Hva jeg har lært om trening

25 kommentarer om “Hva jeg har lært om trening”

  1. Inspirerende, virkelig inspirerende! Veldig bra innlegg for alle vi som ikke elsker å trene, men som trenger å knekke koden, som du sier. Kudos!

  2. Hurra for å knekke treningskoden! Jeg er en av disse som fikk 6 i gym og som får fysisk vondt av å sitte stille i mer enn fem minutter (det er underholdning for folk å se meg stå opp etter en kinovisning), og jeg synes det er knall at jeg driver med noe som gjør at jeg svetter 6-8 timer daglig 😀
    Jeg er veldig for å lage en slags lekegruppe for voksne, der målet er å trene samtidig som man har det gøy, nemlig ved å leke alle varianter av sisten og spille kanonball og slåball! Det enkle er ofte det beste 😀

  3. Nå bor vi slik at vi må gå om vi skal et sted – jobb/skole, butikk, restaurant, lege etc – men ellers liker jeg også å ta meg en spasertur. Det jeg derimot ikke liker, er å trene. Jeg får vondt i hele kroppen bare av å tenke på det – ikke fordi det er slitsomt, men fordi jeg opplever det som litt påtatt og unødvendig. Trening blir et slags symbol på at vi har skapt et samfunn hvor svært mange innretter hverdagen på en måte som ikke gir dem det de trenger, og hvor de dermed må kompensere for dette ved å oppsøke treningsstudioer o.l. Når mosjon derimot blir en integrert del av hverdagsrutinene, en nødvendighet, så trenger man heller ikke motivasjon eller inspirasjon til å bevege seg – man bare må. Så hjelper det ekstra om man har interesser som også involverer bevegelse, men jeg har tro på det å leve på en måte som gjør «trening» overflødig.

    1. Du gjør det på samme måte som meg. Jeg går til og fra skolen hver gang jeg skal dit, og det tar meg 25 minutter en vei. Jeg kunne tatt bussen, og det gjør jeg også hvis det er skikkelig dårlig vær. Ingen grunn til å være fanatisk.

      Det beste tipset for å bevege seg mer, er: Selg bilen. Folk med bil, som bor i by, er jevnt over latere enn folk uten bil i samme by. (jepp, generaliseringer ftw!)
      Javel, så tar det SUPERLANG TID AZZÅEH å gå til butikken, men det er faktisk en vanesak. Det er billigere også, fordi du kan ikke kjøpe all den dritten du har lyst på, fordi du må bære den hjem 😉

    2. @Heidi Jeg er langt på vei enig, men en stor forskjell i folks hverdag de siste tiårene er jobbene vi har – og det er litt vanskeligere å innrette annerledes.

      Meg for eksempel: jeg tilbringer lange arbeidsdager helt i ro på en kontorstol. Å hente mer kaffe er det mest dramatiske som skjer av bevegelse. Ikke har jeg hund eller barn, og Bergen sentrum er jo pittelite. (Inntil nylig hadde jeg attpåtil hjemmekontor…) Uansett hvor mange turer jeg går eller hvor mange handleposer jeg bærer hjem, så gir ikke det den samme effekten som f.eks. én ukentlig styrketrening.

      Behovet for «å kompensere» er faktisk akkurat det begrepet jeg har brukt om medlemskapet på treningssenter. 😉

      1. Haha, artig 🙂

        Jo, jeg skjønner problemstillingen, og kanskje enkelte er nødt til å kompensere litt, men jeg tror likevel at de fleste *kan* bevege seg mer i hverdagen. Jeg baker for eksempel egne brød uten eltemaskin, og jeg merker at all eltingen gjør armene mine sterkere. De fleste av oss har slike muligheter som vi kan utnytte.

        Jeg bor forresten også i Bergen, litt i utkanten av sentrum 🙂

      2. Ja, det funker ikke for alle. På samme måte som å selge bilen når du bor åtte kilometer unna butikken blir litt drastisk 🙂

      3. Vaskemaskinen er også ganske grei å beholde, hehe. Men elting var smart! Det er altfor mange duppedingser som skal spare oss for den minste bevegelse. Jeg så nettopp en elektrisk røredings du setter oppi pannen med saus for å slippe å røre selv…

  4. Kjempebra innlegg! Jeg oppdaget dette temmelig sent jeg også, jeg var sikkert 21 før det gikk opp for meg at trening ikke bare er nødvendig, men at det også kan være skikkelig gøy. Problemet er bare at det ikke er mulig å _fortelle_ folk dette, de tror deg ikke! De må oppdage det på egen hånd 🙂

  5. Så flink du er! Mye flinkere enn jeg, men jeg har også i løpet av våren lært at hvis man trener litt mer jevnlig, så slutter det å gjøre vondt. Det kom som en fullstendig overraskelse.

  6. *elsk*
    Inspirert!
    Leking er noe av det morsomste som finnes, og det finnes så mange bra leker der ute som er skikkelig trim og sosialt.
    Anbefaler kylling og monster (særlig om man samler mange nok i alderen 20+)!

