Om skriverytme

20 thoughts on “Om skriverytme”

  1. Jeg tror nok rådet kann oversettes til sakprosa, I alle fall delen med å tydelig skille mellom kritikermodus og skapermodus. Jeg har nemlig den krangelen med meg selv stadig vekk, at det stadig er en annen modus som helst vil ta over alt.

  2. Min skriverytme:

    Jeg skriver fast på kvelden fra klokken 18-23, fordi jeg gjør uni.arbeid på dagen. Det som hjelper meg å sette igang er en hel haug med tv-serier med humoren min og tro det eller ei, klassisk musikk. Når jeg er rimelig fylt opp til randen av ord, humor og spissferdigheter, faller alt sammen på kvelden og jeg skriver.

    Har også innrømmet at jeg «trenger» nettet, så istedet for å nekte meg selv internett tilgang, bruker jeg internett når jeg søker etter inspirasjon. Har merket at når jeg aksepterer at disse «ulovlige» mediene er der, så blir det lettere for meg å skrive og ikke tenke bare på hva jeg ikke kan gjøre.

    (did this make sense?)

  3. Ett triks jeg har lært meg, er å sjonglere. Jeg har litt problemer med konsentrasjonen min, og jeg tar alltid ett kvarter pause hver hele time. (Jobb 45 minutter, 15 minutter pause) Jeg sjonglerer litt, og så går jeg superfort rundt hele bygget. Frisk luft er bra, og hvis jeg går fort, kommer blodsirkulasjonen i gang også. Det er også bra.

    Sjonglering aktiverer helt andre områder i hjernen enn de områdene folk bruker når de tenker. (bare prøv å gjør en automatisert bevegelse, og så tenker du hvordan du skal gjøre den samtidig. Sykle + tenke på hvordan kroppen funker når den sykler + planlegg neste tråkk = dårlig sykkeltur. Sjonglering er bare en ekstremvariant.)
    Trikset er å tvangs-avkoble hjernen, sånn at den tar pause. Pause er bra, og da er jeg like produktiv eller mer produktiv den neste timen.

  4. Jeg kan vel ikke akkurat kalle det en rytme. Det «kommer» i rykk og napp, liksom, selv om jeg flere ganger har prøvd å lage en skriverutine til meg selv.

    Tror må prøve å skrive om morgenen; kanskje det til og med kan være motivasjon til å komme seg ut av senga litt tidligere…

  5. Bare en liten kommentar om det å skrive sakprosa. Lynn Nygaard har skrevet en bok som heter «Writing for Scholars» om vitenskapelig skriving. Den inneholder mange kapitler om hvordan du skal kvalitetssikre det du skriver. Men først har den en konstruktiv introduksjon om hvordan skape seg gode skriverutiner, og flere av tipsene hun kommer med ligner veldig på dem du beskriver over. Bottom line: Jeg tror mye kan overføres fra skjønnlitterær skriving til sakprosaskriving.

  6. Skrivingen løper lettere jo senere det er på kvelden, helt til jeg blir for trøtt. Tidsvinduet der ting fungerer kan dermed bli lite. Ideene dukker opp ved lediggang og frakobling fra for mange inntrykk. Reising, spaserturer, kafebesøk, eller i dusjen.

  7. Hei Virrvarr. Så flott at du pløyer gjennom en gammel bok, fjerner alt snikk-snakk og leverer fiks ferdige øvelser her på bloggen din. Jeg har sansen for det!

    Er veldig enig i det siste punktet, at man bør lese gode bøker flere ganger for å gjennom skue dem.
    Jeg går til og med så langt at jeg lager tidslinje, merker meg i hvilket kapittel de ulike figurene/konfliktene blir introdusert eller løst.
    Ved å delvis kopiere mønsteret så tror jeg det manuset jeg har liggende på pc’en er blitt bedre, men ikke ferdig ennå.
    Håper du skriver så det lukter svidd av tastaturet ! 😉

  8. Mitt problem med skriverutiner er at jeg ikke har rutiner på noen ting som helst ellers. Alt flyter, alt er kaos, ingenting holder seg over tid. Det letteste for min del er å forplikte meg til spontane kortvarige prosjekter. Dvs jeg skriver når ånden kommer over meg. Jeg liker å tro at dette er grunnen til at jeg ikke har publisert noe enda, men jeg mistenker at grunnen heller er at jeg er redd for å fullføre noe og finne ut at jeg suger til det jeg bruker mesteparten av tiden og engasjementet mitt til. Så feig, så feig og så gjennomsiktig at jeg ikke klarer å lure meg selv en gang…

    Hm, men jeg vet at jeg liker deadlines, så jeg burde vel kanskje i det minste gi meg selv flere deadlines og så kan jeg kjøpe en sånn klikker og lage en liten klikkelyd hver gang jeg når målet. Jeg vet at det ikke nytter med kjeks, de spiser jeg bare opp før tiden uansett.

