Jeg skal innrømme det: Jeg svarer lite på telefoner, glemmer e-post, følger ikke opp avtaler og blogger altfor lite. Men: Jeg skriver. Jeg skriver mer enn på lenge.
Jeg skriver skjønnlitteratur, jeg skriver på nok en ny bok redaktøren min og jeg skal ha møte om, jeg skriver på boka som skal være ferdig til språkvask snart. Jeg skriver dagbok. Jeg skriver dikt. Jeg skriver rabbel. Jeg skriver tekster jeg putter i skuffen og ikke leser. Og jeg følger opplegget fra en eldgammel skrivebok jeg tenkte jeg skulle dele med dere.
Dorothea Brands Becoming a Writer er en gammel selvhjelpsklassiker fra samme epoke som Dale Carnegies How to Win Friends and Influence People. Det betyr at den er uvitenskaplig, pompøs og full av løfter om fantastiske resultater. Det betyr ikke at Brands bok ikke har noe for seg. Hovedpoenget hennes er like gyldig idag som på starten av forrige århundre:
De fleste som går på skrivekurs vil ikke ha hjelp med plottstrukturer og forelesninger i hvordan skrive troverdig dialog. De vil ha hjelp til å komme i gang med skrivingen. Hovedproblemet til de fleste forfatterspirer er angsten over å ikke få skrevet, ikke prosessen med å få den endelige teksten til å holde mål.
Brands bok handler ikke om hvordan du skal få skrevet bedre. Den handler om hvordan lage en god skriverytme, og selv om hun forklarer opplegget sitt med snodige referanser til Freud, er øvelsene gode.
Jeg tenkte jeg skulle dele dem med dere, uten at dere trenger å sluke en eldgammel selvhjelpsbok først.
Å etablere en skriverytme:
- Skriv hver morgen før du gjør noe som helst annet. Ikke snakk med noen, ikke les avisen, ikke sjekk mailen. Skriv før du blir distrahert. Skriv så lenge du kan, og ikke les det etterpå. Ikke start dagen idag med å lese det du skrev i går. Legg det bort. Gjør øvelsen hver morgen i minst fire uker til det blir en vane.
- Etter å ha skrevet hver morgen i minst to uker, begynner du å lage skriveavtaler med deg selv på dagen. Sett av et tidspunkt i kalenderen og skriv. Du har ikke lov til å bryte avtalen, og den må være på minst et kvarter. Ta frem en timer og skriv non-stop hele tiden du har satt av. Er det vanskelig, så skriv om hvor vanskelig det er. Ikke les det etterpå. Lag en ny avtale for morgendagen.
- Får du ikke til disse øvelsene etter noen ukers prøvig og feiling, slutt. Det hjelper ikke å ville skrive aldri så mye om du ikke får puttet tekst på papiret.
- Skill mellom skapermodus og kritikermodus. Ikke la kritikeren forstyrre flyten mens du skriver, og ikke la skaperen forstyrre lesningen av din egen tekst når du skal forbedre den og kutte i den.
- Observer skaperen din og tilrettelegg for den. Du kan ikke tvinge frem skrivelyst, men du kan merke deg hvilke situasjoner skrivelysten dukker opp. Skriv det ned. “Leste T.S Elliot og fikk lyst til å skrive.” “Hørte på Bach og fikk lyst til å skrive.” “Vasket gulvet og kom videre i boka” “Får lyst til å skrive når pulten er ryddig.” “Får lyst til å skrive på en bestemt kafe”. Vær en sleip strateg og tilrettelegg slik at du får mest mulig skrivetid i settinger som gir deg lyst til å skrive, samtidig som du øver deg på å skrive på bestemte tidspunkt, uten mulighet til å lure deg unna.
- Når du har gjort øvelsene over i seks uker, setter du deg ned og leser den oppsamlede tekstmengden med et kritisk blikk. Du vil bli overrasket over hvor mye bra du egentlig har skrevet, og du vil kunne kartlegge hvilke utfordringer du har. Finn en skrivegruppe eller bøker om skriveteknikk for å fikse de konkrete problemene du har funnet.