  7. Fantastisk innlegg! Og det passet midt i blinken for meg. I går ettermiddag satt jeg alene og var skikkelig emo. Så bestemte jeg meg for å dra å svømme (som jeg omtrent aldri gjør, selvom jeg liker å svømme). Jeg svømte 1000 meter på 45 minutter, noe som ikke er særlig imponerende. Men det var helt fantastisk herlig. Og jeg ble glad, jeg ble friskere og følte meg herlig. Jeg skal begynne å svømme fast. I dag er jeg litt stiv i kroppen etter treningen i går, men jeg har bestemt meg for å dra å svømme 1000 meter i morgen også.

    Takk for enda et fantastisk innlegg!

  8. Nøkkelen min ligner: Vit at du må, men gjør noe du kan bli glad i å drive med etterhvert som du mestrer det. Begynn med noe annet hvis du går lei. Og hvis du *virkelig* ikke vil en dag, så ikke tving deg.

    Min (viktigste) belønning er en glad nakke og rygg.

  9. Flott innlegg! Jeg begynte også og trene først i voksen alder. Jeg kan fremdeles synes det er et tiltak uten like, selv om jeg vet at det _egentlig_ er både godt og gøy. Jeg får fremdeles vondt både her og der også, men jeg er iallefall over treningsfobien min, hurra for det! 🙂

  10. Virrvar skrev:
    > Jeg er misunnelig på dem som har løpt og syklet fra de var barn,
    > som alltid har visst hvor deilig det var å fyke etter en fotball eller
    > klatre opp noe bratt.

    Nå er det ikke sikkert vi som alltid har løpt rundt og herjet _vet_
    så godt hva det innebærer å kjenne til gleden av dette. Vi har aldri
    kjent følelsen av å bo inni en stor, skummel kropp som bare er
    klumsete og i veien. Jeg tror den gleden du har nå er langt større.
    (=

  11. Bra tips, klø-tankegangen har allerede hjulpet meg ut en gang. Jeg har et til tips som jeg vil dele og det tror jeg sånne som synes det er mye arbeid å trene kan ha nytte av (altså sånne som meg):

    Tenk at alt du MÅ gjøre er å ta på treningsklær og gå ut av døra. That’s it. Å kle på meg synes ikke jeg er noen sak og heller ikke gå de to trappene ned. Og det er alt som er påkrevd, etter det blir det frivillig. Men det er få som vil gå opp igjen når de først står der ute, ferdig kledd for trening. Jeg gjør det ikke. Heldigvis.

    Jeg er også veldig glad i dedikerte treningsklær. Før brukte jeg å synes at det var tant og fjas og noe skikkelig jåleri. Men nå liker jeg at den skjorta og den buksa og den jakka og de skoene er bare til å løpe i. Fiks ferdig, i boksen sin. Sammen med refleksvest og sånt som heldigvis ikke behøves nå om sommeren. På med klærne. Ready to go.

  12. Jeg liker å bevege meg, men kan virkelig og grundig ikke utstå å trene. Med det mener jeg at jeg gjerne går (ø, gikk, nå går jo ikke dette) en fem timers frisk fjelltur når jeg var egnet sted, eller en halvtime til og fra jobben hver dag, mens jeg absolutt ikke kunne tenke meg å jogge en halvtime noensinne.. Jeg danset gjerne hele kvelden, men å ta en spinningklasse eller aerobikklasse eller lignende var drepen. Og alt med ball kan hilse på en spiss spiker…

    Gym var ikke gøy, for gym var trening. Men jeg skal nok når jeg blir frisk «trene», jeg skal bare ikke kalle det trening 😉 En av de organiserte treningsformene jeg faktisk har sans for er Yoga, når jeg oppdaget det ble jeg sprettglad 🙂

  13. Gratulerer. Det er så godt å være der at man liker å trene. Jeg kjenner meg som nyfrelst jeg også. Har begynt å trene mer og oftere siste året, blant annet pga mye rygg/skulder/nakke-vondt over mange år.

    Riktignok var jeg et barn som spilte fotball og forsåvidt trente og lekte (selv om jeg likte å lese bøker). Men jeg husker at jeg sluttet i noen år seint i tenåra og så på trening som noe som nærmest stod i opposisjon til å være intellektuell/kulturell og interessert i andre ting. Nå tenker jeg at nettopp vi som har stillesittende jobber må passe på å få bevegd oss nok.

    Selv om jeg akkurat nå i niende måned beveger meg så lite jeg kan. Nærmest sparer på skrittene og tar heis i stedet for trapp. Men jeg håper på å komme sterkere tilbake! Selv om det vil bli fint å kunne ha en vanlig bukse i stedet for en mamma-tights på seg, er jo det aller beste å ha en kropp som virker, og som man kan bruke nettopp når man er litt trøtt og sur. Ut på rask tur, eller løpe. Ah, det savner jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s