I et annet liv, ville jeg vært musiker. Jeg spilte klarinett hele oppveksten min, og jeg elsket å øve. Jeg elsket at det kom melodier og at det var meg som frembragte dem. Det var en makt i musikken.
Jeg merker det noen ganger når jeg synger, selv om jeg er mye dårligere til å synge. Det er ikke det at jeg er så flink at jeg skjønner at jeg ville vært musiker, men jeg liker det så godt at jeg kunne gjort det til jeg ble flink og fortsatt ikke gått lei.
Men jeg ble ikke musiker. Jeg sluttet å spille på ungdomskolen. Jeg torde ikke ha med klarinetten på skolen før øving fordi folk sparket etter den.
Dessuten var jeg egentlig litt redd for musikken. Ikke den man spilte selv, men den man skulle høre på.
Utover en Tjakovsky-cd var det ikke mye musikk som strømmet ut av høytaleren der jeg vokste opp.
Foreldrene mine forbannet alle radiokanaler som bare spilte musikk, musikk og atter musikk, så populærmusikken som fenomen var nesten fullstendig ukjent for meg før slutten av barneskolen.
Behovet for å late som om jeg hadde peil og greie å passe inn var langt sterkere enn behovet for å finne noe musikk jeg likte. Jeg likte å ha folk som likte meg, sånn i bunn og grunn.
Jeg fulgte med på top 40 med en intens oppmerksomhet. Jeg skulle hvertfall henge med nå.
Samtidig var det vanskelig å late som om jeg likte noe av den mer kompliserte musikken folk i klassen likte.
Mange hadde vokst opp med foreldre som hadde digre platesamlinger, og hadde derfor en helt annen smak i musikk enn det som gikk på VG-lista til enhver tid.
De delte villig musikk med meg, men jeg slet med å forstå noe av det. Da en av jentene puttet på meg et par øreklokker og skrudde på Joni Mitchell klarte jeg ikke lyve en gang. Jeg likte det ikke.
Jo eldre jeg ble, jo skumlere ble det å snakke om musikk. Jeg var klar over at mye av musikken jeg hørte på egentlig ikke var noe bra, jeg husket ikke navn på sanger eller artister og jeg visste ikke hva som var hva.
Jeg hadde hørt min første Beatles-låt i en alder av fjorten, og sanger som for de fleste andre var klisjéer var nye for meg.
Jeg kunne skille en ters fra en septim, jeg kunne lese og skrive noter, og jeg kunne klassisk musikkhistorie, men hvis noen satte på «Bad» visste jeg ikke at det var Michael Jackson.
Det var fint å få Internett og kunne utforske artistene i fred uten å måtte kjøpe alt sammen. Men det å piratkopiere sanger for å høre på dem har sletts ikke vært så effektivt som Spotifys musikkbibliotek.
Det går raskere, jeg fyller ikke opp harddisken med masse rot og jeg kan se hvilke artister folk som liker en bestemt artist også liker.
Så er det også interessant å se hvordan smaken min har utviklet seg. Jeg begynte populærmusikkutdannelsen med den Joni Mitchell-sangen jeg virkelig ikke hadde likt, og nå liker jeg den.
Fjortenårgamle Virrvarr og 23-årgamle Virrvarr lytter på ulike måter.
Her er noen av artistene jeg ikke hadde hørt noe av før som jeg har begynt å like:
- Tom Waits
- Damien Rice
- Rufus Wainwright
- Regina Spektors
- Anthony and the Jonsons
- Joni Mitchell
Fra før har jeg likt Tori Amos, Johnny Cash, Miles Davis og Billie Holliday.
Jeg skjønner at jeg egentlig har tatt dette med musikk veldig alvorlig, fordi jeg synes det er mer enn en smule nifst å skrive om hvilke artister jeg liker.
Hvis dere har lyst til å hjelpe meg med musikkprosjektet mitt, setter jeg pris på om du anbefaler en musiker eller en sang i kommentarfeltet.
62 kommentarer til “Musikkprosjektet”
For noen fantastisk bra tips!