- Sørg for å gjøre noe fysisk, språkløst hver dag. Det hjelper de aller fleste i skriveprosessen, og du får mindre vondt i rygg og nakke.
- Øv deg på å gjennomskue bøker. Les, og merk deg hva som griper deg, hva som kjeder deg, hva du liker osv. Så finner du ut hva det er i teksten som gjør at du liker det. Du vil lære mye om å skrive av å bli bevisst på egen leseprosess. Les gjerne bøker to ganger for å gjennomskue dem.
Mine kommentarer:
Siden jeg skriver sakprosa hver dag, har jeg brukt opplegget på å sparke igang den skjønnlitterære skrivingen min. Jeg er litt usikker på om alle rådene kan overføres til sakprosa, men det å skrive om morgenen og på avtalte tidspunkter vil nok fungere for de fleste typer tekst.
Jeg har fått mye ut av det å observere mine egne skrivevaner, og blitt betraktelig mer produktiv ved å spille på lag med min egen motivasjon. Ikke vet jeg hvorfor én kaffebar får meg til å kladde tyve sider tekst hvis jeg tilbringer formiddagen der, men jeg er defintivt tjent med å gå dit ofte. På samme måte har det å eksprimentere med ulike skriveprogrammer gjort at jeg har byttet til en layout som gjør at jeg får bedre flyt.
Selv om jeg er litteraturviter og ganske dreven i å plukke fra hverandre tekst, er det ganske annerledes å lese bøker med en bevisst plan om å gjennomskue triks for å kopiere, ikke bare analysere.
Oppsummert:
Jeg har mange bøker om å skrive, men nesten ingen av dem skriver om det de fleste forfatter-vennene mine stresser på: Nemlig det at de ikke får skrevet. Jeg tror boka har en av mange løsninger på hvordan få i gang en god rytme og lage planer for hvordan komme tilbake i den om du faller ut.
Hvis du skriver selv: Hvordan ser skriverytmen din ut? Kjenner du deg igjen i problemstillingen over?
20 kommentarer til “Om skriverytme”
[…] Virrvarr skriver, skriver og skriver for tiden. Tidlig i april postet hun et innlegg om skriverytme, hvor hun deler tips fra boken Becoming a Writer av Dorothea […]
[…] Virrvarr skriver, skriver og skriver for tiden. Tidlig i april postet hun et innlegg om skriverytme, hvor hun deler tips fra boken Becoming a Writer av Dorothea […]
Har skrevet hele livet, og lest ditto. Masse er publisert fordi jeg jobber som journalist, og jeg har veldig sjeldent problemer med å skrive sakene mine. Det bare kommer.
Nå er jeg imidlertid på kanten av stupet, og driver og bestemmer meg for om jeg skal ta sats og hoppe i det og skrive de bøkene jeg drømmer om. Alternativet er å henge på hoppkanten og utsette det hele.
Tusen takk for gode skrivetips. Jeg er veldig åpne for sånne om dagen 🙂 Jeg prøver å finne min egen prosess – det vil si tid. Tid til å skrive, i tillegg til alt annet jeg har lyst å ha tid til, og må ha tid til. Jeg begynner å innse at jeg må lage avtaler.
En annen ting jeg vil dele med deg og dine blogglesere er et tips som traff meg rett i hjertet. Stephenie Meyer (forfatteren av Twiligh-bøkene) delte på sin blogg at hun skrev de scenene hun hadde mest lyst å skrive, uavhengig av kronologi og hva annet som var ferdig og så videre. Hun mente at tidslinjen kom etter hvert, og at “fyllet” mellom scenene også ville åpenbare seg. Jeg tror dette er et tips som vil funke bra for meg. For jeg sliter med å skrive “fyllet” mellom de scenen og de tingene jeg har klart for meg at kommer til å skje med hovedpersonene mine.
Jaja.. Ha en fin dag 🙂
Hilsen Carina
Takk for noen gode tanker om å eksperimentere med skriveprosessen. Jeg skriver fem sider i en notatbok hver morgen før jeg står opp. Deretter spiser jeg frokokst, og så skriver jeg to timer før jeg begynner på jobb. Det er sånn jeg får det til når jeg er i full jobb. Men nå fikk jeg lyst til å teste ut mulighetene litt mer.
