Post-kristen

23 thoughts on “Post-kristen”

  1. 1. Jeg synes det er fint du blogger igjen!

    2. Nå er jeg redd jeg kommer med en liten bloggpost i kommentarfeltet ditt, for dette er noe jeg har hatt lyst til å blogge, men jeg klarer ikke å formulere det i et format som passer til bloggen min.

    Jeg er som du, hatt en kristen oppdragelse, men jeg har nok en mye mer positiv opplevelse av den enn du. Jeg finner meg også i voksen alder som et ikke-troende menneske (selv om sånn jeg husker det så har jeg faktisk aldri virkelig trodd. Jeg sidestilte Gud og Jesus med Julenissen og Påskeharen. Figurer som de voksne av en eller annen grunn likte at vi barna trodde på, men de fantes jo ikke i virkeligheten).

    Jeg vet ikke om jeg har stemmerett, siden jeg jo også er en slags ateist (foreløpig har jeg bare kommet ut av agnostikerskapet til familien min. Dette mest fordi jeg så gjerne vil tro. Jeg synes kristendommen er en kjempefin ide, og jeg skulle virkelig ønske at det var sånn at om man bare ba instendig nok, var snill mot andre og spiste grønnsakene sine, så ville en allmektig figur sørge for at man fikk det man fortjente) men jeg synes din holdning til kristendommen som ateist er den beste. Hvis alle hadde samme tilnærming som deg til religion generelt, ville vi levd i en fredeligere verden. Og jeg tror Gud, hvis han hadde funnes, ville kunne levd med litt utvanning av læren sin, hvis det førte til et mer harmonisk samfunn.

  2. Du banner langt fra i ateistkirken nå! Det eneste du gjør, er å bygge opp under en hypotese om at ateister er like forskjellige som teister. Likeså som du har kristne teister, jødiske teister, muslimske teister, liberale teister, ekstreme teister, radikale teister, konservative teister og masse, masse mer, finnes det liberale ateister, ekstreme ateister, radikale ateister, konservative ateister og så videre. Det er det som er så greit med ateisme; du har ikke en rett retning, ikke ett rett svar, og ikke en måte å gjøre det på. Du velger selv hvordan ateist du vil være.

    Selv har nok jeg også blitt litt påvirket av salmer, gudstjenester, fine kirkebygg o.l. opp gjennom tidene og ser mye av det fine, har nok jeg blitt en mer kritisk ateist. Jeg var bl.a. med å planlegge og gjennomføre Humanistisk Ungdoms «Don’t preach in my school»-kampanje (http://www.vl.no/samfunn/article5123.zrm, http://www.humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____8277.aspx), og har intet problem med å kritisere religion. Så da er jeg en annen type ateist.

    Jeg kjenner mange flere typer ateister; fra militante ateister nesten på linje med Richard Dawkins, til mer tilbaketrukne, rolige som deg. Det finnes ingen feil ateist =)

    Forøvrig, gratulerer, Ateist-Ida, og bra innlegg, Blogg-Ida! Kjekk lesing!

  3. Jeg har aldri hatt den sterke, kristne troen, men hadde en periode jeg var på leit. Jeg elsker kirkebygg i inn- og utland, atmosfæren, orgelmusikk, kirka som konsertarena, salmer. Har giftet meg i kirken og døpt mine barn.
    Men er utmeldt.
    Og er en slags posateist slik du beskriver på slutten.
    Nei – du banner ikke. Du sier det slik det bør være.

  4. Gratulerer med ateistjubileum! 😀
    Nå er jeg en sånn som har vært selvlært vrang ateist hele livet – og jeg må bare si det, JUL FTW!

    Koste meg forsåvidt med «Genesis illustrated» forleden – som jeg kjøpte meg i USA.
    Jeg tror alle trenger å prate litt med seg selv i blant. Selv har jeg ganske heftige samtaler med hundene mine. Der får jeg i det minste en slags reaksjon – selv om det ofte er en tunge i øret.

  5. «Jeg savner å ha tro at jeg har en quick fix på et vanskelig problem.»

