Opphavsrett og Creative Commons 101

Jeg skrev et innlegg om hvordan navngi opphavspersonene riktig når du publiserer Creative Commons-bilder. Hege spurte etter en skikkelig Creative Commons-guide sånn generelt, så jeg publiserer en her.

Åndsverskloven 101

Åndsverksloven sikrer deg opphavsretten til det du har produsert. Om du tegner en tegning, tar et bilde eller skriver en tekst, har du opphavsrett til tegningen, bildet eller teksten fra det øyeblikket du har tegnet/knipset eller lagt fra deg blyanten. Om du har opphavsrett til en tekst er altså ikke avhengig av om du har publisert den på bloggen eller ei.

Noen tror at man må sette en liten © ved siden av det man har laget for å få opphavsrett, men det er ikke riktig. Den lille c’en tjener utelukkende til å minne leserne dine om at du eier det du har laget.

Opphavsretten din er avhengig av at det du har produsert har verkshøyde, et ullent begrep. Gisle Hannemyr beskriver det slik:

Begrepet «verkshøyde» er ikke så veldig klart definert, men oppsummeres gjerne med at for å regnes som åndsverk må arbeidet være et resultat av selvstendig skapende innsats, og uttrykke individuell egenart.

Det betyr at bildene du laster opp med mobilen etter å ha tatt bilde av et morsomt skilt ikke er et åndsverk, på samme måte som «Ida is våken»-oppdateringene på Facebook ikke er det, uansett hvor mange ©-er du klistrer på det.

(Joda, bilder uten verkshøyde er også beskyttet av åndsverksloven, men de har kortere vernetid og kalles fotografiske bilder, ikke fotografiske verk.)

Hva vil det si å ha opphavsrett?

Du har altså opphavsrett til noe fordi du har laget noe med verkshøyde, uavhengig om verket er publisert.

Opphavsretten sikrer deg følgende:

  1. Enerett til publisering, ofte kjent som copyright
  2. Enerett på å gjøre verket tilgjengelig for verden
  3. Retten til å bli navngitt
  4. Vern mot krenkende gjengivelse

Du har altså rett til å bestemme hvem som får publisere bildet ditt, samt hvordan det skal publiseres. Du har rett på å få navnet ditt under bildet, og du har rett på å beskyttelse mot at Vigrid bruker bildene dine i sin neste kampanje.

Hva er Creative Commons?

Creative Commons-lisenser er et forsøk på å skape et mer fleksibelt rammeverk rundt åndsverksloven. Ideen er at du lisensierer det du har laget slik at andre kan dele og bruke åndsverket ditt uten å måtte spørre deg først. Creative Commons-lisenser kan også brukes til å sikre deg rettigheter for ting du har laget som ikke har verkshøyde.

Å publisere noen under en CC-lisens betyr i praksis at du gir leserne dine noen ekstra rettigheter til å bruke verket ditt, under noen betingelser du setter på forhånd.

NB: Hvis du ikke har en CC-lisens på verket ditt, er den automatisk beskyttet under den vanlige åndsverksloven. En del jeg kjenner vil ikke putte noen CC-lisens på det de lager fordi de vil at det skal «deles fritt». Problemet med det er at ingen lisens = den strengeste lisensen innenfor norsk lovverk.

Dette betyr de ulike elementene

Alle CC-lisensene er satt sammen av følgende elementer:

Navngivelse – altså at du må si hvem det er som har laget det du publiserer. Dette er det eneste elementet i CC-lisensen du ikke kan velge bort. Det er også i tråd med åndsverksloven forøvrig. Denne delen av lisensen forkortes «by».

Ingen bearbeidelse – altså at ingen har lov til å endre, redigere eller bearbeide verket ditt uten å spørre deg. Jeg har denne lisensen på tekstene mine, fordi jeg vil bli spurt først om noen redigerer dem. Hvis noe er merket med ingen bearbeidelse, er det ikke lov å redigere det i Photoshop, lage en mashup eller putte det i en remix. Dette elementet forkortes «nd».

