aldri å slutte helt på Seroquel. Ble til slutt veldig deprimert og måtte begynne på nye medisiner, men med nye medisiner oppnådde jeg nå å snu trenden. Har tapt 15 kilo siden november og nå spiser jeg slik du antyder i det øverste innlegget, Virrvarr. Jeg er fortsatt svært overvektig. Vi snakker BMI over 35 fortsatt, men er i mye bedre form og knærne er allerede mindre vonde. Noen ganger ligger lykken i å tape vekt. Jeg blir nok aldri noen sylfide, men litt friskere, og det er mye viktigere…..
Jeg har også gått opp i vekt av Seroquel, men i følge legen er det en vektoppgang som ikke nødvendigvis gjør det umulig å miste vekten på Seroquel heller. Jeg tenker at det som kanskje vil være nyttigst for deg, er å lese det jeg skrev om stress og søvnmangel. Er det noe vi bipolare har til felles, er det gjerne dette. Lykke til!
Mange gode tips! Jeg sjekker også at det ikke er for mye e-stoffer i maten familien spiser – der er det mye giftstoffer også.
Og jeg velger aldri lettprodukter fordi de inneholder mer tilsetningsstoffer som er mer skadelig for oss enn de vanlige produktene. Aspartam er et forferdelig stoff!
Og margarin er ikke bra – velg vanlig kusmør.
Det er bare å sjekke litt på nettet om dette så finner du fort ut mer.
Kosthold er spennende og det påvirker hverdagen – jeg blir syk av feil mat.
Min generelle huskeregel er: Jo færre ingredienser, jo bedre.
Jeg ville dog ikke valgt kusmør frem for margarin, siden smør = 100% ubrukelig fett. Jeg velger olivenolje istedet, og dropper hele margaringreia. Hva skal man med margarin uansett?
Veldig god ide å spise hva som er sunt, istedet for hva som garanterer vekttap! Det spiller vel ikke noen rolle om man er tykk eller tynn hvis man er dausjuk av dårlig kosthold?
Selv er jeg nesten helt avhengig av et høyt inntak av karbohydrater ettersom det reduserer migreneanfall, og jeg spiser endel rødt kjøtt ettersom det inneholder mer jern enn hvitt kjøtt og fisk.
Og så spiser jeg absolutt ingenting som later som om det er noe annet enn hva det er, som for eksempel tofu som er laget for å ligne kjøtt. Tofu er greitt, men skal jeg ha kjøtt, skal det komme fra døde dyr. At maten skal være ekte er vel min eneste “religion” i matveien, selv om jeg holder meg unna svin og kalkun fordi fordøyelsen min ikke liker det.
Når det gjelder sukker og unyttig fett, er jeg litt heldig ettersom jeg ikke liker ting som søtsaker, iskrem og fete snack, bortsett fra kanskje noen nøtter fra tid til annen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Tofu#In_Asia
“In Asian cooking, tofu is eaten in myriad ways, including raw, stewed, stir-fried, in soup, cooked in sauce, or stuffed with fillings. The idea of using tofu as a meat substitute or vegetarian dish is not common in East Asia”
Ut ifra det jeg forstår av Wikipedia-artikkelen, ble ikke tofu laget med det formålet å erstatte kjøtt, men ble etter hvert plukket opp av Buddhister + vegetarianere ellers som en god erstatning for kjøtt grunnet næringsinnholdet.
Tofu – i sin “rene” form (firm, silken etc) er altså på ingen måte “uekte”. Det er hva det er – koagulert soyamelk som har spilt en stor rolle i Østlig matlaging gjennom tidene.
Jeg syns det høres ut som du har lagt deg på et veldig fornuftig kosthold og er enig med alt du skriver tror jeg. Eneste jeg ikke var klar over var dette med at rødt kjøtt hemmer leptindannelsen, så der lærte jeg noe nytt.