    Jeg skulle ønske jeg hadde sitatet, men Thomas Merton har skrevet litt om at det gode med religion ikke er at det er betryggende, men at det er vanskelig. Det er selvfølgelig godt å vite at jeg har noen i ryggen, om jeg kan si det slik, men religion er så mye mer enn det. Gudstroen er trygg, men religionen som gudstroens praksis er også slitsom, utfordrende og ubehagelig – og på grunn av det veldig givende. Min religion er ikke en trygg havn, men en forpliktelse til å lete etter det som er sant, og tore å se virkeligheten i øynene – også de mindre behagelige sidene ved meg selv eller omverdenen. (Hva virkeligheten egentlig er blir et annet spørsmål igjen.) Og ikke minst tvinger den meg til å jobbe for å hele tiden handle i takt med min overbevisning, hvilket kan være ganske utfordrende. (Ikke at dette er forbeholdt religionen.)

    Jeg synes forresten ikke det er respektløst å gå i kirken om man ikke tror på Gud, men jeg synes det er respektløst å gifte seg i kirken, døpe barn og slikt om man ikke tror, fordi det vil bygge på en løgn. Da er det først og fremst ikke hensynet til Gud jeg tenker på, for jeg tror han tåler det meste, men de andre troende. Uavhengig av om det finnes en høyere makt eller ikke, så betyr ritene noe for kirkegjengerne, og det mener jeg at medmennesker bør respektere. Om man ikke selv holder noe for å være hellig, så kan man holde seg for god til å aktivt oppsøke og spotte det noen andre holder for å være hellig. (Religionskritikk er noe annet, bare for å ha sagt det.)

  6. Jeg må innrømme at jeg nok er en lettere hissig ateist. Men jeg er enten veldig sint eller veldig glad når det gjelder det meste, i alle fall sånn innledningsvis og utenpå, så det skal man ikke ta for tungt.

    Men «Deg være ære»? Den løfter meg, hver gang.

  7. Hm, jeg tror jeg lander mellom deg og Heidi et sted. Tror uten tvil på Gud, men er litt i tvil samtidig, eh..

    Uansett, nå ligger det bilde av Jackson på funkyfarm-lh.blogspot.com!

  8. Du banner vel neppe i ateistkirken. Selv hardcore-ateister som Dawkins, Dennet og co sier og mener omtrent det samme som deg. De trives i gudstjenester. De nyter mange av ritualene, musikken og tradisjonene knyttet til kristendommen, selv om de overhodet ikke tror det finnes noen gud.

    Personlig finner jeg ingen glede av å gå i kirken. Og jeg har gått mye i kirken i mitt liv. Som mangeårig leder av, og pianist/musiker for, ulike kristne kor har jeg tilbringt en stor del av søndagene i min ungdom sittende på første benk i kirken mens jeg ventet på å gjennomføre min oppgave. Jeg syntes aldri kirken var noe trivelig sted å være, og selv som kristen irriterte jeg meg stor sett bare over hvor lite konsekvent og hvor fullstendig ulogisk og fordømmende mye av budskapet som ble preket var. Det strider mot min natur å sitte passivt og ta i mot et budskap predikert av en person, uten mulighet til å kunne diskutere temaet eller komme med innvendinger, så jeg får nesten hjerneimplosjon av å sitte å høre på kristne prekener. Sangene synes jeg ærlig talt heller ikke er noe spesielt fine, med noen få hederlige unntak. Men dette velger vi selvsagt selv, og hvis man liker det, så hvorfor i all verden ikke «utnytte» den gleden det kan gi? Det er jo ikke som om Gud bryr seg… 😉

    Det jeg derimot har et problem med er når ikke-troende døper barn i kirken eller gifter seg i kirken bare fordi det er tradisjon. Her dreier det seg om å ta standpunkt og gi lovnader foran andre mennesker, og da føler jeg man må som et minimum bry seg om og stå for det man lover.