Ikkekommersiell. Hvis noe er publisert under en ikkekommersiell lisens, er det forbudt å bruke verket i en setting der folk får økonomisk gevinst. For oss bloggere er det en god måte å sikre seg at større aktører ikke bruker bildene eller tekstene våre uten å spørre om lov først, men som Yngve gjorde meg oppmerksom på i kommentarfeltet: Blogger med reklameinntekter er også kommersielle aktører. Det samme er blogger tilknyttet firmaer, aviser etc. Voe er med andre ord en kommersiell aktør i denne sammenheng. Det samme er NRK Beta. Dette elementet forkortes «nc».

Del på samme vilkår – ofte det lisenselementet som er vanskeligst å forstå. Denne delen av lisensen gjør lisensen smittsom: Om du får publisere et bilde jeg har tatt og lagt ut under en del på samme vilkår-lisens, betyr det at du bare har lov til å bruke det om du deler det under samme lisensen som meg. La oss si jeg tillater endringer av et bilde, men bare under del på samme vilkår: Da må du dele det endrede bildet/mashupen/remixen på samme vilkår som meg etterpå. Denne delen av lisensen forkortes «sa».

De ulike lisensene

Elementene over kan sette sammen til en rekke ulike lisenser, den ene strengere enn den andre. Her er en oversikt, rangert fra minst streng til strengest (jeg bruker den strengeste).

  1. Navngivelse (by). Publiserer du noe under denne lisensen, forbeholder du deg bare én eneste rettighet: Å få navnet ditt under.
  2. Navngivelse-Del på samme vilkår (by-sa). Publiserer du under denne lisensen, kan folk gjøre hva de vil så lenge de navngir deg og lar andre dele bildet videre på samme måte. Du kan bearbeide verket uten å spørre. En smittsom variant av den over.
  3. Navngivelse-Ingen bearbeidelse (by-nd). Du kan gjøre hva du vil, så lenge du navngir opphavspersonen og ikke endrer verket.
  4. Navngivelse-Ikkekommersiell (by-nc). Du kan dele fritt så lenge du forteller hvem som har laget verket og ikke er en kommersiell aktør. Du kan bearbeide fritt.
  5. Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår (by‑nc‑sa): Du kan dele fritt så lenge du navngir opphavspersonen, er en ikkekommersiell aktør og lar lisensen være smittsom. Du kan bearbeide fritt.
  6. Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (by‑nc‑nd): Du kan dele fritt så lenge du navngir opphavspersonen, er en ikkekommersiell aktør og ikke endrer verket. Den strengeste lisensen, og den lisensen jeg bruker på tekstene mine.

Oppsummert:

Åndsverksloven har ingenting med den lille ©’en å gjøre, å ikke lisensiere er å bruke den strengeste lisensen, og du må alltid navngi opphavspersonen uansett hvilken lisens verket er lagt ut under.

Å legge noe ut under en CC-lisens er å gi leserne og brukerne noen rettigheter til det du lager. Husk at en CC-lisens bare skal bruke på kulturprodukter. Finn andre løsninger til programvare, oppfinnelser etc.

Dette innlegget er en prøvesmak på den nye boka. Du kan lese det opprinnelige innlegget om å bruke CC-bilder riktig her. Du kan også lese mer på Creative Commons Norge.

21 kommentarer om “Opphavsrett og Creative Commons 101

  1. Fint å få det samlet på ett sted. Det sparer ihvertfall meg masse jobbing;-). Blir herved brukt som mal til undervisning og orientering overfor kolleger.

  2. Korleis er diskusjonen rundt verk som ikkje er nettbasert – til dømes ein roman. Kan ein nytte CC-lisensar på det, eller er det diskutert om ein skal opne for det?

