Bipper: Oppsummert

Igår spurte jeg dere hva dere syntes om Bipper, og fikk mange interessante svar både her, på Twitter og på Facebook. Noe av det mest positive var at lederen i Bipper, Silje, skrev et blogginnlegg spesielt til leserne mine. Selv om Silje slet litt med lenking mellom blogger, viser hun at selskapet er villig til å snakke med både kunder og kritikere – noe som mange kan lære av, uansett om produktet deres er omstridt eller ei.

Silje vil gjerne oppklare hva Bipper er, så jeg lar henne forklare produktet sitt med sine egne ord:

  • HVEM barna kan kommunisere med
  • NÅR PÅ DØGNET mobilen kan brukes
  • HVOR MYE mobilen kan brukes per uke

I tillegg til BipperGrenser (tjenesten som elementene over ligger under) tilbyr Bipper en TRYGGHETSALARM (BipperTrygghet) som enkelt kan aktiveres av barnet selv dersom noe skulle skje. Opptil fem personer foreldrene har valgt blir da oppringt, og mobilen slutter ikke å ringe selv om barnet legger på. Alle ‘trygghetskontaktene’ får også tilsendt en tekstmelding med beskjed om at alarmen er utløst og med link til et kart som forteller i hvilket område barnet befinner seg.

Bipper omfatter også en LOKALISERINGSTJENESTE. Maksimalt 20 ganger per måned og maks tre ganger per dag kan foreldre ved behov posisjonere mobiltelefonen til barnet. Dette kan eksempelvis være hensiktsmessig dersom man ikke finner barnet og er utrygg, eller dersom man ikke finner mobilen (akkurat det å finne igjen mobilen har jeg benyttet meg av noen ganger….). Sikkerhet og trygghet er stikkord. Ikke overvåking.

Mange har innvendinger mot Bipper, meg selv inkludert. Her er noen av de beste innvendingene som kom inn gjennom gårsdagens samtale:

Skeptikerne

Elisabeth lurer på hvor bra det er for foreldrene å ha koordinater på barnet.

«Det må jo bli helt krise og full utfriking når barnet glemmer eller «glemmer» mobilen, eller når teknologien svikter?!»

MajaPiraja beskriver hva som ville skjedd om min mor hadde kjøpt en Bippertelefon til meg:

«Jeg ser for meg at eldre unger med nysgjerrige foreldre kommer til å kjøpe en startpakke med nytt nummer som de ikke forteller foreldrene om, pille av klistrelappen på simkortet, eller tilbakestille hele telefonen tilbake fabrikkoppsettetfor å slette eventuell installert programvare. Det høres jo ikke ut som det er mere som skal til for å komme seg rundt dette? 🙂»

Alt Godt-Gunda skrev hvorfor hun tror kontrolltjenester som dette virker mot sin hensikt i barneoppdragelsen:

«Eg syns det er interessant å skille mellom indre og ytre motivasjon for dei valga vi tek her i livet. Ein person som er motivert av ytre faktorar som belønning og straff trur eg oftare vil gjere feil valg enn ein person som er motivert av indre faktorar, som sin eigen vilje og sitt eige indre kompass. Ordningar som dette passiviserer det indre kompasset, og gjer at barn ikkje i særleg grad øver opp sitt eige skjønn.»

Carl Christian kommer med mange gode argumenter på Facebook, både praktisk og prinsipielt. Her er et par:

«1) Selvsagt dette med gode intensjoner… Bipper ol tar utgangspunkt i at målet helliger middelet. I mine øyne er det aldri tilfelle (om vi ser bort fra krig). Den faktiske konsekvensen av det… du gjør må tas i betraktning, ikke bare intensjonen.
2) Jeg har intrykk av at utvikling og bruk av slike tjenester tar utganspunkt i en usikkerhet og/eller frykt for teknologien, og man har da naturlig nok et behov for å kontrollere den. Resultatet derimot blir tilnærmet det motsatte, vi kontrollerer mennesker i stadig større grad. I siste instans så sitter vi igjen med en teknologi som kontrollerer oss.»