Ha en fin søndag i det nydelige været.
I dag overgikk du deg selv i Fredriksstad Blad, Virrvarr. Superoptikjempefantafenomenalistisk. Jeg kommer nok til å lenke til den om den ligger på nettavisen, – må bare få unna noe annet først. Det er noe som heter å skrive for menigheten, – og akkurat på dette området tilhører nok du og jeg samme menighet. Likevel gjør det meg glad, – for da er jeg ikke alene.
Enig med deg, Hege. Bra i Fredriksstad Blad idag. Det kommer i f-b.no om noen dager regner jeg med (det er ihvertfall sånn de pleier å gjøre det).
Jeg har motsatt problem, jeg må stoppe meg sjøl for å ikke skrive for mye. Altså har jeg gitt meg selv lov kun å skrive en time om dagen. Dette gjør jeg når det passer med studier, sosialt liv ol. Mye er dårlig, noe er jeg fornøyd med ( en del av det jeg er fornøyd med plukker andre ut som dårlig) samt at en del av det jeg synes er dårlig kan andre tenke er bra. 🙂
Men uansett: denne timen hver dag er min skrivetime. Dette skal jeg gjøre hver dag og jeg lager meg ofte en stor kopp te ( som blir kald) fordi jeg er utrolig oppslukt.
Så bruker jeg responsgruppa mi som tilbakemelding på en del av det jeg gjør.
Og kanskje 1 prosent fungerer, men så er det denne ene prosenten som er et steg videre.
Veldig fine øvelser du presenterer her. Tror de kan være til hjelp:)
Takk.
Skrive ja. Det er en flerdimensjonell prosess der skaperen og kritikeren eksisterer i mange fasonger. I min situasjon er skaperen noen ganger veldig po(t)etisk, andre ganger for rasjonell eller kjedelig. Kritikeren er ofte slitsom – den vil liksom ikke videre, før teksten over flyter. Etter innlegget ditt Virrvarr, ser jeg at jeg må bli flinkere til å bare skrive på .. ikke se tilbake, før en stund etterpå. Dessuten tok du meg på kornet i forhold til distraksjon. Jeg skriver best fra morgenen av, men har veldig lett for å “bare måtte gjøre noe først”.. 🙂
Perfekt! Dette er akkurat det jeg har lett etter! Takk o takk.
Jeg jobber som journalist og tekstforfatter og skriver av den grunn hver dag. På jobb har jeg til stadighet deadlines, og har derfor en ganske god skriverutine på jobb. Vi diskuterer saker, jeg velger en, redaksjonssjefen sier når den må være ferdig, jeg skriver og så leverer jeg. Fiks ferdig.
Det er vel og bra at jobbrutinen er på plass, men jeg sliter dog med å få tid til/sette av tid til/ta meg tid til å skrive på en rekke skjønnlitterære tekster jeg har liggende. Et ikke ukjent fenomen mistenker jeg, men et plagsomt problem for meg likefullt.
Nå skal jeg derimot omfavne disse rådene og ta de kommende fire ukene fatt i skjønnlitteraturens og spesiellt novellenes navn. Takk igjen!
Mitt problem med skriverutiner er at jeg ikke har rutiner på noen ting som helst ellers. Alt flyter, alt er kaos, ingenting holder seg over tid. Det letteste for min del er å forplikte meg til spontane kortvarige prosjekter. Dvs jeg skriver når ånden kommer over meg. Jeg liker å tro at dette er grunnen til at jeg ikke har publisert noe enda, men jeg mistenker at grunnen heller er at jeg er redd for å fullføre noe og finne ut at jeg suger til det jeg bruker mesteparten av tiden og engasjementet mitt til. Så feig, så feig og så gjennomsiktig at jeg ikke klarer å lure meg selv en gang…
Hm, men jeg vet at jeg liker deadlines, så jeg burde vel kanskje i det minste gi meg selv flere deadlines og så kan jeg kjøpe en sånn klikker og lage en liten klikkelyd hver gang jeg når målet. Jeg vet at det ikke nytter med kjeks, de spiser jeg bare opp før tiden uansett.