    Men å derimot feire jul osv som ateist, er fullstendig legitimt, fordi det dreier seg bare om å ta for seg av de goder som vi er så heldige å få ta del i her på jorden. Det ville være idiotisk å si nei til god mat, koselig samvær og fridager bare fordi man ikke nødvendigvis tror på de myter som er opphavet til godene.

  9. Er vel litt usikker på om jeg skal gratulere deg med ateist-jubileum, men jeg setter stor pris på både din ærlighet og den raushet du her viser.

    Det er en ærlig sak å bli ateist. Selv har min tvil og alle mine skeptiske tanker ikke ført meg dit. Jeg er fortsatt kristen. Det betyr ikke at alt går opp, og jeg er sterkt kritisk til mye. Ikke nødvendigvis bare til det konservative i kirken, kanskje enda mer til liberale løsninger vanskelige trosspørsmål. Men nok om det.

    Jeg syns det som skrives i denne bloggposten fra deg er så bra at jeg omtaler den på min blogg:

  10. Hei Ida, du drar i gang så mye å fundere på: Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har trodd på noen gud (med mulig unntak av Tor, når jeg var liten og det tordnet!). Dermed har jeg ikke slitt med tvilen som mange andre, og har stort sett latt andre ha sin tro i fred – bortsett fra når de misjonerer for sterkt. Som ateist har jeg betegnet meg som ikke-troende eller fundamentalistisk ateist – jeg synes «agnostiker» blir for svevende. Men plutselig overrasket jeg (også meg selv) med å kalle meg «sekulær kristen», antakelig påvirket av «sekulær muslim». Så jeg har havnet litt på samme sted som deg, men fra den andre siden. Her står vi, ikke troende, men midt i den kristne kulturen, enten vi vil eller ikke. Jeg synes også det er fint med engler på juletreet, og har alltid lest i bibelen – der det står mye klokt å fundere over, som på bloggen din 🙂 og mange forferdeligheter, som vi som ikke-troende heldigvis ikke behøver å leve opp til. (For dem som leser Knausgård anbefaler jeg hans «En tid for alt», en fantastisk «rewrite» av første mosebok og med masse engler, engler som er mye farligere og spennende enn Märthas…)

  11. Kjekt å ha deg tilbake!
    Eg har grubla litt over dei samme tinga og er einig med deg. Sjølv om eg ikkje kan fordra å gå i kirka. Den eine gongen i året (maks) eg går der har eg problem med å få noko fornuftig ut av bodskapen. Men eg må innrømme at eg blir litt sur når fjortenåringane i nordtroms konfirmerar seg ved å sverge på at dei skal tru på gud til dei døyr og sånn (gamal liturgi) , berre fordi besteforeldra deira skal bli glade og gje dei meir pengar. Det gjorde ikkje eg som fjortenåring, og det gjorde ingen av brørne mine heller.
    Men syng salmar, sang er fint. Som tømrar må eg jo innrømme at den derre «milde jesus du som sagde» e den kulaste.

  12. Hva er kristendom?
    Etter min mening finnes det en humanistisk utgave og en fascistisk.
    Den humanistiske kristendommen oppfatter gud som alt livs skaper og opprettholder,som en å holde i hånden når livsvegen blir smal og bratt og en som ønsker sine barn velkommen hjem når dagen heller.
    Den fascistiske guden depersonifiserer mennesker til tom leire. Dermed kan guden som pottemakeren forme leiren i sitt eget billede og overta all kontroll. Depersonifiseringen skjer gjennom uttrykk som at du skal være intet i deg selv,du skal vokse nedover, du skal dø i deg selv, alt i deg selv og i din natur er ondt og må bekjempes etter beste evne osv. Moral/etikk vil si å vise blind lydighet mot gudens ledelse. I praksis blir dette ett eller annet maktmenneske som i gudens navn får full kontroll over andre.
    En slik fascistisk gudstro er farlig. Den dreper menneskers indre liv slik at de blir fremmede for seg selv og risikerer å miste seg selv. De blir også farlige for andre. Slike sjelelige zombier mister evnen til å identifisere seg med sine medmennesker og ta menneskelige hensyn.

