Om boka som kommer til høsten

26 kommentarer om “Om boka som kommer til høsten”

  1. Oi, som jeg gleder meg til å lese denne boka!

    Fra forlagets side er den ment til å være en motvekt til bildet media har skapt av blogging som jentebladenes forlengede arm.

    Strålende! Topp! Heia!

  2. Denne utgivelsen gleder jeg meg til! En innenfra-ut tilnærming til blogging som fenomen er noe som trengs som en motvekt til tradisjonelle mediers ekstremt forenklede framstilling.

    Jeg synes for øvrig at debatten rundt bloggplakaten illustrerer veldig godt hvordan blogging i Norge er vanskelig for ikke-bloggkyndige å forholde seg til. Hvordan kan det ha seg slik at et tiltak for åpenhet og ryddighet blir så til de grader sabla ned av «bloggere»?

    (min kommentar til ståket rundt Bloggplakaten finner du her: http://bit.ly/b6q0zm)

  3. Hurra!
    Gleder meg til å lese boken, kjekt å høre litt fra deg om den, har jo lurt litt 😉

    Jeg ser at mange av mine venner og familie overhode ikke forstår konseptet blogg. De forholder seg til bloggen min som en «hjemmeside», at blogg er noe annet og mye mer og i stor grad en dialog og ikke en monolog er mystisk.

    Ikke for det, ser mange bruker facebook og twitter på samme måte, snakker ut i lufta uten å tenke på å kommentere andres innspill, eller forholde seg (svare) på tilbakemeldinger på egne bidrag. Dette med _sosiale_ medier er essensielt her, det er dialogen og samspillet som gjør hele greia interessant, og som skiller det fra mer tradisjonelle medier.

  4. Oj, så moro, og takk og pris at det fins en motvekt til den generaliseringa som foregår med rosabloggplakat og Side2 sitt opplegg og i det hele tatt!

  5. Det er ingen tvil om at du er en dyktig blogger. Jeg har ikke fulgt deg i andre sosiale medier, men jeg regner med at du er flink der og.

    Men det er én del av blogging, som jeg ville tatt med som en viktig del i en slik bok du beskriver, som jeg syns er rart at du ikke er bedre på: Å svare på kommentarer. Jeg syns det er viktig å svare for å vise at jeg setter pris på kommentarene og at jeg leser alt som blir skrevet i kommentarfeltet. Du får selvsagt over 9000 ganger flere kommentarer enn meg, og jeg skjønner at du ikke har kapasitet til å svare på hver enkelt. Men jeg kan rett og slett ikke huske å ha sett deg i ditt eget kommentarfelt noen gang. Selvsagt har jeg ikke bladd gjennom alle kommentarene til alle postene dine, så jeg tar sterkt forbehold om at jeg bare har vært uheldig. Men jeg ville bare nevne at det er noe jeg savner her i bloggen. Om det ikke gjelder for andre, så får ihvertfall jeg mindre lyst til å kommentere når jeg føler at det er 0% sannsynlighet for å få svar, og jeg dermed er usikker på om du i det heletatt leser kommentaren. Og det gjør også at jeg får mindre lyst til å lese bloggen, så for alt jeg vet svarer du mer på kommentarer nå enn før. Dette er altså, selvsagt, ikke ment som noe «angrep», bare et lite tips, og uttrykk for forundring. 🙂

    Forresten håper jeg du ikke vil hjelpe til med å bygge opp om de semi-monopolene som finnes innen sosiale medier ved å bare snakke om de mest populære tjenestene i boka.

    1. Heisann, Børge!

      Jeg skjønner godt spørsmålet ditt. Jeg har blogget fra høsten 2006 og frem til idag. Jeg svarte på samtlige kommentarer til og med våren (nærmere bestemt april) 2008. Det var samtidig som jeg begynte å legge ut innlegg mens jeg var på sykehus og rett og slett ikke hadde tid (lånt sykehuspc for tyve minutter) eller kapasitet (knapt konsentrasjon til å skrive). Jeg brukte en del spalteplass på å forklare hvorfor jeg ikke greide å svare på kommentarer og at jeg håpet leserne mine tilga meg. Jeg vet jo selv hvor viktig den tilbakemeldingen er.

