Å skrive er en ganske ensom affære. Derfor er det ingenting som er mer kjærkomment enn å møte lesere. Som blogger har du fordelen av å prate mye med leserne dine og få respons fra dem titt og ofte. Likevel er det en del lesere som stikker seg ut og gjør deg litt ekstra glad.
Jeg tenkte jeg skulle dele de beste leser-opplevelsene mine med deg. Opplevelser med lesere, that is.
De beste leserne mine:
Smugleserne:
«Jeg leser hver dag, men jeg kommenterer aldri.» Faste lesere med fast nick og egen blogg er lesere du blir kjent med, lesere du prater med, lesere du vet kommer tilbake for å se om du har svart på kritikken deres eller om noen andre har reagert på det de sa. Å få treffe en ukjent leser er litt magisk. Tenk at noen sitter og _er_ de tilbakevendende besøkende jeg ser på statistikken min.
De interne:
Ingenting er bedre enn å legge inn en skjult vits du tror bare tror du kommer til å le av, og så få respons på at noen tok poenget. Den leseren som oftest tar interne referanser er TB, som gledet mitt hjerte med å gjenkjenne et dikt av Coleridge i borden på en tegneserie jeg laget. <3
De usannsynlige:
Det er kult å skjønne at folk som i utgangspunktet er veldig uenig med deg liker å lese det du skriver. Da liker de tekstene, ikke bare meningsinnholdet i tekstene. Det er en god følelse.
De som gir deg følelsen av at det nytter:
Noen ganger får jeg eposter fra folk som har lest noe på bloggen og endret livet sitt. Noen har oppsøkt profesjonell hjelp. Noen har snakket med familien sin om vanskelige ting. Noen har latt vær å ta livet av seg. Noen har endret mening om et spørsmål. Det føles bra. Å få en mail fra noen som jobber på psykiatrisk som forteller at de har blitt bevisste på en del fordommer de selv har hatt under lesningen av bloggen, men at de nå forsøker å endre egen praksis, er helt fantastisk. Litt sånn «Jeg flytter fjell, en tekst av gangen»-fantastisk.
De som sender fan-brev:
Å få dette kortet her i posten fra Crayoncrisis gjorde virkelig dagen min. Å finne kort og hyggelige brev i postkassen fra fullstendig ukjente lesere gir et sug i magen. Papir-kommentarer finnes på en annen måte en de virituelle. Jeg kan f.eks ikke putte alle de fine kommentarene jeg har fått på bloggen i en pen boks. Det kan man med fan-brev.
De som sender gaver:
Lesere som finner ønskelisten min på Amazon og kjøper en bok jeg ønsker meg som gave tar likevel prisen. Idag fikk jeg Howls Moving Castle i posten fra en leser og det fikk meg til å hoppe opp og ned. Bøker er som kjent bedre enn blomster. Og jeg elsker blomster. *danse*
24 kommentarer til “De beste leserne:”
Jeg leser deg også nu og da.
Vinkar og veivar her i frå kategorien “folk som av og til blogger i Virrvarrs kommentarfelt”!
Smugleser!
Hei!
Jeg er også en usynlig leser, som leser alle innleggene etterhvert som de dukker opp i rss-leseren min, og som veldig sjelden kommenterer, men i blant sender linken videre til venner og bekjente når det er noe jeg vil dele 🙂
Jeg liker tekstene, selv om det av og til er fjernt fra mine meninger og egen livserfaring, og noen ganger er det bare rett og slett gode poenger 🙂 God helg, snart!
[…] Siste kommentarer Daniel Søland Jackson om De beste leserne: […]
Nok en fast smugleser (via rss-leser, så jeg synes vel ikke på besøksstatistikken engang…). Innleggene dine gir meg tanker og perspektiver jeg ellers ikke ville hatt -og litt lesepåvirkning. Har akkurat kjøpt Freak Show, som du anbefalte før jul 🙂
Vi har statistikk over rss også 😉
Å nei, da er jeg ikke så snikete som jeg trodde! 😉
Statistikk er moro. Min hopper i taket når Ida lenker til meg. 😉
Da lærte jeg noe nytt i dag også… 🙂
*rekker opp hånda* Fast leser, sjelden kommentator 🙂
Trofast leser som sjelden kommenterer her ogsaa! Jeg er veldig glad i bloggen din og synes alltid det er mye interessant aa lese. Joy!-kategorien er jo super, og det samme er Skeptikerskolen. Har du forresten tenkt til aa lese (og deretter skrive om) den nye boken med Steinerkritikk? Det kunne vaert interessant!
Jeg skal anmelde den for Fri Tanke, så jeg skal definitivt lese den! Jeg kan poste anmeldelsen her på bloggen, også 😀
Supert! Det ser jeg frem til!(Og takk for svar!)
Jeg leser alltid (og bloggen din er alltid et ganske stort lite lyspunkt i hverdagen), men kommenterer sjelden.
Men nå føler jeg behov for å spørre om noe vi nok alle har tenkt men ikke spurt om (tror jeg):
NÅR FÅR VI SE VALPEBILDER??!!11??
😀
jeg er sikker på at at jeg har kommentert her tidligere. Og nå gjorde jeg det igjen!
Jeg er en smugleser! Men det betyr ikke at jeg setter mindre pris på det du skriver; tvert imot er det sjelden du ikke skriver noe som interesserer meg og som gjør meg smartere.
Så takk:)
Så hyggelig innlegg. Det er nok mange lesere (meg inkludert) som setter pris på at du setter pris på – og så videre 🙂
Følger deg veldig i ditt leseropplevelseresonnement, jeg har så smått begynt å blogge litt, og må innrømme at jeg har blitt litt “hekta på kommentarer”. Jeg får kanskje fem stykker, og over halvparten er fra kolleger eller venner, men likevel. De har tatt seg tid til å svare, og bidrar i debatten og kommer med innspill. Fantastisk følelse!
Stå på videre, Virrvarr (eller Ida). Jeg er fortsatt en ny leser, og jeg liker stadig det jeg finner på bloggen din. Inspirerende, tankevekkende, lærerrikt, spennende og morsomt.
Ha en fin dag!
Hilsen Carina 🙂
Denne leseren er glad i kategorien Joy. Den er ofte smittsom.
Hei!
Jeg er en av de som alltid leser, men sjeldent kommenterer. Hvorfor vet jeg ikke egentlig, det er på en måte litt skummelt å skulle prestere ved å måtte si noe om andres skriverier. Anyways: Du skriver meget bra, og er veldig inspirerende. Fortsett slik! 🙂
Må si som Maren jeg, selv om jeg er en relativt ny leser 🙂 Du er rett og slett litt idol, og jeg tenker litt i banene “hun er så smart, klarer jeg å si noe like smart tilbake, neeh, jeg lar det være”. Men nå kunne jeg svare smart. Tror jeg. Kanskje, lizzom :p
I tillegg til meningene dine, så liker jeg veldig godt hvordan du bruker språket – det er en opplevelse i seg selv, på toppen av innholdet 🙂
Så utrolig koselig med fans 🙂
Jeg er en av dine tilbakevendene besøkende som sjelden kommenterer. Men jeg er her og trives som et litt usynlig tall i statistikken din. Også hopper jeg fram når jeg er litt ekstra dristig, som nå. Det er fint at du setter pris på oss, for vi setter pris på deg.
Du har en stor lesermasse, Ida, og det forundrer meg ikke. Du skriver godt. Jeg leser mer enn jeg kommenterer, for det er ofte jeg ikke aner hva jeg kunne ha sagt.