  13. Ateister som har lurt deg til å tro at det finnes noen dogmer her utenfor kirken, i resten av sannsynlighetsrommet som dekker uendelig minus ett svar, er nok på et eller annet nivå skapreligiøse. Så gjør hva du vil med din ikke-tro! Det viktige er at du tenker fritt. Vær en katt og ikke en sau.

    En viktig årsak til min egen ikke-tro, foruten fornuften, er aversjon mot taktfast meningslikhet. Ordlegger mer enn en seg likt så blir jeg skeptisk.

  14. Jeg har vokst opp med det jeg vil kalle en depersonifiserende maktkristendom, og kom til et punkt da jeg innsåg at det eneste som kan redde deg nå er en hensynsløs vilje til sannhet.
    Og viljen til sannhet reddet meg, for all sjelelig makt – og også ytre maktovergrep i det lange løp,er avhengig av irrasjonelle forestillinger.
    Alle som vil ha makt snakker f.eks. mye om kjærlighet. Men hvis de verdsetter mennesker for deres egen skyld vil de ikke bruke maktmiddel, men forsøke å gi dem indre frihet. Bare i frihet kan de gi uttrykk for sin iboende egenart. Den som vil ha makt derimot – ut over det å finne frem til kompromisser mellom motstridende interesser, verdsetter andre som kontrollerbare nyttegjenstander. Når nytteverdien er oppbrukt, blir de kassert, for slike depersonifiserte gjenstander har ingen verdi i seg selv.

  15. En tilleggskommentar
    Ønsket om knuse sjelelige maktmiddel gjennom vilje til sannhet og rasjonell tenkning, vil selvsagt møte motstand i noen kretser. En ganske vanlig formulering er at desillusjonering fører til nihilisme dvs. fravær av alle verdier. I klartekst betyr derfor denne formuleringen at uten illusjonene forsvinner alle verdier.

    Maktmennesker og maktgrupper mister verdiene sine når illusjonene forsvinner, for uten dem finnes det ikke noe lokkemiddle for å oppnå andres innordning og lydighet. Ofrene for maktovergrepene mister også verdiene sine midlertidig. De kan ikke lenger kjøpe seg sjelelige nødløsninger ved å selge sitt indre liv og underkaste seg ytre makt. Nødløsningene oppnådde de fordi maktforflytningen ble rost som moral og etikk. Dermed ga salget en form for selvfølelse og håp om fellesskap og senere belønning.

    Men virkelige livsverdier er verdier i livet selv, og livet selv er ikke avhengig av illusjoner. Først når dauvfonnen av illusjoner er ryddet bort, kan de små spirer til liv som har overlevd ulivsårene få nye livsmuligheter.

  16. Det er så deilig når folk tør å være nyanserte selv i nokså fastsatte roller – som ateist og kristen er begge to. Jeg er opptatt av at folk skal få ha sin egen tro, mening og oppfattelse, og det er jo så spennende å høre hva som ligger under overflaten til folk rundt oss.

    Selv vil jeg si jeg er religiøs – men for meg handler det mye om verdiene, roen og det å ikke alltid velge minst motstands vei. Jeg er oppvokst i Norge, med norske foreldre og det vil si at kristendommen er den religionen jeg kjenner best, men jeg velger å kalle meg religiøs, fordi jeg er av den typen som kan føle meg hjemme flere steder.

    Jeg er også veldig interessert i religon som tema – og den betydningen religion har for historieforståelsen vår, definisjonsmakta religionen har hatt – og hvordan den har blitt misbrukt. Religionsforskning bruker for eksempel nesten utelukkende kristen/vestlig terminologi, og det er unektelig et problem. Men sååå innarbeida at det er vanskelig å gjøre noe med det, annet enn å være klar over det.. uff..

    Jeg har skrevet et innspill om kristendom og nordmenn med stikkord nyanser, og hvis noen er interessert, er dette linken: http://blog.dt.no/drammen/blog/2010/05/27/innspill-den-kristne-basen/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s