Jeg kjenner meg igjen og kjenner at jeg blir litt irritert. Tidligere kunne man se mine forskjellige kjærester i cd-hylla mi. Jeg hørte på det de hørte på, lissom, for gutta veit jo hele tida hva som er “bra” musikk, og musikk-fascister er det mange av der ute. Samtidig påstod flere at ingen damer hadde mer enn 100 cder i hylla osv. Jeg opplever at det er lettere å snakke om musikk med gutter enn jenter og at mange jenter føler seg usikre og ikke har et sånt bevisst forhold til musikk som gutta, det er guttas domene på en måte og det irriterer meg. Ikke alle, selvsagt noen av mine “eksperter” på feltet er damer, det er klart, men sånn generelt. Bra og spennede tema dette, jeg er heller ikke en av de som husker navn på låter, album, årstall, plateselskap osv, men jeg er mer enn gjennomsnittlig musikkinteressert likevel. Takker for innlegget!
Da jeg var 11 var mitt favorittband vazelina bilopphøggers, og simon and garfunkle (det siste viste jeg ikke, jeg bare likte den kassetten men teksten var slitt bort)
Jeg liker PJ Harvey. Det første jeg hørte var to bring you my love, den likte jeg så godt jeg aldri leverte den tilbake. Så har jeg likt de litt mer sære tingene hennes.
Så er det juliette lewis (and the licks). Damen er egentlig skuespiller, og synger i ‘strange days’ en av PJ Harvey sine låter. Prøv ‘i’m my fathers daugther’ eller ‘you’re speaking my language’.
Moloko -time is now.
Garbage – ‘only happy when it rains’, ‘my lovers box’. eller ‘Push it’
Men du? Om du har spotify kan du lage en sammarbeidsliste så kan folk legge til ting der. Utover det her er min spotify:user:sinobell:playlist:1XJRtpNH44fwz0zzhw9zZ5
Bowie er Gud. Fatt det.
Lou Reed – Walk on the wild side
Fantastisk at ingen har anbefalt Neil Young. Hvis du liker Joni Mitchell. Begynn med «Harvest», kanskje.
Suzanne Vega. «Solitude Standing» er genial.
«Foxtrot» av Genesis.
«Different Class» av Pulp.
«Drop» av The Shamen.
«Blonde on Blonde» av Bob Dylan, kanskje, men muligens litt i særeste laget … ta det som ei utfordring … 🙂
Musikk som kan være interessant er Anthony and the Johnsons og Astrid Van der Veen. Førstnevnte har en veldig unik og interessant “sound” imho, og kommuniserer følelser og stemninger effektivt gjennom spesielle og merkelige tekster. Sistnevnte ble jeg oppmerksom på gjennom Ambeon-prosjektet til Ayreon, og soloarbeidet hennes uttrykker i stor grad en forkjærlighet for det morbide og melankolske, men har for meg mest verdi gjennom interessante lydbilder, og et fantastisk stemmetalent, da selve tekstene, for min del iallefall, fremstår litt naive og klisjéaktige (noe som forsåvidt er forståelig, da veldig mye av det hun har laget ble skrevet og spilt inn mens hun var midt i tenårene). Astrid Van der Veen gjør forresten alt selv, fra å skrive, synge, spille og spille inn. Synes det er veldig synd at man ikke har hørt noe fra henne på en god stund.
Mine tips… 🙂
Du har fått så mye tips at jeg skal spare deg for mine:)
Men jeg tror mange kjenner seg igjen i det du beskriver, meg selv inkludert. I dag har jeg et nesten demonstrativt avslappet forhold til musikk. Jeg elsker det når folk titter på ipodden min og høylytt uttrykker sin avsky over en playlist med Britney Spears og Justin Timberlake….”herregud, hvordan gååår det an å høre på det der??”
Til sist: Gratulerer med å ha gjenoppdaget Joni. Fantastisk, fantastisk musikk!
Jeg kan ikke si noe annet enn, Regina Spektor <3
Hun har forandret livet mitt, og 10. Desember i fjor, når jeg så henne live på Rockefeller, det var et av de momentene der du vet at du skal være akkurat der du er. Hvis det ga mening.
For oss som har valgt Wimp:
http://wimp.no/playlist/c60f6ded-b86d-45fe-be1f-e24636a93c93
Jeg lagde egentlig listen for min egen del, derfor er det en del artister jeg har hoppet over. Tenkte etterpå at det var for dumt å ikke dele den hvis noen andre kunne kan ha glede av den.