      I den senere tiden har jeg øvd meg opp til å svare på flere og flere, men det har vist seg å være mye enklere å gå inn i et kommentarfelt og svare på dem som faktisk har et spørsmål eller en anklage, noe som gjør at kommentarfelt fulle av støtteerklæringer og personlige historier (noe gale damen-trådene er fulle av) får færre svar enn f.eks politiske tråder der noen er uenig med meg. En annen grunn til at jeg har svart lite på kommentarer i gale damen-trådene, er at jeg har hatt lesere som fikk støttende svar fra meg som hadde litt dårlige grenser og plutselig betraktet meg som deres nye bestevenn fordi jeg sa de hadde sagt noe lurt. På den måten har det å ikke svare alle kommentatorene vært en bevisst måte å holde avstand til en del av leserne på.

      En annen grunn til at det har blitt mindre deltagelse fra meg i kommentarfeltet, er at jeg ikke sitter på nett hele dagen når jeg skriver bok. Jeg legger ut et innlegg, og leser gjerne kommentarene neste dag (jmfr. at du publiserte dette i går.)

      Hvis du klikker på lenken i siste kommentarer, kan du se kommentarhistorikken. Der kan du se at jeg har vært deltagene de siste ukene, men ikke så mye mer enn fem-seks kommentarer til hvert enkelt innlegg. Det betyr at jeg ikke svarer alle, men svarer de jeg synes må få et skikkelig svar.

      Oppsummert: Jeg sluttet å svare alle som en dyd av nødvendighet, har trappet opp deltagelsen min det siste halve året ettersom jeg har blitt friskere, prioriterer diskusjonene over å takke for positiv respons (selv om jeg elsker dere, jeg lover) og har brukt en del spalteplass tidligere i bloggen på min manglende kommentartilstedeværelse. Kort sagt: Jeg har tenkt meg om, og jeg er klar over at det ikke er ideell bloggdrift, og at det var artigere å henge i bloggen min før jeg ble syk.

      Men for å stjele en formulering fra et tidligere innlegg om dette: «Jeg håper dere tilgir skribenten»

    2. Og du? Jeg kommer til å skrive veldig lite om semi-monopolene og mye mer om enkeltbloggere jeg synes har gjort noe interessant.

      Sist men ikke minst: Jeg leser alle kommentarene. Da jeg var på sykehus, fikk jeg dem printet ut og lest høyt for meg. Nå leser jeg dem selv.

      Ofte svarer Mr. Jackson på kommentarer for meg når jeg ikke har tid, helse eller mulighet til det. Jeg vet vi ikke er samme person, men han prøver så godt han kan 😀

      1. Virrvarr, takk for godt og utfyllende svar! Som du skjønner er heller ikke jeg den raskeste til å svare, og det er på ingen måte noe problem å svare dagen etter, eller å ikke svare personlig til alle.

        Det jeg har syntes var kjipt var at jeg flere ganger kom tilbake mange dager etterpå, og så ikke noe svar fra deg hverken på min kommentar eller andres. Og så ble jeg redd for at du ikke ville ha nok fokus på viktigheten ved å svare på kommentarer i boka.

        Men nå forstår jeg alt så meget bedre, og jeg håper du ikke tok min kommentar ille opp!

        Jeg ville satt pris på om det hadde vært en notis rett over kommentarfeltet (slik som noen har en notis om regler for kommentering), som forklarte dette i korte trekk for oss som ikke fikk med oss bloggpostene dine om temaet da du var syk.

        Hell og lykke i jobben med å skrive boka! Jeg kommer absolutt til å sjekke den ut!

        PS: Det har sikkert ikke bruk for det, og det er sikkert for seint i prosessen uansett, men http://bookoven.com/ virker som en bra tjeneste for de som skriver bøker.

  6. Børge: jeg har sett Virrvarr svare på kommentarer titt og ofte, jeg.

    Virrvarr: Gleder meg til boken og synes det høres ut som et spennende sjangereksperiment. Kjenner meg veldig igjen i det du sier om at bloggesamfunnet du vokste opp i har helt andre spilleregler enn blogg.no topplisten. Satt nettopp og tenkte at i den delen av bloggesfæren jeg har vokst opp i har det alltid vært veldig klare retningslinjer for god nettikette og hva som er ok og ikke, men tok meg også i å lure på hvor jeg egentlig så dem formulert først og av hvem – det har jeg fremdeles ikke funnet svaret på;-) Men blant de jeg snakker mest med på nett refererer vi ofte til dem som en selvsagt ting alle bare vet, og slik er det jo egentlig ikke lenger. Det er et tankekors.