Veldig godt poeng dette med å gi seg selv få valg, da blir ting mye enklere å gjennomføre og det blir lettere å legge seg til nye (gode vaner). Det gjelder bevegelse også. Jeg pleier å gå til jobb om morgenen og det fungerer uendelig mye bedre når jeg ikke tillater meg selv å reflektere over at trikken er et alternativ. Gjør jeg det, så er det jo ingen grenser for hvilke unnskyldninger jeg kan komme opp med (det regner i dag, jeg har så mye å bære på, jeg er trøtt, jeg føler meg litt syk..)
Og så vil jeg få slå et slag for smoothies, både til frokost og kveldsmat og som mellommåltid. Der kan putte oppi alt som er godt og sunt; bær, frukt eller grønnsaker (genial måte å få i seg masse fersk spinat f eks), sammen med ekstra fiber (jeg bruker knuste linfrø, men kan sikkert bruke mye annet også) og eventuelt proteiner (nøtter, pulver.. noen bruker visst egg også). Trener man litt sunt fett kan man bruke cocosa, som nevnes over her. Dessuten hiver jeg gjerne oppi soyamelk og soyayoghurt i mine smoothies, men mulighetene er virkelig uendelige. Og så smaker det så godt!
Note to self: Les gjennom før man poster kommentarer, så unngår man uendelig mange skrivefeil. Urk..
Kjempebra! 😀
Da jeg gikk inn for omtrent det samme opplegget som du beskriver her, måtte jeg planlegge litt i forkant.
Så jeg forberedte kroppen på å ikke få sukker.
Først kuttet jeg ut den verste synderen jeg var belastet med:
vanlig Coca Cola (i overgangen tok jeg en koffeinpille ett par ganger daglig, så kroppen ikke skulle få dobbelt sjokk å måtte avvendes fra sukker og koffein samtidig. Siden jeg kun makter å drikke koffeinfrie teer uten sukker)
Når jeg hadde brukt ett par uker på dette, kuttet jeg ut sjokoladen. Og den ble byttet ut med å gomle hele kokte hvitløksfedd, oliven og en neve pecannøtter i ny og ne.
Da jeg var kvitt disse to lastene følte jeg meg klar for resten av kostholdsforandringen.
Det fine er jo at jo mindre sukker man spiser, jo mindre er suget i det lange løp. 😉
I tillegg fikk jeg noen kjempetips av akupunktøren jeg brukte på den tiden:
Hvis man får lyst på noe søtt, spis noe sterkt.
Om man får lyst på noe salt, spis noe surt.
Dette høres både sunt og fornuftig ut. Jeg er også overvektig, – og ikke bare kosmetisk. Vet ikke om jeg orker tenke diett og slanking akkurat nå. Problemet for meg er at jeg er så veldig overvektig at jeg aldri føler at jeg kommer i mål. Det er dumt, for hver kilo er viktig for helsa. Det har jeg lest i bla’. Jeg spiser omtrent som deg, enten jeg slanker meg eller ikke. Sunt og magert, med andre ord. Men det er jo mengdene det handler om, og jeg skjønner ikke hvordan du klarer å regulere mengdene uten å telle kalorier. Skal jeg gå ned ca 1/2 kilo i uka, må jeg ligge på 1200 kalorier om dagen. Spiser jeg 1500 beveger ikke vekta seg synbart på en måned. En neve nøtter som du skriver om, er jo et helt digert måltid. Men i motsetning til deg, synes jeg der er litt moro å telle kalorier. Jeg bruker den svenske Viktklubben i Aftonbladet. Det koster noen få kroner å være med, og da har jeg et skjema som jeg kan plotte inn matmengdene i. Programmet teller kalorier for meg, og gir meg en kostholdssirkel som farges i sektorer for at jeg skal se forholdet mellom fett, karbiser osv. Det er moro, – men bare noen måneder. Etter det blir jeg lei, og kroppen min sliter med at den aldri får nok. Sulten er jeg sjelden, det er ikke problemet. Det er hjertets sult som er tøff. Skal jeg ned i vekt, må jeg konstant spise litt mindre enn jeg egentlig ønsker, og så blir jeg psykisk sliten av det etter hvert. Og da er jeg bare halvveis til god helse. Et tullete resonnement, fordi halvveis ti god helse trolig er supert.
