Hunde-Oslo

21 kommentarer om “Hunde-Oslo”

  1. Høres helt normalt ut det der. Godt å høre at dere trives med hverandre. Og ja, man opplever Oslo på en helt annen måte når man har hund. Ha en forts fin helg 🙂

  2. Helt herlig å lese for en gammel hundeeier. Vi hadde to welsh corgier med verdens mest spesielle personlighet (selvfølgelig). De ble 15 og 16 år gamle, og vi har valgt å være «hundeløse»etter dem. Men når jeg leser din fantastiske beskrivelse av hundelivet får jeg virkelig lyst på hund igjen. Vi bor ikke i Oslo, men det er akkurat det samme andre steder. Man blir kjent med andre hundeeiere og ikke minst andre hunder. Men dessverre blir det ikke flere hunder på oss, vi reiser altfor mye og noe av det verste med å ha hund var å levere dem på kennel. Da kunne vi tydelig se at de gråt når vi reiste. Det var helt ille.
    Men lykke til videre med livet som hundeeier, det er et herlig liv :o)

  3. Ååh! Pippi er helt herlig, kjapp, morsom – og på tross av at hun er en airdaleterrier unghund er hun istand til å utvise en imponerende grad av lydighet…. 😉 . Også er hun så innmari søt på bildet!

    Og ja, man ser mye mer av en by når man har hund og derfor må ut og gå på hundevennlige steder.

  4. Åherregud nå fikk jeg lyst på hund! Og jeg har allerede tre små schnauzere. Jeg burde nok begrense meg. :p Pippi minner meg i grunn om den yngste hunden min, bare at min hund ikke er særlig lydig. Hun er kronisk glad da. Jeg hadde en airdaleterrier til nabo en gang. Han tisset på skoen til søsteren min. Han likte jeg. Åååh, hunder!

    Nå tror jeg at jeg skal tulle rundt på nettet for å se hvilken rase jeg skulle ha hatt om jeg ikke hadde schnauzere. De er herlige, men der er svært årvåkne og bjeffete. Et styr når vi får besøk.

  5. Min beste venn, powderpuffen Silas, har også vært veldig flink til å sosialisere eieren sin. Vi er på fornavn med de fleste hundene i vårt nabolag. Men det blir litt pinlig når noen hilser veldig på butikken og så oppdager man at man ikke kjenner igjen eier uten hund, eller når man ikke legger merke til at hunden er på tur med et ukjent menneske.

  6. Åh, nå fikk jeg lyst på hund!! 🙂 Har sporadiske perioder der alt jeg tenker på er raser, valpeoppdragelse og hvordan-valpesikre-leiligheta før jeg kommer på at jeg er allergisk 😦

  7. Jeg er Sagene-hundeeier, men vi kjenner ikke fult så mange hunder ved navn. Jeg har nemlig en dachs som ofte blir hoppet på av de større hundene. Det ække lett å være minst i klassen, bestandig!

    1. Jeg er også (straks) Sagenebeboer og har dachs som ikke liker å bli hoppa på av alle de store. Kanskje vi skal lage dachsetreff istedet? 🙂

      1. Jeg er med på dachstreff! Helt egen hundeglede når de treffer noen på sin egen størrelse, altså 🙂

  8. Å, så fint innlegg! Jeg var kattemenneske helt fram til i Mars, da flyttet jeg sammen med en mann som hadde hund, og nå er jeg helt frelst. De er uten tvil de vakreste dyr som finnes. Nå skjønner jeg språket deres, og kjenner igjen min egen hund i alle hundeblikk jeg møter.

    Du er heldig!

  9. Høres bra ut det der, skulle ønske jeg kunne gjøre sånn. Blir bare litt problematisk når du har tre stykk som mener de eier parken og kan ta rotta på alle som er mindre en seg (og tro meg, selv om de er ca 40 cm høye er det meste mindre en en flokk på tre). Alltid like kjipt å skrike «Hold bikja di i bånd!» «Men han er jo så snill!» «Ja, men det er ikke mine!»

  10. Hyggelig lesing, fint inlegg 🙂 Jeg har oslohund selv. Koselig! Meeeen, litt mye asfalt og trafikk og andre fæle ting. Snart flytter vi på landet! Tror jeg.

  11. Akerselva blir helt fantastisk med hund. Den er fin ellers også, men med hund er den helt perfekt. Så lenge det er lyst.

    Min hund er bitteliten, men tøff allikevel. Gidder bare å hilse på de eldre damene, valpene får bare et lite blunk. Han har blitt så kresen med årene. Masse personlighet.

    Skulle ønske han var her nå så han kunne dratt meg ut av leiligheten.

  12. Wee nå blir jeg også glad! Håper bikkja di hadde likt oss hvis de hadde møttes også!:)

    Bortsett fra at vi hadde vel blitt omtalt som den gneldrebikkja som er tøff i trynet men skjelver i buksene…

  13. hahaha, jeg elsker det der med å være på fornavn med hundene. «Åh god dag fru airdale terrier, hvordan har De det idag?» «Bare bra, takk, men De kan kalle meg Pippi, herr mops!» 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s