Sterke meninger

20 kommentarer om “Sterke meninger”

  1. Bra tekst! Men jeg hengte meg litt opp i dette: Hver gang jeg har tenkt noe jeg synes er sinnssykt smart og innmari lurt, stiller jeg meg selv disse spørsmålene før jeg slår i bordet.
    Hvilke spørsmål?

  2. Heisann. Jeg synes også dette var en bra og nyttig tekst, men jeg hang meg opp i layouten din. Du har stort sett 1 eller 2 setninger i hvert avsnitt, det er litt i minste laget, og gjør at teksten flyter dårlig og føles veldig oppstykket. Ellers var det mye fint å lese her 🙂

  3. Mye bra her ja! Selv synes jeg det er helt uinteressant å diskutere med folk som «mener det viktigste er å ha sterke meninger og stå på sitt, uansett hva andre sier». Hvis man har bestemt seg for å aldri gi seg uansett, så vil det si at ethvert argument jeg kommer med ikke vil endre noe som helst, uavhengig av hvor bra eller dårlig argumentet er. Da er det ikke diskusjon lenger, det er meningsutveksling…

  4. Dette var en fantastisk tekst! Du skriver veldig levende! (Og hvilke spørsmål du stiller deg, kommer helt klart frem av teksten..)

    Og at «verden finnes på ordentlig» er en veldig god formulering! Det kan være vanskelig å akseptere at jorda ikke er flat som man tror eller syntes noen ganger, men om ikke annet kan det være en veldig fin øvelse i ydmykhet.

    Man bør være minst like kritisk til seg selv, og de som er enige med en, som man er til ens motstander. Ellers er man bare sin egen, eller andres, nikkedukke.

    Dersom man kan innrømme at man har tatt feil, beviser man bare at man er smartere nå, enn man var da. Det sa visstnok Newton har jeg hørt, men jeg finner ikke noen kilde på det, så det er muligens bare tull. Ett godt sitat er det likevel.

    Etter å ha lest en del åpne spalter i aviser (og spesielt nettaviser) vil jeg tro mange ville ha godt av å lese teksten din! Håper den når frem! (Men om de som ville ha godt av å lese teksten faktisk ville fått noe ut av den får være en annen sak…)

  5. Takk! Jeg har til tider lurt på om jeg mangler ryggmarg og ben i nesa når jeg har viket fra mitt opprinnelige ståsted i møte med motargumenter. Jeg skal huske på dette innlegget neste gang jeg begynner å tvile på meg selv.

  6. Ah, jeg husker hvordan Willy Pedersen ble slaktet for det der og hvordan jeg irriterte meg grønn. Det må da være lov å bli klokere! Det er som om media er ute for å ta alle for enhver pris. Og da må selv de kloke opptre dummt for ikke å bli uthengt. Og det er dust for å si det kort og greitt.

    Det eneste som er verre er når en journalist ukritisk feirer en politiker som tar tak i en sak journalisten selv fremmet i media. (Det journalisten gjør er jo i realiteten å feire seg selv og sin posisjon…) For du skal være sikker på at den samme journalisten hadde vært kritisk til tusan om politikeren hadde tatt opp den samme saken på eget initsiativ. Urk.

  7. Godt med et nytt innlegg. Begynte å savne deg, Virrvarr.

    Jeg lurer på om du har noen tanker om å være i den motsatte situasjonen: Jeg har ofte lyst å sette meg ned å skrive litt om hva jeg mener om en sak, men tør ofte ikke. Ting blir jo stående på nettet. Det kan jo hende jeg tar feil. Det kan hende jeg kommer til å skifte mening om noen år. Noen kan komme og pirke på fakta. Og så ender det opp med at jeg bare tier stille, når jeg egentlig hadde lyst å si noe.

  8. Jeg tror forskjellen avgjøres av om vi bruker synspunktene som livsplattform, eller om vi hele tiden søker ny erkjennelse for å kunne føle oss hjemme i og best mulig beherske den virkelige verden.
    De som bruker synspunktene som livsplattform,er lette å kjenne igjen. Hvis de i en diskusjon ikke klarer å komme med motargumenter,innrømmer de aldri at den andre har rett. De trekker seg forurettet tilbake.

    1. Hvis du dømmer slik kategorisk (sikkert ikke) tror jeg du tar feil om mange mennesker. Jeg har opplevd en haug med mennesker som i diskusjoner aldri innrømmer feil, men som allikevel har skiftet standpunkt en tid etter diskusjonen. Da er de faktisk villige til å sørge for at kartet og terrenget stemmer overens, de vil bare ikke revidere synspunktene sine i fullt påsyn, og det har jeg egentlig ganske stor forståelse for!

  9. John Maynard Keynes svarte sånn, da han ble beskyldt for å være vinglete:

    «When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?»

  10. Jeg synes du skriver svært godt og jeg er enig med budskapet, men jeg synes du gir firfislehjernen ufortjent tyn i samme slengen.

    Firfislehjernen er god til sitt bruk, den lar deg ta kjappe avgjørelser når du egentlig ikke har tid til å tenke deg om og den styrer alle prosessene i kroppen som du ikke har tid til å ta gjennom høyere hjernefunksjoner hele tiden.

    Men med en gang du begynner å handle eller tenke ut ifra «magefølelsen» så er det venstre hjernehalvdel som tar over uansett om du handler på en smart eller idiotisk måte. Så da handler det mindre om å slutte å lytte til magefølelsen og mer om å lære deg til smartere handlingsmønster på reaksjon av hva magefølelsen din forteller deg.

    Etter min erfaring er det lettere å ta gjennomtenkte valg på bakgrunn av ryggmargreflekser dess mer en lærer seg å stole på at de forteller deg noe viktig. Følelsen er uro, frykt, sinne eller aggresjon, men det de forteller deg er at du må identifisere det som uroer deg og finne ut hvordan du best kan takle det som skjer.

    Firfislehjernen er bad ass som få og den er pragmatisk og praktisk, det er venstre hjernehalvdel som skal ha tyn for alt det den tolker inn i beskjedene den får tilsendt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s