Jeg får se hva jeg gidder. Du inspirerer meg litt. Går jeg ned fattige 10 kilo før sommeren, så passer jeg plutselig sts 46, og det er den størrelsen mange butikker stopper på. Det hjelper på humøret og formen og alt.
Kanskje jeg skulle …
Flotte greier! Jeg synes det er veldig interessant aa lese om forandringene du har gjort i kostholdet ditt. Jeg er selv veldig glad i hvite karbohydrater saa jeg setter pris paa disse raadene om hvordan jeg kan kutte ned paa dem. (Og morsomt aa lese om “Grete Roede-fansen skal spise middag med Atkins-gjengen.” Kanskje du kan sammeligne slankefaksjonene med splittelsene innen Rod, for eksempel? 🙂 )
så bra at du har funne eit kosthald som passar for deg! for eigen del så veit eg kva som er hovudfienden min når det kjem til kosthald. eg blir nemlig ekstremt lett avhengig av to ting, sukker, og kombinasjonen av kveite og feitt (kjen få pizza, ostesmørbrød, mac&cheese). men samstundes så er eg vegetarianar, og sjukt glad i supper og salatar. då trur eg trikset er å vere streng med handlinga, og finne gode erstatningar. torobrownies? nei. nøtter og 70% sjokolade? ja. masse deilig frukt og grønt? definitivt.
lukke til med opplegget! blir spanande å sjå korleis det går!
liker kvinner som ikke er så veldig tynne, jeg… sukk
Ikkje for å vera den sure, realistiske her altså; Men det er ikkje alle som slankar seg for å bli tynne, for mange held det lenga at ein går såpass ned at ein ikkje treng å bekymra seg for å få hjarte- og karsjukdommar i ein alder av 35.
Korvidt tilfeldige forbipasserande ikkje likar “veldig tynne” kvinner håpar eg er ravande likegyldig for desse.
Dessutan håpar eg for din del at du ikkje syns kvinner med ein BMI på 24-26 (som eg vil tru er målet til mange av dei ovan nemnde slankarane, 18.5-24,5 er rekna som idealvekt av VHO) er “veldig tynne”. I såfall har du ei litt problematisk oppfatting av kva som er normal vekt.
I tillegg vil eg påpeika at det nok ikkje er veldig hyggeleg for dei som er “veldig tynne” at folk går rundt og seier at ein ikkje likar det. Det vert vanlegvis ikkje vert sett på som sosialt akseptablet å sei “eg likar ikkje kvinner så veldig tjukke”, og eg kan ikkje sjå at det motsette er noko betre. Om ein skal seia noko om preferansar burde ein heller bruka positivt forteikn, td. “eg likar best litt fyldige kvinner”.
Gode råd 🙂 Men det er noen ting jeg lurer litt på – hvilke kilder har du på at rødt kjøtt hemmer leptindannelsen? Vil gjerne vite det – det er nyheter for meg. Svin er regnes for så vidt som hvitt kjøtt, så det er i samme bolk som kylling.
Mitt andre spørsmål – hvorfor 4 gram mettet fett? Spiser du egg får du i deg mettet fett, det meste av kjøtt – utenom renskåret kylling, torsk eller tunfisk – inneholder litt mettet fett. Det mettede fettet fra meieri-produkter har ikke hatt noe godt rykte på seg (selv om det ser ut til å endre litt på seg) – men du velger nå selv. Om du virkelig kun inntar 4 gram mettet fett spiller det neppe noen rolle hvilke kilde det kommer fra.
Og du kan sjekke ut kokosnøttolje (Cocosa – ganske dyrt, men en god fettkilde nå og da)
Så der – håper at jeg ikke starta noen “religionskrig” nå…
ellers kan du sjekke ut den sida her http://fitnessbloggen.no/ <– den har noen gode artikler og oppskrifter 🙂
Min religion går ut på at trening er mye gøyere enn diett 🙂
Godt valg, Virrvarr, nå puster en fagperson lettet ut 😉
Kjekk inspirasjon og kloke ord om mat.
