Ord redaktøren min ikke har skjønt til nå:

30 thoughts on “Ord redaktøren min ikke har skjønt til nå:”

  1. Tre av ordene er vel mer slang knyttet til spesielle grupper på nett heller enn bare Internett-språk som sådan? Jeg bruker ikke ‘eid’, kudos’ eller ‘epically’ selv om jeg jo forstår hva ordene betyr. Jeg tror samboeren min bruker mer Internett-slang (knyttet til spillmiljøer) enn jeg, men han bruker heller ikke de ordene.

    1. Kudos er ikke Internett-slang. Det er et gammelt gresk ord som betyr «ære», «anerkjennelse», «berømmelse». Riktig uttale er noe i nærheten av «kodåss».

      1. Vel, det kommer an på hvordan du ser det. Det er et gammelt ord, men konteksten hvor ordet brukes, tilsier slang. Det er vel også et ganske vanlig fenomen, tror jeg, at gamle ord tas opp av enkelte miljøer enten med den opprinnelige eller ny betydning – og blir slang.

      2. Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor «kudos» skulle betegnes eller betraktes som slang så lenge ordet brukes i sin opprinnelige betydning, hvilket jo er tilfellet. Hadde det vært brukt i en annen betydning hadde jeg derimot vært enig med deg.

      3. Jeg mener det er Internett-slang (eller Internett-sjargong, om man vil) fordi det ikke er et alment brukt ord (ikke oppført i norske ordbøker), og brukes sammen med en rekke (andre) ord som går under kategorien slang. Det er på norsk, men selv på engelsk (vår bruk av ordet er tross alt tatt fra engelsk, og ikke gresk) er det ikke et alment brukt ord, selv om det brukes av flere grupper også utenfor Internett. Den opprinnelige bruken på engelsk var også som slang.

        En grammatikalsk grunn til å betrakte ‘kudos’ som slang er at ordet brukes som et flertallsord i Internett-talen, mens det på gresk er et entallsord. 🙂

  2. Kanskje har generasjon noe å si, også? Jeg bruker heller ikke de ordene Heidi nevner, og det er ikke lenge siden jeg skjønte hva folk mener med «eid». Jeg har vært på nett siden -94.

  3. Problemet med de ordene der er at det er så vanskelig å finne gode synonymer for dem – en forumtråd ER jo en forumtråd. Er man eid er man vel beseiret på et vis, men det har liksom ikke den samme svungen? 🙂 Kanskje boka må ha en medfølgende ordliste? 😉

    1. Tja
      Jeg jobbet en stund som første linje support for et «større norsk firma», ovenfor noen av brukerne omtalte jeg alltid datamaskinen de hadde som server/harddisk/boks.

      Rett og slett fordi dem skulle forstå hva jeg mente, litt med å legge seg på samme nivå som den du pratet med. Og forstå hva den du pratet med pratet om selv om de brukte feil begreper.

      «jeg får ikke lest e-post på serveren min» var ikke veldig uvanlig…
      men de mente selvfølgelig at outlook kom med en melding om at de måtte rydde opp i e-postboksne siden den var kommet over «en gitt grense».

      1. Jeg har også hatt en slik jobb, men kunne aldri dy meg for å være pedagogisk og på en vennlig måte forklare kunden ar harddisken er en av mange komponenter i PCen, på størrelse med en sigarettpakke eller to. De fleste ble veldig forbauset, og bare noen ganske få ble dritsure og forlangte å få snakke med noen som hadde «greie på det» 🙂

  4. Jeg visste ikke at man sa «eid» på norsk, jeg trodde «pwned» var universelt. Men det hadde vel ikke akkurat gjort saken enklere. 😉 Uansett er det tankevekkende hvor mange som ikke kjenner til begreper som er helt opplagte for internettbevandrede personer. Jeg tror definitivt at en medfølgende ordliste er en god idé.

  5. Gi redaktøren din en og anna Lolcat-lenke så årnaresæ, vettu. 🙂
    (Her i gården er det samnorsk blanda med engelske fraser og slang. Et fantastisk sammensurium av min dialekt, mammas dialekt, et og anna ord fra pappa’s fjerne verden ooog all amerikanoen man lærte seg i Det Store Utland. Epic. :D)

  6. hehe, det er ikke enkelt å forklare folk noe på ett fremmed språk… For det er jo det det er, internett og data har sitt egne språk. Litt som når jeg som arkitekt begynner å snakke om rom, linjer og slisser. Det er helt konkrete ting for meg og de som snakker samme språk, og alle andre tror jo at rom=et rom i et hus.