  7. Denne gleder jeg meg til, Virrvarr, og jeg klør etter å lese den. Lykke til i innspurten.

    Ellers har jeg det som deg, Børge: Jeg vil gjerne få en eller annen respons på kommentarene mine. På den annen side er bloggen et rom i vårt hus, og det er ikke alltid vi er hjemme, selv om vi får besøk.

    1. Det er akkurat det: Jeg skulle gjerne sittet og snakket med alle hele dagen, men da ville bloggen vært fulltidsjobb, og ikke hjertebarnet jeg koser meg med.

      Jeg må innrømme at du er en av de kommentatorene jeg har satt veldig stor pris på når du er innom. Ikke bare fordi du sier lure ting, men fordi du rett som det er har svart andre kommentatorer og sagt ting jeg gjerne selv ville sagt (c;

  8. Kristine: Så bra. Da regner jeg med at jeg bare har vært uheldig, og at virrvarr snart dukker opp og forteller meg hvor feil jeg tar. 🙂

    Hege: Hm, tjo.. Men det fine med kommentarer er jo at det er asynkront. Du får en mail, og så kan du svare når det passer. Men at det ikke alltid passer i det heletatt å ta hver og én i hånda når man får tusen gjester hver dag, det skjønner jeg godt. Men man bør ihvertfall dukke opp og vinke til alle nokså ofte, syns jeg. 🙂

  9. Glede seg! Dette er noe jeg har fundert over selv, og irritert meg over. Overskridelsen av vanlig etikk, og ofte mangelen på fornuft og høflighet. Det er fryktelig vanskelig å vite hva som er «lov» og hva ikke.
    Kommer til å løpe og kjøpe boken din. Ser for meg at den kommer til å bli informativ og morsom.

  10. Jeg er ganske ny leser av bloggen, og har flere dager tatt meg selv i å bruke timesvis på å gå gjennom arkivet. Stadig nye gullkorn, stadig like velformulert, og stadig gode poenger!
    Jeg er rett og slett utrolig imponert! Det er vanskelig å tro at du er ett år yngre en meg, du skriver som om du har levd et helt liv. Både hvordan du skriver, men også de utrolige mengdene med kunnskap du viser – innenfor et vidt spekter av temaer.
    Jeg skriver mye selv, men bruker uendelig lang tid om jeg skal få skrevet en virkelig skarp artikkel, fordi jeg surrer meg bort på veien. Din direkte tilnærming til temaer og problemstillinger er noe å ta lærdom av, og i disse dager inspirerer du meg til å ta meg selv i nakken!
    Tusen takk, Ida!

  11. Så spennende! Gleder meg til å lese. Og jeg er veldig enig med deg i at den såkalte bloggplakaten er vag og ikke særlig beskrivende for hva som faktisk arter seg i praksis. Hadde jeg kunnet skrive min egen bloggplakat, hadde et av punktene vært noe sånt som: «Husk på forskjellene mellom kvalitet og kvantitet» – for å nevne noe. Eller hva med: «Vær oppmerksom på at enkelte bloggere selger sjela si til Brun & Blid, Onepiece eller Modekungen».

  12. Ønsket om å lage en bloggplakat tror jeg er et forsøk på å kamuflere egeninteressene i et slør av idealisme. De som driver blogg.no har sett seg lei på «spekkhoggerne» som stjeler fra annonsemarkedet ved å henvende seg direkte til bloggerne. Selvsagt bør bloggerne spille med rene kort, men dette problemet vil løse seg mer eller mindre selv. Mistanken om snusk vil raskt vekkes hvis forskjellige produkter stadig omtales på en positiv måte, og bloggeren har laget ris til egen bak.

  13. Jeg gleder meg!
    Blogg som verktøy er så mye mer enn det man får inntrykk av på blogg.no og deres toppliste. Denne type kunnskap, velformulert av deg, er nettopp det blogg-norge trenger 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s