Midt i mellom

Dagens beste midt i mellom-kommentar kom fra Ingvild, som jeg dessverre ikke kan lenke til, siden hun ikke har en nettside:

«Jeg tror heller ikke helt at man klarer å lage en overvåkningsdings som unger ikke finner en vei rundt. Jeg klarte fint å skru av parent controllen på mamma og pappas VHS-spiller da jeg var 10, og jeg tror foreldre lurer seg selv om de tror de kan vinne over barna sine.

På den andre siden tror jeg det ikke handler om dingsen. Om man forteller sine barn at det er noe som bare blir skrudd på i nødstilfeller vil det funke frem til barnet ikke vil bli funnet i nødstilfeller (les:tenåring som ikke overholder inne-tid). Om man ikke gir barnet en følelse av at han eller hennes intimgrenser blir tråkket på ved å misblippe men i beste fall aldri trenge å bruke den er jeg ikke nødvendigvis i mot.

Dette ble lenger enn jeg tenkte. Konklusjon: Jeg er for, men kun opp til en viss alder og syns det er siste utvei. God bruk bør derfor være å ha den, men aldri å bruke den. Du skal ikke ferske ungen din i en hvit løgn om hvor hun/han har vært. Kanskje de prøver å beskytte den hemmelige hytten sin eller har en eller annen logisk barnegrunn for å ikke fortelle nøyaktig hvor de har vært.»

De positive

Den beste positive kommentaren kom ikke fra Bipper-ansatte Andreas eller små-paranoide Rune, men fra Serendipitycat:

Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å se Bippers tjeneste som en direkte “overvåkning” av barna. Det er ikke snakk om en blinkende rød prikk på foreldrenes PC-skjerm som flytter seg i takt med podens skritt over gårdsplassen.

Jeg tror at vi må innse at tidene forandrer seg, og at vi på fornuftig vis kan bruke nye verktøy for å følge med på hva som skjer. Når barn helt ned i 6-årsalderen får mobiltelefoner, synes jeg det er nesten litt naivt av foreldrene å tro at barna selv er modne nok til å begrense seg, selv med god veiledning hjemmefra. Hva med mer “veslevoksne” venner som “låner” telefonen, press fra jevnaldrende om å ringe etc.?

Jeg ser vel helst på mulighetene til å for eksempel begrense et visst antall nummer barna kan ringe som en fordel, men mener at foreldrene ikke trenger å ha mer kontroll enn det man kan se av en spesifisert telefonregning på hjemmetelefonen.

Noen vil alltid finne omveier rundt, enten det gjelder barn eller foreldre. Det betyr ikke at tjenesten/teknologien er skummel eller unyttig av den grunn, og det er ikke nødvendigvis riktig å fremstille dette som en “overvåkningstjeneste”.

Ellers likte jeg Bipper-Siljes innlegg “Da jeg var liten”

Oppsummert:

Sånn jeg ser det er argumentene mot Bipper delt inn i de pragmatiske og de prinsipielle: Du har argumenter for barns rett til privatliv, og du har argumenter for at å stole på teknologien som kontrollmekanisme er falsk trygghet.

Argumentene for Bipper deler seg i de pragmatiske og de paranoide: Bippersilje ville lage et program for mobiltelefon som ga henne samme kontroll over barnas telefonbruk som foreldrene hennes hadde over deres felles fasttelefon. Lokasjonstjenesten og trygghetsalarmen er tilleggsfunksjoner til tjenesten. Det er ikke overvåkning når man bare sjekker hvor barnet er i nødstilfeller, mener hun.

De paranoide ser derimot på Bipper som en mulighet til overvåkning i «en verden med flere gærninger der ute enn noen gang», for å sitere Rune.

Og hva mener jeg?

På en måte kan jeg skjønne at man ikke vil at små barn skal bruke tusenvis av kroner på Jamba-ringetoner når det er du som betaler for moroa. Samtidig er det påfallende at foreldre-filter på datamaskin etc er på tilbaketog. Etter at barna ikke lenger er så små at du surfer sammen med dem, ender de fleste opp med å la barna surfe selv og snakke med dem om det de har sett, så langt jeg skjønner Medietilsynet. Bibliotekene har gått bort fra «barnefilter» på Internett, og jeg må innrømme at WWW har langt skumlere ting å by på enn mobiltelefonland.