    Kanskje en dag og fem år vil 50% av prosjektene mine komme til ende omtrent samtidig og så vil jeg sitte der med sju ferdige bokmanuskripter, to barnebøker og en episk grafisk novelle. Akk ja, men den som lever for i morgen kommer aldri der hen.

  9. Perfekt! Dette er akkurat det jeg har lett etter! Takk o takk.

    Jeg jobber som journalist og tekstforfatter og skriver av den grunn hver dag. På jobb har jeg til stadighet deadlines, og har derfor en ganske god skriverutine på jobb. Vi diskuterer saker, jeg velger en, redaksjonssjefen sier når den må være ferdig, jeg skriver og så leverer jeg. Fiks ferdig.

    Det er vel og bra at jobbrutinen er på plass, men jeg sliter dog med å få tid til/sette av tid til/ta meg tid til å skrive på en rekke skjønnlitterære tekster jeg har liggende. Et ikke ukjent fenomen mistenker jeg, men et plagsomt problem for meg likefullt.

    Nå skal jeg derimot omfavne disse rådene og ta de kommende fire ukene fatt i skjønnlitteraturens og spesiellt novellenes navn. Takk igjen!

  10. Skrive ja. Det er en flerdimensjonell prosess der skaperen og kritikeren eksisterer i mange fasonger. I min situasjon er skaperen noen ganger veldig po(t)etisk, andre ganger for rasjonell eller kjedelig. Kritikeren er ofte slitsom – den vil liksom ikke videre, før teksten over flyter. Etter innlegget ditt Virrvarr, ser jeg at jeg må bli flinkere til å bare skrive på .. ikke se tilbake, før en stund etterpå. Dessuten tok du meg på kornet i forhold til distraksjon. Jeg skriver best fra morgenen av, men har veldig lett for å «bare måtte gjøre noe først».. 🙂

  11. Jeg har motsatt problem, jeg må stoppe meg sjøl for å ikke skrive for mye. Altså har jeg gitt meg selv lov kun å skrive en time om dagen. Dette gjør jeg når det passer med studier, sosialt liv ol. Mye er dårlig, noe er jeg fornøyd med ( en del av det jeg er fornøyd med plukker andre ut som dårlig) samt at en del av det jeg synes er dårlig kan andre tenke er bra. 🙂

    Men uansett: denne timen hver dag er min skrivetime. Dette skal jeg gjøre hver dag og jeg lager meg ofte en stor kopp te ( som blir kald) fordi jeg er utrolig oppslukt.

    Så bruker jeg responsgruppa mi som tilbakemelding på en del av det jeg gjør.

    Og kanskje 1 prosent fungerer, men så er det denne ene prosenten som er et steg videre.

    Veldig fine øvelser du presenterer her. Tror de kan være til hjelp:)

  12. I dag overgikk du deg selv i Fredriksstad Blad, Virrvarr. Superoptikjempefantafenomenalistisk. Jeg kommer nok til å lenke til den om den ligger på nettavisen, – må bare få unna noe annet først. Det er noe som heter å skrive for menigheten, – og akkurat på dette området tilhører nok du og jeg samme menighet. Likevel gjør det meg glad, – for da er jeg ikke alene.

  13. Takk for noen gode tanker om å eksperimentere med skriveprosessen. Jeg skriver fem sider i en notatbok hver morgen før jeg står opp. Deretter spiser jeg frokokst, og så skriver jeg to timer før jeg begynner på jobb. Det er sånn jeg får det til når jeg er i full jobb. Men nå fikk jeg lyst til å teste ut mulighetene litt mer.

    Ha en fin søndag i det nydelige været.

  14. Har skrevet hele livet, og lest ditto. Masse er publisert fordi jeg jobber som journalist, og jeg har veldig sjeldent problemer med å skrive sakene mine. Det bare kommer.

    Nå er jeg imidlertid på kanten av stupet, og driver og bestemmer meg for om jeg skal ta sats og hoppe i det og skrive de bøkene jeg drømmer om. Alternativet er å henge på hoppkanten og utsette det hele.

    Tusen takk for gode skrivetips. Jeg er veldig åpne for sånne om dagen 🙂 Jeg prøver å finne min egen prosess – det vil si tid. Tid til å skrive, i tillegg til alt annet jeg har lyst å ha tid til, og må ha tid til. Jeg begynner å innse at jeg må lage avtaler.

    En annen ting jeg vil dele med deg og dine blogglesere er et tips som traff meg rett i hjertet. Stephenie Meyer (forfatteren av Twiligh-bøkene) delte på sin blogg at hun skrev de scenene hun hadde mest lyst å skrive, uavhengig av kronologi og hva annet som var ferdig og så videre. Hun mente at tidslinjen kom etter hvert, og at «fyllet» mellom scenene også ville åpenbare seg. Jeg tror dette er et tips som vil funke bra for meg. For jeg sliter med å skrive «fyllet» mellom de scenen og de tingene jeg har klart for meg at kommer til å skje med hovedpersonene mine.

    Jaja.. Ha en fin dag 🙂

    Hilsen Carina

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s