Kanskje en dag og fem år vil 50% av prosjektene mine komme til ende omtrent samtidig og så vil jeg sitte der med sju ferdige bokmanuskripter, to barnebøker og en episk grafisk novelle. Akk ja, men den som lever for i morgen kommer aldri der hen.
Hei Virrvarr. Så flott at du pløyer gjennom en gammel bok, fjerner alt snikk-snakk og leverer fiks ferdige øvelser her på bloggen din. Jeg har sansen for det!
Er veldig enig i det siste punktet, at man bør lese gode bøker flere ganger for å gjennom skue dem.
Jeg går til og med så langt at jeg lager tidslinje, merker meg i hvilket kapittel de ulike figurene/konfliktene blir introdusert eller løst.
Ved å delvis kopiere mønsteret så tror jeg det manuset jeg har liggende på pc’en er blitt bedre, men ikke ferdig ennå.
Håper du skriver så det lukter svidd av tastaturet ! 😉
Skrivingen løper lettere jo senere det er på kvelden, helt til jeg blir for trøtt. Tidsvinduet der ting fungerer kan dermed bli lite. Ideene dukker opp ved lediggang og frakobling fra for mange inntrykk. Reising, spaserturer, kafebesøk, eller i dusjen.
Bare en liten kommentar om det å skrive sakprosa. Lynn Nygaard har skrevet en bok som heter “Writing for Scholars” om vitenskapelig skriving. Den inneholder mange kapitler om hvordan du skal kvalitetssikre det du skriver. Men først har den en konstruktiv introduksjon om hvordan skape seg gode skriverutiner, og flere av tipsene hun kommer med ligner veldig på dem du beskriver over. Bottom line: Jeg tror mye kan overføres fra skjønnlitterær skriving til sakprosaskriving.
Jeg kan vel ikke akkurat kalle det en rytme. Det “kommer” i rykk og napp, liksom, selv om jeg flere ganger har prøvd å lage en skriverutine til meg selv.
Tror må prøve å skrive om morgenen; kanskje det til og med kan være motivasjon til å komme seg ut av senga litt tidligere…
Ett triks jeg har lært meg, er å sjonglere. Jeg har litt problemer med konsentrasjonen min, og jeg tar alltid ett kvarter pause hver hele time. (Jobb 45 minutter, 15 minutter pause) Jeg sjonglerer litt, og så går jeg superfort rundt hele bygget. Frisk luft er bra, og hvis jeg går fort, kommer blodsirkulasjonen i gang også. Det er også bra.
Sjonglering aktiverer helt andre områder i hjernen enn de områdene folk bruker når de tenker. (bare prøv å gjør en automatisert bevegelse, og så tenker du hvordan du skal gjøre den samtidig. Sykle + tenke på hvordan kroppen funker når den sykler + planlegg neste tråkk = dårlig sykkeltur. Sjonglering er bare en ekstremvariant.)
Trikset er å tvangs-avkoble hjernen, sånn at den tar pause. Pause er bra, og da er jeg like produktiv eller mer produktiv den neste timen.
[…] Elisabeth Iskrem om Om skriverytme […]
Min skriverytme:
Jeg skriver fast på kvelden fra klokken 18-23, fordi jeg gjør uni.arbeid på dagen. Det som hjelper meg å sette igang er en hel haug med tv-serier med humoren min og tro det eller ei, klassisk musikk. Når jeg er rimelig fylt opp til randen av ord, humor og spissferdigheter, faller alt sammen på kvelden og jeg skriver.
Har også innrømmet at jeg “trenger” nettet, så istedet for å nekte meg selv internett tilgang, bruker jeg internett når jeg søker etter inspirasjon. Har merket at når jeg aksepterer at disse “ulovlige” mediene er der, så blir det lettere for meg å skrive og ikke tenke bare på hva jeg ikke kan gjøre.
(did this make sense?)
Jeg tror nok rådet kann oversettes til sakprosa, I alle fall delen med å tydelig skille mellom kritikermodus og skapermodus. Jeg har nemlig den krangelen med meg selv stadig vekk, at det stadig er en annen modus som helst vil ta over alt.
Takk!
(Jeg skal mest sannsynlig gå forfatterlinjen på Danvik til neste år.. Hjelp.)