Forskjellen på Bipper og en detaljert telefonregning der du kan se hva barnet har brukt penger på, er at Bipper er preemptive strike. Istedenfor å ha en samtale med din 11 år gamle sønn om hvor dyrt det er å ringe folk i timesvis midt på natten, bare forhindrer du barnet å ringe folk midt på natten.

Jeg er generelt skeptisk til et system der barnets venner og beskjeder fra barnets venner må gjennom foreldrenes godkjenning. Jeg hadde venner mine foreldre ikke likte, og heldigvis kunne de ringe i smug, likevel.

Og jeg tror at hvis Bipper slår an blant foreldrene til 11 år gamle gutter, vil de sitte og gjøre krøll på Skype mens du tror du har kontroll.

Ellers: Jeg er skeptisk til lokasjonstjenester generelt, og argumentet om at andre har laget det hjelper ikke Bipper noe særlig. Jeg er også skeptisk til produkter som skal kontrollere en «farlig» teknologi, istedenfor å lære barna å beherske den tidlig i samtale med foreldre.

Dessuten: Hovedproblemet i Norge idag, er ikke at barn gjør så mye galt. Det er langt større problemer med dårlige foreldre. Bipper er et totalitært system, og det er ikke alle foreldre som er gode diktatorer. Jeg var forelsket i jenter, mens foreldrene mine taklet det dårlig. Mange av mine homovenner hadde foreldre som helst så at de ikke snakket med kjærestene sine og venner med samme legning. Dette er en av grunnene til at jeg er tilhenger av at barn skal kunne ha hemmeligheter for foreldrene sine.

Og sist, men ikke minst: Barna dine kan mer om teknologi enn deg.
Jeg tror Bipper ikke representerer fremtiden, men en sovepute for foreldre som er redde for fremtiden.

16 kommentarer om “Bipper: Oppsummert

  1. Når ein vurderer inngrep i andres personlege sfære så syns eg også det er relevant å sjå kva andre tiltak ein kan iverksette for å oppnå det same resultatet. For min del, som mamma til ein fjortenåring, handlar det om å aldri slutte med å spørje kven ho er saman med (sjølv om eg veit at det ikkje alltid stemmer), bli kjent med foreldra til vennane hennar og ha deira telefonnummer på min telefon.

    Skal ho overnatte hos andre insisterer eg på å ringe til den forelderen som ho skal overnatte hos og spørje om det er greitt, då sikrar eg meg at ho faktisk overnattar der, at forelderen ringer meg om dei ikkje kjem heim, og ikkje minst, ho veit at eg veit.

    Vi hadde ein situasjon der pappaen til venninna ho skulle overnatte hos ringte meg, og sa at dei var borte, og at minst to av venninnene var fulle. Dei hadde visstnok dratt til Frognerbadet. (Dette var like før midnatt.) Eg dro ned dit, og høyrde jentehyl frå bassenget, ringte til min fjortis som svarte: Mamma, jeg kan ikke snakke nå, jeg er på kino! Nei, det er du ikkje, sa eg, du er inne på Frognerbadet. Kom ut, eg står på utsida. Flaue og tustete kom dei ut, og eg følgte dei heim til kvar sin forelder.

    Eg har meir tru på denne metoden, altså følge opp, følge opp og følge opp, enn ein overvåkningsmodul som ho garantert vil overstyre viss ho vil. Men det er meir jobb, det krev meir av meg å halde denne oversikta over hennar venneflokk og foreldra enn å installere programvare. Likevel trur eg det er ein betre metode, ho føler at eg bryr meg heller enn å overvåke.