Jeg har heller ikke klart å arbeide meg gjennom alle kommentarene enda, men det er en start. En god start.
Må ikke glemme Fleetwood Mac, Dr. Hook, Guillemots, Zero 7, Ray LaMontagne, Cat Power, og norske Magnet. Kjempegode artister 😀
Åh! Where to begin?
Slenger meg på og anbefaler også Melissa Horn, Sarah McLachlan, Ani Difranco, Iron & Wine, Devendra Banhart, Elliott Smith og Kaizers, og legger til noen selv også:
Lasse Lindh – fin, fin svensk indiepop. Hør spesielt på albumet “Jag tyckte jag var glad.”
Yiruma – koreansk pianomusikk. Vakkert, spesielt “First love”-albumet.
Lars Winnerbäck – Svensk vise/pop/rock-sanger. Min desiderte yndlingsartist. Treffende tekster, herlige melodier, og en generelt fin følelse.
Air – rolig og småsær elektronika på sitt beste.
Andrew Bird – Til tider småabsurd indiepop, med fine albumnavn, spesielt “Andrew Bird & the Mysterious Production of Eggs.”
The Avett Brothers – Fin countrypoprock med beroligende vokal.
Big Star – Hva kan jeg si.. Hjerte.
Eels – Til tider veldig sært, mens noen av låtene igjen er noe av det fineste du finner.
Egil Olsen/uncle’s institution – ..samme greia her. Norsk musiker fra Volda med fantastiske tekster.
Hello Saferide – Noe av det beste fra Sverige. Fine Annika Norlin synger om alt du kommer til å kjenne deg igjen i, enten i stor eller litt mindre grad.
Jarle Bernhoft – Tidligere Span-vokalist som har bevegd seg ut på litt annet farvann, med skikkelig groovy soul-aktig poprock 😀
Kaada – ! Du må sjekke ut Kaada hvis du liker Waits. Vokalen er lysår borte fra whiskeystemmen til Herr Waits, men de sære sangene er der likefullt (hvis det er det sære Waits du liker, iallfall).
Lenka – Søt australier med kjempefine melodier som får deg i godt humør.
Maia Hirasawa – Søt svenske med kjempefine melodier som får deg i godt humør! Spesielt det første albumet hennes, “Though I’m just me”, er fantastisk.
Poe – Siden du liker Regina Spektor og Tom Waits kan det godt være du liker Poe også. Dessverre er hun nesten ikke tilgjengelig verken på spotify eller youtube, men hun har myspace med masse snadder på! http://www.myspace.com/poe
Säkert! – Et annet prosjekt Annika Norlin fra Hello Saferide har, bare på svensk. Elskbart.
Weezer – Fine nerderockere fra USA med tidvis veldig sære tekster, men 100% elskbart.
Hei!
Siden du er en tidligere raddis vil jeg anbefale Doktor Kosmos. Du vil føle deg smart, radikal og sosialistisk.
Videre: Yann Tiersen! Frank Zappa! THE BEATLES. Kate Bush. Bob Dylan. The Velvet Underground. SIGUR RÓS. Why?. Tommy Tokyo. Sufjan Stevens. The Streets. Antennas To Heaven.
En Spotify-liste bare for moro skyld som du ikke skal få dårlig samvittighet av hvis du ikke hører på:
http://open.spotify.com/user/sarakasme/playlist/7vRq2BiVXTJqa1ldVx7Jqu
Je! Du ruler!
Hvis du har begynt å høre på Tom Waits vil jeg veldig gjerne få nevne noen av mine yndlingssanger av denne herlige mannen:
Martha
Hold on
Downtown Train
The piano has been drinking
Come on up to the house
Take it with me
Også er Lisa Mitchell kjempefin (Love Letter og Clean White Love)
og Leonard Cohen (In my secret life, Famous blue raincoat).
Ellers er Amanda Palmer et must (Runs in the family, Ampersand, The point of it all, Another year)
og så har jeg bøtter og spann med fantastisk instrumental musikk å anbefale dersom du er interessert? Bare gi lyd.