  3. Denne boka trenger folk. Men …
    Creative Commons-lisenser kan også brukes til å sikre deg rettigheter for ting du har laget som ikke har verkshøyde.
    Er du sikker på dette? Å bruke en CC-lisens vil altså kunne gi meg noen rettigheter jeg ikke har fra før? Hvordan virker det?

    1. CC Norge forklarer det sånn:

      «Videre tar Creative Commons-lisensen for seg det gjerne kalles «nærstående rettigheter». Det er rettigheter til åndsverklignende frembringelser som etter lovens bokstav ikke kan regnes som åndsverk. Eksempler på frembringelser som omfattes av nærstående rettigheter er kunstneriske fremføringer, fotografiske bilder, kataloger, og lignende.»

      Jeg er litt usikker på hvordan det fungerer selv, men det betyr at du kan ha en CC på et bilde du laster opp med mobilen som ikke er et åndsverk osv.

      1. Men et fotografisk bilde, kunstnerisk fremføring etc er jo beskyttet i åndsverksloven i utgangspunktet, selv om de ikke har verkshøyde. (Dog med kortere vernetid.)

        Jeg er ganske overbevist om at du ikke under noen omstendigheter kan få flere rettigheter av å lisensiere under CC.

        Men dette er egentlig bare flisespikkeri. God artikkel, håper resten av boka holder samme kvalitet ^^

    1. Hege: Nederst på siden her (hos Ida) står CC-merket – det er en lenke. Trykk på den, da kommer du til en nettside der står om dette. Nederst på den nettsiden står det en lenke som heter: «Use this license for your own work.» Trykk på den og følg instruksjonene. Så får du en cc-boks som du legger i margen eller et annet synlig sted på egen blogg. Jeg har det på begge mine blogger.

  4. Huffameg, at jeg skulle komme inn å kommentere akkurat på denne da…. Jeg har dårlig samvittighet hva angår bilder. Prøvde litt halvhjertet via sånn system på flickr å bli ordentlig og gjøre rett, men ble for utålmodig… «jeg skal jo bare ha et par enkle illustrasjoner for å bryte opp litt» (og det måtte skje fort må vite…) Til gjengjeld prøver jeg rappe litt intetsigende bilder som virker lite private. Bruker egne bilder når jeg kan. Og Nemi-stripene jeg kjører har jeg i all fall snakket med redaktøren om. Men jeg skal forbedre meg, Yes I can! Uff, ble rene skriftemålet dette…
    Jeg skriver egentlig for å si at jeg har nevnt deg i et innlegg som en av bloggene jeg liker. Og da bør man jo si fra? Bloggen din er knall!!! 🙂
    http://whatwouldnemido.blogg.no/?c=1282508593

  5. Veldig bra innlegg, og viktig at du tar med en god forklaring på «ikke-kommersiell».

    Synes forøvrig «Ingen bearbeidelse» også er litt ullent. Creative Commons Norge har litt mer om det, men det er fortsatt litt uklart for meg.

    Jeg tolker det slik at dersom det kan karakteriseres som et nytt verk, så er det en bearbeidelse, men det er jo også et skjønnsspørsmål. Hva med for eksempel oppskarping, skalering og mindre fargeforbedringer på bilder? Og hva hvis man siterer en tekst tatt ut av sin sammenheng (hvor vilkårene for sitatretten ikke er tilstede)?

  6. Dette blir på siden av innlegget ditt her, men kan du si litt mer om verkshøyde eller ikke verkshøyde? Det finnes en del gamle (og ikke så veldig gamle) bilder som man kunne tenke seg å bruke her eller der, men spørsmålet om bildene har verkshøyde eller ikke avgjør hvor gamle de må være for at man skal kunne bruke dem. Begrepet verkshøyde virker fryktelig ullent på meg.

  7. Tilbaketråkk: Linkstorm #4 –
  8. Kjempeflott forklaring du kommer med her, det er særdeles få som er så opplyst om creative commons som de som har lest dette innlegget, det føler jeg meg ganske sikker på! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.