  2. Jeg vil bare minne om at Bipper ikke er en enestående tjeneste på mobilovervåkningsmarkedet. Bl.a. har vi følgende tjeneste (som jeg fikk opp i en Spotify-reklame): http://www.mobilradar.no

    Tjenesten blir pakket inn i veldig positive argumenter:

    «Med MobilRadar kan du posisjonere menneskene du bryr deg om ved hjelp av avansert GPS/GPRS-teknologi – og få deres posisjon avmerket på et 3D-kart.

    Hvordan fungerer tjenesten?

    MobilRadar kontakter abonnentens mobiloperatør og ber om å få triangulær-posisjonere den aktuelle personen. Mobiloperatøren måler da abonnentens relative avstand til opptil tre basestasjoner og returnerer personens X- og Y-koordinater. Disse plasserer deretter MobilRadar på et interaktivt 3D-kart.»

    Ellers vil jeg gi honnør til Alt godts kommentar over her. Mobilen skal ikke være barnevakt. Og barn som ikke vil bli funnet vil kunne finne masse omveger for å unngå overvåkinga. Ikke at jeg ikke skjønner at foreldre kan ønske seg en ekstra mulighet for å verne om ungene sine, men jeg tror det fort kan bli en falsk trygghet.

  3. Og hvis vi hadde greid å etablere en god kommunikasjon med barna våre, lenge før de får egen mobil, så kanskje de hadde vært i stand til å foreta egne fornuftige valg.
    Det er klart vi må følge opp, som Alt Godt viser. Tenåringer gjør ikke alltid som «mora di sier.» Heldigvis 😉
    Men det kommer en tid hvor vi må krysse fingrene, trå tilbake, og håpe at vi har gitt barna alt vi kan gi dem av input og kjærlighet, slik at de kan styre sitt eget liv.
    Er det ikke det barneoppdragelse går ut på? Å hjelpe barna våre til å bli selvstendige, oppegående mennesker, som foretar egne valg, og står ansvarlig for valgene de tar …
    Hva skal vi med bipper da?

  4. «Og hvis vi hadde greid å etablere en god kommunikasjon med barna våre, lenge før de får egen mobil, så kanskje de hadde vært i stand til å foreta egne fornuftige valg.»

    Føyer meg til Gunnhilds kommentar. For meg ser jeg ikke bipper som stort annet enn innmari unødvendig. Ikke tror jeg det vil funke henskiktsmessig heller: Et barn som vet at det blir overvåket/kan bli overvåket tar selvsagt forhåndsregler. Blir foreldrene eller barnet noe «tryggere» av det? Pøh!

    Hva med å forklare barn grenser for mobilbruk; jamba og voksentelefoner er dumt og dyrt – ikke bruk det. Brukes det allikevel får man vel heller ta konsekvensen av det da, lite fan av «straff» uten «lovbrudd». Tillit må da telle for noe. Og hva skal man med denne lokasjonstjenesten? Borsett fra å finne igjen en tapt telefon da (og det finnes det andre utmerkede tjenester til). Om et barn er i trøbbel og har med mobilen klarer de vel også å ringe selv. Er det ikke litt derfor foreldre lar de yngste ha mobil i utgangspunktet?

  5. For meg virker det som om diskusjonen for/mot Bipper eller lignende tjenester også er avhengig av hvilke aldersgrupper man snakker om.

    Det er stor forskjell på en 6-åring og en 14-åring i modenhet og hva man kan forvente av ansvarlig mobilbruk. Slik sett er det ikke et spørsmål om enten Bipper eller å snakke med barna sine! Selvfølgelig skal man gjøre begge deler, og selvfølgelig skal man oppdra og veilede barna til å gjøre ansvarlige valg.

    Jeg er deltids-bonusmamma til en 6-åring, og ser det kanskje fra et litt annet perspektiv enn de som selv har tenåringer i hus. 🙂 Om «vår» 6-åring skulle hatt en mobil nå, ville jeg nok vært mest komfortabel med at vi hadde så god kontroll som mulig, SAMTIDIG som vi snakket mye om telefonbruk etc. Det er jo ikke slik at man vil kaste en ferdig konfigurert telefon i fanget på barnet og si «her, nå har du en telefon». 🙂

    Så, i spørsmålet om ja/nei til Bipper vil jeg si: Det kommer helt an på!