Sjekk gjerne ut Exodus, Sepultura (perioden 1987-1996), Metallica (perioden 1983-1991), Meshuggah, Pantera og Backyard babies. De første jeg kom på blant hundrevis.
Og du, se musikkvideoen på youtube. Den er verdens fineste.
Jeg kjenner mye av det du snakker om. Det tok lang tid før jeg oppdaget musikk, og enda lenger tid før jeg hovedsaklig kunne tenke på hva jeg likte og ikke hva jeg burde like.
Hanne Hukkelberg er en utrolig fin liten norsk artist. Om du vil ha en sang er nok “A Cheater’s Armoury” min favoritt, men det kan komme av at det var den første jeg hørte av henne, og jeg forelsket meg. Jeg tror du vil like henne.
Det er mye mer jeg har lyst til å annbefale, men ser du har fått mye å høre på. Skal prøve å komme med noen fler sanger etterhvert, det er litt lettere enn bare artistnavn.
Förresten, det som inte finns på spotify finns ofta på jango!
http://www.jango.com
Joanna Newsom.
finnes heller ikke på spotify, dessverre – men absolutt verd å oppdage.
Hei, jeg vil anbefale deg å opprette en konto på http://www.last.fm , de har et lite program som logger musikken du spiller (fra mediaplayer, winamp, foobar osv), og du kan også lagre din last.fm login i Spotify, slik at den oppdateres. Etterhvert får du en statistikk over musikk og sanger du har spilt, og du kan finne liknende artister. Du kan også legge til venner på last.fm og følge med på hva de spiller og få opp statistikk på hvor kompatible de er.
Jeg begynte å bruke det i forrige uke, og har allerede manisk prøvd å spille all musikken jeg liker for å få en korrekt profil 🙂 Vil absolutt anbefale deg å prøve det ut.
Liker du Tom Waits burde du ta steget til Sigur Rös. Musikken deres er flytende lykke. Jeg bruker det som terapi på de verste dagene.
Og kanskje samtidsmusikk. Arne Nordheim er det største geniet som noen gang har tittet ut av sære musikkmiljøer. Prøv å få tak i hele “stormen”, sett deg ned i et rom uten forstyrrelser, og mediter gjennom hele verket. Fantastisk.
Jonathan Johansson – En hand i himlen
Melissa Horn – Säg ingenting till mig
Har ikke lest hva andre har sagt, men vil gjerne anbefale Cassandra Wilson. Start gjerne med cd’en New Moon Daughter, hvor hun har laget sin helt egne (og skrekkelig vakre) greie med andres musikk; deretter kan du fortsette med whatever comes next. Selv er jeg glad i Belly of the Sun, hvor du formelig ser for deg svarte slaver ved Mississippi-deltaet mens hun synger dypt nok til at mine gjester tror det er en mann som synger… 😉
Sier med enig med dem som nevner Kaizers Orchestra. Tidenes beste norske band!
Ellers bør du sjekke ut Mark Lanegan! Han er vår tids Johnny Cash, men nesten ingen har hørt om ham. Det burde det endres på! 🙂
Jeg ble så opptatt av å utforske alle musikkforslagene som Virrvarrs lesere kunne by på, at jeg like godt laget en egen Spotify-liste med alle forslagene. (det vil si, jeg er nesten i mål, jeg fyller på listen fremdeles, men nå lanserer jeg den.)
Jeg har kalt den for Radio Virrvarr, og det er et passende navn, for en mer broket samling gull skal man sannelig lete lenge etter. jeg har shufflet meg litt inn i den, og her er det mye snadder. Takk skal dere ha, Virrvarr og alle kjekke leserne! )
http://open.spotify.com/user/84sneipen/playlist/4NLJWuNq1aVngkJ1sUfxoA
Der det var artister jeg ikke kjenner til fra før, hvor det ikke kom forslag om spesifike album, har jeg enkelt og greit tatt de fem topp-sangene, og fant jeg en best-of-samling der, har jeg slengt den på også. (Lista ble fort lang!) Men jeg vet at best-of-samlinger ikke alltid inneholder de største skattene til en artist, så om jeg har hoppet over noe, må folk gjerne rope ut, og så skal jeg se hva jeg får til.
