Klokka er 12. Jeg sitter på en kafé på Sagene og har skrevet siden tidlig på morgenen.
Manuset har gått fra å være noe intenst som bor i fingertuppene mine, noe enormt jeg borer nesen nedi, til å bli et flyfoto, en invasjonsplan jeg kan endre.
Jeg får ikke lenger vondt av mitt eget dårlige språk. Jeg dreper setninger uten å grøsse nå.
Kafeen har vært så godt som tom fra kl.9, nå er den full av damer. Damer som spiser lunsj, damer som har små barn på fanget, damer med møtepapirer.
Lokalet er trangt og det regner ute. Luften inne er tung av våte klær. Jeg har drukket tre kopper kaffe, men er fortsatt i en søvnig morgentrance.
Snart skal jeg hjem og lufte hunden, som i motsetning til den skrikende babyen ikke kan være med på kafé. Jeg antar det er fordi ingen er allergisk for babyer.
Babyen gulper på morens hvite genser.
Manuset klør. Jeg bestemmer meg for å slippe løs dette tekstfnugget på bloggen og gå tilbake til troppeflyttingen i skriveprosjektet.
Jeg skal omorganisere kapittelhæren og skyte halvparten av offiserene mine innen i morgen kveld.
Ida Jackson 
6 svar til “Tekstfnugg”
😀 Ser Band of Brothers for tiden, så millitærmetaforene falt i smak 🙂 Jeg ser også The Pacific av samme folkene, – den serien setter meg inn i et landskap ikke ulikt det jeg er i når jeg leser The Wasteland av T.S. Eliot. Den samme angsten, den samme surrealismen – ikke å anbefale i nedturene, muligens, men *veldig* gode serier.
Lunsjkafé på Sagene, som Sagene Lunsjbar med tomatsuppa med kylling eller LaCasa med hamburgere hørtes himmelsk mye bedre ut en lesesal og knekkebrød.
Når du skriver så bra om det å sluttføre skrivearbeid, kan det umulig være noe dårlig du har skrevet i manuset. Jeg gleder meg mye!
Btw: Jeg har ikke fått skrevet ferdig blogginnlegget om det ennå, men det var et av dine tittelforslag som forlaget forelsket seg i. Så du er sånn vinner.
Kult, da! =) gleder meg til å høre hva det ble til. Og ikke minst lese, da! ^^
Åhh. Likte ordene og setningene dine. Måtte bare si det – herlig å lese!