Et grønnsaktips: Kutt kål, kålrabi, gulrot, potet, løk i skiver, ha i ildfastform, ha på litt olje, hvitløk og krydder og stek i 30-40 min. Lager seg selv, blir veldig godt på smak og er supersunt! Kyllingbryst/fisk/koteletter kan legges oppå for enkel middagslaging.
Jeg heier på deg!
Hei!
Et lite tips, mange av de tørkede fruktene og grønnsakene er tilsatt ekstra sukker, og de aprikosene feks som er supergule og fine i butikken inneholder MASSE fargestoffer! Hvis du passer på å spise økologisk skal det gå greit, sjekk i alle fall pakken for innhold 🙂
Det gjør alltid jeg:)
Dette høres veldig fornuftig ut! Har ett godt råd å gi, som du sikkert har tenkt på: Vær veldig bevisst på at du får i deg NOK mat! Når man spiser sunt og kalorifattig er det veldig lett å spise litt for lite, sånn at kroppen går “på sparebluss”, tror at du sulter og slår på kriseberedskapen – da går forbrenninga gjerne ned.
Hvis du ikke skal telle kalorier er et godt tips for å legge merke til om du spiser for lite å følge nøye med på hvordan du har det. Hvis du a) fryser lett, b) blir svimmel eller c) har nagende hodepine, kan det være tegn på at du ikke får i deg nok kalorier, selv om det føles som om du spiser deg mett. Men det ser jo ut som om du har planlagt veldig godt! Ønsker deg masse lykke til – det er en veldig god følelse å komme i form igjen når man er på vei nedover. Vekta er ikke så viktig, men plutselig passer gamle klær igjen, man får bedre kondis, det er lettere å bøye seg og strekke seg og alt føles med ett lettere å håndtere.
(Da jeg gikk ned (13 kilo på ett år), veide jeg meg en gang i uka på morgenen på en fast ukedag, og målte centimetermål av midje, hals, lår, arm og bryst en gang i måneden. Sistnevnte gir motivasjon når man ikke merker noe på vekta, for ofte vises det da på målbandet.)
Et kjempetips er å alltid ha noe grønt til maten hvis det passer. Det gir fine farger, viktige næringstoffer og er med på å mette ekstra, uten at man får i seg for mange kalorier. Genialt hvis man skal skeie ut med noe usunt i f.eks helgen, for store mengder salat KAN være med på å minske inntaket av den usunne maten. (:
Funderer om det er håp for en stakkar som er mentalt fire år og ikke fikser grønnsaker. Jeg skyller det ned med vann når jeg må, men det er ikke ofte.
Fant ut at jeg burde gå ned i vekt da legen sa at jeg “antageligvis” hadde PCO, men det ser kanskje ikke så lyst ut når grønnsaker er det verste jeg vet. Jaja, det blir sannsynligvis enklere når jeg rår over eget kosthold igjen (bor på folkehøgskole).
Uansett skal jeg legge denne bloggposten i bokmerkene mine til den tid. :p
Eli, det er alltid håp! Selv om man ikke liker grønnsaker 😉 Uten at jeg skal preke og fortelle at SLIK er det, så kan jeg fortelle at for min egen del har et kosthold med lite karbohydrater blitt løsningen. Jeg klarte aldri å slå meg til ro eller gå spesielt mye ned i vekt (og bli der) med lavkalorikosthold. På lavkarbo.no kan du lese mer om mange typer lavkarbokosthold, dersom det skulle være interessant. Eventuelt så finnes det bl.a greteroede.no og det kostholdet virrvarr har funnet ut at passer for henne. Både lavkarbo.no og greteroede.no har forum hvor du kan snuse og spørre og grave 🙂 Jeg brukte forum og spurte og gravde ganske lenge før jeg bestemte meg før jeg valgte, så kan virkelig anbefale det.
Et tips fra meg til deg er å snuse rundt etter forskjellige typer kosthold, og se hva du tror du kunne levd med. Det er nemlig viktig som virrvarr nevner, at man gjør det til en livsstil, ikke kun en slankekur. Det er alfa og omega, uansett hvilken retning man velger.
Grønnsaker kan purees og gjemmes bort i sauser, paneringer, bakverk, gratenger, gryterettter etc.