Det litt kjekke med en Spotify-playlist er at om jeg har delt en liste med andre, og siden legger til musikk på listen, så oppdaterer lista seg inne på andre sin spotify-konto seg også. Yay for Spotify.
Takk for den. Tenkte jeg skulle gjøre det sammen, men godt å slippe å gjøre jobben dobbelt opp.
Men så er ein innskrenka til kva som finst på Spotify, og mistar t.d. Ani DiFranco, som jo er genial. Takke meg til kjøpt og piratkopiert.
Det er mye bra som folka over allerede har nevnt, men noen få helt sentrale ting har de glemt:
– Mazzy Star. Hvis du liker slepen indie-pop. Å sitte og virkelig lytte til Hope Sandovals stemme er omtrent som om noen gir hjernebarken din finfin, avslappende massasje.
– 120 Days. Hvis du liker en snodig blanding av rock og elektronikapop.
– Her holdt jeg på å anbefale favoritten blandt “mine” metallband, men Tool kan kanskje være litt vel brutale? Dog har senterløperen i bandet et ganske så vellykket sideprosjekt, som er litt mindre sirkelsag. Så å si. I alle fall: A Perfect Circle. Hvis du har lyst til å prøve metall der poenget er melodi og rytme, og ikke å skjende instrumentene mest mulig.
– Massive Attack. Av prinsipp. Trip hop på sitt mest stemningsfulle.
– Tom Lehrer. Hvis du har sans for humor av den litt morbide sorten. Han står bak mesterverk som ‘Poisoning Pigeons in the Park’ og ‘Maschochism Tango’.
Du får uansett ha lykke til med det musikalske dannelsesprosjektet 🙂
Martin Fröst!
ELVIS, jenta mi! Hør på noen av de kraftige 70-tallsballadene og la deg imponere av arrangmentene, koristene og den vanvittige fylden i stemmen til Kongen. Og tenk på at han styrte det hele ned til minste detalj. And we have a winner! 🙂
To songar som er så populære at dei kanskje er diskvalifiserte, men som gjer meg hoppande boblande glad:
Marilyn Manson – Heart-Shaped Glasses (When the Heart Guides the Hand)
Muse – Uprising
Éin artist eg trur du vil lika, utifrå dei du har lista opp hittil:
Iron & Wine
Og ein bonus for “dårleg sjølvtillit”-dagar:
Imogen Heap – Bad Body Double
Bestemte meg for å kjøre på med denne også; Hep Stars Let it Be Me fra 1968;
Ingen tvil om at det er “ABBA-folket” som ligger bak.
Her var det mange gode musikk- forslag! Men dette får du bare fra meg; Max Raabe –
Max Raabe synger mest hitlåter fra 1920-30 tallet sammen med Palast Orchester. Observante mediabrukere vil også vite at han medvirker i en del filmer.
En annen ting du kan gjøre er jo å kjøpe en klarinett. En pent brukt klarinett burde ikke koste deg mer enn et par tusen.
Gossip “Yr Mangled Heart”
Herkules and Love Affair “Blind”
Lauryn Hill “I get Out”
Jeg kjenner meg så veldig igjen i dette!
Men sakte men sikkert lærer vi alle å like musikk vi faktisk liker. Og Spotify er jo rene musikkrevolusjonen.
Jeg liker også Regina Spektor. Og liker du henne, tror jeg du vil også like Lisa Mitchell, Laura Marling, Ingrid Olava, og kanskje til og med Blue Roses.
Bertine Zetlitz – let armies loose. Tricky Pixie – Daughter of the glade. Velvet Belly – The key.
1 lett-å-like og 2 noe mer kompliserte sanger, men fine.
Placebo! Nick Cave! Iggy Pop! Kaizers Orchestra! David Bowie! Jokke & Valentinerne! Andre ting jeg kan sette utropstegn etter og være skikkelig entustiastisk om!
Litt senere….. det vil si, ikke så veldig masse senere.
Her er en fint bearbeidet spotify-liste med mine favoritter. Noe er nok kjent for deg fra før, og kanskje du finner noe du liker?
http://open.spotify.com/user/84sneipen/playlist/2FAB2hBThegr1ieRFNOwKX
Det er flere enn meg som synes det er vanskelig å velge bare en artist å anbefale. Jeg merker også når jeg leser kommentarene at en hel rad med artister er litt mye på en gang. Derfor skal jeg holde meg i skinnet og anbefale én artist, som jeg tror du vil like, Ida.