    Kudos til Bipper-Silje som følger opp og gir en god forklaring på at Bipper er et produkt som er mye mer enn «overvåkning».

  6. Jeg tror en av farene med ting som dette er at man riskerer åfremmedgjøre barnet, om barnet er i opposisjon fra før. Husker meg selv dom 12 årig punker, hadde kastet telefonen og følt meg skikkelig overvåka.

    For 6-7 åringer derimot. (Og hvor perverst er det ikke at dette er en aktuell problemstilling? 6-7 åringer med mobil?)

  7. Må bare kommentere på folks angst for 6-7-åringer med mobil. Jeg skjønner ikke hvorfor det er et problem.

    Hva er farlig med en mobil for et barn? En enkel mobil, med sperre for 800-numre og uten mye fancy er jo bare en batteridrevet telefon. Er det farlig for barnet å plukke opp røret på en gammeldags telefon også?

    Jeg er enig i at det er teit om barnet blir helt oppslukt i å ringe folk, men det er jo bare å sørge for at andre ting er morsommere (som det som regel er for en 6-7åring). SMS er jo heller ikke noe særlig farlig.

    Hva mer er : Skulle noen misbruke SMS/telefon for mobbing og den slags så er det jo ekstremt enkelt å se hvem som er avsender og dermed slå ned på det. I motsetning til f.eks. lapper lagt igjen i jakkelommer eller andre ting som er gammeldags.

    Jeg har ikke unger enda, men skjønner ikke hvorfor jeg skal være bekymret for at ungen (om det er batteri igjen på telefonen) skal kunne ringe meg eller en venn uten å måtte oppsøke en fasttelefon, eller for den saks skyld at en venn eller jeg kan ringe ungen uten at hun er hjemme hos noen.

    1. Etter en undersøkelse Trygg Bruk-nettverket har gjort, bruker 6-åringer med mobil den ganske lite. De sender ikke noe særlig sms (de kan ikke skrive) og de er mer opptatt av å leke med vennene sine ansikt til ansikt enn å prate i telefonen. Mobilen blir mer brukt til samtale mellom foreldre og barn og foreldre og søsken. Ringingen og sms’ingen tar av i 10-11 års alderen, alderen der det sosiale livet blir mye viktigere enn lekingen.

    2. Jeg skjønner heller ikke at det er et problem at barn har mobiltelefon, kontantkortet forhindrer jo at de waster alle pengene dine, også.

      Jeg tror hovedgrunnen til at folk reagerer på at små barn får mobiltelefon, var at de ikke fikk mobiltelefoner som barn. Det strider mot ideen vår om barndom. Men i en tid der ingen har fasttelefon lenger, er det en helt logisk utvikling, og etterhvert som telefonene blir blandinger av spill-kamera-musikk-ringe-maskiner, tror jeg yngre og yngre barn vil få dem. Og jeg synes det er helt greit.

  8. Takk for respons, Virrvarr og make. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er farlig for 6-åringer med mobil (selv om jeg fortsatt er skeptisk til stråling osv, men innser at de fleste vil kalle det paranoia). Det jeg mener er at det er en perversitet, altså unaturlig. En stor del av mestringen med å begynne på skolen er nettop det at man utvikler sin egen persona borte fra foreldrene, man lærer seg å takle verden uten familien i ryggen. Om man gir barna en mobil opplever de aldri følelsen av å være utenfor familiens rekkevidde,og dermed mister de den utforskingen av individualitet og egen styrke som er essensielt for å utvikle et helhetlig menneske. Det er litt det samme som å lære å sykle: Det blir ikke det samme om du er inpakket i en mihelin-mann dress, har fire støttehjul og enforelder som skriker i hysterisk redselom du kjører fortere en 5 km/t.

    For rasjonelle harmoniske familier er sikkert ikke dette et stortproblem. Men jeg har sett noknevrotiske foreldre tilå innse at en ganske høy prosent vil bruke mobilen som en angstfordriver for egen redsel projisert på barnet.

  9. Tilbaketråkk: Martin Bekkelund

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.