Jeg kan ikke skrive. Eller. Jeg kan ikke skrive riktig. Jeg bare setter sammen en masse ord og synes det høres bra ut når jeg leser det høyt. Også er det visst en sær blanding av anglisismer, konservativt riksmål og slang.
Men det er bra det finnes folk som har en fasit. Folk som kan pirke seg gjennom hver eneste kommafeil og legge inn overlegne smilefjes sammen med de verste feilene mine.
Også tenker jeg: Jeg burde være flinkere til dette. Jeg burde ha reglene inne, burde ha dem i ryggmargen og bare skrive riktig nå.
Jeg er flau over å levere fra meg et språk som er så lite «korrekt» når jeg skal skrive bøker, lzzm.
Jeg har vokst om med riksmålet. Jeg giftet meg med en brite. Det resulterer i at jeg forteller «moren din»-vitser.
Men jeg kan ikke kommaregler. Jeg kan ikke skrive «forberedt», det blir alltid «forbredt» og jeg tror det er en d i blant.
Språkvask og korrektur føles som om det kommer inn i stua du trodde du hadde ryddet til perfeksjon, mens de ommøblerer og ler av den stygge sofaen din.
Jeg er veldig takknemlig, altså.
Men neste bok, åhå, neste bok, den skal være så perfekt at språkvaskeren får mindreverdighetskomplekser. Jeg skal bli rettskrivningens Chuck Norris.
(Eller så skal jeg sette på litt te som kan roe konkurranseinstinktet mitt.)
Ida Jackson 
26 svar til “Sur språkvask”
Jeg skal si deg hva som hadde skjedd hvis vi kvinner hadde startet med å prate om pensjonsreformen:
opptøyer i gatene.
takke meg til rouge. (og føkk ego68ergenerasjonen)
Som skrivende ( ikke utgitt noen bøker) var dette innlegget balsam å lese. Jeg gjenkjenner meg og jeg synes det gir meg håp med min skriving at det er flere som kan sette ord på det samme. Det er fint å ikke være aleine.
Syns du skriver bra 🙂
Skjønar deg godt! Det er ikkje så lett å plukke ut slike små gramatiske feil. Men hugs at det ikkje er det å skrive bra handlar om! Du skriv med ein herleg flyt, nydeleg innhald og rett og slett utruleg bra. Det skapar ein ekte og god tekst. Du. Ikkje reglar. Stå på – elskar bloggen din!
Okei, om du trur du er dust, så PRØV å skrive 555 siders nynorsk roman med gamle og nye ord og uttrykk om einannan.
Hahaha. Eg trudde eg skulle bli psykotisk til slutt, og då tullar eg ikke.
HÆHÆHÆ! XD @ LER av sofaen din!
Jeg synes dog ‘DIN mor’-vitser lyder bedre enn ‘Moren din’. Da jeg disser DEG for DIN mor, og ikke eeeeegentlig moren din at all 😛
Jeg vil gjerne trøste deg med at som dyslektiker har jeg ikke sjanse til å finne en eneste stavefeil i det du skriver! Hvis forbokstaven og den siste bokstaven er riktig og du har med noen bokstaver plassert mellom de to som klargjør ordets mening sånn noenlunde, ja da er ordet riktig stavet etter mine definisjoner. Merk spesielt at jeg tillater uendelig med doble og stumme konsonanter 😀
Hvis det hadde vært mulig å bli verdensmester i alt så hadde du ikke hatt noe interessant å skrive om uansett 😛
Det er sikkert en del du kan gjøre for å skrive bedre, men jeg er helt sikker på at du faktisk prøver allerede og ikke sitter der og driter i hvordan ordene kommer ut. Og så har sikkert ikke korrekturleseren sendt brev til sjefen sin om at det er alt for mye styr med hun der Ida, han eller hun jobber jo faktisk med dette og ser sikkert verre eksempler enn deg. Heldigvis er ikke dette skolen og du får ingen dårlige karakterer på det, muligens ingen konsekvenser som helst annet enn egen gremmelse og litt humring fra andre siden.
Men jeg kan absolutt forstå at konkurranseinstinktet melder seg. 🙂 Jeg gruer meg litt til å begynne på kunststudiene mine, prosjektene mine har jo vært lykkelig skjermet for alt av kritikk til nå. Brrr.
Jeg er norsklærer og burde sikkert gremme meg over skrivefeil, men det gjør jeg ikke. I stedet forsøker jeg å skrive så riktig som mulig selv, vel vitende om at det sniker seg inn en og annen feil innimellom. Det gjør ikke noe, faktisk gjør det ingen ting. I likhet med Borghild over her, kan jeg også erte elevene mine med et smilefjes eller en overdrevet kommentar, men det er selvfølgelig noe annet. De kjenner meg og vet at dette er godmodig erting. Du kjenner ikke språkvaskeren. Jeg velger å tro at smilefjesene til vaskeren er satt der med et glimt i øyet.
Du har avgjort det vi kaller en god penn. Språket ditt endrer seg i forhold til de temaene du skriver om, du er frisk og veldig, veldig, veldig presis. Visst har jeg lagt merke til noen «blandter» og denslags. Godt jeg ikke har slengt på noen smilefjes.
Skriv, skriv, skriv, Ida!
Sett på litt te.
Da jeg fikk manus tilbake fra språkvask så det ut som kombinasjonen: Dårlig stil – dritstreng og muggen lærer. Jeg lurte ikke bare på om jeg var dårlig i rettskrivning. Jeg trodde et øyeblikk at jeg var analfabet.
… men bare et øyeblikk 😉
MOR DI!