Richard Hawley. Mye av musikken hans er på Spotify, og begynn gjerne med den siste plata hans, Truelove’s Gutter. Sett på litt høyt, legg deg gjerne ned på gulvet så du kan føle bassen i ryggen, og nyt.
En annen plate av Hawley som jeg liker er Cole’s Corner.
Og litt senere kan jeg kanskje komme med et tips til.
Mye fint og mye ukjent (for meg) blant forslaga her.
Også vel verdt å lytte til:
Fiona Apple
Susana Baca
Ceu
Beady Belle
Rebekka Bakken
Diana Krall
Det er mye bra musikk der ute!
Skal prøve å være konsis:
Soundtracket til Into the Wild av Eddie Vedder
David Sylvian
Ella Fitzgerald
Keiko Matsui
Ekstramateriell:
Dette er veldig annerledes for det meste, men spennende nok til at det blir en bonus.
Captain Beefheart
Astor Piazzollo
John Cage
Tune-yards
Yoko Kanno
Astor Iiazolla. Biyuya. Den mest sexy musikken eg veit om! http://www.youtube.com/watch?v=JteVaQy8ouo
Det skal sjølvsagt stå Piazolla. :rødme:
Jeg signerer på Pink Floyd og Ani Difranco!
Dessuten eeelsker jeg Chumbawamba.. Jeg liker veldig mange av sangene deres, og hele albumet Anarchy og A Singsong and a scrap. Dessuten en veldig kul sang som heter “Add me” 🙂
(Dette er litt småskummelt, for jeg har aldri kommentert før, og jeg har vært fast leser av denne bloggen ganske lenge…)
Her er en liste over mine favorittband pluss mine favorittsanger av hvert enkelt band:
– The Doors (The Crystal Ship og Riders on the Storm)
– Florence + The Machine (You’ve Got the Love og Bird Song)
– Moby (Porcelain, Natural Blues og My Weakness)
– Fleet Foxes (Mykonos, Your Protector og Ragged Wood)
– Pixies (Where Is My Mind?)
– The Knife (You Take My Breath Away, Got 2 Let U og Heartbeats)
– Fever Ray (Seven og Coconut)
– The Kills (Kissy Kissy, Superstition og Tape Song)
– Gossip (Listen Up!, Men in Love og Heavy Cross)
– Franz Ferdinand (This Fire og Do You Want To)
– Eagles of Death Metal (Cherry Cola)
– Peter, Bjorn and John (Inland Empire og 4 Out Of 5)
– Led Zeppelin (When The Levee Breaks)
– Röyksopp (Vision One, You Don’t Have A Clue og What Else Is There?)
🙂
Hvis du vil ha kompleks musikk, er det kanskje verdt å gi progressiv musikk et forsøk. Det som preger prog er gjerne mer og mindre hyppige taktskifter, lange instrumentalpartier og generelt lange, mer og mindre kompliserte låter. Konseptalbum er det også flust av i denne sjangeren. Dette er den sjangeren som henter mest fra klassisk musikk, egentlig.
Et godt sted å begynne er Pink Floyd. Kanskje med Dark Side of the Moon? Eller Echoes? Deretter kanskje litt tidlig Genesis. Disse bandene var med på å legge grunnsteinene. Et moderne progband som jeg anbefaler på det varmeste og hjerteligste er Porcupine Tree (De kommer også på Norwegian Wood). For progmetall, anbefaler jeg Opeth. Si fra hvis du vil ha flere anbefalinger, lista med bra greier er lang! 🙂
Jeg elsker også Jeff Buckley og Tori Amos. Grace av Buckley er sannsynligvis den plata jeg har spilt flest ganger oppigjennom. <3
Jeg nevner et par av mine favoritter:
Lizz Wright – start gjerne her feks: http://www.youtube.com/watch?v=8epnzRGdHG4
Sia – hennes musikk er en viktig del av den beste tv-serieavslutningen ever – siste minuttene av Six Feet Under:
…men også hele albumet “some people have real problems” er verdt å sjekke ut.