    Men det er spennende å jobbe med språket så det blir så enkelt at en som står utenfor fagmiljøet forstår. Jeg leste en gang i tiden noen artikler av en sosialantropologvenninde, og noterte litt der jeg ikke forsto hva hun mente. Ofte var det mulig og hensiktsmessig for henne å formulere seg uten å bruke fremmedord, en fordel når man kommuniserer også utenfor fagmiljøet, Det var dessuten skjerpende for språket hennes at hun måtte tenke gjennom hva hun _egentlig_ ville si, i stedet for å bruke et fagutrykk.

    Men forumstråd må folk bare lære seg hva er, lykke til med å forklare det kortfattet forresten…

    1. Mange vet ikke forskjell på balkong og veranda. Da jeg var i plan- og bygningsetaten oppdaget jeg fort at det jeg kalte mezzanin, kalte de fleste huseiere/byggere «den stor hemsen» eller liknende. 😀
      Så i de tilfellene valgte jeg andre ord for å bli forstått.

      Så enkelt er det ikke i dataverdenen, der engelsk er universalspråket, akkurat som latin er det i legevitenskapen.

      1. Jo, men poenget er jo at man i alle tilfeller må forsøke å snakke så man blir forstått. Det vil jo si at man må forklare noen utrykk, og så må man omskrive andre.

        Utfordringen er jo uansett å forstå hvor stor teskje man faktisk må bruke. Jeg skriver av og til bloggtips, og har oppdaget at enkelte av leserene ikke engang veit hvordan de kopierer og limer. Ingen har forklart de det fordi alle tror de kan…

        Har en kompis som fortalte at når de skulle lære om å lære vekk matte på lærerskolen så ble studentene lært en annen måte å regne på, slik at de skulle forstå hvor uforståelig det kan være at 1+1=2

  7. Denne problemstillingen gikk tydeligvis innpå meg, for jeg ble liggende på senga i går og lure på hva man egentlig kunne oversette «eid» med. «Beseiret» går jo ikke, det uttrykker ikke den riktige graden av total ydmykelse. Jeg kjenner jeg kommer til å gruble på dette i dag.

  8. Jeg støttet i og for seg idéen om en ordliste. Men tenk hvor morsomt det blir å lese den om ti år, for eksempel. I og for seg legger jo hele konseptet om en bok som forklarer internett opp til mange anakronismer og interessante problemer. Jeg er spent og gleder meg til å lese 🙂

  9. Du, det høres ut som om boka di blir sånn jeg kommer til å begynne med å kjøpe et eksemplar av, som jeg lar ligge framme her og der, før den plutselig dukker opp i diverse jule- og bursdagspresanger. Kommer den også til å si at du ikke nødvendigvis blir drept av å være på internett? (isåfall har jeg en tante som DESPERAT trenger den).

    Tror forresten ordliste kan være greit. Mange ord som ikke nødvendigvis kan skiftes ut uten å ødelegge sammenhengen, og da er det jo like greit å forklare. Jeg ❤ bøker med ordlister i.

  10. Bruk fotnoter, og hold dem humoristiske. Se på slik Pratchett gjør det f.eks. (Selv om mange av hans fotnoter egentlig er en parodi på de gravalvorlige utgavene du får i bind XXI i den typiske 789 sider per bind «episke» fantasyopera).

    1. Jeg har lest ganske mye av det du så ugrammatikalsk beskriver som «typiske 789 sider per bind “episke” fantasyopera» og har aldri sett fotnoter i noen av dem. Fotnoter er dessuten generelt fy-fy i skjønnlitteratur. Det som derimot er vanlig i F&SF er enten vedlegg med ordforklaring og / eller bakgrunnsmateriale, eller fiktive «bok-i-boken»-sitater i begynnelsen av hvert kapittel. Noen forfattere (f.eks. Peter Hamilton) har endog gitt ut egne bøker med bakgrunnsmateriale til romanene sine.

      Even so, there is no excuse for putting pineapple on pizza.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s