Smak kan læres! Det er mye vanskeligere i voksen alder, men går da også.
Anbefaler å prøve å spise ferske grønnsaker hver dag i en ukes tid eller så. Godt mulig du da kommer over det at du ikke liker det, selv om det nok er ubehagelig i starten.
Men da bør jo tofu ikke være noe problem ;
Om jeg hadde hatt lyst til å lære å spise det skulle det nok godt greit ja. 😉 Enn så lenge så kan jeg spise Soya helt uten at det er blitt maltraktert til Tofu.
Vel, jeg fikser ikke egentlig fisk. Spiser jeg f.eks kokt torsk, lukter kokt torsk eller tenker på kokt torsk, brekker jeg meg automatisk.
Samtidig vet jeg at fisk er for bra for meg til at jeg kan la være å spise det, så jeg har eksprimentert og kommet frem til fisketyper som funker og måter å tilbrede på som ikke gjør at maten kommer opp igjen.
Det er f.eks makrell i tomat, fiskekarbonader, røkt makrell og røkt laks, breiflabb, bakt fisk med masse krydder, samt sushi.
Jeg antar at det må gå ann å gjøre noe tilsvarende med grønnsaker?
Er problemet når de er rå? Kokt? Kan du mose dem i blender etter at de er kokt? Gjelder det alle typer grønnsaker, eller kan det fungere med artisjokk eller sukkererter eller noe annet litt mindre vanlig enn gulrot og blomkål?
Søsteren min pleide å like nesten INGEN mat, men fant ut at nøkkelen til suksess var å mose det i en gryte og krydre det masse. På den måten fikk hun alt som var i maten, men slapp å smake det som trigget ting.
Håper du får det til å funke!
Oioioi, her her det skjedd ting siden sist. :p
Vaskeklut: Ah! Tusen takk for mange nyttige tips. Hurra for Internett! :p
oihasdf: Ja, sant. Jeg pleier ikke å plages med det grønne om jeg slipper å merke at det er i maten. xD Skjønt, i noen tilfeller holder det at jeg bare vet det.
Daniel: Jeg tror egentlig ikke det er smaken som det er noe feil med for min del… men selve det å tygge grønnsakene. Aner egentlig ikke hvorfor. Kanskje klarer jeg å ta en grønnsak om dagen, av den sorten jeg avskyr minst. :p
virrvarr: Jeg har i grunn det samme forholdet til alle slags typer kål, som du har til kokt torsk. Jeg må som regel forlate rommet. 😛
Når de kommer til salat, er det det å tygge dem som er problemet. Ellers kommer jeg fra det norske “potet, gulrot, erter og kål av ymse slag”-land, og er ganske lei. Bortsett fra det er jeg ikke så utlært ang. grønnsaker. Pleier som regel å ikke like det alene, og synes det ødelegger maten jeg spiser det med.
Mos og krydder høres ikke så dumt ut. :d
Hvis du er flink å spise nøtter, fisk og grønne grønnsaker får du sikkert i deg nok kalsium til at du trygt kan droppe melken. Jeg mener om du ikke rett og slett drikker den fordi du synes den er god da 🙂 Det er omtrent bare oss i vesten som drikker melk i voksen alder uansett.
Av og til stusser jeg på at det også er i vesten vi sliter mest med osteoporose også, men når jeg tenker meg om har det kanskje mer med at vi får mindre sollys på kroppen > får mindre vitamin D > tar opp mindre kalsium uansett hvor det kommer ifra.
“Det er omtrent bare oss i vesten som drikker melk i voksen alder uansett.”
“Alle” seier jo det, men dei fleste plassane eg har reist har det vore vanleg at vaksne et ein del mjølkeprodukt, sjølv om dei kanskje ikkje drikk så mykje mjølk.
Landet i verda med høgast forekomst av beinskjørheit er for øvrig Afghanistan. Gjett kvifor då…
Sei ifrå når du får deg telefon igjen då;)
Å, så bra! Tusen takk for inspirerende tips! For meg er sukker det aller verste! Og fett fra de firbente! Men, det er jo bare to ting å kutte ut, så blir jeg like sunn som deg! Yeah!