Hvis jeg bare kan velge en, sier jeg nok. Dave Brubeck Quartet – Time Out er et dritkult album, særlig når du kan litt musikk. Jazz is 5/4-takt, eller to takter 3/4 og to takter 4/4? Ja, takk. =)
Andre kule (en del resirkulerte: Dire Straits (og Mark Knopflers soloplater for den saks skyld), Pink Floyd (Wish you were here er nok mitt favorittalbum), PJ Harvey, Blue Oyster Cult, Leonard Cohen. Og i linje med visesangen må jeg jo foreslå litt chanson française, som nesteneksilfranskmann: Georges Brassens har noen ganske poengterte tekster, hvis du er såpass god i fransk (eller kan lese tekstene på nettet), Jaques Brel er jo en klassiker, og ditto Edith Piaf.
For et fint og ærlig innlegg! Når man treffer noen for første gang spørres det ofte om hvilken musikk man hører på, sikkert for at folk lettere skal kunne definere hverandre. Jeg tror ikke helt på det, det handler vel om at jeg synes det er vanskelig å svare på slikt på direkten selv, men jeg skal prøve å tenke ut en anbefalingsliste til deg, og dette kommentarfeltet blir sikkert til inspirasjon for mange!
Pete Yorn og John Mayer:) Gir Edward Sharpe & The Magnetic Zeros en andre stemme (start med sangen Home)! For å forelske deg i Ani DiFranco kan du søke opp 32 Flavors på youtube. Og så liker jeg Coldplay. Yay. Og Santana. Og Bob Dylan. Og Vamp. Men dette er musikk jeg har likt momentant, så om den egner seg i en musikkutdannelse aner jeg ikke.
Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Hjemme hos oss ble det stort sett spilt klassik musikk og instrumentaljazz. Annen musikk har jeg funnet fram til via venners anbefalinger eller tilfeldigheter. I og med at flertallet av artistene du har likt både før og nå er artister jeg selv også er glad i, gjetter jeg at du vil like en av mine andre favoritter: Kate Bush.
Masse album å velge mellom, og et stort spenn. Hvis man absolutt skal sammenligne henne med noen av dem du nevner, kan man kanskje si at hun må ha vært en viktig inspirasjon for Tori Amos
Mine tips:
– Imogen Heap (spesielt albumet Ellipse + sangen Hide and Seek fra Speak for yourself)
– Sarah McLachlan (albumene Surfacing, Afterglow og Fumbling towards ecstacy)
– Ella Fitzgerald er et must
– Florence and the Machine – herlig litt rå musikk
– Marina and the Diamonds
– Anja Garbarek (spesielt Balloon Mood + Briefly Shaking)
– Shakespears Sister (Særlig albumet Hormonally yours)
Lykke til med lyttinga 😀
Tom Waits er heeeeelt fantastisk… Sukk…
Kanskje du skal titte innom Nina Simone? Og så burde alle i verden høre Lisa Ekdahls Du sålde våre hjerten, som du finner som nummer 5 på listen over Ekdahls mest populære på Spotify 🙂
Lykke til videre i musikkdannelsen 🙂
Jeg anbefaler:
Susanne Sundfør – The Brothel (hele albumet)
Jamie Cullum
The Roots
Devendra Banhart
The Strokes
Jeff Buckley
Thomas Dybdahl
Edward Sharpe & The Magnetic Zeros
Justice
Moby
og
Jethro Tull
😀
Tom McRae – spesielt hans debutalbum (selvtitulert) og albumet “Just like blood”.
Oi, bare en? Det klarer jeg ikke.
Danny Schmidt, Nellie McKay og Storm Large. Sistnevnte er det mer av på youtube enn på spotify.
Åjo, og auf der Maur siden hun skulle ha spilt i Oslo i dag.
Når du nevner Tom Waits trigger det umiddelbart Kaizers hjå meg. Mistenker kanskje at du meiner tidleg Waits, dog, med mykje blues og jazz. Om du derimot lik det meir austeuropeiske med meir ompa-rytmer er Kaizers knall.
Dersom det er den tidlege jazzen og bluesen du er ute etter kan du jo sjå på slik som Ane Brun, Kristin Asbjørnsen, Espen Hana Hell Blues Choir (Greetings from Hell, coverplate av Waits), Leonard Cohen, Nick Cave… Tja, kanskje ikkje dei to siste i den kategorien, men bra er dei.