Om det hjelper, så hender det at selv Finn-Erik Vinje har slurveskrivefeil på sin blogg.
«rettskrivningens Chuck Norris»! Hahaaaa!
Hehe, du detter inn i facebookstrømmen min av og til ettersom vi har noen felles venner, så jeg har fått med meg vaskefrustrasjonen din, og er glad det ikke er meg 😉
Altså, jeg skjønner jo verdien av å skrive rett, ikke bare godt, og feil i en proff tekst må jo vekk, men det er og blir drepen for skrivelysta. Selv gikk jeg helt i lås hver gang jeg skulle skrive fordi jeg ble retta så mye på på skolen. Om læreren hadde fokusert noe mindre på alle stavefeilene («udiagnostisert» dysleksi), og noe mer på det jeg forsøkte å formidle så hadde jeg lært mer og blitt flinkere til å skrive, både innhold, settningsoppbygging og rettskrivning.
Internett hjalp meg over kneika. Det har gitt meg en plass å skrive, uten forventningspress eller sure kommentarer. Og sakte men sikkert så blir det også bedre norsk, men for meg er det stort at jeg i det hele tatt greier å få setninger ned på papiret.
Smilefjes høres hyggelig ut, spør du meg. Det er min (norsklærerens) måte å si: dette vet du jo at er feil, så jeg skal ikke fornærme deg med å rette det.
Jeg er også overbevist om at det er en d i blant, samt mange andre ord som sikkert ble stavet med -dt for 100 år siden. Jeg mener også at det er en d i utøve, noe som blir spesielt pinlig når jeg skriver fagtekster om døve.. 😛
Vil bare påpeke:
http://hjem.snilldesign.no/virrvarr/2010/09/05/gode-venner-forteller-deg-nar-du-suger/
Selvfølgelig føles det gjerne litt forferdelig å få kommentarer på språkfeil her og der på ting du er fornøyd med og har brukt mye tid på å skrive. Men sikkert kjekkere å få det av en språkvasker enn av anmeldere og lesere av boken.
(Kan forøvrig nevne at jeg allerede etter et par sider inn en bok jeg hadde store forventninger til, hadde jeg allerede funnet en liten mengde skrivefeil. Skjønner godt det er vanskelig å få med seg alt, og dømmer ikke en bok ut ifra det. Men gir et litt useriøst inntrykk med masse skrivefeil som man ikke ser selv etter å ha lest seg blind på sin egen tekst for ‘nte gang…)
Det er ikke bare for å være slem med deg, men gjerne for å slippe at lesere og anmeldere blir slemme med deg. Men dette visste du sikkert ganske mye om fra før 🙂
Du har skrevet «ommøblerer» feil.
*gråter*
Den beste språkvaskingsgreia kom fra redaktøren min, som kommenterte noe jeg hadde skrevet i en av Gale damen-tekstene (som det er et par av i boka).
Jeg hadde skrevet at det var så mye gammeldags mat på sykehuset, sånne oldisting som CRABSTICKS og redaktøren min bare «Ida, det var nytt på 80-tallet. Det er da ikke gammelt?» og jeg bare «Eh, for meg er det jo det»
Du må jo ikke glemme at du kan noe som vi vaskere (ofte) ikke kan, nemlig å skrive. Det er jo en grunn til at du produserer tekst og vi vasker den. Snekkeren snekrer, maleren maler. Det blir helt sikkert bra. Smilefjes hørtes forresten temmelig drøyt ut, men forlaget tenkte kanskje at de måtte få en fjortis til å vaske deg siden du er så hipp og kul?
Stakkars språkvaskeren min, jeg håper jeg ikke henger ham ut for alle andre språkvaskerne. Men ja, det er kanskje sånn at det er to forskjellige jobber. Jeg hadde jo bare blitt revet med i teksten jeg skulle lese og vasket svært lite hvis jeg hadde fått et manus i fanget. Og så ville jeg hatt noe å si om helheten etterpå, men ikke kjent igjen en kommafeil om den bet meg i nesen.
He he, nei, jeg vet ikke hvem han er og kan ikke finne det ut heller, ingen grunn til panikk! (Men har han en blogg, kan det vel hende han unnlater å flagge med link hit at han har vasket manuset ditt …)
Men du, kommaregler kan du lære hvis du har lyst. Det er forbausende enkelt, men som alt annet: Det funker bare hvis du er interessert og føler at det er relevant. Skriveregler av Vinje er et kjekt kjøp. På den annen side: Hva skal man med korrekturlesere hvis alle kan kommaregler 😉
Som både oversetter og språkvasker/korrekturleser kjenner jeg meg igjen i begge sider her! Men siden jeg kjenner begge sider, prøver jeg som språkvasker/korrekturleser å avholde meg fra smileys og åpenbare spydigheter. Av og til er det likevel fristende!! Håper vedkommende hadde fornuftige og veloverveide kommentarer til språket ditt, og sørget for å bevare din personlige språktone samtidig som de rettet opp og flikket på 🙂
Jada, jeg har til og med hatt en flink fyr som vet hva jeg snakker om. Og jeg skjønner godt hvorfor det er fristende å komme med spydige kommentarer. Jeg tror til og med jeg har fortjent dem (c;
Men det er en sur prosess likevel. Jeg har en gnagende følelse av at språkvasker må tro jeg er komplett idiot som skriver så mye tull. Men så tenker jeg at de nok har sett verre.
Det kan jeg garantere at vi har!! Du vil ikke tro hva slags tekstvrak folk leverer fra seg….. Til tider har jeg måttet bruke ekstra ark for å få plass til alle kommentarene.