Du kan og gå mot litt punk/rock/indie, med band som Kent, Madrugada, Radiohead, Pearl Jam og 16 Horsepower.
Frå Cash treng det ikkje vere lange spranget til Grand Island, Ila Auto, Hemisfair og, om du verkeleg vil prøve noko anna, Fiddlers Bid.
Oi, herregud, eg overlesser deg jo med musikk her. Lukke til i søket.
Elliot Smith, Nick Drake, Nick Cave, The Smiths, PJ Harvey, Joy Division, Harry Partch, Frank Zappa. Fine på hver sin måte.
-Azure Ray! Fantastisk fin musikk fra to superflinke damer.
-A Fine Frenzy. Enda en superflink dame.
-Nick Drake. Den eneste artisten som gir mening når jeg har nedetid.
-Death cab for cutie. Skikkelig koselig musikk.
-My Little Pony. Også skikkelig koselig musikk, og de er i tillegg fra Oslo, og en av de gikk i klassen min på Risum. Og det er jo litt koselig. Sjekk ut musikkvideoen til “MacGyver Blues” på youtube.
Ellers er Pink Floyd og Dire Straits gode band jeg mer eller mindre vokste opp med. Spesielt “Romeo and Juliet” av sistnevnte er stas.
Jeg kunne fortsatt i evigheter… ingenting får meg revet med på samme måte som når det er snakk om musikk. Iallfall ikke når det kommer til mine favoritter.
Si fra om du liker det du har fått så langt, så kan du får mer i samme bane som disse. :o)
Ani DiFranco är helt fantastisk. Hon har gjort massor, börja gärna med att lyssna på “Canon”.
En lite nyare men också strålande tjej är Rachael Yamagata.
Men Ani diFranco er ikke på Spotify, dessverre. Kanskje en sang eller to, men på ingen måte de beste.
Jeg husker hvor livredd jeg pleide å være for platebutikkene. I platebutikkene demonstrerte de som var kulere enn meg identiteten sin, og jeg var livredd for å virke som en inntrenger i deres identitetsutfoldelse. Om jeg hørte på noe som var litt for “kult” for meg, lytta jeg i smug på soverommet uten å fortelle det til noen. På den måten var det bare mitt. Jeg turte skjelden spille en sang jeg likte for noen andre, i tilfelle de syntes den var dum. Det var ikke bare slunken økonomi som gjorde at jeg stort sett fant musikk på biblioteket, hvor alt var trygt og gratis, og hvor du kune prøve en plate uten å ha betalt i dyre dommer for den. Jeg turte aldri høre på ei plate i platebutikken, for tenk om ekspeditøren ikke likte den, og selv når ekspeditøren ga meg komplimenter for musikkvalg kjentes det nesten hyklersk, for jeg kjøpte plater uhørt, og lytta og sang med og lytta, leste tekster og lytta litt til til jeg likte det jeg hørte. Jeg måtte jo kunne forsvare at jeg hadde brukt opp lommepengene på ei plate, så jeg husker alle platene jeg noen gang har kjøpt som enorme suksesser. Selv om jeg bare kjøpte dem på grunn av pene covere (belle&sebastian), fordi jeg hadde en poster med dem på som jeg syntes var kul (rancid) eller fordi jeg hadde sett dem på en tv-serie (violent femmes var på heksen sabrina en gang)
Så til Marthes Anbefalinger.
Dresden Dolls har vært den største musikkoppdagelsen min siden jeg oppdaga Belle og Sebastian da jeg var seksten. De første sangene jeg virkelig klikka på var bank of boston beauty queen og good day, så jeg velger å anbefale dem.
I kategorien fremmedgjøringspop, er svenskene Raymond & Maria verdt en lytt. Og jeg er relativt nyforelska i Emmy the great (two steps forward er en veldig fin sang). Lytt også til svensken Dan Fägerquist.
Ja! Ani DiFranco! Definitivt verdt bryet med å laste ned et par album.
http://www.youtube.com/watch?v=Vjizt4Ixt6E
http://www.youtube.com/watch?v=IJcOWQ1rym8 (Ok, lukk øynene. Teit video.)